ASI

Dette med tapstall og realiteter er egentlig ganske greit å beregne ut fra historiske data. Se på Lierne i Nord-Trøndelag, en kommune som var ideell for sauedrift i utmark, ingen giftige planter, lite bratte fjellskrenter (sett i ft. Vestlandet), lite veier osv. På 70-tallet, da rovdyrstammene lå nede var tapene på utmarksbeite nede i 3% (og det er bedre tapstall enn man i dag finner i innendørs husdyrdrift), slaktevekta var blant de høyeste i landet og sauebøndene tjente relativt bra. Så fikk man plutselig ikke lov til å skyte skadebjørn lenger, og på midten av 80-tallet var tapstalla oppe i 25%, slaktevektene sank og inntektene gikk rett vest, og fram til i dag har over 90% av brukerne lagt ned. Så er spørmålet som de som hevder bøndene feilrapporterer godt kan svare på - hvordan har det seg at tapstalla steg fra 3% til 25% på noen få år, ble det plutselig vanskeligere terreng, ble sauen plutselig genetisk uegnet til å ferdes der den var, økte trafikkmengden (samtidig som folketallet gikk ned...), begynte bøndene å gi faen,... eller var det kanskje en totalt misforstått rovdyrforvaltning som ødela? En rovdyrforvaltning som gikk bort fra all gammel kunnskap, nektet å høre på lokale råd, og i stedet mente 5 år på et universitet gav mer tyngde enn 300 års overlevert erfaring! Dem om det. Forøvrig; bamsefar kan godt slå både 30 og 40 sau på innjorda på ei natt, han trenger ikke spise for å drepe... (Og da er det litt skremmende at selv etter slike bravader 200 meter fra husveggen er myndighetene svært tilbakeholdne med å gi tillatelse til å skyte. Og skyter man under direkte angrep kan du være sikker på at du må bevise det i en rettsal.)

Det var jo også en måte å snike seg unna teltlivet på... En ny gassbrenner koster vel mindre enn en natt i ei campinghytte...

Jeg ville uten tvil ha varslet nærmeste sauebonde - hvorfor? Jo, fordi det gis overhodet ikke fellingstillatelse fordi en bjørn er observert, da må det foreligge noe særskilt - kan kanskje skje i kalvingsområder for rein. I kjerneområdene har det tilogmed hendt at ikke engang 30 sau drept på innmark, 200 meter fra husveggen har vært nok til å utløse fellingstillatelse, og det er en bjørnetjeneste mot alle andre bjørner, siden den type forvaltning bare øker rovdyrhatet, usikkerheten og utryggheten i de berørte distrikter, tross alt er det et mindretall av bjørnene som skaper problemer - og hadde disse blitt tatt raskt ut hadde man sluppet en majoritet av de problemene som oppstår i dag. (Det var det man gjorde før i tida, før en viss konge i Stockholm fant ut at skuddpremie var en god ide. Det var nemlig skuddpremien som førte til utryddelse, ikke sauebønder som passet buskapen sin.) Om man varsler nærmeste sauebonde gir man denne mulighet til å få sauene vekk fra området og mulighet til å målrette innsatsen med oppsyn og gjeting, tross alt 2-300 sau spredt over noen 100 kvadratkilometer er temmelig mye for en person å holde under oppsyn 24/7... men det er realiteten med dagens struktur, og eneste måte å få noen kroner i overskudd på. Det er det eneste fornuftige og ansvarlige i en slik situasjon.

Nå er vel de fleste politifolkene så gamle at de har lov til å kjøre snøscooter på det sertifikatet de har for bil. Det er ikke så mange år siden det ble så vanskelig å kjøre scooter at det ble tatt ut av B-lappen. Hvorvidt de kan å kjøre er en annen sak.

Kjøpte inn tre Nova+ brennere til speidergruppa for 4 - 5 år siden (ildprøven for primuser er forøvrig unge speidere - overlever de det, overlever de det meste), hovedsakelig fordi jeg hadde gode erfaringer med en Novabrenner i et stormkjøkken noen venner hadde. Nova+ en falt derimot ikke i smak, var en del tull og de er vanskelig å regulere pga. regulator i en halveis stiv slange, brenneren rører på seg når den reguleres - ikke bra. Regulatoren på vanlig Nova fungerer betraktelig bedre. (I tillegg var de 3 vi kjøpte inn i en produksjonssats som hadde defekter i pumpa, men vi fikk nye uten problemer når Optimus drev tilbakekalling.) Pr i dag fungerer to av disse, den tredje nekter å brenne rent uansett hva den får å "drikke". Så kjøpte vi inn fire Omnifuel i fjor, disse fungerer så langt bra, litt kludd som kan tilskrives brukerfeil, men er generelt bedre siden de står stabilt når man skrur på regulatoren og har 3 dyser som skal muliggjøre forskjellig drivstoff. Virker som de krever lang oppvarming og lav effekt til de er skikkelig varme, ellers spytter de en del. Noe tull på en av de med en stikkflamme ut fra siden på dyse, virker ikke som den har tettet helt. Privat har jeg brukt en MSR Dragonfly i snart 8 år, den har fungert prikkfritt all den tid, skulle gjerne hatt slike til speiderne, men plastpumpa til MSR gjør at det utgår. Er bruken fornuftig tror jeg nok jeg heller ville sett på MSR enn både Optimus og Omnifuel.

