ASI

Dette er så absolutt viktig; en snøscooter som sitter fast er ikke noe å handtere om man er handikappet. (Skulle selv kjøre ned ved i påsken (jepp, jeg har tillatelse) og kjørte først et spor opp i vedfeltet for å komme greit til, snur scooteren og henger på kjelken, kommer 10 meter opp i bakken, topplaget brister og det er en meter sukkersnø under. Kom verken frem eller tilbak før etter et omfattende gravearbeid ispedd bruk av wirejekk. Vil tippe en person med dårlig rygg eller andre skavanker fort måtte ha gitt opp. På Svalbard er det vel mer eller mindre en uskreven regel at man aldri kjører alene utenfor bebyggelse. (Og det blir neppe mer bråk av to scootere fremfor en, snarere tvert i mot - en scooter som står fast er noe av det som bråker mest.) (Og et annet moment; hvorfor skulle en handikappet være nødt til å dra på tur alene, når vi som går på ski kan dra flere på tur...)

Reparasjonen min holdt ukesturen, men ikke mer (og det var strengt tatt målet siden muligheten for nye ski grytidlig første dag etter påske var minimal), og da hun kom tilbake var det tilsvarende skade på den andre. (Nå er det fullt mulig at noen som kan å bruke et sveiseapparat hadde hatt større sjanse, jeg vil tro at om man hadde fjernet en del av sålen og sveist hele stålkanten innover i 5 mm burde det holdt. For deretter å legge på p-tex i såret, men spørsmålet er jo igjen hvor lenge det holder.)

Min bedre halvdel oppdaget i påsken at stålkanten på et par 5-6 år gamle Åsnes Nansen hadde sprukket ca på midten og bakre del sto ca en cm ut fra skia, og skrådde innover til den lå på plass etter ca 10 min. Dette var jo uheldig. Casco grønn (polyueretanlim - i mangel av tokomponent) ble forsøkt og stålkanten var på plass, men etter neste tur var den ute igjen. Siden hun skulle ut på tur umiddelbart etter påske, før en eneste butikk åpnet, og ikke hadde særlig lyst til å verken ta mine noe lengre ski, treski eller gamle fjellski måtte jo dette løses. (I parentes bemerket ble nye bestilt, men kommer neppe før neste uke.) Så; løsningen var en ny runde med casco grønn, tuslet en tur bort i naustet og fant vinkelsliper og slipte en liten forsenking i kanten, fant sveiseapparatet (noen av oss har hytte i mangel av småbruk) og slo på en liten punktsveis akkurat i bruddet. Slipte ned så det så noenlunde jevnt ut. Denne så ut til å holde. Vel hjemme ble sålen også fikset med noe smeltegreier slik at sålen som fikk en liten "varmeskade" ble jevnet ut. Så nu er det spennende å se hvor lenge det holder. Rapport vil følge når hun er tilbake etter en uke på tur. Kjenner jeg er litt bekymret.

http://www.plusminusnoll.se/sv/produkter/vara-produkter/skal/minus-3l-pants Har brukt denne i 4 år nå, knapt slitt, er lagd av folk som vet hva de driver med. Store lommer på lår, store stikklommer og ei lita lomme i brysthøyde (passe til telefon for holdes varm). Utfordringen er at man bør ha ei lang jakke som dekker ned til det vanntette stoffet begynner. (Og at du ikke før den før i november...)

Til mitt forsvar vil jeg bare si at jeg anså ikke forsøket med salongrifla for å ha et snev av vitenskaplig formål eller metode:-) Kun en observasjon at Biltemaboksene ikke gikk over i gassform selv når de var gjennomhullet.

Jeg har hatt en liten hobby; hver høst før jeg drar på jakt har jeg plukket med meg alle nesten tomme gassbokser fra speiderhuset (opprydding - lettere å kaste metall (vakre unnskyldninger for moro)) - dvs. de som ikke gir noen nevneverdig effekt, vi har hatt både Primus, Axley (Jula) og Biltemabokser. Disse blir plassert i en sirkel rundt et kubbelys på myra bak hytta (langt fra naboer og vått nok til at det ikke skaper problemer) + salongrifle på 30 meter. Forskjellene i hva som skjer er ganske store, temperatur som oftest rundt 0 - punktet. Primusgassen tar alltid fyr etter at kula har gått gjennom og brenner raskt opp. Axley brenner lengre og saktere. Men Biltema kan finne på å ikke ta fyr, men det er væske igjen som ikke koker og den kan bli liggende lenge i boksen før den er borte. Men sommerstid fungerer Biltemagassen fint. Nå er dog denne hobbyen erstattet av en nett liten sak til å overføre gass fra en boks til en annen ved hjelp av fryseboks og varmtvann; selv om det ser ut til å gå bortimot 10 "tomme" for å lage en halvfull... (Det er tross alt en viss begrensing i hvor moro det er å se en boks ta fyr... og det er jo mer tilfredsstillende å få brukt mest mulig av gassen) Vi prøvde forøvrig Colemans Performance gass på jakta i høst - det ble høyfjellbål på einerkvist og vier for å lage kaffe. Fullstendig ubrukelig, og det var ikke så kaldt.

