Gå til innhold
  • Bli medlem

ASI

+Støttemedlem
  • Innlegg

    512
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    2

Alt skrevet av ASI

  1. Da undertegnede som forholdsvis ny her, ikke gidder å lese gjennom 35 sider med innlegg, velger jeg heller å forsøke en liten nyansering: Jeg er vokst opp med ei slekt hvor det har vært mange snøscootere, og desto mindre skigåing, mine foreldre var imidlertid lite begeistrert for fenomenet, spesielt når noen lekte for mye i nærheten av hytta, imidlertid tar vi ned vår egen vinterved til både hus og hytte. Da vi begynte med det var det riktignok bare til hytta, og en av onklene mine (på den tiden grunneier) kjørte ned veden, men etterhvert som han ble eldre og uegnet til å kjøre scooter måtte vi finne en annen løsning, og den mest fornuftige var å kjøpe en snøscooter, (forøvrig hvis snøscooterentusiastene er interssert i typen var det det Ockelbo 600, 1976 modell, med en sylinder og rundt 20 hk Sachs motor, den holdt til 1998, da den ble erstattet av en 1984 modell Ockelbo 5000, 368 ccm, 38 hk.). Da vi anskaffet den første i 1994 var jeg 12 år, og overbegeistret, å så morsomt. Imidlertid ble bruken av scooteren styrt med temmelig hard hånd, den skulle brukes til å trekke ved med, og tyngre gjenstander fra bilen. Noe lek skal jeg imidlertid innrømme at det ble. Nå ligger hytta vår i et område som sjelden brukes av andre enn de som har hytter, og blant de har flertallet scooter, like vel er det sjelden scootre er til sjenanse. Imidlertid har min begeistring for snøscooteren kjølnet betraktelig med alderen, nå kan jeg i teorien (langt til lensmannen) bruke den som jeg vil, men like vel blir det kun til vedkjøring og transport, til tross for at vi har tillatelser til å kjøre på isfisketurer. Det er sånn at når man har kjørt ved i noen dager lengter man etter å slippe å sitte på scooteren, mye bedre å gå på ski. Imidlertid, jeg sa jeg skulle nyansere, kan jeg ikke tenke meg å trekke ned ved tilsvarende 250 sekker med pulk, alternativet er å leie inn en traktor i barmarkstida, noe som vil føre til varige skader. Poenget mitt er at snøscooteren, i motsetning til de fleste fritidsbåtene har en klar nyttefunksjon, de kan brukes til transport i områder uten vei. Og følgelig bør man få lov til å bruke de til det. Det er imidlertid stor teknisk forskjell på en snøscootere beregnet på fart, rekreasjon og transport. En fartsscooter vil typisk ha kort belte med høye kammer, mens en transportscooter vil ha langt og bredt belte, samt (utrolig nok) mindre motor. Det gjør at det er mulig å forby omsetting og bruk av snøscootere i førstnevnte kategori, men tillate sistnevnte. Tar man i tillegg utgangspunkt i at nye 4-taktsmotorer er skummelt stillegående bør det være mulig å komme til et kompromiss som tillater nyttekjøring og forhindrer lek.
  2. Helt enig (hvilket punktumene skulle indikere at jeg var klar over), et korrekt anslag er nok minst 4,5 timer, det mest trolige er nok 5. (Tar vel rundt 3 timer fra Steinkjer skulle jeg tro) OT: Lurer på om de fikk solgt noe på den bløffen, eller om potensielle kjøpere begynte å lete etter Børgefjell i Grong sentrum.
