ASI

Gjør du virkelig ikke det? Poenget er at man endrer på standarder for typegodkjenning av og til, følgelig er det en effektiv måte å regulere hva som skal kunne registreres og ikke. Noen ville sikkert kjørt formel 1 bil på veiene også, eller rallybiler, men av en eller annen grunn får du ikke registrert disse... klatrescooterene bør settes i samme klasse. Du kritiserer "filosofene", men strengt tatt bruker du samme teknikk som de, bortsett fra at du har motsatt meningsståsted. Man løser ikke problemer ved å sitte på hver sin haug, da må man møtes på midten. Jeg registrerer at du ikke vil veleg, men rent hypotetisk - hva foretrekker du, dagens regime (eller strengere) eller en oppmykning forutsatt at man luker ut verstingscooterene? (Du vil fremdeles få kjøpt de, men kun for banebruk, - uten skilt - i likhet med rallycross og formel 1 biler. )

Jeg er helt enig i at fritidsbåtene ikke har nytteverdi; jeg påpeker bare at det er lettere å få politisk aksept for endringer om man godtar begrensinger. Strengt tatt bør du overbevise oss om scooteren kommer til å bli akseptert, jeg tviler. Det er dessverre sånn her i landet at østlendingene ser ikke sammenligningen med sin egen herjing med båt, jeg har hatt noen diskusjoner med enkelte om dette, selvfølgelig kan man beskylde dem for manglende selvinnsikt, men kulturer endres ikke over natta. Det er kjedelig å leve i et demokrati ikke sant? Være nødt til å tilpasse seg andre, og lover og regler og slikt for å få samfunnet til å fungere? Jeg spør ganske enkelt: Hvis du får velge mellom at dagens regime fortsetter, du kan registrere hvilken som helst scooter og ikke bruke den, eller du godttar at man ikke typegodkjenner scootere i klatre / racingsegementet og du får løyper og områder du kan kjøre i - hva velger du da? Velger du å sitte på bakbeina og kreve å få beholde muligheten til å kjøpe racingscootere som du knapt kan bruke, eller innser du at det for det store flertallet av scooterbrukere vil være mye greiere å få lov til å bruke touring og nyttekjøretøy mer fritt? Det kan nemlig hende at du må velge der. Hva får deg forøvrig til å tro at det er fritt for båter, biler og motorsykler? Alt slikt MÅ også typegodkjennes før det er lov å registrere det, du får ikke satt skilt på hva som helst om det er det du tror. (Et annet alternativ er selvfølgelig å bruke avgifter til å regulere dette, f.eks. 10000 pr ccm over 750 + 10000 pr hk over 70, da får du kjøpe og registrere - om du har råd til det.)

Hvis personen ikke har tenkt å drive villmannskjøring - hvorfor kjøpe snøscootere som ikke er egnet til annet? Problemet med enhver sammenlikning med biler, båter og motorsykler er at disse allerede er akseptert, nytteverdien av en Ferrari, utover å demonstrere eierens vilje til å bruke penger conspicous consumption (http://en.wikipedia.org/wiki/Conspicuous_consumption) svært liten, men ingen forsøker å forby biler generelt av den grunn, fordi man ser den totale nytteverdien av bilen for samfunnet - til tross for at begrepet nyttekjøring med bil knapt eksisterer om man skal bruke f.eks Pandas (innlegg i debatten tidligere) definisjon av nyttekjøring med scootere. (Siden varekjøring til ei hytte ikke var nyttekjøring, kan jo heller ikke handleturer til butikken med bil defineres som nyttkjøring, ei heller kjøre unger på fritidsaktiviteter.) Snøscooterne dermot får aldri noen mulighet til å demonstrere noen nytte, fordi noen enkeltindivider herjer i vei. Det blir så mye lettere å få aksept for nyttekjøring om man synliggjør at det er nettopp det som er poenget.

