ASI

I denne sammenhengen kan forskjellene på begrepene "inconspicous consumption" og "conspicous consumption" muligens klarere forskjellene her. Det blir meningsløst når dere (Fjellbukken og essem) ikke skiller på hva som forbrukes (stor forskjell på offentlige infrastruktur og personlig forbruk) og hensikten med det, problemet er at det er noe plasskrevende å gi en fullgod beskrivelse av forskjellene på de to kategoriene. Men jeg kan forsøke: ”Inconspicuous consumption” brukes om konsum, som i motsetning til “conspicuous” ikke har til hensikt å demonstrere eierens status, men derimot å bidra til økt trivsel – det er nemlig særdeles mange undersøkelser som viser at jo mer vi forbruker og sammenligner oss med naboen, jo mer misfornøyd blir vi, og derfor øker vi forbruket mer og mer. Eks: ”If we all buy faster or more luxuriously appointed cars (conspicuos consumption), the evidence suggests that we will experience little lasting improvement in subjective well –being. But the outcome is different if we all buy safer, more reliable cars (inconspicuous consumption).” Poenget med denne forskjellen er ikke, i følge Frank (2005) at det alltid er bedre å velge inconspicuous consumption, men at man ved å ofre noe på å kutte ned på luksusgoder, vil kunne bruke disse ressursene på en måte som øker trivsel og livskvalitet mer og mer varig. ”The less we spend on conspicuos consumption goods, the better we can afford to alleviate congestion; the more time we can devote to family and friends, to exercise, sleep, travel, and other restorative activities; and the better we can afford to maintain a clean and safe environment. On the best available evidence, reallocating our time and money in these ways would result in healthier, longer and more satisfying lives” (Frank, 2005 s. 82) Likeledes er spørsmålet: hvor er det mest fornuftig å allokere samferdselsressurser – til gigantisk veiutbygging basert på privatbilisme, eller effektiv og fleksibel kollektivtransport? Hva er mest fornuftig? Å putte enorme summer i signalbygg for helse og utdanning (store glassflater, dyr og ofte uhensiktsmessig arkitektur og driftskostnader – energiforbruket i store bygg er nå tilbake på samme nivå som på 30-tallet… imponerende energieffektivisering?), eller på reelt innhold og tilbud til brukerne? (Begrepene og forklaringen er hentet fra: Frank, Robert (2005): ”Does absolute income matter” I: Bruini, luigino og Porta Pier Luigi (2005): Economics and Happiness framing the analysis Oxford: University Press (mao. ikke et hvilket som helst bakgårdsforlag)) Nå ligger det vel i kortene at man ikke kan opprettholde den samme sløsestrukturen i samfunnet uten olje, men det betyr ikke at fritiden må kuttes ned – det betyr bare at samfunnet må organiseres ut fra et annet verdisett, der det ikke er konkurransen om tilegnelsen av flest mulige verdier som står i fokus. Max Weber forsøkte i sin tid å gi en forklaring på forskjellen på formue og inntektsforhold mellom katolikker og protestanter i Tyskland, der sistnevnte gruppe etter reformasjonen hadde fått det for seg at så lenge man arbeidet, så syndet man ikke. Katolikkene holdt derimot fast ved arbeidet som et middel og ikke et mål, og forble dermed økonomisk underlegne. E.F. Schumacher bruker i boken: ”Small is beautiful – Economics as if people mattered” en anekdote om arbeideren som ble spurt om hvorfor han bare jobbet tre dager i uken, arbeideren svarte at det var fordi 2 dager ikke dekte leveomkostningene. Poenget her er at debatten om oljeutvinning må sees i sammenheng med hvilket fundamentale samfunnsmål som er viktige. Dessverre forveksler alt for mange midler med mål. Økonomisk vekst kan i seg selv ikke være et mål, det kan være et middel, men det kan hende at de mål man da forsøker å nå like gjerne kan løses med mer hensiktsmessige midler. Jeg etterlyser fremdeles løsningen på hvordan veksten skal kunne fortsette til evig tid basert på en begrenset ressursmengde... ser jo riktignok at REs er inne på noe, men strengt tatt virker det noe drastisk (dog realistisk) at vi skal utrydde oss selv fordi vi ikke evner å se hva vi holder på med.