Ser dårlig ut.... http://www.proff.no/selskap/amfibi-outdoor-as/lillestr%C3%B8m/postordre-internetthandel/IGEWQ9O10K9/

Uten erfaring med hvordan de er; http://www.nordlandturselskap.no/index.php?ID=54 men er anerkjent i Nordland.

Vil nok forresten også fint la seg gjøre å hekte Voilefjærer på en av forsvarets bindinger, den med vingemutter i front til regulering av sidestøtten. Forsvaret brukte jo lærreimer med krok til dette, og det er det samme på Voile.

Støtter siste taler - gi blanke i utseendet, det venner dere dere til. Er nå i gang med dressur av strihår nummer 2, vurderte så vidt langhår, men fant ut at jeg ikke gadd pelsstellet. Når det gjelder pelsen på strihår så kan man nemlig unngå en del pelsstell ved å velge rett valp, dvs en som i utgangspunktet har ganske glatt pels. Tross alt er det noe tykkere pels på SV i forhold til KV og pointer, og således noe mer egnet på fjellet vinterstid. Forrige strihår jeg hadde var ikke særlig høy, men bar 12-15 kilo i kløv, trakk greit 30-40 kilo i pulk (rekorden var 80 kg, men da var det ei løpsk tispe involvert), sprang gladelig 3 mil i lysløypa med meg på slep og tolererte å bli omringet av 15 småspeidere. Dog var han litt egen når det kom til jakt. Bøker som gir råd om valg av valp vil ofte si noe om å velge middelvalpen i kullet, dvs ikke den som gjemmer seg bort når du kommer, men heller ikke den som prøver å rive av deg klærne, det er ganske fornuftig, og kanskje spesielt på vorsthere. Jeg har, muligens feilaktig, men basert på observasjon på dressurkurs, inntrykk av at vorsthere har hardere psyke enn en pointer. Uansett; er du fersk som hundeeier - gå både valpekurs og dressurkurs, om ikke annet så hunden venner seg på andre hunder.

Forsvarets overtrekksregntøy! https://www.forsvarsbrukt.no/p-582-regnty-lett-bukse.aspx https://www.forsvarsbrukt.no/p-583-regnty-lett-jakke.aspx Masse lufting, men tett.

Dette kan vel forsåvidt også sees som en indikasjon på hva som vil skje om forslaget fører til mye problematisk kjøring... om scooterkjørerne ikke klarer å oppføre seg vil grunneierne benytte seg av sin rett til å nekte kjøring, og dermed forsvinner muligheten for kjøring. De færreste grunneiere vil godta gjentatt hærverk på trær o.l.

Det går nok, legger ved bilde av hvordan dette "øret" så ut på den gode gamle Super Telemarken. Hvis du finner en gammel Kandhahar, f.eks. fra "Røyken" kan du nok med litt fingerferdighet få flyttet over "øret" fra denne og til Super Telemarken, ente med nagler som tidligere innlegg foreslo eller sveising. Dette er en binding som det overhodet ikke er vanskelig å finne på treski, eldre fjellski og liknende på Fretex, Røde Kors butikker o.l. Typisk pris er gjerne 150 inkludert ski... (husk at treski skal tas vare på og ikke brennes, det er en viktig del av norsk kulturarv og bør heller brukes på kalde dager enn å gjemmes bort). Uten å ha mye peiling på materiellteknologi vil jeg være skeptisk til å bruke Voile sine fjærer til dette, ST bindingen hadde kun ører som wiren var ført gjennom og belastningen på wiren var på klypa foran på skiene. Voilewiren belaster selve bindingen direkte og ut fra det nederste bildet (som er endeliktet for min siste ST) er jeg litt i tvil om godset på ST er sterkt nok. Har erstattet ST med Voile og jeg tror ganske sikkert at godset på Voilebindingen er tykkere og tyngre. Jeg har nylig sett Voilebindingen nylig hos Outnorth til litt over 800 kroner, om du må kjøpe diverse deler og verktøy for å få dette gjort er det ikke mye forskjell i pris. Har forøvrig en del kandaharwirer liggende som er for små til mine skisko, tipper de fungerer til opp mot str 43, disse kan fint avgis mot dekning av porto, ta i så fall kontakt på pm.