Jeg vil egentlig si at manglende vilje til å begrense hvilke typer snøscootere vi kan bruke er lite konstruktivt. Hvis en begrensing som luker ut de verste modellene kan åpne for friere bruk til transportformål, vedkjøring, og rekreasjonskjøring i enkelte områder, bør det være åpenbart for de fleste, som ikke er motivert av å herje, at dette er en god løsning. Å sette seg på bakbena om valget står mellom ubegrensede motorer og fortsatt strengt regime, eller begrensing på motorer og lemping av regimet, tyder vel på at man setter sin egen interesse av å kunne herje ulovlig fremfor det felles beste for det store flertall av oss som i dag bruker snøscooteren til ren nyttetransport. Og ja, jeg er freidig nok til å gradere nytte av frakte ved og varer fremfor ren rekreasjonskjøring. Arne Næss (1999) har påpekt at å uttale seg om egne og andres behov aldri kan bli verken politisk eller filosofisk nøytralt. Men det gir jeg faktisk blanke i. Alle valg består av å fremme noen verdier, og at noen grupper må gi seg. I dette tilfellet er det liten tvil om at for scooterbrukernes beste bør de som representerer herjeligaen innse at de blokkerer for fornuftige løsninger. Dessuten; man velger sine slag med omhu, jeg skrev vekt/hk grense når det gjaldt båter, ikke at alle skal ha 9,9. Vi kan sikkert bruke en vekt / hk grense på scootere også, vi trenger ikke å sette en definitiv grense. Det er forøvrig lettere å vinne slaget mot representanter for herjesnøscootere enn mot en haug med sneversynte byfolk med hytte og båt på sørlandet, ergo velger man å luke ut herjescooterene, fremfor å bråke med båtfolket. Det føles sikkert urettferdig, men som politisk taktikk er det uovertruffent. Jeg har forøvrig kjørt scooter såpass lenge, og jeg har prøvd å trekke ved med en kortbelter jeg lånte en gang (da Ockelboen takket for seg) at om noen begynner å hevde at en kortbelter har noe som helst nytteverdi er de velkomne til å ta kontakt å demonstrere det med et skikkelig vedlass. Dere må gjerne ha 100 hk mer enn en typisk arbeidsscooter, det hjelper ikke. Skjønner heller ikke hva dere skal med det; siden det uansett er fartsbegrensing for lovlig kjøring på 70 km /t (og det klarer de fleste scootere med 35 hk, stort sett også med vedlass, selv om man da skal holde seg under 35 km/t om jeg ikke husker feil) Utfordringen ligger i å lære skiturister forskjell på hvem de kan slå etter og hvem de helst bør la passere uten å slå.

Jeg har ingen problemer med å stille meg bak det, det er forøvrig delvis innført i store områder. Som oftest er det en begrensing i en rekke vann på 9,9 hk på påhengsmotoren. Om vi hadde fått en vekt/hk grense på sjøen hadde det vært helt i orden.

Det finnes biler som ikke blir typegodkjent i Norge for kjøring på vei, så det er allerede gjennomført. Likeledes kan man fint sette krav ved typegodkjenning for å få registrert en snøscooter.

Trenger man en "verstingscooter" for å kjøre med familien på tur eller kjøre nyttelast er man i utgangspunktet så dårlig til å planlegge ruta at man strengt tatt bør la være. Så enkelt er det.

Dette er en tur jeg gjerne skulle tatt selv også. Både om sommer og vinter. Har vært nedi der en gang i oktober, et fåfengt forsøk på padling, heftig tur som endte med at kanoene måtte bæres opp på rv 74 etter relativt kort padlestrekning. Tror mulighetene kommer litt an på årstiden. Har vært nedi der på høsten og da er blant annet Tverrelva så heftig at du nok må opp på riksveien eller platået for å komme forbi. Det er også noen stryk og fosser i starten som kan være litt vriene. Det jaktes forøvrig elg nedi der, så helt ufremkommelig er det definitivt ikke. Jeg tror jeg ville valgt sommeren, på det tørreste, Sandøla er ikke så dyp da. Vær obs på at Sanddøla med sideelver vokser fra sildrebekk til gigant på noen få timer om det regner kraftig. En billig gummibåt kan nok også løse problemer når det kniper til. Naturprogrammet på NRK ble forøvrig laget av Skuggsjå, og du kan antakelig få tak i dvd derfra ved å kontakte de: http://www.skuggsjaa.no/1_2_1_3.html