Godt. Det ironiske i det svaret er et vi skal erkjenne og oppføre oss ut fra det menneskekonstruerte systemet markedsøkonomi eksisterer, når problemet er at det menneskeskapte systemet markedsøkonomi ikke erkjenner at det er noen økologiske grenser, og disse er ikke konstruert av mennesker. Det er forøvrig størst sannsynlighet med konflikt om man fortsetter med markedsøkonomiens "cowboydoktrine" - tøm et sted og dra videre vestover... for som kjent: "Når krybben er tom, bites hestene". Jeg for min del vil tro at det er lettere bruke IMF og verdensbanken til å endre litt på dagens reguleringer før det er for sent, vi kan fint fortsette å konkurrere om hvem som lager best pizza, mest drivstoffeffektive biler osv, men begreninger på uttak av naturressurser er nødvendig for å sikre et bærekraftig velstandssamfunn over tid. Når alt kommer til alt handler vel egentlig ytterligere oljeutvinning om hvor mye lenger vi kan utsette en overgang fra et samfunn basert på fosil energi og ikke - bærekraftig forbruk - noe vi forøvrig knapt har holdt på med i 40 år, til et samfunn basert på fornybar energi og et bærekraftig forbruk. Jeg for min del har langt igjen, men det hindrer meg ikke i å tro at det er mulig, men som Thomas Kuhn slo fast så må som oftest tilhengerene av et paradigme dø ut ved naturlig avgang før et nytt paradigme vil erstatte det gamle fullstendig.

Essem: Det verdensbildet neoklassisk økonomi er bygd på er hentet fra klassisk mekanikk. Det vi si at man sammenligner jorda og menneskene på denne med en mekanisk innretning, f.eks. en motor. Når noe går i stykker kan man altså bare bytte det ut, og motoren er like god igjen. Første spørsmål er da: tror du at virkeligheten er så enkel? Det andre spørsmålet er: Hvordan kan vi ha evig vekst på en begrenset ressursmengde? Jorda er pr. definisjon et lukket system, det eneste vi får tilført utenfra er energi fra sola (og en og annen meteorsten, men hvis vi skal basere verdensøkonomien på steiner fra det ytre rom, har vi muligens et problem), utover det har vi fornybare, betinget fornybare og ikke-fornybare ressurser. Å tro at et forbruk som overstiger denne tåleevnen kan fortsette til evig tid, er en utopisk bløff som er basert på økonomiske teorier som for lengst burde vært plassert på historiens skraphaug, de ble nemlig utformet før man hadde tilstrekkelig kunnskap til å forstå fundamentale økologiske sammenhenger. Forøvrig, så påpekte Fimax at Herman Daly hadde konstruert et bærekraftig økonomisk system basert på markedsøkonomiske prinsipper, hva med å lese litt før du begynner å kalle det sosialistisk? (Det er merkverdig at enhver økonmisk debatt skal fremstå som et valg mellom Smith/Marshall og Marx - det har tross alt vært en del endringer i verden siden den gang.) En hovedforskjell mellom neoklassisk økonomi og Daly varianten kan på noen få linjer oppsummeres som følger: Neoklassisk økonomi er i hovedsak opptatt av allokering, deretter distribusjon - Daly systemet inkluderer også mengden energi og ressurser fra naturen i form av laventropi til de går tilbake til naturen som avfall med høy entropi. Mengde uttak skal ikke være defineres ut fra pris, men baseres på hva som er et bærekraftig uttak. I etterkant av dette kan markedet avgjøre hvordan det kan allokeres best mulig.