Har Lundhags Husky 75mm, og mener de ettertrykkelig sa at det var viktig å bruke kabelbinding på disse. Bruker Voile 3 pin cable eller gammel Kandahar selv, dette fungerer nesten utmerket. "Wiren" eller stålspiralen på Voilebindingen kommer tidvis borti sålekanten på Huskyene, mens Kandaharwiren blir delvis liggende under skoen fordi sålen er meget bred (str. 48) Mulig det problemet ikke oppstår på små størrelser dvs. < 47... Har tidligere brukt Rottefella Super Telemark med wire, som heller ikke lages lenger (man får tåjernet uten wirefester), dette fungerte også greit (til tåjernet knakk), men også her blir Huskyen litt i bredeste laget like bak innfestningen. (Undres forøvrig over at Rottefella kuttet ut denne, da det er en grunn til at det er blitt så lett å få kjøpt Voile) Ser outnorth.no selger voilebindingen til noe over 800 kroner.

Jeg trakk ikke inn sauebøndene fordi dette hadde noe med nyttekjøring å gjøre, men for å påpeke at når tradisjonell næring må gi tapt - så man man også se seg om etter et alternativ - turisme (flere overnattingssteder, mer salg, guiding osv) kunne således ha erstattet noe av det arbeidsplasstapet som kommer som følge av at man ikke lenger kan drive med sau. Det er noe med at noen deler av landet ligger så isolert fra resten at det er ikke så lett å starte med hva som helst. Lierne har hatt såkalte isfiskeløyper i en del år, løyper som går inn til fiskevann - og for å få kjøre kreves det at man har både fiskekort og fiskeutstyr, sett i forhold til hvor mange som ville gått inn til de vannene dette gjelder generer nok en slik løsning betydelig mersalg av fiskekort for de grunneierne det gjelder. Så skal det sies at arbeidsplassargumentet til tross - om man får de tilstandene du beskriver i Vinje er det svært lite fristende - men det er heldigvis langt til pappaguttene på Oslos vestkant her... Har forøvrig de 19 - 20 åringene kjørt opp for snøscooter? Nå må man jo kjøre opp særskilt for å få lov til å kjøre snøscooter, i motsetning til for noen år tilbake hvor vi automatisk fikk det når vi tok bilsertifikatet. Strenge straffer og scooterbeslag er jo en fin ting i så måte, du trenger ikke å ta mer enn en 3- 5 snøscootere, gjerne spredt litt rundt i distriktet før det begynner å virke preventivt. (Litt utenom: At næringsskjøring for hytteiere skal kunne gi arbeidsplasser og inntekt av betydning kan skje, men alle forslag om å organisere leiekjøring følger også malen fra store steder, man hevdet blant annet (tror det var SV) at for å kunne få løyve som leiekjører måtte man ha vesentlig deler av inntekten fra leiekjøring - vel; mesteparten av slik kjøring vil foregå mellom 16.00 og 22.00 på fredager og søndager, dvs. ei effektiv arbeidsuke på 12 timer, pluss 40 timer i påska - la oss si at føreren sitter igjen med 250 kroner timen før skatt (etter mva, drivstoff, avskriving osv) - og at effektiv sesong er 10 uker inkludert påske - gir årlig inntekt på 37000 før skatt ((9*12 + 40)*250)), forutsetter at man ofrer all fredagskos med familie hele vinteren. I områder med betydelig mer spredt hyttebebyggelse er det tvilsomt at man vil klare den inntekten... Det vil fungere der markedet er stort og tett nok, men i de deler av landet det ikke er det, blir det en mulighet for veldig få, og veldig upraktisk for den som skal leie og sjelden vil finne en ledig kjører til de mest attraktive tidspunktene. ) Så er det jo igjen - om man lokalt i en kommune vil begrense snøscootertrafikken, stem inn de som vil det i kommunestyret. Men, siden dette er en "forsøksordning" så vil jo jeg tro at de kommunene som nå lar det gå for langt vil tas ut av ordningen. Alternativet kunne fort være en permanent ordning - noe det tross alt er flertall for i stortinget. Om ordningen blir permanent vil den neppe endres, så lenge det er forsøk så kan alt skje. Jeg skrev vel forøvrig at jeg kunne velge å være fordømmende når snøscooteren erstattet skiene, eller velge å tenke at lokalbefolkningen tenkte anderledes, ikke nødvendigvis at enhver scootermotstander var fordømmende. (Selv om jeg til tider synes det er litt lite respekt for det lokale vettet, men om situasjonen er som Kikut beskriver er det jo til en viss grad forståelig) Jeg tror nok holdningene her vil variere ut fra hva man ser lokalt, jeg har blant annet en god kamerat med oppvekst på sørlandet som har sagt noe av det samme som Kikut om kjøringen i den delen av landet. Også vandrer jeg fredelig rundt på treskiene i de nordlige delene av Lierne, med en befolkningstetthet på under en person pr 2. kvadratkilometer, få hytter, og store åpne areal, jeg vet at det finnes en haug med snøscootere og det er lite problemer også overfører jeg dette til hele landet - overføringsverdien er særdeles begrenset - men da ser man også at når man overfører cowboyculturen på Sørlandsheia (og deler av Finnmark) til andre deler av landet så er kanskje ikke overføringsverdien der så høy heller. Utfordringen ligger i å finne ut hvordan man løser dette ut fra lokale forutsetninger og evne til å harmonisere interesser. På nasjonalt plan har man muligheter man kan innarbeide i lovverket som vil bidra til mindre konflikt. Jeg har trukket fram strenge begrensinger på typegodkjenning av snøscootere til bruk utenfor bane, firetaktsmotor, kubikkbegrensing, hk-begrensing, krav om langt belte - alt dette vil gjøre det mindre sannsynlig at man vil herje og mulighet for å kjøre langs etablerte veier. En annen mulighet er jo at løypene er åpne i partallsuker og stengte i oddetallsuker.