Problemet er at løssnøscooterfolket ødelegger i stor grad for de som bruker scooteren til noe nyttig - selv om løssnøscooteren sikkert kan ha nytteverdi for noen få. Jeg startet i sin tid som vedkjører med en Ockelbo 600 fra 1976, med en 20 hk ensylindret sachs motor, og oppgraderte senere til en Ockelbo 5000 fra 1984 med 38 hk, jeg har aldri hatt uoverkommelige problemer med å trekke 500 kg ved på disse i tildeles kronglete terreng. Det handler om å være strategisk nok til å vite når snøen er egnet og hvordan man kan kjøre. Men jeg registrerer at slektninger med atskillige nyere scootere knapt kommer frem uten last enkelte ganger, fordi de aldri har lært å lese terrenget, planlegge kjøringen og generelt bruke scooteren. Vi må søke om tillatelse for å kjøre ned veden, det er stort sett en formalitet, men om man kunne slippe disse formalitetene ved å sette en grense på hvilke kjøretøyer som tillates solgt er jeg med umiddelbart. Det er ikke alle skråninger man skal kjøre med scooter, det er ikke sånn at man skal komme fram til enhver tid, man får heller lære seg når, hvor og hvordan man kan kjøre for å utnytte forholdene optimalt. Jeg har sjelden sett brede spor i bratte sider, det er nok en overvekt av smalsporede scootere med høye kammer på beltene. Ikke gjør dette så vanskelig, den klassifiseringsprosessen kan man omtrent gjøre ved å lese brosjyrematrialet til forhandlerne. Markedsføringen viser stort sett hva de retter seg mot. Kan enkelt gjøres ved ccm/kg eller bredde og lengde på beltet. Dette er en enkel prosess som luker ut leketøyet og beholder nyttescooterene, og om scooterfolket skjønner dette kan de være med i klassifiseringsprosessen, hvis ikke ordner nok DN opp, og da blir ikke resultatet bra.

Nå er jeg egentlig mest kjent i de nordlige delene av Lierne, og siden Nicolay Martens* aldri kom så langt nord, er dette, i motsetning til de sydligere delene av Lierne stort sett privateid og følgelig vanskeligere tilgjengelig. Du har i praksis to nasjonalparker, delt av en riksvei; Lierne og Blåfjella. Lierne ligger øst for mellomriksveien mellom Nordli og Sørli, og man finner Liernes høyeste punkt her. Blåfjella er mye større og dekker et område fra Verdal i sør til Lierne i nord, store deler av den delen som ligger i Lierne er på snaufjellet. Fiskevann er ikke noe problem noen steder. *Nicolay Martens var forstmann og gikk opp grensene mellom det som skulle være statens arealer og det bøndene skulle ha etter at de hadde kjøpt ut gårdene fra Kongen. Det var til tider litt ueinghet om hvor disse grensene egentlig gikk. Martens var, med unntak av noen få prester en av få som skildret livet i Lierne på denne tiden, fra 1864 og utover i Boka "Skogliv" første gang utgitt i 1906, men trykt opp senere.

Kjøp briller som tåler en støt, dvs av typen som kan bøyes og bendes i alle retninger uten å miste formen. Enormt irriterende å få skjeve briller på tur. Endagslinser er også et tips om man ikke skal gå med det hver dag - ulempen er at de må varmes på kropp vinterstid. Som andre har nevnt; fargeskiftende glass - i seg selv en grunn til å ikke korrigere synet (ok, det var litt overdrevet). Har to par briller, et med fargeskiftende og et uten, de uten har i løpet av snart 4 år knapt blitt brukt, de ligger fast på kontorpulten. Man får kjøpt ski/scooterbriller som er store nok til å få briller inni, har brukt det lite, da jeg mistet mine for mange år siden. Ellers er det alltid en fordel å ha en pusseklut tilgjengelig da lite av turtøyet i dag har ønskede egenskaper for å tørke briller.

Uansett hvor man måtte stå i saken; så kan sikkert være enig om at det finnes verre ting enn både hunder, unger og hurtigløpere: http://www.tv2underholdning.no/broom/kanskje-ikke-rart-skiloeperne-ble-sinte-3413019.html

Likeledes kan vi si: Det er ikke den som er redd for trafikken som må lære seg trafikkreglene eller bli mindre paranoid. Andre mennesker skal ikke måtte lide for at den enkelte velger å ha bil. Fordi noen har en irrasjonell frykt for et eller annet kan man ikke forvente at alle andre skal rette seg etter dette. Med fare for at dette skiler ut av emnet: Få hundevett inn i skolen. Pga noen få tragiske enkeltsaker, og politkere som skal vise "handlekraft" har vi fått et lovverk som overlater alt ansvar til en part, og i 90 % av alle tilfeller vil det være motsatt part som skaper problem. Eksempelvi; om min hund ligger på min eiendom i bånd og gnager på et bein, en pinne eller liknende og en person som ikke har noe der å gjøre går bort til hunden og tar beinet - er det mitt ansvar i følge loven. Da jeg var ung lærte vi forskjell på andres hager og vår egen hage.

