ASI

Har brukt Jörnkängan siden 2006. De har sine fordeler og muligens en og annen ulempe. Fordelene er at de er veldig lette, den nedre delen er 100 % vanntett, den øvre delen blir det om du smører tilstrekkelig. De tørker også fort opp om, om de skulle bli våte. (Brukte de på kanotur ned gjennom Piteå noen somre tilbake, en del vassing og ut og inn i kanoene, de som brukte gore - tex sko gikk ofte med sko som var tunge fordi foring og stoff trakk vann, de tørket ikke over natta i teltet, Jörnkängan derimot var stort sett tørre, og ble de våte så tørketd e fort opp.) Når de er gått inn er de veldig behagelige. Ulempene er at de krever noe inngåing, de har en ganske tynn såle - disse skoene ble i følge produsentene utviklet for samene i Nord-Sverige som gikk etter rein hele dagen, og følgelig er de bedre på myr og mark med vegetasjon enn i steinur og hardt fjell. Snøresystemet er også "bøklat", det er tredd hele veien oppover. (Mener Lars Monsen testet vinterversjonen og etter å ha tråkket ned i vann måtte de frosne lissene kuttes for å klare å få de av.) Kan kanskje oppleves som litt myke i forhold til tung sekk - igjen tilbake til hva de var beregnet på. Bladet friluftsliv testet et par for noen år siden, mulig du kan klare å spore opp den testen. Jeg er såpass fornøyd, ulempene til tross, at jeg sannsynligvis kjøper et nytt par når de er utslitt.

http://fjellpulken.no/index.php?option=com_virtuemart&page=shop.browse&category_id=12&Itemid=69 Langt ned på lista, 129 kroner stykket.

Hva med egen stolthet?

http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=9127107507 Denne boka er bra, og den er, til å være på over 400 sider, billig. Nå er det sikkert like mange meninger om båltenning som det er medlemmer på fjellforum, men her er mine råd, og de har fått fyr på alt fra tørr furu til fersk bjørk. Du er jo stort sett nødt til å hugge til noen små fliser for å få i gang bålet, det er en god regel å begynne med små kvister og øke etterhvert. Nå skriver du lite om hvilke områder du går i, men det lønner seg nok å holde saga og øksa vekk fra hogstmoden gran. Lag et underlag av våt ved, eller grav deg ned til marka, bygg opp en liten pyramide med flis og tørrved og tenn på, mat denne med stadig større og større vedskier (dette har du gjort klart på forhånd - har du mulighet til å kløyve er det bra fordi du da kommer til den tørre kjerneveden), pass på at du ikke går for fort fram. (Har du funnet tørr furu eller tørr gran, så kan du fort øke størrelsen), pass på at det er luft mellom skiene. En ting du kan notere deg med en gang er at fersk furu ikke brenner, det er oppskriften på å plages, men den kan brukes til å lage underlag.

7 - 9000 kroner er vel omtrent i området for å kjøre snøscooter uten tillatelse på ubrøytet skogsvei, eller i fjellet forøvrig. Så det kan jo tyde på at det er i det området man mener at potensiell fare for forstyrrelse av faunaen bør bøtelegges. Jeg for min del vil si at det bør kunne påvises skade før man skal bøtelegge såpass høyt. Men en smekk på fingrene for å ikke overholde båndtvangen i båndtvangsperioden bør man få. Slik at vi unngår svenske tilstander hvor man i en rekke av nasjonalparkene ikke har lov til å medbringe hund mellom 01.05 og 31.12 (men man må gjerne kjøre snøscooter i tilgrensende naturreservat...) Så det greieste er jo om enhver hundeeier i det minste skummer gjennom hundeloven, det er forøvrig svært lite jakt som bedrives lovlig med hund i ordinær båndtvangsperiode for de som eventuelt måtte tro det skulle være problematisk.

