ASI

Hva kan egentlig gå galt med en toppmontert brenner? Ingenting, trodde jeg, i min naivitet. Men på tur med speiderene i midten av mai måtte jeg helle vann fra termosen på gassboksen for å få kokt kaffevann (jada, det var kanskje ikke logisk, men jeg hadde ei espressokanne med - det var et poeng å få brukt den.) Siden gassboksen var halvtom, og sommeren ikke akkurat i gang i Trøndelag - tenkte jeg at det var det. Brenneren ble med på tur igjen i helga, denne gang med helt ny gassboks. Men det ble ikke noe kaffe. Vel hjemme monterte jeg både brenneren min og den helt like som min bedre halvdel brakte inn i huset. Begge ble montert på hver sin ferske boks med gass på spisebordet, mens nevnte bedre halvdel var på løpetur (til protester fra treåringen: "Pappa, ikke tenn på huset!" - Egentlig litt godt at hun er såpass fornuftig allerede nå - hva det sier om meg....vel, det var ikke en brenner for parafin eller bensin, det går bra. Ettåringen var derimot begeistret for blå flammer inne i stua.) Bildet viser forskjellen på disse brennerne på full effekt i 20 grader. Min bedre halvdels brenner er åpenbart mye bedre. Spørsmålet er om har noen ide om hvorfor? (Hadde det vært bensin eller parafinbrenner hadde det jo vært en enkel sak, men hva pokker kan gå galt med disse?)

Du samler opp en passe mengde nesten tomme bokser, setter de i ring rundt et kubbelys i et noenlunde fuktig område, og skyter de med hagle. Effekten er forresten ytterst skuffende. Deretter leveres de til metallgjenvinning.

1990? Neida, dette har vært planlagt lengre enn det: "Our enourmously productive economy demands that we make consumption our way of life, that we convert the buying and use of goods into rituals, that we seek our spiritual satisfactions, our ego-satifactions, in consumption. We need things consumed, burned up, worn out, replaced and discarded at an ever increasing pace. We need to have people eat, drink, dress, ride, live, with ever more complicated and, therefore, constantly more expensive consumption.» (Victor Lebow, 1955) Legg spesielt merke til formuleringen som egentlig sier at det er ikke økonomien som er til for at vi skal få de produktene vi trenger til gode liv, men vi som skal forbruke mest mulig for å holde økonomien i gang. Løsningen er en styrt degrowth og deretter overgang til steady state økonomi, men det innebærer ganske mange endringer i samfunnet. Herman Daly (nylig avdød økologisk økonom) formulerte noen prinsipper for dette på 70-tallet: Maks og minimumsgrense på inntekt pr person, maksgrense på formue pr person, kvoter på uttak av alle naturressurser og maks 2,1 barn pr kvinne i snitt. Som friluftsfolk er jo det beste vi kan gjøre å bruke utstyret å lenge som overhodet mulig, og være mest mulig på tur, og minst mulig på jobb...

Ytterklær: har ei bukse fra svenske Plusminusnoll som etter nærmere, om ikke mer enn 10 år fremdeles holder mål. Solid (og tung). Jakka holder forsåvidt også enda, men bærer mer preg av bruken. Votter: vindvotter med hvitt geiteskinn fra det svenske forsvaret.... Ullundertøy: woolpower og lanullva har holdt lenge, har også ei Devoldtrøye som har holdt siden påsken 2006. Har begynt å bruke Northern Playground i det siste pga konseptet, men vet ikke om de holder i 20 år enda. Feilen er jo at når det som har funka lenge slites ut, så er det jo ikke lenger i produksjon...