Det sto jo noe fornuftig der; f.eks. hvordan barn skulle læres opp til å omgås hunder. Det har mange aldri lært, vimser bort uten å spørre, løfter hender over hodet på hunden, drar i halen. Dumme unger og enda dummere foreldre. Da jeg var liten lærte jeg at fremmede hunder holder man seg unna, kjente hunder går man kun bort til når eier tillater det. De fleste som blir bitt har antakelig skylda selv, dessverre er det hund og eier som får skylda. Babefish siterte Pandas Link: Dette er ikke en gang lov i Norge; så fremt det ikke foreligger særskilite grunner: http://www.dyrlegenett.no/%C3%85%20ha%20hund.htm : "Det er ikke lov å kastrere hunder i Norge så lenge det ikke er medisinske eller bruksmessige grunner til at man må gjøre det. En bruksmessig grunn er for eksempel at blindehunder kastreres. En medisinsk grunn vil være en hund med uregjerlige mengder hormoner i kroppen, ut over det normale. En gammel hannhund med prostataproblemer må også kastreres for å bli frisk. Hvis man derimot har en veldig bråkjekk middelaldrende hannhund kan man ikke se på kastrering som en løsning før man ha forsøkt mer konservative metoder, som å gå inn på hvordan man oppdrar hunden. "

Stikkordet her er vel egentlig gjensidig hensyn, noe hurtigløperne kan merke seg. Som hundeeier har jeg funnet ut at man må se langt frem, se bakover, se til siden og generelt passe på på alle bauter og kanter. For det første virker det som hurtigløperne (i den grad det er et tema at noen faktisk klarer å gå forbi en vorsteher i full fart) ikke forstår at det går an å si fra før de forsøker å passere, da vil de fleste av oss dra hunden nærmere for å ha kontroll. Likeledes skader det ikke om hurtigløperne også ser fremover, og ikke bare studerer logoen på skiene i nedoverbakke så de faktisk ser hva som kommer i mot. Jeg går med vorsther, noe som faktisk betyr at jeg i de fleste tilfeller vil ha høyere fart enn blant annet juniorløpere i flokk, men det er omtrent umulig å komme forbi. (Husker forøvrig at juniorlandslaget trente på Steinkjer Skistadioen for rundt 5 - 6 år siden, deriblant unge lovende Nortug, vorstheren syntes de gikk så treigt at det var like greit å gå forbi, om det hadde blitt tilfellet om de hadde bestemt seg for å øke tempoet er en annen sak.). Samtidig må jo også vi som hundeeiere huske at noen har en irrasjonell frykt overfor hunder, husker fremdeles han som kom mot meg på en ubrøyta skogsbilvei på tynne løypeski, jeg var på vei oppover, gikk inn til siden så han skulle komme forbi, men i det han var 5 meter fra meg vridde vorstheren på hodet (bena sto plantet på samme sted) noe som førte til at gubben mistet fullstendig kontroll på ski og retning, endte i grøfta noen meter bak meg, og utbrøt: "Du må da for f... ha kontroll på bikkja". Jeg konkluderte med at kommentaren: "Jeg forventer at voksne menn har bedre skikontroll enn en unge født i Sahara" ikke ville falle i god snø, og valgt derfor å rolig gå videre uten å si noe.

Lundhags har ihvertfall skisko til 75 mm binding opp til 48, og kan sikkert produsere større om nødvendig på forespørsel, men regn med at det koster. Normalt uten tilpasninger koster skoa Lundhags Husky 75 mm 3700 svenske kroner.

Hva var galt med Honda FR-V? (Altså ikke miniSuven CR-V eller miniminisuven Hr-V) Er vel den eneste lille flerbruksbilen som har 3 seter i forsetet og følgelig ikke en 3. rekke som stjeler all bagasjeplass, ergo bagasjeplass som en vanlig stasjonsvogn: http://www.bilnorge.no/artikkel.php?aid=26867&tid= (Undertegnede har forøvrig stappet 5 personer med bagasje for 8 dagers påsketur inn i en Subaru 1800 Swingback fra 1984, altså en tredørs bil på 4 meter, med bagasjerom mindre enn en golf fra samme tidsperiode, ski og pulk + en ryggsekk måtte på taket, reinskinna ble spredt utover i baksetet, en sekk mellom beina på passasjeren i frontsetet, og kjøring i 40 mil... jeg må innrømme at det er en grunn til at jeg gir litt blanke i om bilen bruker en dl mer fra eller til på mila etter det- aldri mer liten bil.)

Honda Frv er kanskje også et alternativ om den ikke blir for liten. Er vel kanskje det nærmeste man kommer personbil.