Uten å forsvare min gamle sommerarbeidsgiver for mye, så har jeg registrert en særdeles stor forskjell mellom når bøker fra Haugenbok ankommer i forhold til når de har sendt beskjed om at de er sendt, og når De Norske Bokklubbene gjør det samme. Haugenbok er stort sett i postkassa dagen etter, bokklubben sine bruker en uke, noe mer enn Amazon i England. Har mine tvil om at dette kun er Posten sin feil. Når det gjelder pakker som ikke kan leveres i kassa; i PMS (PostMottakerSystem) er det utenfor hver postmottaker en kollone som viser klassifiseringen av kassen til postmottaker. Dette for at budet skal kunne avgjøre på forhånd om det er verdt å ta med seg pakka ut, eller skrive blankett 317 (som det etterhvert viser seg at istedet har blitt en kopi av adresselappen på pakka - en fornuftig effektivisering). Etter 2 dager på ei rute vil et forholdsvis oppegående postbud huske sånn ca hvilke personer som har hvilke kasser, og således slippe å sjekke listene for å vite om en gitt "klump" går ned i kassa, husk at det kan være relativt til om postmottaker normalt har tatt inn avisa før budet kommer, og også mengden annen post og reklame. Regelen er at lokket skal kunne gå helt igjen, hvis ikke er det levering på kontor. Om budet derimot ikke er like dedikert i å gjøre en skikkelig jobb, så ender selv små pakker som helt klar ville gått ned i kassen på postkontoret. Det er bare å ta bilde av at pakka går ned i kassa, noter dato og send klage.

Sånn for å provosere litt på bensinpris - da jeg begynte å kjøre bil i år 2000 kostet bensinen sjelden over 10 kroner literen, og bilen, forøvrig en Subaru 1800 fra 1984, brukte rundt literen på mila. I dag kan man fint få biler til samme pris som jeg gav for den 16 år gamle Subaruen i 2000 som bruker rundt 0,5 liter på mila, og i tillegg er større. Det er lite intressant å diskutere literpris, kilometerpris er mer interessant. Trolig er det billigere å kjøre en kilometer med gjennomsnittsbilen i dag, enn hva det var for 12 år siden. Så kan man si at ikke alle har råd til det, selvfølgelig, men kjører du en bil i dag som bruker en liter på mila rundt 20000 km i året, så kan du låne ihvertfall 60000 kroner, kjøpe en bil som bruker rundt 0,5 på mila, og få lavere totalkostnader ved bilholdet...

Egentlig er denne diskusjonen ganske opplysende for oss som leser den, både i forhold til hvilken teknologi som kommer og hvilke hindringer den vanlige borger ikke er villig til å tilpasse seg. Sånn for min egen del, dagens elbiler ville klart dagligkjøringa uten problemer, men som enkeltperson kan jeg vanskelig forbruksmessig forsvare at jeg skal ha to biler, der den som vil brukes til kortkjøring koster mye mer enn den som da vil bli brukt til langkjøring. Selvfølgelig kan man tilpasse seg, men offentlige kommunikasjonsmuligheter mellom nord-norge og indre-namdal er ikke noe å hoppe i taket for. Så for min egen del, når elbilene kommer med 700 km sammenhengende kjørelengde, eller hurtigladere som gir meg 300 km på 15 minutter hver 10 mil, og i tillegg er egnet til å trekke henger, har 4wd, har minimum 800 liter bagasjeplass (hundeburet tar fort 300 liter, en sammenlikning med ASX og andre knøttebiler er sålede uinteressant, de er ubrukelig til alle praktiske formål) og koster under 500 000 i innkjøp, da kjøper jeg elbil, men heller ikke før. Jeg tipper vi er der om 5 år ut fra Apirantens redegjørelser, så jeg får vel begynne å spare.

Her hadde du jo hatt muligheten til å både hjelpe til og samtidig forklare norsk lov... og kanskje løst problemet til glede for begge.