Et lite apropos: Yngve Ryd skriver i boka "Eld" om samenes båltradisjoner ihvertfall 2 ting som kan relateres til dette. At samene sjelden så noen grunn til å legge stein rundt bål i friluft, og at steinringer som hørte til gamme eller teltkåte pr definisjon hørte til den familien som hadde samlet de, og at det følgelig ikke var skikk og bruk å andvende noen annens steinring:-)

Kan man finne stein til bålet når det er snø - er det åpenbart for lite snø....

Får tro at Tentipi sin passer rett inn, men den koster også det dobbelte av en G-stove, for den prisen får du full pakke fra G - stove med vannvarmer, ekstra rør, oppheng, vifte og bakerovn mm - om det er interessant. Gulv: gulv er fint om du ligger på våt mark, men det blir fort grapsete (men husk at referansepunktet mitt er hard bruk av speidere i 10 - 16 års alderen.) Vinterstid er gulvet mindre nyttig, spesielt om du får lagt bjørkeris på gulvet.

Vi har brukt denne til speiderbruk i noen år nå. Kvaliteten er god, eneste registrerte skader så langt er at alle kompresjonsremmene på sekken er røket (mishandling...) og selve drageren på glidelåsen er røsket av. Vil tippe ventilasjonssystemet fungerer bedre med en bruker enn 40 - 50 som skal knote det til. Tentipi har gode plugger, bare pass å ikke treff en rot - da før du dem neppe opp uten spesialutstyr... Om den er verdt dobbelpris av f.eks. Nordtro sine er en annen sak, Nordtro har bedre bæresekk. Gstove støttes. Men du trenger ca 1,5 meter+ med ekstra rør for å få nok høyde i forhold til de ovnene leveres med. Det gjør at du må ha ganske mange rør på utsiden av ovnen.

Styr unna CAT (ihvertfall S40) har plagdes med denne i snart to år - den tåler forsåvidt mye, men er komplett ubrukelig på basisfunksjonene. Går i svart med jevne mellomrom og må restartes, treg - beregn minst et minutt fra bildet er tatt til det er klart for MMS. Om skjermen er ulåst går det ikke an å svare på anrop, du kan trykke på svar til du blir blå, telefonen fortsetter å ringe til den blir satt over - ufattelig morsomt i møter når man har glemt å slå av lyd og tilfledigvis sjekker e-post, dette løste den imidlertid selv ved å slutte og lage lyd når den ringer (fullt ringevolum står på, skjermen viser at noen ringer, men ikke en lyd kommer fra telefonen), noe som gjør at selv om jeg sitter like ved telefonen har jeg plutselig ubesvarte anrop. Batteriet var godt det første året, men nå begynner det å knapt tåle en dag. Men her i huset er prinsippet at telefonen skal dø før den byttes ut, så inntil videre før den bare være en plage - løsningen så langt er å bruke en gammel telefon på tvillingsim som lager lyd, slik at jeg skjønner at noen ringer. Men vann og juling i normal turbruk tåler den. Hadde Samsung Xcover før til batteri nr 2 holdt i 6 timer, den fungerte i betraktelig flere år uten trøbbel.

Et aspekt med både Voile 3 pin cable og Rottefella med wire som ikke alle får "gleden" av å finne løsningen på er kombinasjonen av store sko, type med innersko - Lundhags og St.Andrews, i 47 +. Sålen på Lundhags går akkurat inn, men wiren blir liggende under sålen på yttersiden fordi skoen er på det bredeste er bredere enn bindingen. Det samme gjelder med St.Andrews men der er sålen som skal inn i tåjernet i tillegg for bred til at den går inn uten plunder (og ja det er 75 mm sko), måtte pusse av på sida etter at bindingen begynte å skjære seg inn. (har riktignok ikke prøvd de i Rottefella enda, siden det ene paret med Rottefella med wirefester jeg har nettopp er tilbake fra sveising...), Utover det er Voilebindingene egentlig det eneste alternativet om man vil ha gå bindinger med mulighet for å bruke wire. Jeg for min del bruker alltid wiren, synes det blir for lite motstand uten. (Kan ha noe med at det som oftest er en vorsther i front som trekker og gir nedoverbakkefart selv på flatmark.)