Mitsubishi hadde fra siste halvdel av 90 - tallet en varebil de kalte L400, denne kom også i en mer lukseriøs (i den grad vi kan bruke dette begrepet i denne klassen) utgave kallt Space Gear med 2,5 TD motor og 4wd, som det ble solgt noen få eksemplarer av. Seteantallet varierer, men noen hadde syv seter. Det ligger ingen ute på finn.no nå, men det dukker av og til opp noen, enten som varebil eller personbiler. (Mener de kostet en rundt 700000 som personbiler... ) Den ser sånn ut: http://mitsuinfo.ru/images/1315H_9948480081802695.jpg Et alternativ er forsåvidt å kjøpe en L400 4wd varebil og sette inn seter fra www.baksetespesialisten.no og dermed kunne arrangere setene som man vil, ut fra hva som gir mest plass. Har bilen vært registrert i Norge i mer enn 10 år er dette gratis. Ellers er jo Hyundai H1 også å få som 7 seter med 4wd, men av en eller annen merkelig grunn har de satt 2 seter i midten, noe som begrenser bagasjeplassen. HiAce kommer som nevnt tidligere som 6 seter med 4wd. Mitsubishi L400 er en 6 seter uten 4wd, som gjerne koster en 30 - 50000 avhengig av stand. Om sikkerhet ikke står i høysetet er det fremdeles noen 2wd utgaver av Mitsubishi L300 med 6 seter å finne. Kollisjonsbeskyttelsen er da lik styrken på lykteglassene.