Har brukt forsvarets binding i forsvaret, da både med M77 og M77 med fotposer. Har også prøvd ut bindingen med vanlig 75 mm sko. Må innrømme at forslaget til ovenstående (ordentlige skisko og fotposer) ville vært mitt valg om målet var å ha noenlunde grei framdrift og mulighet for å ha det behagelig. Evt. båret med snøscootersko - tror tilogmed de ekstra kiloene er å foretrekke fremfor å bruke en vinglete binding med lite hold - ihvertfall med fotposer. Kan heller ikke tenke meg at typiske snøscootersko / isfiskesko er gode skisko. Lundhags har gode og varme sko til både BC og 75 mm med ullkartank som lett kan flyttes over i skaller eller fotposer, evt. hele skoen. BC er nok lettest å få ned i fotposer, 75 mm er knotet. Jeg har foreløpig ikke funnet noen som er store nok til mine sko i str 48 verken til BC eller 75, men det ser ut som forsvaret har i mange størrelser: https://shop.overskuddsmateriell.no/fottøy/fotposer-og-gamasjer/fotposer Ellers er jo Neos Navigator også en mulighet, men det koster 5 gangen: https://www.hektapatur.no/fottoy/fotposer/overtrekkstovler/neos-navigator-5-fotpose?att=R3JleSAoIzY5NjA1OSl8TQ==&gclid=Cj0KCQjwk7ugBhDIARIsAGuvgPY1LMaIDwxKopWtqflJIfUmJfUHyct3_3J5h0_s3EPlItgFw_g3uwkaAujiEALw_wcB Når det gjelder bindinger som svarer opp det du spør om har du jo denne svenske løsningen: https://www.tegsnasskidan.se/bindningar/ Og litt ned på denne http://olskogens.com/vildmarksskidor/ Hvordan de virker - aner ikke, har en fetter som hadde et par Tegnsås med den type binding som ski på scooterkjelken tilfelle motorhavari - har aldri sette vedkommende gå på ski noensinne. (Når det er sagt, jeg har 4 eller 5 par fotjern til forsvarets binding liggende - og kostnadene ved å overta et par kommer til å være forsvinnende liten, men det mangler fjær og reimer.)

Det er jo også greit å vite at Segebaden selger alt av reservedeler til pulkene - slik at et rimelig skrog med dårlig trekk i løpet av en kveld eller 3 kan bli omtrent som ny - men det koster jo noen kroner. (Det skal sies at min erfaring er at å spikre i de 150 messingspikrene gjennom lær og trekk inn i trekverket tilsa forboring med det minste boret jeg fant - påsatt en dremel - ellers var det rimelig grei skuring.) Som Rayun nevner om arv - filosofien til Segebaden er at pulken skal gå i arv, og de kjøper også tilbake gamle pulker for å sette de i stand og selge de på nytt. (Men så kan det jo også være for spesielt interessert siden det krever litt mer interesse for vedlikehold å ha en trepulk.

Erfaring med både Paris brett, Fjellpulken veteran, en small pulk fra Fjellpulken og 2 ulike modeller fra Segebaden (glassfiber og tre). Fjellpulken velter for meg oftere i selvtråkket skispor enn Parisbrettet, men Segebaden holder seg ofte mer stabil fordi draget er festet lenger inn under pulken (se bildet), og dragstengene kommer da på utsiden av fremste del av pulken. På Parisbrettet har jeg eliminert alt av ideer om strikk for å holde lasten på plass, her går det i stumt 6 mm tau for å se til at lasten ikke rører seg i det hele tatt. Det er dog mer irriterende når pulker med drag velter enn et Parisbrett i taudrag fordi man må ta av alt for å få snudd den igjen, og har et brett eller pulk først veltet kan man nesten være sikker på at lasten forskyves og det skjer på nytt og på nytt. Parisbrett i skrått terreng kan jo også finne på å rulle helt rundt, og da er jo problemet løst...