Egentlig ikke, kun hvis man ønsker å se oljeutvinning næringsvirksomhet separat fra det samfunnet de helt klart en vesentlig del av, forsøker man derimot å anta et mer holistisk perspektiv på samfunnsutvikling og hva hensikten er med industri. Spørsmålet er jo hva som er målet for økonomisk virksomhet. I tradisjonell økonomisk tankegang bruker man det særdeles intetsigende og ulne begrepet ”nytte”, vi skal altså bygge ut oljefelt i Lofoten for å få økt ”nytte”, og nytte måles da i profit, eller økt BNP. Problemet er at ingen av disse målene sier noe nyttig. På tidlig 90 – tall ble begrepet ISEW (Index of Sustainable Economic Welfare) utviklet som motsats til BNP, der man også kalkulerer inn negative effekter av økonomisk virksomhet, som for eksempel forurensing ,som er positivt for økning i BNP, da den sysselsettingen som skal til for å rydde opp bidrar til en økning, mens de naturressursene som ødelegges ikke er med i BNP beregningen, likeledes er det positivt å gå til krig, bygge fengler osv. men bidrar slike tiltak til noe positivt for menneskeheten? – Et ensidig fokus på BNP i samfunnsøkonomiske beslutninger tyder jo på det. Ser man derimot på ISEW beregninger vil det for mange industriland være en nedgang i ISEW fra rundt 1970, samtidig som BNP vokser videre. Jeg er på ingen måte negativ til den teknologiske utviklingen, men man må også se litt på hvilke utslag dette får, og også hvilken forbrukskultur det bidrar til. Det er på grensen til det absurde, når man sammenligner hvor mye mer holdbare blant annet elektronikkprodukter fra 70-tallet er sammenlignet med den søpla vi får kjøpt i dag. Hvor mange av dagens flatskjermer vil være i funksjon om 10 år? Skal vi ta ut mest mulig naturressurser nå, for å kunne bidra ytterligere til en utvikling der stadig flere produkter lages for å byttes ut alt for ofte, eller skal vi begynne å se på hvilke mål som faktisk bidrar til en økning i livskvalitet? Her er vi i kjernen ved problematikken – hvilken visjon har vi for framtidens Norge, og hvordan skal den nåes? Hvis målet er økning i BNP er det bare å begynne å borre, om målet er en bærekraftig fremtid kan vi muligens ta det litt mer med ro. (For øvrig: ad. Konsekvensanalyser – har noen et eksempel på at det har blitt iverksatt konsekvensanalyser relatert til oljevirksomhet i Norge som ikke har ført til utbygging?) @Essem: Vakkert retorisk grep, framstill økonomisk vekst som nødvendig for å forsvare de ”svake” kvinnene. (En liten digresjon i så måte, til tross for en massiv fremvekst av nye husholdningsremedier så har det vært særdeles liten endring i tiden man bruker på husarbeid, grunnen til det er at standardene endres, vi vasker klær og hus atskillig oftere – og dermed øker vi forbruket enda mer.) Ad: forskjell på nøysomt og høyt forbruk – beklager å måtte si det, men store deler av forbruket kan knyttes opp til det Veblen kalte conspicous consumption, og det faller svært sjelden i klassen for hva man kan kalle velfundert. Problemet er at konvensjonelle økonomer ikke har fått med seg forskjellen på ønsker og behov, noe som egentlig er merkverdig siden selv Keynes var i stand til å se at det var en forskjell. Det er for øvrig litt viktig å huske at når man ser framover og bakover i historien, så kan man ikke (selv om økonomer er veldig glade i å studere deler uten hensyn på helhet) løsrive en del, og endre resten. Alt må nødvendigvis endres i en samspillende dynamikk. Du må huske at når forbruksnivået (det som er relatert til uttak av naturressurser) skal ned, så har du heller ikke bruk for den samme lønna som i dag, og det er dermed ikke sagt at du skal jobbe 7,5 timer daglig heller. Tross alt har man kuttet arbeidsdagen kraftig de siste hundre år, hva får deg til å tro at vi har nådd bunnen nå? John Stuart Mill var blant de første som hevdet at i fremtiden burde effektivitetsøkninger tas ut i mer fritid, blant annet for å fremme intellektuell og moralsk utvikling i samfunnet. (Problemet i dag er at fritiden i stedet synes å brukes til å senke moral og intellektuell utvikling, noe en hver programoversikt for fjernsynet viser) Du må gjerne argumentere for økonomisk vekst og forbruk, men da bør du, av ren intellektuell redelighet også kunne dokumentere hvilke ressurser som skal ligge til grunn for en slik forbruksvekst på sikt, og hva vi skal gjøre når vi har brukt opp naturressursene, de kan nemlig heller ikke gjenvinnes i det uendelige heller. Det burde forøvrig være åpenbart for enhver person som har beveget seg litt i naturen at den vitenskapsfilosofien neoklassisk økonomi hviler på ikke akkurat er hentet fra virkeligheten. Sist jeg spurte en neoklassisk økonom om dette fikk jeg til slutt, etter å forklart entropibegrepet et par ganger og påpekt at det til slutt ikke kan substitueres mer, til svar at da måtte vi begynne å hente ressurser på mars…