Sverto skrev: Jeg legger merke til at du hevder at jeg ville gjort i buksa om jeg hadde møtt bjørn, mens jeg nøyer meg med å starte setningen med den forslitte hersketeknikken ”Lille venn” utover den observasjonen gidder jeg ikke å kommentere det utsagnet. Bortsett fra at jeg gjerne ser at spesifikt peker på et konkret usaklig utsagn, synes for øvrig måten sitatet fremstår på får det til å se ut som jeg har sagt at ville gjort i buksa… Sverto skrev: Hva Lierne har med Trondheim å gjøre er et interessant emne; det er sånn ca 260 kilometer mellom Nordli (kommunesentret i Lierne) og Trondheim, kan ikke helt se at dette skal føre til en form for overlevelse. Forøvrig er det vel nettopp i de områdene hvor landbruket er det primære for samfunnet at de største problemene er, det er lite bråk om rovdyr i kommuner med lav andel sysselsatte i landbruket. Sverto skrev videre: Hvor har du tatt tallene på antall bønder fra? Påstår du nå på ramme alvor at landbruket kun sysselsetter 10000 årsverk? Antall årsverk i jordbruket er ifølge SSB (http://www.ssb.no/jordbruk/) 60 100. Så vidt meg bekjent er et årsverk en heltidsarbeidsplass – har du en annen definisjon på et årsverk? Det er uinteressant om det er 60000 personer, 120000 personer osv. som fyller de årsverka. 5000 personer vil ikke være i stand til å gjøre det. Videre overser du synergieffektene; for eksempel er det for Steinkjer beregnet at hver sysselsatt i landbruket genererer 0,25 årsverk i andre sektorer. For øvrig; om du tar utgangspunkt i tallet ditt – hva skal du da gjøre med de 55000 årsverka i landbruket som ikke er bønder i følge deg – forsvinner de bare fra statistikken? Skal du fjerne 55000 årsverk du ikke klassifiserer som bønder i tillegg til de 4500 ”ekte” bøndene dine – hva er planen, det er ganske uklart. Du omgår for øvrig elegant forskjellen på storbybønder og distriktsbønder i forhold til sysselsettingsmuligheter utenfor gården. Dette er for meg et klart etisk spørsmål; noen hevder at moderniseringen tvinger frem endringer. Da er det viktig å huske at ”modernisering” er en villet prosess, det er styrt av noen (ideelt sett demokratisk, men i dette tilfellet tror jeg nok vi er underlagt diverse multinasjonale matforetak) det betyr også at den kan styres i en annen retning. Vi vet at antall mennesker på jorda øker, vi vet at ytterligere modernisering av jordbruket i en rekke land ikke akkurat tar hensyn til verken folk eller miljø. I Brasil hogges enorme arealer med skog ned for at amerikanerne skal få tilfredsstilt et stadig økende kjøttbehov (hvorav halvparten kastes!) i India blir fattige bønder påtvunget genmodifisert såkorn for at Monsanto skal tjene penger, samtidig kan man ikke lenger reprodusere med eget korn uten å betale en ny avgift, i seg selv et hån mot alle livsprosesser på jorda. Den måten mennesket har livberget seg på skal være forbudt fordi Monsanto med flere har presset gjennom patent på liv direktivet. I Guatemala har fremelsking av monokulturelt jordbruk ført til at store deler av den oppvoksende befolkningen er underernært fordi man ikke lenger kan brødfø en familie på det man dyrker, det skal selges og prisen blir bestemt av multinasjonale selskap. (Fullkommen konkurranse er å blir en illusjon skapt av gale mennesker) Det er altså denne moderniseringen som vi skal flyte på, støtte opp om og basere vårt næringsinntak på fremfor å beholde og utvikle vårt eget landbruk. Jeg ser ganske mange etiske problemstillinger med å fremheve en slik prosess som naturlig og noe vi bare skal rette oss etter. Selvfølgelig kunne matproduksjon i Norge vært drevet mer miljøvennlig, men det virker som man i verdens rikeste land er så opptatt av at vi skal ha billig mat, fremfor å se at mat er en livsnødvendighet. Ideelt sett burde atskillig flere vært sysselsatt i landbruket, man burde gått bort fra ideen om å produsere mest mulig med minst mulig, det gir verken god naturkvalitet eller god dyrehelse. Oppe i dette får vi da rovdyrkonfliktene, i de områdene som var best tilrettelagt for å drive kjøttproduksjon uten at det gikk utover naturkvaliteten, snarere tvert i mot. Jeg kommer aldri til å gå med på at effektivitetsbegrepet slik neoklassisk økonomi bruker det skal få innpass i landbruket. Jordbruk og landbruk er sektorer som jobber med liv, det jobbes med våre globale overlevelsessystem, og økonomisk effektivitet er et særdeles dårlig måleinstrument i den sammenheng. Ser vi på SSB sine sider står det at landbruket utgjør 2,3% av BNP, det er fullstendig uinteressant, det hellige BNP begrepet er noe av det mest katastrofale måleinstrumentet som er oppfunnet. Det måler ingenting av betyding, men alt skal styres etter det. Videre hevder du at det på 1800 – tallet var store stammer av ulv i Norge, det er feil, det har aldri vært spesielt store stammer av ulv i Norge, og når det har vært tilløp til det så har bønder og samer jobbet hardt for å unngå det. Dette ser du om du undersøker SSBs statistikk for utbetaling av skuddpremie, i noen perioder skjøt man store mengder, deretter ble det tomt. Skal finne en link på dette når jeg har noe annet enn en 2g kobling å lete med. At kapittelet om å leke med bjørn atter en gang bringes fram må være et halmstrå, spesielt når du mener at Varg og Ren viser hvordan man tilpasset seg før, antar dette er en romantiserende misforståelse siden det er 1 kapittel som sier noe positivt, mens 6 kapitler har et helt annet budskap om hvordan interaksjonen mellom samer og rovdyr var, det er tross alt ganske gode beskrivelser av hvordan man skal ta knekken på både ulv og bjørn i boka. Hva tapstall og dokumentasjon angår er det en god link på dette her: http://www.nationen.no/2010/11/11/rovdyr/sametinget/ulv/bjorn/jerv/6268304/ For øvrig; ”dere bondefolk” Bonde – jeg? Intet kunne vært fjernere fra sannheten. Ryback skrev Sau er det husdyret som i minst grad fores på kraftfor; et lam slippes på beite etter ca en måned, og er knapt kommet i hus før det slaktes. Om reduksjon i kraftforbruken er et mål, uansett dyreslag, er det i seg selv et argument for mer utmarksbeite. Skogsdrift er knapt lønnsom selv om skogen blir hogd, prisen pr kubikkmeter tømmer er for lav i forhold til kostnadene med å få det ned og ut. Men selvfølgelig, om man ønsker å betale for at skogen skal råtne på rot så er det et godt forslag. Norge er etter Rio-konvensjonen ikke forpliktet til å ha rovdyr i fri dressur. Rio - konvensjonen åpner for bevaring både ex-situ og in situ. Så kan man jo selvfølgelig bringe inn Bernkonvensjonen, men så var det dette med Samenes rettigheter oppe i det hele da... Problemet med slike konvensjoner og politiske forpliktelser er at de slår hverandre ihjel. Men så lenge den "norske" ulvebestanden kun er randindivider av en bestand som strekker seg til Sibir, er det ikke et intressant tema i forhold til genetisk bevaring. Hva turismen angår; vil linker til dette komme når jeg har en bedre oppkobling.