Men hvis det er glassfiber (som det står - litt usikker på om det er det) hvorfor ikke slipe sprekkene litt ned på begge sider med 5- 10 cm feste på hver side av sprekken, legge glassfibermatte på begge sider og mette med flytende polyester? (Det er jo sånn vi fikser glassfiberkanoer - og det holder ofte bedre enn resten av kanoen om det legges rett.) Men om det er noe annet plast går det jo ikke. Utstyret er i så fall vinkelsliper med støtterondell for sandpapir, to raske drag på hver sprekk (eller bruk en eksentersliper så har du litt mer å gå på.) Alurulle fra Biltema for å fjerne luftbobler i laminatet, og maling for å mette og tette.

Kan ikke si noe om Balvatnet til Jurunjavvre, men trakk kanoer inn til Jurun fra Gräddis i 2007, da måtte vi raskt snu på grunn av egen inkompetanse, uten at jeg går mer inn på det. Men jeg gikk samme ruta langs elva i 2015, fra Jurunjavre til Vuoggatjälme, da egentlig for å kartlegge litt hvordan elva var. Vi kom aldri så langt at vi fikk padlet før småbarnsliv og retur sørover fra Bodø satte planen på pause, men jeg har en god del bilder av elva mellom Jurun og Vuoggatjälme. Det er nok en del bæring nedover, det faller mye i starten og utløpet av Jurun og et godt stykke nedover må bæres, men det er en god del fine partier som kan padles. Nå er det noe markering på disse bildene hvor de er tatt, men luftfoto i Sweden Topo appen kan jo gi en indikasjon på hvor man må påregne bæring. Det er en tur som står på lista mi at skal gjøres med kano etterhvert.

Ellers kan forresten appen Sweden topo anbefales da den har komplette kart og man kan skifte mellom flyfoto - med forholdsvis god detaljgrad om man vil se hvor hvite strykene er. Det er dog ikke særlig mye mobildekning mellom Låmi og Tjeggelvass. Ser på kartene at jeg ikke har markert bæring mellom Vilddo (475) og Badjesavon (469 - står ikke navn på kartet) - her må det bæres som det står i teksten, men det er også en annen mulighet jeg ikke har testet litt lenger nord - å gå fra Vilddo og over i Buoktajavvre og så videre ned i Kåtaselet.