Ser at enkelte berører temaet forbruksreduksjon som problematisk om oljeinntektene går ned, men hva er egentlig alternativet til reduksjon i det materielle forbruket i Norge i dag? Ytterligere økning? Det er tydelig at neoklassisk økonomis utopiske doktriner om evig vekst til evig tid er noget for dominerende i forhold til hva sunn fornuft skulle tilsi. Dette er nemlig umulig, da jorda faktisk har begrensede ressurser. Hvis man ser på paradigmeskift i vitenskapene og hvordan tankegangen har skiftet mellom tidsepokene er det svært naivt å tro at vi nå har funnet den samfunnsformen som skal være til evig tid. Den amerikanske økonomen John Kenneth Galbraith kommenterte i sin ”A History of economics” at Galbraith (1991) hat økonomiske ideer ikke kan se bort fra den verden de skal fortolke, de oppstår som følge av aktuelle forhold i tiden. Når verden endres må også økonomiske ideer revurderes. Således kan man se: ”the ideas of Adam Smith in the context of the early trauma of the Industrial Revolution, those of Davis Ricardo in its later, more mature stages, those of Karl Marx in the era of unbridled capitalist power, those of John Maynard Keynes as a response to the unrelenting disaster of the Great Depression.” (Galbraith, 1991 s.2) Så er spørsmålet når vi skal få et nytt skift i tankegang og vitenskapelig fokus. Fra 70-tallet og framover har stadig flere økonomer begynt å se på hvordan dagens økonomiske system behandler naturressursene, og hvilke konsekvenser et ukritisk uttak har. Det problemet som nå oppstår er at vi er i ferd med å bruke opp en rekke ressurser, og nei, vi kan ikke klone opp jordkloden, selv om de fleste samfunnsøkonomer synes å tro det, til slutt har vi ikke flere substitutt igjen. Såfremt ingen klarer å lage ny materie med energi som eneste innsatsfaktor. Nå er det faktisk litt interessant at noen er livredd for å måtte jobbe 12 timer hver dag for å få kjøpt mat; faktum* er at vi kunne produsert samme levestandard som i 1948 med under halvparten av dagens arbeid, men i stedet for å ta ut økt effektivitet i fritid har vi tatt det ut i et forbruk hinsides enhver fornuft. Det ironiske er at antall mennesker som oppgir seg selv som lykkelige har vært temmelig konstant i perioden. La oljen ligge, bruk energien på å utvikle bærekraftige samfunn i stedet. For de som vil ha en ytterligere innføring i temaet: Daly, Herman (1996):Beyond Growth The Economics of Sustainable Development Boston: Beacon Press Georgescue – Roegen, Nicholas (1975): “Energy and Economic Myths” Southern Economic Journal, Vol 41, No 3 (Jan. 1975, pp 347 – 381. http://www.jstor.org/stable/1056148 * Røpke, Inge (1999): ”The dynamics of willingness to consume” Ecological Economics 28 (1999) s. 399 – 420 For øvrig; det er svært lite som tyder på at et ukritisk høyt forbruksnivå skaper mer livskvalitet enn et nøysomt og velfundert lavt forbruksnivå. (Se for eksempel: Bouckaert, Luk; Opdebeeck, Hendrik og Zsolnai, Laszlo (2008): Frugality Rebalancing Material and Spiritual Values in Economic Life Oxford: Peter Lang Frey, Bruno S. (2008): Happiness a Revolution in Economics. Cambridge: The MIT Press Bruini, luigino og Porta Pier Luigi (2005): Economics and Happiness framing the analysis Oxford: University Press)

Det er det sannsynligvis delte meninger om. Jeg pleier å ha blysøkket nesten nede ved kroken, men det finnes nok de som vil ha det lengre unna, jeg synes det skaper mye surr.

http://www.oytun.no/pdf.php?pdf=turmat denne siden / heftet inneholder mye intressant om mat på tur. Også hvordan du evt. kan tørke selv for å kunne lage egne retter. Ris, pasta og couscous kan være greit for å variere fra potetmosen.

Jeg tror det kommer litt på hva slags fiskestang du har og hva du mener med elvestang? Jeg antar at du nå mener en lang stang, kanskje bambus med fast snøre. Startet min fiskekarriere med en slik, og slang opp mange bekkørretter med denne, gikk deretter over til en teleskopstang på 4,2 meter som kunne brukes på samme måte. Det fungerer jo, og du få jo et relativt kontant tilslag, min aldrende far vokste opp med denne typen fiske og slang for noen år siden en kilos ørrett opp som om det skulle vært en liten hektos fisk. På den annen side, jeg begynte for noen år siden å eksperimentere med å bruke lettspinnstang med markkrok og blysøkke når jeg fisker i små bekker, har prøvd å gå tilbake til teleskopstanga noen ganger av nostalgiske grunner, men jeg synes jeg mister mer fisk fordi de ikke krokes skikkelig, samt at lettspinnutstyret gir bedre presisjon. For å ikke snakke om å slippe å klatre i trær for å løsne kroker og fisk man slenger opp bak seg. Men det vil neppe funke med ei kraftigere slukstang, da en lett markkrok vil veie for lite til at du får noe særlig kastelengde, bare å prøve, klarer du kaste marken like presist og langt med den "vanlige" fiskestanga så er det kanskje greit å spare litt vekt. Det er noen gode argumenter for ei lang stang, er det myrkant ned til bekken vil du kunne stå lengre fra bredden og således ikke kaste skygge eller lage vibrasjoner i vannet, noe som kan være en klar fordel mange steder. Dessuten, knekker du ei stang er det greit å ha to.