ryback... et lite kortkurs i landbruk kunne nok vært på sin plass. Først; har du i det hele tatt lest dn-artikkelen du linker til; forskeren fra Bioforsk trekker da vitterlig beregningene om utslipp fra saudrifta i tvil... For det andre; å bringe kraftfor inn i debatten om sau på utmarksbeite er en avsporing, nettopp fordi at sauen i motsetning til alle andre husdyr ikke får kraftfor mens den er på beite. Dyr som tas inn om natta, som melkekyr og geit, får kraftfor til kvelds, men en sau som går ute fra mai til september spiser utelukkende gress og andre naturlige vekster. Ta da i betraktning at lamma fødes i april og slaktes i oktober, da får vi kanskje 1- 2 fulle måneder hvor det mulig å gi sauen kraftfor. Se dette opp mot gris (som enartsforvaltningsgeriljaen alltid trekker frem som bedre) som gumler kraftfor fra fødsel til død - bør det være åpenlyst hva som er mest "kortreist" i denne sammenheng. Sau er forøvrig ikke storfe. For det tredje; å la Norge gro igjen høres ut som en dårlig ide, både fordi det vil bli et særdeles utrivelig landskap, Norge vil miste fortrinn i forhold til turisme - de færreste som besøker Norge drar ut i den ekte villmarka, det er kulturlandskapet som trekker. Å tjene penger på skogsdrift gikk godt på 60 - tallet, nå derimot er det knapt lønnsomt og om man skal putte enda mer tømmer i markedet går prisene enda lenger ned. (Å redusere co2 - utslippene kan man gjøre på andre måter enn å angripe matproduksjonen, det er tross alt den mest nødvendige produksjonen som er i verden.) For det fjerde; lite vi kan gjøre med hvor rovdyra er - jaha, det var ikke vanskelig før i tida, en kule på rett sted og problemet løst. (Nå skal det i parantes bemerkes at om man hadde gjort ting anderledes på 80-tallet kunne vi hatt både rovdyr og sau på beite i dag uten de samme konfliktene.)

Det blir sikkert rettsak om denne karen gjør alvor av trusslene sine også: http://www.nationen.no/2011/01/06/rovdyr/ulv/trysil/husdyr/6364571/ Jeg er forøvrig spent på om Dagbladet, VG, Aftenposten og NRK gidder å bry seg om denne saken, slik at enartsforvalterene ser hva som er i ferd med å skje. Det er i liten grad intressant å snakke om husdyr kontra rovdyr, hva som kan skje på skoleveien er langt mer intressant. Det handler vel helst om hvilke næringer det er fornuftig å ha i de forskjellige delene av landet. Jo lengre unna store befolkningsområder man ligger jo færre muligheter har en (et unntak er Lierne Bakeri, som går godt til tross for alle odds). Turisme framstilles ofte som en løsning, men ser man på hvordan typiske hyttebygder i nærheten av Oslo / Bærum invaderes av ungdom uten folkeskikk i perioder kan det neppe kalles en attraktiv løsning. Likeledes vil man neppe kunne opprettholde et befolkningsgrunnlaget basert på guiding til bjørnelokaliteter (som noen framstiller som en løsning) i praksis en løsning som vil tilsi at 70 bønder + x antall samer må gi seg for at 2 - 3 personer skal kunne guide halve året. En løsning er å kombinere guiding med gjeting; siden de fleste tror at bamsefar oppholder seg langt fra folk vil det muligens oppleves som overraskende at en nattlig vandring rundt hus og jorder kan føre til opptil flere bjørnetreff enn flere ukers vandring i den villeste villmark. Mer folk ut i skogen kan nok holde rovdyra unna - så alle enartsforvaltere - hva med å legge ferien til Liernes bebyggelses- nære vann og landområder, garantert få turister, mye bjørn, mindre og mindre sau, og masse gode fiskevann. Losji kan sikkert skaffes hos noen av de få bøndene som er igjen om dere ikke tør å ligge i telt.