Jeg har tatt Låmituren i ulike versjoner 3 ganger. Første gangen var vi 5 gamle kjente fra folkehøgskole, da fortsatte vi hele veien ned til jernbanen, andre gangen var vi 13 ledere og rovere fra Salten speiderkrets, og siste gangen var med kona - begge gangene med stopp i Ørnvik - første vei - i 2009 gikk det buss dit. Første gangen brukte vi 12 dager til Ørnvik, andre gangen 10 og siste gangen 6 dager, men da med to hviledager. Jeg har allerede en ganske grundig beskrivelse ferdig her fra før av, med kart og anbefalte bæringer - den er da det jeg vil kalle sikker i ft stryk - tror det er rundt en mil med bæring. Erfarne strykpadlere kan sikkert padle mer. Vi brukte Øystein Køhns bekrivelse første gangen, men den er litt optimistisk for min del. Tekst står over kartene: Ruta starter ved enden av anleggsveien fra Sulitjelma Kirke (den på nordsiden av vannet) til Låmivatnet, veien kan være noe dårlig og det er merket med kjøring på eget ansvar. Kjør til enden av veien og sett ut kanoer ved rød prikk, Låmivatnet er et typisk brevann og det er uklart og kaldt, er det et sted kanobekledning er på sin plass er det her. Bæringa over til Eidevatnet er ganske lett, jeg har bært over ved rød prikk (sånn ca) se etter et båtutsett, men det er uansett kort, men fra det båtutsettet går det sti over til hyttene ved Eidevatnet så det kan være litt enklere. Eidevatnet er fint å padle, helt annen type vann og ikke regulert, greit å gå i land ved turisthytta i vestenden og følge sti mot Pieskehaure, denne er merket med T til grensen og deretter er den ganske tydelig, følg den til bru, her mener jeg å huske at det er best å gå ned mot Pieskehaure (mulig kartet sier Bieskehavvre – heretter kaller vi det Pieske) til høyre (sør) det er bratt, så det er lurt å lete etter en sti eller nedgang uten kanoer. Nede ved Pieske er det fin sandstrand og noen naust (derav sti – da disse er eid av folk i Fauske). Herfra er det to valg, på sørsiden kommer du inn i ei bukt (se etter gul prikk ved ordet forfalen) her var vannet utrolig varmt da vi padlet med speiderne, og det lå mye død fisk i vannet – det er fin leirplass ved eidet i enden av bukta, hvor kanoer må dras over, vannet videre er grunt, og det kan bli heftige bølger. De to gangene jeg har padlet uten speidere har jeg padlet nordsiden, der kan det blåse friskt (Pieske er farlig når det blåser og urolig lenge etter – vær forberedt på å ligge i ro.) Det er fin leirplass (blå prikk) ved en forfallen gamme med naust. Da jeg padlet med kona kom vi hit på en halv dag… med speiderne brukte vi 3 dager før vi kom så langt. Ved lilla prikk sør for vann på 977 er det en idyllisk, men myggfylt leirplass. Dog er det fint å sitte på en sandbanke ute i vannet å brenne bål. Så kommer bæringa ned i Vuojatsavvun, her har jeg prøvd å gå både på nord (oransje til oransje) og sørsiden (Sort til oransje - i scooterløypa), jeg har egentlig ingen formening om hva som er best, men jeg mener du uansett må like langt ned - dvs forbi den hytta - og dette er en av de 3 lengste bæringene. Du er nå inne i et område regulert av et annet fiskekort (og det er en del fiskere der – de kommer fra fiskecampen i Miekak og har betalt en del - så de bør kanskje få litt ro...) Det er et lite stryk mellom de to svarte prikkene, jeg har kommet velberget ned uten synfaring tre ganger, mener det er greit å holde seg litt nord i elva, og unngå sørbredden da den er grunn. Strekket mellom de røde prikkene bør bæres, nordsiden er fin. Etter bærestrekket kan dere trolig padle ned til før de tre samlede prikkene, der er det en heftig foss, dere kan enten padle inn til den oransje prikken å bære opp på sti og gå noenlunde tørt ned til Miekak, eller gå på vestsiden i myra langs scooterløypa, jeg har prøvd begge deler. Tror jeg ville valgt østsiden og stien om kano og bagasje er lett. Mener Øystein Køhn skriver at det har gått liv i elva nedenfor de røde prikkene og ned mot Miekak. Utsett på fin flat stein på scooterløypesida, eller på motsatt side - grønne prikker. Hyttene på kartet symboliserer fiskecampen – her kan dere faktisk få kjøpt noe mat, men ikke baser dere på det – det er svinedyrt og begrenset utvalg... Alep Miekak og Lulep Miekak har ingen stryk mellom seg. Fra Lulep Miekak til Alep Sardda er det greiest å bære på nordsiden og det er to bæringer (mulig dere tørr å ta det siste stryket) det første er det bare å glemme å padle. Ved den grønne prikken i Alep Sardda er det et lite uskyldig fall det kommer ganske overraskende på, men er helt greit å padle. Ved tre prikker i Alep Sardda er det bare å bære, og et lite avslutningsstryk som er morsomt å padle ned i Guddujavvre (bær storfossen først...). Man er også ute av fiskecampområdet, og kan fiske i kulpen. Liten fin bæring over i Vildo ved rød prikk. Sørsiden er best. Det er ganske grunt inn mot land, og vannet / elva deler seg i flere små løp. Bæring fra Vilddo og over i Badjesavon, her er det noe knot på begge sider, det er uansett ganske kort. Det er jo også mulig å gå om Buoktajavre, men har ikke prøvd det. Mellom de gule prikkene må dere vurdere – jeg har sett en østeriker padle ned med Packraft, men aldri prøvd selv. Bæring over i Kåtaselet, heftig foss, litt usikker på plassering av prikker, men har gått på sørøstsiden. Bæring over sti mellom to røde prikker, har aldri sett på løpet mellom Kåtaselet og Falesjavre, men det ser heftig ut. (Kåtaselet er ikke skrevet på utsnittet, men det blir det lille vannet mellom blå og rød prikk. Det ligger en del båter ved den nordlige røde prikken.) I elva ned mot Tjeggelvass er det noen strekninger som kan padles, men det bør synfares, jeg mener vi padlet noe i starten, men mener at før Luspevaratj er det et stryk som var over grensen og det er nok en grunn til at vi har bært ned og forbi brua. Sti med klopp på østsiden. I Tjeggelvass (nok et stort vann) er det en del grunne strekk i den første bukta, åra kan slå nedi om man ikke finner selve elveløpet. Liten samebygd nordvestenden med kirke, men ikke telefon om kartet sier det. Turen kan avsluttes i Tjeggelvass, Ørnvik – der det er parkering og campingplass, eller man kan fortsette. Derfra har jeg lite å bidra med (vi padlet riktignok i 2009, men jeg husker ikke de dagene som noen naturmessige høyder... jeg heller ville brukt tiden ved og rundt Pieske og ned til Guddujavre enn å padle videre. Det blir mye sivilisasjon etterhvert, men det finnes ikke provianteringsmulighet.) Ellers er hele turen til Bottenviken beskrevet av Køhn i Padleturer i Norge.