Man skal så absolutt ha begrensinger i Lierne også, de færreste vil ta til ordet for å slippe en eneste snøscooter inn i nasjonalparkene ... men det er jo nettopp det den kommunale forvaltningen handler om, de som bor der vet hvor skoen trykker og vet hvor man kan kanalisere trafikken i løyper for å skape både næringsvirksomhet, harmoni og framtidsmuligheter. (Og vet meget godt at Lierne og Sør-Norge ikke er sammenlignbart, men det er dessverre sånn at den nasjonale politikken ikke tar lokale hensyn, det ser man i sak etter sak, virkeligheten defineres rundt Oslo, og resten av landet som kan ha helt andre forhold må bare rette seg etter en politkk basert på problemløsning sett fra hovedstadens byråkrati.) Dette handler om å ikke se landet under et, og faktiske tenke at det kan åpnes for muligheter i særtilfeller som Lierne, resten av Indre Namdal og Nord-Norge (minus Bodø og Tromsø), samt en del kommuner sørpå. Om man tar lista over "forsøkskommunene": Alta, Alvdal, Ballangen, Balsfjord, Bardu, Beiarn, Bindal, Dovre, Drangedal, Eid, Eidfjord, Engerdal, Etnedal, Evenes, Fauske, Flesberg, Flå, Folldal, Fosnes, Fyresdal, Gol, Grane, Gratangen, Grong, Grue, Hemnes, Hemsedal, Hjartdal, Hol, Holtålen, Hægebostad, Høylandet, Karlsøy, Kautokeino, Krødsherad, Kvalsund, Kviteseid, Kvænangen, Lavangen, Lesja, Lierne, Luster, Lødingen, Meråker, Midtre Gauldal, Målselv, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Narvik, Nes, Nesseby, Nesset, Nissedal, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nore og Uvdal, Nærøy, Oppdal, Os, Osen, Overhalla, Rana,Rendalen, Rindal, Rennebu, Rissa, Rollag, Røros, Røyrvik, Salangen, Saltdal, Selbu, Seljord, Sigdal, Sirdal, Skjåk, Skånland, Snåsa, Steinkjer, Stor-Elvdal, Surnadal, Sørfold, Sørreisa, Sør-Varanger Tinn, Tokke, Tolga, Trysil, Tydal, Tynset, Valle, Vang, Vefsn, Verdal, Verran, Vestre Slidre, Vinje, Vågå, Våler, Åfjord, Ål, Åmli, Åseral, Åsnes. Sånn - også fjerner vil alle kommunene fra Nord-Trøndelag og nordover - da sitter vi igjen med 62 kommuner: Alvdal, Dovre, Drangedal, Eid, Eidfjord, Engerdal, Etnedal, Flesberg, Flå, Folldal, Fyresdal, Gol, Grue, Hemsedal, Hjartdal, Hol, Holtålen, Hægebostad, Krødsherad, Kviteseid, Lesja, Luster, Midtre Gauldal, Nes, Nesset, Nissedal, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nore og Uvdal, Oppdal, Os, Osen, Rendalen, Rennebu, Rindal, Rissa, Rollag, Røros, Selbu, Seljord, Sigdal, Sirdal, Skjåk, Stor-Elvdal, Surnadal, Tinn, Tokke, Tolga, Trysil, Tydal, Tynset, Valle, Vang, Vestre Slidre, Vinje, Vågå, Våler, Åfjord, Ål, Åmli, Åseral, Åsnes. Jeg vil tippe at en relativt stor andel av disse er store nok til å klare avveiningen, jeg ser noen problemer, men da vil jeg heller tro at man raskt bør ta disse ut av ordningen fremfor at disse skal være en begresinger på steder det faktisk fungerer - sånn sett er det vel greit det er et prøveprosjekt og ikke en lovendring som det ville vært flertall for (H, Frp, SP + deler av AP.) Likeledes kan man også løse mange problemer ved å la snøscooteren kjøre i et 100 metersbelte langs veien, for å fortsette med Lierne eksemplet, langs veien over Lifjellet kunne man fint ha hatt snøscootere i et 100 metersbelte - vi som går på ski går tross alt ikke parallelt med veien (håper jeg). Man trenger ikke å tenke at snøscooterløypene skal gå lengst mulig unna folk, man kan tenke seg at man bruker arealer som allerede er støymessig forsøplet.