Lille venn, jeg har vandret rundt i Lierne siden jeg kunne gå, i likhet med i hvertfall de siste 7 generasjonene bakover, hadde vi vært spesielt nervøse hadde vi nok funnet oss andre turområder. Å gå på spor etter jerv, gaupe og bjørn er så vanlig at redsel ville ført til at man måtte holdt seg inne. (Det er for øvrig fornøyelig å se at du angriper min person fremfor holde deg til saken.) Dessuten, det handler ikke om å drepe alt, det er en bevisst misforståelse konstruert av enartsforvaltere i samarbeid med riksmedia i Oslo (alt for å skape større konflikt). Det handler om å ta ut de individene som oppholder seg for nære bebyggelse, samt få rovdyrstammene ned på et nivå hvor det faktisk er mulig å bruke utmarksressursene i matproduksjon. Bjørnestammen har aldri vært så stor enkelte steder i landet, da rovviltpolitikken har ført til en konsentrasjon i enkelte områder. Se f.eks. på hvor mange bjørn som skytes rett over svenskegrensen, det er ganske naivt å tro at en så stor stamme på østsiden av kjølen ikke påvirker på vestsiden. Nei, det var ikke greit, da binna til slutt ble skutt under angrep på folk gikk staten til rettslige skritt. Slike holdninger til folks liv og livskvalitet er i stor grad det hele konflikten er basert på. DN og MD holder livet til personer i distriktene for mindre verdt enn en sinnsforvirret binne. Det er i svært liten grad sauen som er i hovedfokus lenger. Jeg har lest den. Du baserer påstanden din på et kapittel, hvor det også er svært mange forebehold, boka handler om ganske mye annet også – ikke framstill det som om hele boka handler om å leke med bjørnunger. Det står også klart og tydelig at binna aldri slapp voksne personer i nærheten av ungene. Forskerne er som kjent voksne, likeledes er man vel så mye i kontakt med voksne bjørner. Sammenligningen faller følgelig på sin egen urimelighet. Hadde det vært bedre om de ikke var subsidiert? Dessuten, igjen, du kan ikke basere deg på propaganda fra enartsforvalterne. Lierne var i sin tid et av få områder i landet hvor det hadde vært mulig å drive sauenæringa uten subsidier. Det er dessuten svært korttenkt å tro at man kan kutte antall bønder med 7 – 80 % uten at det får andre konsekvenser enn større gårder. I praksis sier du at distriktsnorge skal raseres. Tross alt genererer de 80 % du øyensynlig vil fjerne ganske så mange andre arbeidsplasser som da igjen vil ryke. Jeg tror ikke det er spesielt mye mer lønnsomt totalt sett å sette folk på trygd eller annen stønad for å si det slik. Tross alt generere 200000 i tilskudd mer i ringvirkninger enn 200000 i trygd. Forøvrig; det er mulig at det er mye "hobbybønder" rundt storbyene, ute i de virkelige distriktene er dette derimot sjelden en reel betegnelse da det i liten grad er andre kompatible arbeidsplasser som ikke har sammenheng med gardsdrifta på en eller annen måte. Det er f.eks. naturlig at en bonde brøyter vinterstid, men traktorens primære oppgave er som redskap i gardsdrifta, å da kalle en bonde som brøyter vinterstid for hobbybonde blir følgelig bare tull da man utnytter synergier fra en redskapspark som normalt ville vært lite brukt på den tida.

Når du skriver at mennesket har ikke noe mer rett enn andre dyr til å leve, er det en konsekvens av at vi kan tenke (det er vi sannsynligvis enige om?) Ingen andre dyr ville stilt spørsmål ved om de skulle bruke de fortrinnene de faktisk har. Det er jo nettopp gjennom et slikt utvalg at vi har fått den naturen vi har. Et hvert annet dyr ville brukt de midler det har til rådighet for å overleve, mao. ikke vurdert å begrense sin bruk av egne fortrinn, uten å så mye som reflektere over hvorvidt dette gikk ut over andre dyr / arter. Mao. måten instinktene til andre arter fungerer på fremmer faktisk deres rett til å overleve nettopp på bekostning av andre arter. Ergo blir det meningsløst å snakke om "mer rett til å overleve" i forhold til andre arter.

Er man amatør om man klarer seg med minst mulig moderne produkter eller om man gjør seg mer eller mindre avhengig av tilførsel fra utstyrindustrien for å overleve? Jeg ville jo i min grensesløse naivitet trodd at jo mindre tekniske duppeditter og bekledning man trenger jo bedre er en. Da er det nemlig ens egen mestringsevne og kunnskapsnivå som avgjør om en får en komfortabel tur og ikke en vilkårlig produktdesigner. Noen av oss går forøvrig fremdeles på treski når det er kaldt og tørt vær, den dagen jeg blir tilstrekkelig sta skal jeg begynne å gjøre det når det er våt snø også.