Har brukt Salamon som daglig tursko i mange år, de har normalt holdt i minst en sesong (og sånn ett blitt kjøpt på autopilot når man kommer over str 47) - og da var det stort sett sålen som begynte å løsne, så man kunne tyne litt ekstra ut av dem med litt lim, men de to siste parrene har knapt holdt et par mnd med lett bruk før de enten har blitt helt utslitt bak hælen eller, som på bildet. I tillegg til, som forrige skribent sier, de er smale i front - merkverdig nok ikke merket det før, men det siste parret har omtrent dyttet lilletåa under "storebroren" til tross for betegnelsen wide. Så nu er det jamt slutt, da dette verken er bærekraftig før føtter eller miljø.

Egentlig ikke. Vi ser jo her et åpenbart eksempel på at høyde medfører ekstra kostnader, likeledes vil ofte klær med ekstra beinlengde koste mer, sko i stor størrelse er sjelden lette å finne på salg, vi må ha større biler og ikke minst større ernæringsbehov tilsi at om man skal anskaffe samme levestandard som de korte må det til litt mer lønn. Og det burde vel være kjøpekraft fra jobben som teller...

Jeg trengte ikke å flytte for å bruke Fjellpulkendraget, men det er jo sikkert ganske mange modeller fra Segebaden, uansett var det et fint funn til null kroner. Men jeg angrer bittert på at jeg ikke var obs på Segebaden da vi kjøpte barnepulk for noen år siden, for det ser ut til å være vel så hensiktsmessig som Fjellpulken i tillegg til miljø og bærekraftaspektet til Segebaden. (men nå er det beste å slite ut det man har og tenke vettugt neste gang.)

Noen kommentarer til dette med velting; har både en Fjellpulken Veteran og Parisbrett, og fant i tillegg en gammel blå Segebaden pulk i en gjenbrukskontainer. Den dårligste erfaringen har jeg med Fjellpulken, den er akkurat for bred til å gå i skisporet og blir da gående konstant skrått, helt til en ujevnhet ekstra bidrar til å bikke den over, og da er all nitidig pakking og planlegging av tyngdepunkt uansett forskjøvet. Så må drag av, gå tilbake rette opp og gå fram igjen, koble på og gå videre... God og ikke minst stram pakking kan riktignok bidra til at det fungerer. På parisbrettet bruker jeg tau til å stramme med, ikke strikk - har prøvd - og det ble for slapt og lite tilpasningsdyktig. Fordelen med Parisbrett og taudrag om det velter er at det bare er å snu og gå tilbake. Evt ha så mye flaks at det velter 360 grader i skrått terreng... Og sidekantene som stikker ut ser ut til å stablisere i dype skispor, selv om den går skrått der også. Segebadenpulken er av en eller annen grunn den mest stabile, jeg tror det skyldes at dragfestene sitter lenger inn på pulken, slik at bøylen på draget stabiliserer på hver side. Når Fjellpulken en gang er utslitt blir det nok sånn sett en Segebaden som visstnok skal holde i hundre år og være reparerbar.