Jeg tror den tråden finnes. Poenget mitt er og blir at om man skal kritisere snøscooterene for en sjelden gang å komme ned på bar mark og lage en skade på noen ytterst få meter - så bør man ha såpass magemål at man sammenligner det med de aktivitetene man da fremhever som mer "verdige" enn den man kritiserer, og disses påvirkning på terrenget. Hvis man argumenterer med at snøscootere er problematisk fordi de kan forårsake et spor i lyngen, bør man også se det opp mot andre ting som skaper spor i lyngen. Nå er dette absolutt ikke et forsvar for at det skal bli spor i lyngen, men etter å ha tilbragt 26 år i en av landets mest snøscootertette kommuner så kan jeg ikke komme på en eneste gang jeg har sett terrengskader fra snøscooteren synlig mange år etter, det utelukker ikke at det kan skje, men sammenliknet med de "opphøyde aktivitetene" her er terrengskadene fra snøscootere forsvinnende liten. Og det hører faktisk med i debatten når det ene fremheves som betydelig bedre, mer korrekt og mer miljøvennlig enn det andre.

Ok, jeg skal prøve meg på et svar, det synes således mest hensiktsmessig å eksemplifisere. Så la oss ta Lierne kommune, Indre – Namdal, Nord - Trøndelag, beliggende isolert fra omverdenen og med flere veier til Sverige enn omliggende norske kommuner . Lierne er en typisk fjellbygd kommune, innbyggertallet er rundt 1500 arealet er 2900 kvadratkilometer, dvs – 1500 innbyggere spredt utover et areal større enn Vestfoldfylke, Oslo, Bergen og Trondheim til sammen. Dette er for så vidt ikke et utypisk eksempel, vi kan finne mange andre kommuner i landet med de samme forholdstalla. Fram til nasjonalparkene ble opprettet var vel knapt navnet Lierne kjent for folk i friluftslivsmiljøet, og man hadde her en liten perle, et gigantisk areal uten en eneste DNT – hytte, knapt merkede stier, knapt stier som ikke hadde noe med næringsvirksomheten i tidlige tider å gjøre. Lange avstander, og etter hvert mange snøscootere – i 2006 – 424 stykker. Dvs, omtrent en snøscooter pr 3. innbygger fra 0 – 100, dvs. reelt sett høyere i den aktuelle aldersgruppen, men det ligger an til å si at det er nesten en snøscooter pr familie. Sosialistisk Venstreparti fikk for øvrig hele 6 stemmer ved forrige valg, hele 2 mer enn Miljøpartiet De Grønne som fikk 4… Man skulle tro at om motstanden mot snøscootere var stor lokalt ville disse tallene vært betydelig høyere. Samfunnsnytte; tja her må man se på historiske forhold og mulighet for å utvikle næringsvirksomhet. Man har fått noen nasjonalparker til Lierne, de tjener man null og niks på, de av oss som bruker telt og klarer oss selv legger igjen svært lite penger.Sauedriften har mer eller mindre blitt tvangsnedlagt, til tross for at man hadde de høyeste inntektene pr driftsenhet, de høyeste slaktevektene og de laveste tapstalla på begynnelsen av 80 – tallet – Hvorfor, jo fordi storsamfunnet mente at landets beste beitemarker for sau – heller skulle brukes til å huse 30 – 40 bjørn. Noen fikk omstilling til melkekvoter, men generelt er det få muligheter til å skape effektiv næring. Man klarte det med Lierne bakeri, men der har Orkla overtatt og truer nå med å flytte produksjonen vekk. En åpning for løyper vil kunne generere arbeidsplasser, man kan koble seg på det svenske