ASI

Å stikke handa i et vepsebol er nå forsåvidt aldri lurt... Interessante synspunkter her. Jeg tror muligens det er på tide å komme med litt enkel vitenskapsteori her. Det etterlyses bevis, nå er det, som debattantene forhåpentligvis er klar over fremdeles ikke avklart hva som er vitenskap, ei heller hva som skal til for å kalle et utsagn for vitenskaplig. Men vi kan oppsummere litt. Vi kan grovt skille mellom logisk empirisme (positivisme) og kritiske rasjonalisme. Hvis man legger et logisk empirisk syn til grunn så vil man forvente at en vitenskaplig påstand skal verifiseres, men så har man jo da det klassiske eksemplet med hvite og svarte svaner. Om du så har sett 1000 000 hvite svaner så kan du ikke slutte vite at neste svane også vil være hvit. Her kommer den kritiske rasjonalismen inn, hvor man istedet krever at en påstand skal kunne være falsifiserbar, dvs formuleres på en slik måte at det er rent prinsipielt er mulig å finne en avvikende observasjon. Det kan forsåvidt strides om hvilket av disse synene som er rett, men seriøs naturvitenskap vil stort sett basere seg på nettopp kritisk rasjonalisme. (Av hensyn til relevansen velger jeg for syns skyld å holde Kuhn, Feyerabend og Lakatos ute av utredningen) Så la oss da formulere noen motstridene syn: 1. "Klimaet endrer seg, det skyldes menneskelig handlinger", 2. "Klimaet endrer seg ikke" 3. "Klimaet endrer seg, men det er ikke et resultat av menneskelige handlinger". Å falsifisere en teori om klimaendring kan gjøres, rent teoretisk er det bare å observere endringer på bestemte data over tid, og evt. definere hva man skal anse som en endring, ergo vil det kunne betraktes som en vitenskaplig påstand begge veier. (Data vil enten falsifisere den ene eller den andre veien.) Så var det hvorvidt de var menneskeskapte eller ikke, jeg for min del er ikke klimafysiker, eller naturvitenskapsmann, men for meg fremstår det som forholdsvis åpent at enten må begge påstandene være vitenskaplig, eller så må begge være uvitenskaplig, rett og slett fordi en mulig falsifikasjonsmetode vil ha implikasjoner på begge påstander, dvs. går det ikke å tenke ut en mulig observasjon som kan falsifisere den ene, kan man heller ikke tenke ut en for den andre. La oss derfor gå litt videre; hensikten med å bruke falsifisering som metode er at en teori som gjentatte ganger motstår seriøse forsøk på falsifisering styrker sin vitenskaplige posisjon, på bekostning av teorier som evt. falsifiseres. Implikasjonen av dette er at begge deler er vitenskaplige påstander, men jeg har en mistanke om at en av de er mer truet for å bli falsifisert enn en annen. Og frem til vi vet sikkert, i den grad det lar seg gjøre, så kan det muligens være en fordel å være føre var, fremfor å satse på at "klimaendringene er ikke menneskeskapte " skal bli falsifisert. Konsekvensen av å ta feil, mht hvilken teori som falsifiseres er på lang sikt noe forskjellig. Konsekvensen av å være føre var er å dempe forbruket vårt noe, noe som rent statistisk ikke skal føre til en reduksjon i livskvalitet (Easterlin- paradokset). Mens konsekvensen av å gi blanke, og så risikere at det faktisk falsifiseres at det ikke skyldes menneskelig påvirkning, og at vi kunne gjort noe kan føre til helt andre konsekvenser for både livskvalitet og trivsel. I den sammenheng er min subjektive mening at en kvantitativ reduksjon i mitt forbruk er en liten pris å betale. (men for all del, er man avhengig av å definere selvbildet sitt ut fra forbruket, så vil muligens konsekvense oppleves som større.) (Og hvorvidt forskningsrådet ville gitt støtte til et prosjekt som gikk ut på å evt. falsifisere at klimaendringene er menneskeskapte er irrelevant, men de burde rent prinsipielt gjøre det, så fremt de som ønsker å forsøke det er kompetente...)

Det kommer jo an på da... Telt? Mat for noe mer enn 2 dager? Brennstoff til kokeutstyret? Skal du gå langs veien har du kanskje nok... Skal du på tur, dvs. bevege deg et stykke fra asfalten kan det nok være en fordel å ha med litt mer for sikkerhets skyld. Kanskje du bør spesifisere hvor langt fra sivilisasjonen du skal gå?