Satte i stand 3 glassfiberkanoer for speidergruppa i fjor, alle med gjennomgående hull. Uten å være ekspert på emnet (sikkert andre måter å gjøre det på, men vi fikk nå kanoene på vannet) kan jeg gi følgende råd / beskrivelse av prosessen. - Slip rundt hull og sprekker slik at du får noen mm. fordypning. Det enkleste du kan bruke er vinkelsliper med støtterondell for sandpapir (Ikke smergelskive!!!) Det går fort, så sørg for at du har testet "skadepotensialet" på forhånd, andre typer slipemaskiner eller håndarbeid kan sikkert brukes, men hvorfor bruke mer tid enn nødvendig? Bruk vernebriller og støvmaske. (Jeg prøvde uten i 10 min, så ut som jeg sto å røkte etterpå - HMS handler for meg om ergonomi foran skrivebordet...) - Spyl kanoen grundig etter sliping slik at alt slipestøv forsvinner. - Der kanoen skal tettes bruker du glassfiberduk, vi prøvde med både 300g/m2 og 600g/m2, sistnevnt var best og polyester (type 5 kg fra Biltema). Start på den ene siden av kanoen og tett alt av hull og prøv å få det jevnt, (Det finnes en type aluminumsruller som er veldig gode til dette, Biltema har.) med en overlapp på minst 2 cm inn på nedslipt og hel glassfiber. Gjør dette på begge sider og slip det jevnt med eksisterende glassfiber til slutt. - Den nye glassfiberen må males med topcoat for å bli tett. Sannsynligvis vil du vinne mye på å male hele kanoen både innvendig utvendig med dette, da det også glatter ut riper og små ujevnheter. Etterpå kan kanoen males i ny farge både utvendig og innvendig. - Eventuelle nye setefester kan lages med divinycell (fremdeles på biltema eller om du vil betale mer for det samme båtrekvisita butikker) som brettes 3 ganger, limes fast til slipt glassfiber med polyester, herdes fast og dekkes med glassfiber og polyester. Vi brukte brøytekjepper i rød plast som relingslister (vi fikk dem hos vegvesnet), kuttet spor med vinkesliper og skrudde de fast. Har man høyere budsjett kan man sikkert finne en bedre løsning. Har ikke noe godt bilde, verken før eller etter men det nedenstående kan gi en ide om hvordan det ble. I utgangspunktet var de blekblå og fulle av hull. (Dette er hjemmelagde kanoer, noe bruken av Maaruds potetgullposer som armering i luftetankene viste oss )

Jeg hadde ikke tenkt å gjennomføre det... Blir for langt å kjøre for å bli arrestert . I Nord - Trøndelag driver fuglehundklubbene flere treningsområder for hund (med areal langt større enn Frognerparken) hvor hundene kan slippes i sommermåneden så fremt de kan dokumentere saureinhetsbevis. Noen ganger er forsvarets skytefelt greie å ha.

Digresjon... Var en del i Frognerparken som barn, før mine foreldre tok til vettet og flyttet fra østlandet, Frognerparken har vel en del områder som er friområde for hunder - men samtidig er det ganske mye ender og gjess der... Må jo være et paradis for trening av ro i oppflukt og skudd for fuglehunder, regner med at ingen reagerer om jeg kommer med startpistol og en jaktglad vorsther?

Kjøpte inn 3 Optimus Nova + til speiderne, dessverre knakk en slange (i overgangen mellom slange og pumpe) under kretskonkurransen og jeg lånte bort min egen Coleman 442 til den patruljen. Patruljeføreren kommenterte ved tilbakelevering at han ikke kunne skjønne hvorfor det ikke var slike som var kjøpt inn - den var jo omtrent idiotsikker.

Sist jeg fyllte ut våpensøknad måtte jeg faktisk presisere at hagla skulle brukes til rypejakt, men selv om skjemaet er endret, så endrer det jo forsåvidt ikke poenget.

Poenget, som noen synes å unnskylde med at folk er 16 år, er at når du gjennom en eksamen er blitt godkjent som jeger, som i norsk lov omtrent er jevngodt med at du vil få innvilget tillatelse fra politiet til å erverve våpen til jakt, så har du faktisk et ansvar for å vite hvilke regler som gjelder. Når man fyller ut søknad om ervervelse av våpen er det ikke uten grunn at man skal oppgi hvilken type jakt det skal brukes til.Har man tatt jegerprøven og fått ervervstillatelse på våpen så har man faktisk et ansvar for å følge reglene, dette gjelder enten man er 16 eller 96. Jakta i Norge står fremdeles sterkt i samfunnet i forhold til andre land, og det kan sannsynligvis forklares at vi med noen uhederlige unntak (som en viss guttegjeng på New Zealand) har svært lite cowboykultur blant norske jegere. Dette er noe vi bør ta vare på for å faktisk kunne ivareta jakta som tradisjon. Alle som har jegerprøve og går på jakt bør derfor være seg sitt ansvar bevisst og da bør man rett og slett ikke drive å tipse om hvordan man kan lure med seg våpen for å omgå regelverket. Forøvrig ser jeg at disse forslagene er noe moderert ned i ettertid til at det ikke var en altfor god ide. Vi forventer tross alt at folk som har fått førerkort både skal kunne og følge trafikkreglene, likeledes bør det være på det rene at har man jegerprøven og våpen så skal man vite hvilke regler som gjelder. Nå må vi slutte å tro at folk skal unnskyldes med at de er unge, det er tross alt da læringskapasiteten er høyest. Forøvrig er mitt inntrykk at de fleste yngre jegerne har atskillig bedre sikkerhetsrutiner enn de eldre.