løypenettet – ser man til de svenske bygdene på andre siden av grensen er det en god del bedrifter som lever på snøscooterturismen. Likeledes er det et trivselsaspekt for innbyggerne involvert; flertallet trives med snøscooteren, det gir økt livskvalitet for den enkelte å kunne kjøre scooter. At man ikke forstår dette i byene betyr ikke at det er feil, det handler bare om å omstille seg til at andre tenker annerledes (på samme måte som jeg har innsett at jeg må akseptere at noen trenger røde T – er og brede, tydelige stier og åpne hytter for å komme seg ut, i stedet for å klage over at naturopplevelsen blir ødelagt når jeg kommer i nærheten av stisystemet til DNT – det er jo merket på kartet). Jeg for min del foretrekker skiene til alt annet enn vedkjøring, men jeg hører hva lokalbefolkningen sier, også kan jeg enten velge å være fordømmende (som flertallet her inne er) over at det blir færre og færre som bruker ski, eller akseptere at de tenker annerledes rundt dette, og at det i en del områder er betydelig flere som setter sin livskvalitet opp mot snøscooterbruk enn skigåing. Det går neppe an å omvende dem Lierne er stort nok til begge – om man ser på forholdstalla befolkning / areal. Alternative fritidssyssler vokser ikke på trær, som det gjør i byene, og hvis snøscooterløyper er det som skal til for at ungdommen skal velge å bo og finne på noe nyttig – så er det samfunnsnyttig. (Og til Kjellis - hvis Brage hele tiden trekker fram noen ytterst få terrengskader fra snøscootere er det absolutt relevant å påpeke hva som faktisk fører til betydelige mer synlige skader i terrenget.)

Jeg har sett mange uopprettelig terrengskader, de fleste av de er betydelige, uopprettelige og henger sammen over hele landet med mange røde T-er mellom...

Tja, et søk på demokrati i tråden viser at ordet har forekommet i forskjellige former rundt 40 ganger. Halvparten av dette synes å være i formen "lokaldemokrati" satt i gåseøyne for å fremstille lokaldemokrati som tull. Det er en fremtrendene hersketeknikk man velger å bruke når man sprer fordommer om at det er scooterklubber og de som roper høyest som når fram i bygdene. Det må være et fremherskende Telemarksfenomen, likeledes finner jeg det forunderlig at man bruker begrepet bystyre om kommunestyret i distriktene... Denne nedlatende holdningen overfor lokaldemokratiet tyder på at man tror at folk på bygdene ikke har forstått hvordan man velger parti med personer som ønsker det samme som dem. Likeledes at folk ikke har forstått hvordan man stryker folk fra listene, noe som har betydelig større effekt i små kommuner enn i byene - man kjenner sine politikerne bedre i distriktene og kan i langt større grad stryke dem man ikke vil ha inn, følgelig fungerer lokaldemokratiet betydelig bedre der enn i stor kommunene.. Hvorfor er ikke dette et fungerende demokrati - det svares det ikke på i det hele tatt. (Kanskje det rett og slett er folkeflertall for en annen politikk lokalt enn du ønsker - det kan være hardt å svelge, og det forstår jeg, men det er ikke manglede demokrati av den grunn) Altså; slik jeg ser det er den argumentasjonen du fremhever som så suveren for å hevde at dette ikke er demokratisk, hovedsakelig bygd på nedlatende holdninger overfor folk i distriktene.