Siden vi både har en "geitebukk" av typen fra brosjyren over og har hatt en slik biltemavogn på hytta er min erfaring at bruksområdet eller bruksspennet er ikke det samme. Geitebukken tar tar seg over humper og steiner med både last i korga og på tvers og på langs uten større problemer. Den Biltema greia velter, selv i tom tilstand, er særdeles ubehagelig å dra etter seg og ruster friskt (og eneste grunnen til at den ble anskaffet var at faderen ikke ville sette igjen geitebukken på parkeringen, men ville ha ei vogn der til lett last - dvs to termobagger - og selv det er den knapt brukbar til. Den holdt vel i drøyt fem år før dranordningen tok kveld.) Men skal holde seg på grusvei eller flat asfalt og modifiserer noe slik at man slipper å trekke med en hånd, delvis vridd bakover så kan man kanskje få til noe.

Her er bilder av brosjyren fra den gang.

Den vogna med kurv var et produkt i salg på 80-tallet, gikk under navnet "Geitebukken". Foreldrene mine kjøpte i 1985 for bruk mellom parkeringsplass og hytta, brosjyren ligger fremdeles på hytta, den vogna har fraktet betydelig antall tonn på 33 år, fra en 100 år gammel sjenk, tre materialer og ved til betongsekker og søyleblokker, alt på samme hjul. Men innfestinga til hjulet foran måtte på et tidspunkt fikses. Hyttenaboen fikk kjøpt fra samme firma noen år senere, men da var den blitt grønn og betydelig tyngre, de brukte den for å gå på tur med etter at mannen fikk slag, og hun måtte få med alt. Men ser ikke ut som firmaet er i drift lenger, jeg har prøvd å lete før, (finner et bilde på nett, hvor det oppgies at den ble kjøpt på hyttebutikken i Bodø for 13 år siden). Det burde jo vært et marked for det.

Det er jo forskjell på utstyrshysteri, et sunt forhold til hva som trengs og ikke trengs og asketisme/ubrukelig utstyr. Da jeg var speider på 90-tallet hadde vi mye av det vi kan kalle «konstruktivt press», de eldste overførte på en grei måte sin kunnskap ved diskusjoner. Dette førte til at tynne løypeski ble byttet ut med fjellski, og tynne billigposer ble byttet ut med Ajungilak eller Helsport, at en del av fars gamle rammesekker ble byttet ut med Lill Sport og Berghaus var neppe utslag av hysteri det heller, men det hjalp nok noe på framdrift og humør. Likeledes at polvotter og hansker ble byttet ut med ullvottene man uansett hadde med en vindvott utenpå. Dette var jo det vi kan kalle forholdsvis dyre ting på den tiden. Lill – Sport sekken jeg fikk i 12 – årsgave kostet vel fort 1200 kroner, Tyin Elite posen jeg kjøpte som 16 åring 2600,-. I dag koster tilsvarende produkter enten det samme eller mindre, og man tjener betraktelig bedre. De speiderne jeg har i dag, ser ikke ut til å oppfatte formaninger og råd, eller så er det foreldrene som heller kjøper dataspill i bursdags og julegave, for de fortsetter å møte opp med små sekker, med posen hengende utenpå, biltema underlag, hansker og tynne ski og skisko uten gamasjer. Tror aldri jeg har overhørt en diskusjon om soveposer eller fjellski. Og vi skal jo helst ikke bidra til noe utstyrspress. Vi prøver å både rådgi og vise, men det ser ikke ut til å slå inn før der 17-18. Jeg tror dette viser en forskjell, å forvente at utstyr i løpet av noen år tilpasses økt bruk og derigjennom også åpner for nye utfordringer, kontra å begynne på toppen, eller å gi blanke. Det er en tredeling, og middelveien ser for min del ut til å være mest fornuftig her. Forekommer meg at det må jo bli en del bomkjøp om man ikke har peiling på hva man trenger, for de færreste sportsbutikkene (med hederlige unntak for spesialbutikker) har mye kompetanse på friluftsliv (de er nok gode på joggesko og fotball, 75 mm bindinger derimot…) Eller særdeles ukomfortabelt om man ikke har noe utstyr. Ellers; gikk en skitur med samboeren i helga, hun hadde Åsnes Nansen med kortfell, jeg hadde et par gamle Madshus treski som jeg plukket opp på et loppemarked. Alt i alt var det nok liten forskjell på framdrift oppover, treskiene satt godt, fellene satt godt. Er man garantert kaldt vær – dvs. lavere enn – 5 er treski egentlig bedre da man slipper å plukke av kortfellene for å få noenlunde brukbar fart i nedoverbakke, samtidig som man har noenlunde greit feste for å trekke pulk. Så man skal ikke kimse av treski.