Spørsmålet trådstiller starter med omhandler hvorvidt han bør ta med våpen som beskyttelse mot bjørn, ikke hvilke vikarierende argument han bør bruke for å kunne ta med våpenet. At det er lov til å jakte mink, mårhund og villsvin hele året har ingenting med det han faktisk spør om - derfor er det heller ingen grunn til å avgi svar som kan legitimere bevæpning det overhodet ikke er behov for. Vi trenger ikke legge opp til overdreven frykt for bjørn, ei heller legge opp til at man skal bruke vikarierende motiver for å bære med seg våpen. Hadde spørsmålet vært hvilke arter kan jeg jakte om sommeren - så er det forsåvidt greit å påpke hvilke muligheter som finnes, men dette er også stoff man burde kjenne til etter å ha tatt jegerprøven.

Noen ganger blir jeg litt forundret over hvilke spørsmål folk som oppgir å ha jegerprøve stiller, det burde fremgå ganske så klart av pensum til jegerprøven hvilke regler som gjelder for å drasse med seg våpen. Virker som noen kurs er rettet mot akkurat de spørsmålene man får på eksamen... eller er det noen som slurver med lesingen? Beskyttelse mot bjørn er ikke en legitim grunn. Dessuten kan nok grunneiere du støter på finne det noe merkelig og muligens tolke det som forsøk på tjuvjakt (noe som også går klart frem av pensum til jegerprøven). Men etter å ha tilbrakt 24 somre i Lierne, hvor vi finner en av landets desidert tetteste bestander av svensk bjørn som har flyktet unna jakta i Jämtland skjønner jeg egentlig ikke hva du er redd for. Lag litt bråk så slipper du å møte bamsefar, verre er det ikke.

Først og fremst vil et slikt spørsmål kreve at du definerer / avgrenser friluftslivet. Adler sier at friluftsliv er en form for selvrealisering basert på at man er på toppen av Maslows pyramide, og det er et godt utgangspunkt. Siden du først skrev at dette var en eksamensoppgave nøyer jeg meg med å avgi noen litteraturtips Hvis du har god tid kan du forsøk å få tak i ”Friluftsliv fra Fritdtjof Nansen til våre dager” av Gunnar Breivik og Haakon Løvmo, utgitt på Universitetsforlaget i 1978. Lars Monsen har også et interessant kapittel om livsverdier i villmarka kontra sivilisasjon i den første utgaven av ”Villmarksboka” som kom ut i 1998, i den mer populariserte utgaven er det fjernet… Arne Næss har også noen interessante sider om friluftsliv og friluftslivets framtid i ”Økologi, samfunn og livsstil”. Hvis man forutsetter at friluftsliv krever urørt, eller for å bruke Faarlunds terminologi, fri natur, kan man vurdere hva det å bevare denne naturen fri koster i form av hva den alternativt kunne vært anvendt til, og hva samfunnet ville fått ut av det. Verdsetting av miljøgoder er innenfor økonomien et interessant fagfelt, og om du vil lære litt mer om det, kan du lese Karine Nyborgs artikkel i boka ”Økonomi og økologi” redigert av Brekke, Lone og Rødseth. Jeg for min del synes en slik verdivurdering av natur blir vel beregnede, da man kun gir naturen instrumentell verdi, fremfor å tilkjenne den en egenverdi. (Når det gjelder bommer på skogsbilveier så handler vel strengt tatt dette mer om at slitasje på skogsbilveier koster penger, og følgelig kan man neppe forvente at grunneiere er interessert i å betale for at andre skal komme seg ut på tur. Hva løypene i Drangedal angår, så er håper jeg at noen blir anmeldt for å bruke disse løypene, så driftselskapet bak kan gå på et solid tap i retten, for det er det liten tvil om at de vil gjøre.)

I mange tilfeller er det bedre at man sager ned 1 fersk bjørk som likevel står i midten av en klynge fremfor å ribbe gran og furu for tørr kvist fra foten og opp til 2,5 meters høyde. Det siste er riktignok vanlig praksis, mens det første muligens strider mot loven, det hindrer likevel ikke at det er atskillig mer fornuftig både estetisk og forvaltningmessig, da 10 bjørketrær tett i tett uansett ikke vokser opp. Men som i alle andre tilfeller er det fornuft og erfaring som må avgjøre. Femundsmarka er kroneksempel på at folk er for glad i tørre kvister fremfor å bruke vettet.

Joda: www.nordpost.no har bøtter i rustfritt stål til landbruket, men en grill er billigere, men meget fine som vannbøtter i hytter.