Hvis du ser på regnestykket har jeg delt 390 på 2, vi kunne også delt på både 3 og 4 og fremdeles fått et lavere tall enn, det er betydelig mer enn en meter som er på bakken på en gang på en langbelter. Forøvrig; opprivende effekt, les slutten, med tilstrekkelig snø vil ikke beltet nå ned til vegetasjon. Det vrimler av uregistrerte scootere... javel, men så sperr dem inn da, det er jo det vi gjør med bilister som kjører uregistrert. Sannsynligheten for å bli tatt med å kjøre en uregistrert scooter i en løype er vel betydelig større enn om man kjører på innmarka. (Blir det samme som å kjøre uregistrert bil på en riksvei kontra en lukket skogsbilvei, sannsynligheten for å bli tatt er betydelig større på riksveien...) Hvorfor skulle noen ha ønske om å bygge om et eksosanlegg for å lage mer bråk? Forøvrig; debatten handler ikke om frislipp, det er bare tull å bruke det ordet, og det fører til en betydelig konfliktheving i ft. realitet. Et frislipp ville innebært kjøring nær sagt overalt. Det forsøket går ut på er at kommunene kan, gjennom DEMOKRATISKE prosesser, legge løyper i områder som ikke er underlagt vern. En slik prosess innebærer 1) at det er politisk flertall for det i angjeldene kommune, 2) at tilstrekkelige grunneiere godkjenner løyper over sin eiendom, 3) at løypen ikke legges inn i et vernet område (jeg ser noen høyere opp eksemplifiserer med at en løype ble lagt tett opp til et vernet område, men det er fremdeles ikke inni). Det vil si at 1) folk i bygdene får tilbake litt råderett over egen eiendom 2) det blir mulig å drive næring hvor pengene blir liggende igjen i bygda, pr i dag er det DNT og andre utenfra som stikker av med pengene (samtidig som medlemmene i DNT som hovedsakelig er folk i byene sutrer over for høye overføringer til distriktene... noe skal man faktisk kunne leve av utenfor Oslo også) 3) Det er mange muligheter for å oppleve stille natur fremdeles, noen kommuner vil ikke ha løyper, det finnes nasjonalparker hvor det kun er DNT som får lov til å kjøre snøscooter, og det kommer neppe til å bli mange løyper i den enkelte kommune. Når det gjelder frantics facinasjon for å herje rundt på scooter - det finnes anlegg til å herje, hold deg der. Jeg for min del kommer ikke til å kjøre en meter mer med snøscooter uansett, når veden er slept ned til hytta, blir treskiene funnet fram (så kan dere som går rundt på forurensende glassfiberski skamme dere...)

En typisk tung snøscooter til f.eks. vedkjøring vil ha en vekt med fører på rundt 350 kg, denne vekten fordeles på en belteflate på 50*(390/2) kvadratcentimeter= 350 / 9750= 0,036 kg/ cm2 (eller 36 gram pr kvadratcentimeter), noe av denne vekten vil forøvrig også spres til 2 ski, slik at det reelle trykket er lavere. En person med skostørrelse 48 vil ha et fotavtrykk på rundt 32 cm i lengde, 10 cm på det bredeste og 6 cm på det smaleste, la oss si 32* 7,5, hvis denne personen veier rundt 90 kg og står i ro, vil vekten fordeles til to føtter og et samlet areal på 480 kvadratcentimeter - dvs 0,187 kg pr kvadratcentimeter (eller 187 g pr kvadratcentimert). Hvis personen går vil vekten fordeles på maksimalt en halv fot i det du setter ned foten, dvs 0,748 kg pr kvadratcentimeter eller 748 gram pr kvadratcentimeter. Om vi flytter denne personen over på et par typiske fjellski på 210 * 8 cm vil trykket bli 0,026 kg pr kvadratcentimeter når personen står i ro. Poenget er; marktrykket fra en snøscooter er og blir, og vil forbli lavere enn marktrykket fra et menneske. Man kan jo selv velge om man vil ha en trykk belastning på <36 g pr cm2 eller 187 g pr cm2 om noen skal tråkke på deg. Når jeg har kjørt ved i løssnø finnes det ikke bæreevne i det sporet som ligger der til at jeg kan gå på føttene uten å synke langt nedi, tilogmed ski vil lage spor i et nykjørt scooterspor, således er det åpenbart at fotsporene i utgangspunktet har større potensiale for å ødelegge. Med en halv meter snø mellom vegetasjon og scooterbelte er sannsynligheten for ødeleggelse null og niks - og det vil man raskt finne ut om man kjører fast en snøscooter i løssnø, den graver seg ned til et punkt, og blir deretter hengende på stigbrettene. Er det under 30 cm snø kan scooteren forårsake terrengskader, men du skal være temmelig lite glad i snøscooteren også for å kjøre i så lite snø, det er nemlig en oppskrift på å ødelegge både belte, fjæring og ski. Når det gjelder forstyrrelse av dyrelivet - de fleste av oss har vel sett hva som skjer når vi ser elg langs veien - så lenge vi sitter i bilen beiter elgen fredelig videre. Stopper du motoren og går ut, vel da springer elgen. Det gjelder merkverdig nok også for snøscooteren. (Forutsatt at ikke idioter kjører etter.) Men nok en gang: Mange av de problemene som tas opp kan løses ved typegodkjenning. På samme måte som det stilles krav til biler som skal være på evien kan man ta ut verstingscooterene på typegodkjenning. Sørg for at maskiner som kun er egnet til lek nektes registrering, de kan kjøpes og brukes på bane. Nekt bruk av høykambelter, nekt snøscootere med uforholdsmessig stor motor i ft. vekt registrering. Jeg har kjørt vedlass på godt over 400 kg med en gammel sliter fra 76, den hadde en sylinder, 20 hk og 296 ccm - den klarte jobben med glans i til dels bakkete terreng - således bør enhver som har tenkt å bruke scooteren til noe fornuftig klare seg med under 700 ccm og maks 80 hk. I tillegg kan vi godt fase ut totakterne - siden 4takt bråker betraktelig mindre. (Men siden de fleste erklærte scootermotstandere ikke har det filla av teknisk peiling på snøscootere er det ikke å forvente at dette argumentet tillegges noe vekt.)