Hvis det er politikerene som skal gjøre noe, er det skatte og avgiftssystemet som må endres, og det må endres kraftig. ”Why tax what we want more of – employment and income? Why not tax what we want less of – depletion and pollution? This shift could be revenue neutral, and supplemented with at stiff income tax and a negative tax on very low income to maintain progressivity”. (Herman Daly, Beyond Growth 1996) Eksempelvis må kan man legge en langt større del av det totale avgiftstrykket på unødvendig / overdrevent forbruk. (Det er selvsagt normativt, men det er like normativt å hevde det motsatte, at det bør være opp til hver enkelt. Se forøvrig Arne Næss sr. om dette.) Utfordringen er å sikre at alle har tilgang til basisnødvendigheter og at forskjellene mellom rike og fattige ikke blir større. Regjeringen gjorde dermed feil når de la avgiftsøkningen på mat. Riktignok kaster vi alt for mye mat, men det bør løses på andre måter. Det man derimot kan undres over er forbruksøkningen (som en følge av relativ prisnedgang) på en rekke mindre nyttige produkter. F.eks. rapporterer Hille (2008) om følgende: hvitevarer og forbrukerelektronikk har økt mye - eksempelvis importerte vi 299 000 tv'er og 24 000 videospillere 1990 til 686000 tv'er og 528 000 dvd spillere i 2007. Import av møbler har økt med 350% siden 1990, reiseeffekter 3 – dobling siden 1990, leker for barn er doblet siden 1990 (dette har ikke ungene godt av, de skal ut å leke), Julepynt 4 ganger mer i 2007 i ft. 1990, Sportsutstyr (inkludert friluftslivsutstyr (!) minus klær og ski) import økt fra 4148 tonn i 1990 til 23267 tonn i 2007, ca 560 %, og gjennomsnittsvekta i befolkningen er likevel økende…, skipar 192 000 par i 1990, 464 000 par i 2007, Kosmetikk -import økt fra 16632 tonn til 36169 tonn i 2007, (dette kan umulig være bra for kvinnehelsen) og sist men ikke minst Klær og sko (37300 tonn i 1990 – 77300 tonn i 2007). Selvfølgelig er det nødvendig med noe av dette, men ikke de mengdene, vi hadde det helt greit for alle praktiske formål i 1990. Vi gikk verken nakne, manglet heller ikke utstyr for å dra på tur, de fleste hadde en fungerende tv og kunne sitte i møblerte stuer når de så på. Dette viser både at produktene lages for dårlig (de går i stykker for fort) og byttes ut for ofte (mote). Dette kan kompenseres ved en søt liten miljøvennlig mva på rundt 50 - 60% i stedet for dagens 25%. Likeledes bør 5 og 2 årsreglene i forbrukerkjøpsloven økes til 15 og 7, vil ikke produsentene lage skikkelige produkter må de tvinges til det. Selvfølgelig blir det dyrere, men om man beholder produktene dobbelt så lenge går man i pluss… Det er f.eks. sjelden vanskelig å få en mobiltelefon til å vare i 3 år, men de færreste er i bruk så lenge. Der har man 2 effektive tiltak, men jeg tviler på at noen politikere med håp om å bli valgt tørr å si det høyt.

Har brukt begge deler. Startet med en Fjellpulken Veteran med stivt drag. Etter en tur i svært bratt terreng, sammen med en kamerat som gikk med Parispulk med taudrag, fant jeg ut at det var løsningen. Det er mulig det er veteranpulken, men å gå sidelengs i skrått terreng med den er å be om knekt drag på sikt, uansett hvor nøye man pakker vanlig turutstyr. Både Parispulken og Veteranpulken veltet, forskjellen var at pulken veltet dobbelt så mye og jeg enten måtte ta av draget eller få hjelp til å snu den, kameraten kunne bare snu den selv. Parispulken snudde seg noen ganger 360 grader, og da var det jo bare å fortsette å gå, det klarte heldigvis ikke pulken. Kjøpte derfor selv inn Parispulk og gikk med taudrag under påsketur på Svalbard, og jeg tror det skal mye til for å lokke meg over på stivt drag igjen, så lenge det er skrånende terreng. Jada, du får den opp på sida, og hva så? Det er da bare å ta tak i tauet med handa, styre og holde den stabilt. At pulker ikke sklir sidelengs med fast drag var nytt for meg, sladding med pulk var jo en morsom aktivitet både på folkehøgskole og i forsvaret, det er bare å ha is eller knallhard skare. En stor og bred pulk vil antakelig være mindre utsatt for velting.