  3. Dette blir muligens litt på siden av konseptet hanske/ vante, men grunnideen er bygd på det: Hva man har på hendene varierer selvsagt etter hvor kaldt det er, men bikker det - 20 pleier jeg å bruke følgende løsning: Pulsvanter (fyllikkvanter) tas aldri av før det evt. er blitt fyrt opp en primus i teltet. Forsvarets permvanter (de største grønne - den andre typen er ubrukelig) Avhengig av temp. evt et par ullvotter Vindvotter ytterst, stort sett Bergans med fleecefor (har tålt 6 år med mye bruk), som eliminerer behovet for ullvotter i de fleste tilfeller. Skal man skru på primusen beholder man pulsvantene på, skal man greie ut barduner beholder man vantene på, fyre bål kan man gjøre med vantene på osv. Samtidig holder man vindvottene og evt. vottene varme i lomma. Siden de to innerste lagene er såpass tynne blir ikke dette så uhåndterlig som man skulle tro, og man kan i stor grad tilpasse etter hva man skal gjøre og hvor mye førligheter man trenger. Har nettopp anskaffet et par "vindhansker" fra Bergans skal prøve ut prinsippet der. Dette må anses som en totalløsning som brukes både under ferd og i leir. Fungerer fint for meg i 30 minusgrader... En annen fordel med Bergans vottene er at de vanntette (inntil et visst punkt), stor fordel under vannhenting når det er kaldt. Samtidig virker de andre svarene også gode (og atskillig rimeligere om man inkluderer vindvottene i regnestykket) Fungerer arbeidshanskene i -30? (isåfall skal jeg ha meg et par)
  4. Ikke helt enig i det, går du nordover fra Skjækra kommer du inn i flere urørte områder, Blåfjella sør i Lierne, Lierne Nasjonalpark som grenser mot temmelig øde områder på svensk side, Havdalsfjella nord i Lierne, områdene mellom rv 74 og rv 764 (dvs veien mellom Nordli og Grong og veien mellom Trones og Skorovatn, er vel så mye villmark som Skjækra. I Skjækra kan du tross alt risikere å treffe folk... Børgefjell ligger i også delvis i NT. (Og i følge Notar tar det bare 3 timer fra Trondheim til Børgefjell...) Sørøstover fra Børgefjell er det også ganske så urørt. Rundt Skjækra er det derimot ganske så fullt av hytter, samt at stien inn til Norges geografiske midtpunkt ikke akkurat reduserte trafikken.
  5. Tatt i februar 1999 på slutten av en lang, fin skitur i nord i Lierne kommune. Fjella i bakgrunnen (dvs. de man bare ser skygger av) er Havdalsfjellene, som er blant de få områdene i landet som er klassifisert som urørt villmark uten å være underlagt noen form for vern... Tror jeg er blitt glad i bildet fordi det utstråler en varme og en ro i fjellheimen, bjørketrærne står der i ro, skisporet synes opp de små fokkskavlene.
  6. Med fare for å bli hengt ut som scooterkjører til evig tid når man over lang tid kun har nøyd seg med å lese diskusjonene. Undertegnede beveger seg stort sett til fots eller på ski, men har noen dager i året med vedkjøring med snøscooter (hvilket vil si at jeg faktisk har tillatelse til å legge løypa dit vi sager ved, skulle tro det var å fortrekke fremfor traktorspor i myra...). Å handtere en snøscooter i ulendt terreng med mye dyp snø er fysisk krevende, og det er få ting jeg har angret mer på enn at jeg anskaffet en heldekkende hjelm, skjermen dugger temmelig fort ned. Likevel vil jeg skulle tro at masker tilpasset snøscooterbruk bør fungere, da problemet i hjelmen er at utåndingsluften treffer hakebeskytteren og går opp på skjermen. Hadde et par brede snøscooterbriller fra "Smith" en gang i tiden, tilstrekkelig brede til at vanlige briller gikk inni, hadde sjelden duggproblemer med de, dessverre mistet jeg de under en skitur(de var forøvrig kjøpt inn til friluftlivsbruk, dvs. skitur og ikke snøscooter.) Med hjelmen fulgte det forøvrig med en syltynn balaclava i ull, den var ikke større enn at den gikk inn i ei fyrstikkeske av den lille typen, mulig sånt kan kjøpes løst, kan fungere som et supplement inne i jakka. (På den annen side; hvordan det er å kjøre snøscootere fra etter 84 på hardpreparert løype har jeg ikke anelse om, det kan godt være lett.)
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.