I tillegg til en del av det som er nevnt over: Slangeklemmer med diameter tilpasset skistaver - brukes ved knekt stav. Har noen wirebindinger - ta med ca plastbelagt wire på 4 mm og nødvendige wirelåser - brukes om wiren ryker. Skruer til skibindinger. Rep.sett til eventuelle kokeapparat. Elektrikerstrips kan også brukes til mye rart, likeledes tynn ståltråd. (Egentlig er premisset om å oppgi funksjonen til utstyret litt feil - da feltreparasjon handler om å være kreativ og bruke det man har for hånden - til det som eventuelt går i stykker...)

På sjøen er det både handdrevne båter - robåter, kajakk og kano, og seilbåter, disse kan vel strengt tatt sammenliknes med skigåere? På samme måte som motorbåtene da kan sammenlignes med snøscootere? (Forøvrig, debatten handler overhodet ikke om frislipp, men om løyper - frislipp ville indikere kjør hvorsomhelst og overalt, ei løype vil være definert på forhånd...)

Eventuelt; heldigvis har grunneierne fremdeles lov til å bestemme noe over egen eiendom... Nå vet jeg ikke hva slags eiendom dette er snakk om, men syklister i skogen og på stier har en tendens til å skape omtrent like mye skade som en ATV, så jeg har full forståelse for at en grunneier nekter organsiert trening på sin grunn, likeledes organisert hestetrafikk. Stor forskjell på enkeltindivid og gruppe når det gjelder belastning. Noen grupper har en tendens til å glemme hensynet til andre brukere av naturen. Misforstå ikke, allemannsretten står sterkt i mitt hode, men det er den allemannsretten som sikrer vår individuelle bruk og tilgang til naturen basert på tradisjonelt, naturvennlig og nøysomt friluftsliv, ikke den misforståtte byorienterte "allemannsretten" der man som byborger skal kunne ta seg til rette på annen manns eiendom (landsbygdboers) etter eget forgodtbefinnende med særdeles lite hensyntagen til hvordan stien ser ut etterpå, eller øvrig natur ser ut etterpå. En av grunneierne i et område jeg går tur i, kapper ofte bjørk til ved og lar den ligge over kjerreveien til tørk over sommeren for å hindre syklister og hester i å bruke veien, rett og slett fordi de lager skader på veien når det er vått, og følgelig gir grunneieren en masse ekstra arbeid. Fotfolket hindres dog ikke, og skader heller ikke terrenget.

Bruker den ellers til? Jeg kan faktisk ikke komme på at jeg har brukt snøscooter til noe annet enn vedkjøring siden 2001, det har jeg ingen interesse av, men jeg klarer ikke å irritere meg over en enslig snøscooter som passerer i nye og ne heller... jeg har prøvd, men jeg er ikke utstyrt med en egoisme som tilsier at alt skal tilpasses min bruk. Forøvrig; hvem skal man ta mest hensyn til - de hytteeierene som velge å bo i en bråkte storby og trekker ut i distriktene i helgene for å få fred og ro, eller de som faktisk bor i distriktene og ønsker å bruke naturen der de selv bor? Det ville vært temmelig unaturlig om en person fra Indre - Namdal krevde konstant ro og fred om han oppsøker Oslo, men det er tydelig at en byboer kan kreve ro og fred i Indre-Namdal...