Er et område i østenden som er underlagt en fiskecamp ved Miekak (http://www.miekak.com/ ) , der flyr de folk ut, og har rettigheter i en del vann. Vanna utenfor dette området er underlagt et fiskekort som i 2009 kostet 400 sek for et år, og det er strengt tatt ingen grunn til å betale mer enn det.

Har vært i samme dilemma selv. Noen ganger vil du nok savne stålkantene når det er veldig hardt, det kommer jo an på hvor du går, men generelt går det bra. Har savnet stålkantene en gang på 9 år.

Næss har skrevet en del, men det er i stor grad preget av Faarlund. I Økologi, Samfunn og Livsstil bruker Næss Overskuddsliv i naturen, men den er opprinnelig fra Nils Faarlunds "Friluftsliv, Hva, Hvordan og Hvorfor". Zapffe har så vidt jeg vet ikke definert det, men kritisert utviklinga.

Dnbnor, men vi skal ikke se bort fra at det ligger noen rabatter (foreningsmedlemskap, samlerabatter osv.) inne her, samt at avtalen er inngått for 8 år siden. Agria virker bedre på mange måter, siden de visstnok overfører direkte til vetrinær og ikke legger opp til at du skal legge ut. Om 2500 er drøyt i årlig premie kommer vel egentlig litt an på hvor høye vetrinærregninger du ender opp med - jeg var oppe i over 26000 i fjor (grønn stær og knekt tann.)

Det er nå vel Bichon Frisé som normalt fortjener den karakteristikken, ikke en kongepuddel på 30 kg... http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=327

Har selv vært student med hund i Bodø. Angående allergi: Først og fremst bør du finne ut om du reagerer når du er inne i et hus hvor det bor en hund. Jeg har en kamerat med tung astma, men med medisiner går han fint overens med min hund både i telt, bil og hytte. Deretter; om du er student og antakelig bor i leid bolig? Hva sier kontrakten om husdyr - her kan man selvfølgelig krangle litt i ft. lovverk, men det er generelt en dårlig ide. SSIB har ingen reele tilbud på studentbolig til folk med hund, til tross for at de fleste hunder lager mindre støy og rot enn mange studenter... Deretter - rase: Det ser ut som du er aktiv og bruker mye tid ute, hvis du i tillegg er noenlunde villig til å ta dressurkurs og lære av erfarne hundeeiere kan muligens en av vorstherrasene være aktuell, de er kanskje ikke de mest kuldesterke (dog mer kuldesterke enn en ungarsk vizla), men det løses enkelt med en foret fjellduk som du også har nedre del av soveposen i. Vær klar over at de krever konsekvent dressur og mye arbeid, men samtidig er de kanskje de mest komplette jakt og friluftshundene du finner. (Dette er sikkert setter og pointerfolket uenige i...) http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=301 http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=299 http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=298 Ellers, om du vil ha noe som er enklere å dressere kan kleiner Munsterlander http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=286 være et valg. Selv om man gjerne gjør narr av puddelen som skjødehund, kan man få en god turhund, både trekk og kløv av en kongepuddel. http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=355 (man kan jo la være å klippe de så nedverdigende som den på bildet) Dyrt; min stirhårede vorsteher spiser rundt 20 kg Labb i måneden, det blir ca 500 kroner, og som forrige taler sier - sett av litt til utstyr hver måned, seler, dekken, halsbånd o.l. i god kvalitet koster litt. Husk også forsikring på rundt 1000 kroner i året - det betaler seg når du må til vetrinæren.