Nå er ikke poenget her at det skal transporteres ved til hytta fra vei, men at det skal hugges ved lengere innover i bjørkeskogen som skal transporteres ned til vei, det er således ikke snakk om å frakte varer og folk til hytte, det klarer vi faktisk fint for egen maskin. Du skjønner det Panda, at noen av oss har lært at ved er noe som må hugges, det er ikke noe vi plukker opp på nærmeste bensinstasjon, men jeg forstår jo at de som kun er kjent med "villmarka" rundt Oslo tror det går en vei overalt. Vedhogst basert på henting med snøscooter er en av de mest miljøvennlige formene for skogsskjøtsel og gir mulighet for å spre uttaket i mye større grad enn hva man f.eks gjør ved bygging av skogsbilveier, det fører også til at man kan bruke mer av treet ved å kviste kvisten fremfor entreprenørene som lar alt under 10 cm i diameter ligge igjen å råtne.

Svar: Men jeg antar at noen mener at jeg skal frakte ned ved tilsvarende 300 sekker i pulk... skulle anta jeg da måtte gått ca 60 mil med pulk, og 60 mil i retur med tom pulk, hadde selvsagt vært fin trim, men strengt tatt synes jeg da var bedre å gjøre det unna med noen lass på scooteren, jeg har tross alt annet å gjøre enn å frakte ned ved. Hvis jeg skulle betalt noen for å gjøre dette, kunne jeg like gjerne importert veden fra Baltikum, det hadde kostet mindre, men jeg tviler på at miljøregnskapet er bedre. Og som et tillegg kan vi også kreve at alle nye snøscootere skal ha 4-taktsmotorer, da er støyen redusert til et minimum. Og jeg antar at bortsett fra byråkratene i DN som framstiller et scooterspor som "visuelt støy" er det støyen som plager folk, eller hva? Og hva støyen angår tilsvarer den på de nyere modellene det samme som en samtale på 15 meters hold. Husker for 15 år siden når vi hørte scooterene på over 1,5 kilometers hold over vannet, nå ser vi de bare, må nesten på 100 meter før du hører en svak summing, men det er jo folk som kjører fornuftig da.

Det vil ihvertfall holde mygg og knott litt unna, men bruk fersk bjørk, alt for lite tørr furu igjen i Femundsmarka (kanskje et område hvor problemstillingen i første innlegg er reel...)