Jeg synes NRK burde lagt på varseltekst i først program, minst to steder: 1. Når den ene kvinnen maltrakterte maurtua: OBS: hør på barna ikke gjør sånn! 2. Når Ally kanoene fylles med bagasje og bæres og trekkes: OBS - hvis du ikke er sponset av Bergans - ikke gjør sånn.

Helt enig her, jeg skjønner ikke problemet. Hilleberg sin bardunsnor surrer seg ikke sammen, det blir ikke rot. Ferdig arbeid. Aldri hatt problemer på verken Saitaris, Nammatj eller det fruen tok med inn o forholdet som jeg ikke husker navnet på. Løsninger er overflødig, det blir ikke rot. Speidergruppa kjøpte derimot et Hilleberg Keron av den typen som den svenske kontingenten til verdensleiren i Japan brukte i 10 dager og som deretter ble lagt ut for salg (ligger fremdeles noen hos speidersport.no til 7995,- ) disse hadde to avvik fra standard Keron - fargen (de er blå) og bardunsnorene som er gule. Og de gule snorene er ubrukelige og forlengst erstattet med ordentlig Hilleberg snor. Roverne våre, som er vant til Helsport, surrer opp disse, jeg skjønner ikke hvorfor. Helsport derimot... og Bergans... og billig telt, der trenger man en løsning for der blir det et svare rot.

Dette er jo et stadig tilbakevendende tema for oss som er speiderledere - balansen mellom fornuftig størrelse, grei pris og bærekomfort. Jeg har vært speider siden jeg var åtte, de første sekkene jeg fikk var komplett ubrukelige, av typen "Release" fra det som på den tiden het Papiro - en kjede som gikk konkurs under navnet Ciro. Brukte en Bergans meissekk på ca 60 liter, fram til jeg ble 12 og fikk en 82 liters "Lill Sport Speidersekken" (tilsvarte Penguin, men hadde Speiderlogoen brodert på lokket.) Og den holdt til jeg var 19 og begynte å bære 30 kg +. Men når jeg ser på dagens 12-åringer ser de så små ut... spesielt om de har på en 80 liters sekk. Men mye har skjedd siden 90 - tallet, blant annet slutt på gigantiske soveposer i oransjetrekk uten kompresjonsremmer. Tenk på at alt bør komme ned i sekken også soveposen, og at det helst bør være plass til noe felles utstyr utover det speideren selv trenger. (Tross alt, det er IKKE ok å aldri kunne ta fellesutstyr fordi sekken er full (er derfor mange ender opp med å ha ting utenpå...) mulig det er greit for den det gjelder, men neppe hos resten av patruljen.) Å legge opp til at soveposen skal festes utenpå er tull, det går i liten grad bra med så små trekk som posene har nå, og de blir våte. Husk justering, sekken skal ikke henge å daske på baken. Skal love deg at det er mange speiderledere som ofte har hatt lyst til å arrangere foreldretur med temaet: "Prøv å bruk det dere sender med speiderne. En tema tur om hvordan gå 10 km med en sekk som slår i knehasene i for små skisko, sove i 10 minusgrader i Prinsesspose fra Jysk på Biltemas tynneste underlag, og klare seg på boksnudler i kulda." Prøv sekken på speideren, juster den med vekt, ta den helst med ut på tur. (Og som noen sier, det er haik under landsleiren, lurt å sjekke hvilket nivå de skal ut på... selv om det ikke spiller noen rolle siden speideren sikkert skal ut på tur etter leiren)