Det må være et storbyfenomen, lokal instruks eller manglende serviceinnstilling. Hadde bestilt et kamera (riktignok fra Norge), men samme dag som avreise på 3 - ukers padletur ankom det Steinkjer. På sporinga sto det: ankommet postterminal, men innen jeg kom meg ned på Postterminalen hadde budet kjørt ut, og vi ligger omtrent sist på ruta. Det løste seg imidlertid enkelt; jeg fikk telefonnummer til postbudet, ringte budet, forklarte situasjonen, og han lovte å ringe tilbake når han var litt nærmere, dvs. på den veien jeg uansett skulle kjøre. Jeg fikk kameraet overlevert en tre - fire timer før jeg normalt ville fått det. Men dette var jo landpostbud med serviceinnstilling.

Hvis du mener boka som omtales her: http://www.namdalsavisa.no/kultur/article4704062.ece Kan den kjøpes her: http://bokogmedia.no/bm/main/bm9002/product/product117113/BL%C3%85FJELLA-SKJ%C3%86KERFJELLA+OG+LIERNE+NASJON.html Eller ring nasjonalparksentret i Lierne.

Hvor er pulkene? Ute av bildet - eller blåst bort?

Tja... det kommer jo litt an på hvor lange turer du har tenkt og hva man definerer som omegn. Tar vi marka nord for byen først er denne forholdsvis godt tilrettelagt med stier; du kan starte på Heia, Sandjorda, Arlia, Engan osv. og stort sett ha et merket stinett og skogsbilveier tilgjengelig, som vil føre deg inn mot Sjunkhatten Nasjonalpark. Det høyeste punktet i området er Steigtind, som ser atskillig vanskligere ut enn den er (bare vent til snøen er borte). Utsikten er god. (Den enkleste veien opp er fra Skaug) Utenfor Bodø vil området rundt Vatnvatnet og Heggmovatnet være alternativer, her har du mange topper som strekker seg opp mellom 7 og noe over 900 meter. Man kan vel neppe unngå å se toppene på motsatt side av Saltenfjorden heller, Børvasstindene hvor Børtind, 1111 og Per Karlatinden er de letteste. En annen mulighet er å gå mellom disse rekkene og rusle en tur opp på Lurfjelltind, kan muligens lønne seg å beregne en overnatting. Sulitjelma er lengre unna, men kan anbefales. Saltfjellet er vel også et turområde som er forholdsvis stort.

Vi hadde en forholdsvis fersk fenrik i forsvaret som gav ordre om nettopp dette, noen av oss inkompetente menige kommenterte det potensielle bassenget på taket; men svaret var: "Det er vinter og det snør, følg ordre". Det var bare så utrolig synd at det ikke var fenriken som lå under "luka" når mildvær og primusfyring skapte fossefall midt på natta.

Skjønner egentlig ikke at 3 - 14 gram skal være vanskelig å bruke på fjellet. De mest vanlige og anvendelige slukene i norske fjell heter vel stort sett sølvkroken spesial ("x") og veier 12 gram. Kan ikke helt se at du egentlig trenger nytt utstyr i det hele tatt, så fremt det ikke er noe spesielt du er ute etter. Har ikke brukt utstyr for tyngre enn 15 gram på mange år, og det er ikke noe problem å dra opp fisk på ihvertfall 3 kg.

Jeg synes du kan dokumentere denne påstanden med litt historiske fakta, tror nok Høirefolka som startet opp DNT i sin tid snur seg fram og tilbake i grava nå. Likeledes synes jeg denne fortjener en ytterligere forklaring, spesielt hvor du fant disse datene, og nei, argumenter som "dette er allmenn kunnskap" og "dette vet jo alle", holder ikke. Det er omtrent like interessante argumenter som om jeg hevder at jeg kjenner flere i politisk ledelse i nettopp Samferdselsdep. som kjører bil. Miljøverndepartement derimot...