Uten å være ekspert på BC kan det se ut som den gamle er en BC Magnum https://rottefella.no/bindinger/fjellski/back-country/rottefella-bc-magnum-singelpack (se på bredden på platene), mens den nye er en standard BC. Flytting for å tilpasse skoen gjør du ved å fjerne klistremerket, skru ut skruen under, tette hullet med vannfast lim eller liknende, og drar den du setter hælen bak på rett plass, borer ned med passende bor, lim og skrue på plass. (søk på montere binding så kommer det sikkert opp et treff med passende bor og limforslag,)

Jeg kan ikke komme på at jeg har sett mer enn Hessen hos statskanalen noen sinne, og det er ikke alltid folk oppsøker muligheter for å høre på folk. Jeg ville neppe oppsøkt en mulighet for å høre på noen av de Monsen har dratt ut på tur denne gang, og ble muligens noe mer positiv.

Dette spørsmålet kan kanskje virke litt stygt, men blåste du det opp? (Jeg beklager på forhånd om det er åpenbart, jeg hadde nemlig en speider som ikke hadde fått med seg det en gang, heldigvis ble det oppdaget før han sovnet...) Har samme underlag selv, aldri fryst uansett pose, men det er også andre faktorer som spiller inn, som hva man har spist, men påkledning virker grei, og selv forsvarets pose bør tåle den temperaturen.

Monsen kunne fått med f.eks. Nils Faarlund, Dag O. Hessen, Arne Johan Vetlesen i en runde, da kunne diskusjon rundt natur og friluftsliv blitt interessant. Samtidig vil muligens en del av de som er med nå føre til at fleire tørr å prøve.

Ble nokså imponert over Primus nå. I 2008 tok slangen på min Primus MFS (forløper til Ominifuel) fra ca 2002 - fyr i 30 minusgrader, da gikk det ikke å få tak i slange og brenneren ble lagt vekk og ny brenner ble innkjøpt. Testet for moro skyld om en Omnifuel slage passet på denne, og det gjorde den (om rensewiren i MFS blir fjernet eller modifisert noe). Så jeg sendte bilde av MFS brenneren til primus og etterlyste ny slange, samt oppgav at omnifuelslange passet. De hadde ikke til MFS, men kunne godt sende en omnislange gratis. Imponert.

Et tips til å få kano opp på biltaket (forutsetter dog at man ikke har fancy aerodynamiske bøyler, men gode gamle firkantrør) er å lage seg en enkel forlenger til å montere ut til siden på den ene. (Det finnes for salg også... men altså...) Her skulle jeg hatt bilder av "patentet", men følgende løsning fungerte på tidenes beste turbil (Mitsubishi L300 4wd om noen var i tvil, men som familiebil med småbarn og forsørgeransvar kom den sikkerhetsmessig til kort...): Du trenger (testes på eget ansvar både båt og bil...): - 1 firkantrør fra et gammelt takstativ (sort) - 2 (evt 4) vinkeljern med lengde minst 3 ganger høyden på firkantrøret (grått) - Maskinskruer som er lange nok til firkantrør + 2 vinkeljern + muttere (gule prikker) - Bolt til å sette gjennom ved bruk (rød) Vinkeljerna monteres på firkantrøret med skruer (bor rett gjennom), det holdt med nummer 1 til meg, men 2 stk vil sikre det mot vridning. Bor i tillegg opp et hull under til å sette en bolt rød gjennom ved bruk. Monter stanga på eksisterende firkantrør, løft en kano eller kajakkende opp på stanga så den ligger støtt, den andre enden løftes opp og skrås inn på taket, skyv deretter den første enden inn på taket. For å forklare den eminente tegninga (word lenge leve): Blått er takstativ bil Svart er ekstra firkantrør Grått er vinkeljern Gult er skruehoder