Har opplevd tilsvarende med Primus MFS på bensin. Eller mer korrekt; Vi var 5 stykker - alle med erfaring med primus, hovedsakelig gode gamle Optimus 111, det var 30 minusgrader ute og sol, frokosten skulle lages i forteltet, en person satt inne, resten av oss var ute og pakket. Spørsmålet som kom innenfra teltet var: "Skal det være sånn?" - Hele slangen sto da i full fyr. I kraft av å eie primusen var jeg raskt inne med handa, stengte ventilen, og fikk primusen ut av teltet. Primusen var ikke særlig gammel, og mye tyder på at det var kulda som da enten lagde enn lekkasje, eller gjorde at slangen sprakk. Kontroll hjemme med gass og vann viste ingen synlige lekkasjer, men fikk ikke fornyet tillitt av den grunn. Heldigvis hadde vi med en primus til. En Optimus Nova, som måtte vames godt innenfor dunjakker før bruk for å hindre lekkasje fra stivfrosne pakninger.

Altså... selv om ideen er god og besparende. Er det verdt å gå glipp av moroa med de boksene som er så tomme at de uansett ikke kan brukes til noe annet fornuftig enn blink med et stearinlys eller brennende never bak? Her i landet kunne man vel like gjerne gjort dette vinterstid, mottakerboksen oppebevart ute, giver oppbevart inne.

Det kan se ut som tingens tilstand er litt variable rundt om i landet når snøscooterløypene åpnes. Har fulgt diskusjonen i Lierne, som foreløpig har åpnet 12 mil (av 38 planlagte) - stort sett paralellt med vei, og sjelden har man sett så mye fokus på at man skal holde seg i skinnet for å få beholde løypene. (se oppslag fra Trønder Avisa) Forøvrig har professor i idehistorie, Ronny Ambjörnsson en fin kommentar til snøscooterproblematikken, han skriver i boka "Mitt navn er Ronny" (som forøvrig omhandler hvordan han fra en oppvekst i arbeiderklassen gjennom livet foretar en klassereise og ender opp som professor i idehistorie ved uni. Umeå) følgende: "I bygda mi her i Västerbotten kjører den mannlige delen av befolkningen hele vinteren rundt med den kvinnelige delen sittende på sleden bak (i parantes kan her bemerkes at i Lierne kjører kvinnene selv - Laura har fått opplæring i vedkjøring.) Det putrer og larmer, sprer eksos og vantrivsel i vinterlandskapet og folk av mitt slag protesterer, skriver under på lister, og prøver på alle vis å stoppe trafikken.De vil ha naturen stille og uberørt. Det vil jeg også. Men jeg har vanskelig for å stille meg bak disse oppropene, jeg opplever dem som klassebetingede. Den utdannede middelklasse har gjennom lesing og utdanning lært seg til å oppleve verdiene ved stille natur. For distriktes folk inneholder denne naturen andre verdier der denne motorduren ikke virker like forstyrrende. De er vokst opp på den tynt befolkende svenske landsbygda og larmen er kanskje tegn på liv og virksomhet: Her kommer jeg, der er du, skal vi kjøre omkapp til den løa! Problemet kan beskrives slik: min overbevisning sier en ting, opprinnelsen en annen og det er ikke alltid like lett å skille det ene fra det andre. Man burde følge sin overbevisning, men opprinnelsen trenger seg hele tiden på og forskyver perspektivet." Altså, snøscooterkjøring blir en klassekamp mellom den utdannede og bybaserte middelklassen og den mer praktisk anlagte distriktsbefolkningen.

Har ikke erfaring med Lundhags, men Jörnkangan bruker bomullstråd som skal svelle når den blir våt i sømmene. Vil tro at om Lundhags bruker samme tråd og den er full av voks så vil ikke tråden være i stand til å svelle slik den skal... Bare en tanke.

Alle telt falmer. Vi lånte ut et flunkende nytt Helsport Varanger Dome fra speidergruppa til bruk under Verdensspeiderleiren i Japan, etter 10 dager var teltet markant blekere. Helsport skriver omtrent det samme som Hilleberg om garanti på sine sider, med unntak av at UV ikke nevnes spesifikt. Sendte forsåvidt en mail til Helsport etter at et Svalbard Basecamp 6 kollapset i Sulitjelma i vinter, gått 6 måneder, fremdeles ikke fått svar, så det er jo et og annet som tyder på at Hilleberg her kun følger bransjepraksis.

Noen som vet hvor "tøft" program man kjøre et innertelt på. Hadde noen speidere som kom tilbake fra NM med et innertelt som var sølt ned med flytende zyrtec (såvidt jeg forsto) innvendig, og søle fra Jæren utvendig. En runde på ullprogrammet til Miele fjernet ikke engang søla...