Hmm, scooterdebatten igjen… En debatt som i god(?) tradisjon helt klart gjenspeiler forskjellen mellom by og land, uansett hva unntakstilfeller som Bugge m.fl. måtte mene. (Det er vel noe som heter ”Unntaket som bekrefter regelen”?). Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Begrensingene må først og fremst legges på hvilke snøscootere vi typegodkjenner og tillater solgt. Nå kommer selvsagt SRX med et eller annet svada om at det ikke går, men merkverdig nok er det ganske lett å se segmenteringen av snøscootere ut fra reklamematriellet. Der Arctic Cat Bearcat, Yamaha Viking og Polaris Widetrack (klarer ikke helt å se hva Ski Doo og Lynx har å tilby og gidder ikke å sjekke) helt klart fremstilles som arbeidsmaskiner for tunge lass, er det en ganske stor forskjell til hvilke bilder som brukes for å vise kortbeltere med høye kammer. (Til de uten alt for stor teknisk innsikt i snøscooteres belter: En god grunnregel er at brede og lange belter er egnet til tunge lass (typisk 50 * 3960), mens korte og smale er stort sett uegnet til alle praktiske formål). Dette er ikke en verre restriksjon enn den som gjøres ved at vi har hk begrensinger på utenbordsmotorer på innsjøer. Jeg tviler på at arbeidsmaskinene står for en stor andel av tullkjøringen, men vi som bruker disse rammes også av stadige innskjerpelser. Så kan vi vurdere å tillate salg av touringsegmentet innenfor Troms og Finnmark… mens alt av lekemaskiner fjernes. Men når det gjelder regelryttere og kontorfolk er nok noen inne på noe her, det siste forslaget fra DN ville jo til og med medføre at jeg ikke lenger kan frakte ned egen ved, et forslag som for øvrig med all tydelighet viste at planlegginga foregikk på skrivebordet; spesielt når vi kom til kapittelet om leiekjøring, der det heter at hver kommune skal opprette en leieordning og all transport til og fra hytter skal organiseres gjennom disse. Jo da, det høres fint ut på papiret, men så sto det også at leiekjøringen skulle utgjøre et inntektsgrunnlag på minimum en eller var 0,5 g i året, og da svikter det totalt. Hvorfor? Jo, fordi det kun er mulig i overbefolkede hytteområder i Sør – Norge. Det er på det rene at etterspørselen etter transport er ikke konstant, den har sin hovedvekt på fredag kveld og søndagsettermiddag samt i påsken. Det vil si at i store utmarkskommuner med spredt hyttebebyggelse er det for langt mellom utgangspunktene for transportene til at det vil være praktisk gjennomførbart med så få kjørere, og nok en gang diskrimineres distriktsbefolkningen til fordel for bybefolkningen (det er tross alt sistnevnte gruppe som i all hovedsak har hytter i hyttebyer). Det er også disse hyttebyene som skaper problemet, da vi i de fleste deler av landet utenom disse arealene (Troms og Finnmark unntatt) ikke har problemer, da det er veldig få brukere pr kvadratkilometer natur. For å eksemplifisere litt, vi har en hytte i et område som har vært i slektens ”forvaltning” siden 1790 (Jeg bruker begrepet forvaltning da man i rundt 100 år betalte landskyld til kongen for bruken, man var altså leilendinger før man fikk kjøpt eiendommen av ”Kongen”) . Tar vi det opprinnelige arealet i betraktning er vi oppe i et areal på godt og vel 70 kvadratkilometer +, altså en middels sør – norsk kommune, uten at det kan kalles et storgods av den grunn, fjell, myrer og vann langt fra store befolkningskonsentrasjoner er lite å bygge gods på. Antall bebodde hus er 4 og hytter er ca 25, hvorav det finnes minst 1, som regel flere scootere hos hvert hus, og minst 20 scootere til sammen hos de 25 hyttene, som for øvrig er godt spredt. (Når det gjelder den statistiske fordelingen mellom byfolk og bygdefolk her så kan vi slå fast at alle som enten bor fast eller har røttene i området har scooter, de som er uten røtter er det kun de med bosted i by med mer enn 20000 innbyggere som ikke har scooter, nå skal man ikke generalisere for mye ut fra et område, men jeg vil tippe at dette nok kan overføres til ganske mange steder.) Og i løpet av mine etter hvert noen og tyve år i området kan jeg telle på en hand de gangene jeg har møtt folk utenfor området som ikke har hytte eller bor i området. Så til tross for en haug med snøscootere så klarte jeg uten problemer å bevege meg på ski i påsken uten å verken se eller høre en scooter. Slike områder som dette finnes det mange av her i landet, og at vi skal underlegges de samme restriksjonene som helt klart er nødvendige i tett befolkede områder sørpå tyder på at byråkratene i DN bør komme seg ut på tur nord for Bymarka i Trondheim. Men preg gjerne inn regnr. i beltet (det blir uleselig i de fleste tilfeller før det er gått noen timer, og vil kun være tydelig på kramsnø) og få "leke" scooterne ut av salg, så vi som bruker scooteren til nyttetransport slipper papirmølla.

Svenske naturforvaltningsregler er ikke alltid så greie å forstå... Leste reglene for Naturreservatet ved Tjeggelvass på oppslagstavla i Ørnvik; det er da tillatt å kjøre snøscooter i naturreservat, men å ha med en hund i band i nasjonalpark - nei, det kunne jo føre til katastrofe. Det har nettopp kommet ut en bok av en forsker ved Nordlandsforskning om forskjellen på svensk og norsk naturforvaltning. Har ikke fått lest den, men skal prøve å få gjort det, virket intressant. Hvorfor samene får styre for mye? Tja, fordi det sitter naturromantikere i forvaltningsorganene og tror at samene fremdeles går rundt i reinskinnspesk, bor i lavou og kjører med rein. Realiteten er en helt annen, men at forvaltningen skal forstå det, vil kreve at de faktisk beveger seg ut av sin egen lille boble. En annen forklaring kan jo være at man skal rette opp tidligere uretter med å begå en rekke nye. Men ikke spor av nå...

Kjøpte inn 3 Optimus Nova + til speidergruppa; og tenkte, etter å ha lest her inne at tnnvæske var god parafin, at de skulle brukes med tennvæske, noe det forsåvidt sto at man ikke burde i bruksanvisningen, men jeg tenkte nå at det var verdt forsøket. Men dessverre, det virker som bruksanvisningen har rett, men jeg kan ikke skjønne hva problemet er. Vi fyller tennvæske (Blåtind) på flaskene, pumper opp, og tenner opp, og de brenner litt, men så blir det stopp, selv med med pumping og gjentakelse av prosedyre fra start kommer det rett og slett ikke drivstoff gjennom dysa. Byttet da ut tennvæska med 4 - takts bensin og drivstoffet kommer uten problemer gjennom dysa, tenner og brenner helt greit (selv om de bare fortsatte å brenne i 10 minutter etter at flaska ble snudd på off, men det er detalj av akademisk interesse). Så da er spørsmålet: Er det en spesiell tennvæsketype som burde vært brukt, eller er det (som nevnt litt høyere opp her) at enkelte Novaer rett og slett ikke liker parafin? Og finnes det noen god måte å bruke den slangeregulatoren på uten å måtte holde fast kokeapparatet?