Takk, da slipper jeg å endevende naustet på hytta for å finne ei gammel pakke med skjær:-). (Jeg kommer sikkert til å gjøre det likevel, bildebevis... ). Det kan jo muligens være grunnen til at nye kniver funker dårlig på gamle bor, dvs fra 70/80 - tallet.

Jeg mener å huske at til skjær på de gamle blå isborrene fra Mora, fulgte det med ei tynn metallremse som skulle legges mellom blad og borr for å få rett vinkel, og konsekvensen av å glemme denne var ganske slitsom. Har et barndomsminne om noe bytting av blad som ikke gav ønsket resultat før spørsmålet om hva de to remsene var til... her må det letes og ikke minst skrues av kniver på borret ved første anledning for å se.

Jeg har i mange år brukt en Ally 16,5, den har vært i bruk på både korte og lange turer, men de siste årene har vi hatt en liten pause på grunn av familieforøkelse. Dvs. fra 2 voksne til 2 voksne og 2 barn. Nå de første årene blir det uansett ikke de lange turene, og begge ungene går greit i midten av kanoen, men etterhvert tipper jeg det endres. Den langsiktige planen var først å anskaffe en 18 eller 18,5 Ally, for så å tenke at vi heller bør dele oss i to, med en voksen i 16,5 og heller ha en 15 fot i tillegg. Det vil jo fungere greit så lenge det ikke er for mye bæring, men det er jo målet etterhvert at vi skal kunne ta med ungene ut på de litt lengre turene som innebærer bæringer. Så ser jeg jo at det har kommet packrafter for to personer, som veier 1/3 av en Ally og koster omtrent det samme. Da kommer jo spekulasjonen opp om man heller skal tenke at Allyen blir min lastebåt (for å kalle det det) med et barn som frontpadler og at det suppleres med mor i packraft med et barn. Barna er neppe til særlig mye framdriftshjelp før de er 10 uansett. Det vil jo også tilføre utstyrsboden en packraft som muligens kan brukes alene og være vesentlig lettere å ta med enn en Ally. Jeg ser jo fordeler og ulemper med begge Ally og Ally + Kjent framkomstmiddel + Samme begrensing + Samme framdriftsfart - Vekt Ally og Packraft + Vekt + Packraft kan brukes alene - Aner ikke hvordan det er å padle med for verken barn eller voksne - Krever ulikt repsett Men er det noen som har erfaring med Packraft og kano og eventuelt barn i en dobbel packraft som har noen råd eller kommentarer her?

Diskusjonen er vel ferdig, men året har bragt noen erfaringer. Vi fant de rosa fra finske Kuoma hos en lokal liten butikk, og de hadde visstnok reddet salget deres etter at barnehagepersonalet hadde oppdaget voksen versjonene. Har de brukt de siden før jul på 2 åringen både på kalde dager i bhg. og på tur - så langt ingen problemer. Ser de selges av snøscooterbutikker med anbefaling på -10 til - 35... Den sorte kom tilsendt fra besteforeldre i Finland og er fra Lahtiset - foreløpig ikke prøvd - da det kun er ull. Min nå 81 år gamle far fra Lierne vokste opp med lusser, en ullsko lagd lokalt i tjukk vadmel; https://www.lussogbusserulleriet.no/p/lusser-str-25-29/ men i likhet med de fra Finland er det ikke noe fuktbeskyttelse og det var det neppe behov for i Lierne på 40 og 50- tallet. Det var kaldt.