Isteden for å surre med huskeregler som kan misfoståes, tross alt er øst vest koordinaten de loddrette linjene, og nord sør de vannrette: les eksemplet nederst på kartet Eksempelvis: man har et punkt midt i ei rute sitat fra Norge 1:50000: "Første rutelinje til venstre for punktet" (altså ei loddrett linje vest for punktet) det tredje tallet er "avstand derifra i tideler av ruta" (i dette tilfellet 5 siden punktet er midt i ruta). Deretter (tall 4 og 5) "første rutelinje under punktet" (altså ei vannrett linje sør for punktet.) det sjette tallet blir da avstand derfra i tideler av ruta. Dette står grundig nok forklart, som andre har nevnt, nederst på et hvert kart i Norge 1:50000 med fulle eksempler. Husk bare at kart med sorte rutenett (gamle) ikke stemmer overens med de blå rutenettet. Når det gjelder forvirringen rundt x og y har Armadaa rett hvis man tenker venstre hjørne i kartet som origo (hvilket også er korrekt). Forvirringen kan antakelig skyldes at man tenker at hver rute er et koordinatsystem, den loddrette linja vil da kunne oppfattes som y akse, og den vannrette som x, men det stemmer ikke overens med koordinatene. Antar da at jeg har bidratt til ytterligere forvirring, men den beste forklaringen står på kartet.

Her tror jeg muligens det bør gjøres et unntak for MSR Dragonfly hva reguleringsmuligheter angår. Hva plastpumpene angår så er de ikke så dyre om man bestiller de fra USA... tror de kostet under 200 en periode. Men for all del; omnifuelen er atskillig mer estetisk utformet. Dragonflyen ser jo temmelig hjemmelagd ut.

En MSR Dragonfly - i forhold til varmeregulering overgår den det meste. Enkel og grei - ihvertfall så langt. En for tiden indisponert Primus MFS - slangen tok fyr, og ny MSR Dragonfly fra USA kostet ikke så mye mer enn ny slange - men den blir sikkert satt i stand igjen. (Den fungerer, ingen lekkasje der det brant, men jeg stoler ikke på en slange som har brent gummi ut gjennom metallstrømpa) En enda mer indisponert Optimus 111 (stillebrenner) må bytte nål, og pusses opp fra bunnen.

Aner ikke hva amerikaneren på Berserk bruker, så dette er nok ikke det du spør om, ikke er de av plast, ikke har de strikk, men dønnsolide er de... Kjøpt på Specsavers for 1,5 år siden, to par for 1690,- (+ det alltid like morsomme tillegget for fargeskiftende glass, ripesikring og refleksbehandling.) Aner ikke hva slags legering de er i, men det kan sikkert Specsavers si noe om. Det skal også sies at øvelsen under er gjort ganske mange ganger, og de har fremdeles ikke mistet verken form, funksjon eller blitt slarkete... men det er ingen sidebeskyttelse på de. Men det finnes kanskje om du spør på butikken. (Forøvrig er jeg klar over at fotokvaliteten er dårlig, men det er tatt med et webkamera motert på et par andre briller for anledningen)

Men, tilgi meg min uvitenhet, men fantes det miljøbensin på 50 - tallet ? (jeg innbiller meg at den er fra den perioden, eller enda gamlere), det vi fant av drivstoff sammen med den var en kanne parafin og en stådunk med svensk rødsprit. Hvordan tenner jeg på den, heller på brennestoff, lar det trekke opp og tenner? Rust er nå en enkel match å fjerne, selv om den ikke er brukbar til spesielt mye.

Jeg tror konsekvensen er motsatt. Pr i dag har kommunene allerede disposisjonsrett over slike forhold. DN har ingenting med den saken å gjøre så lenge det ikke er vernede områder. Fylkesmannen kan gi innsigelser etter plan og byningsloven, men så lenge det ikke foreligger vern blir det utbygd. Får man lokalforvaltningsrett med et statlig direktorat som overordnet organ må dette få innsigelsesretten til fylkesmannen, og således ha andre sanksjonsmuligheter. Nå er vel dette forslaget ikke rettet mot nasjonalparker og store "populære" områder i sør - Norge. Det er nok helt andre ideer som ligger bak dette enn å få bygd ut med hytter og turistanlegg. De fleste områdene som er nære byene er allerede utbygd, områder som ligger mer enn 3 timer fra større befolkningskonsentrasjoner er sjelden interessant i en slik sammenheng, det er ikke marked for det. Det er nok mer i forhold til problemstillinger med forvaltningen langt unna byene og langt fra de allerede utbygde områdene dette forslaget er beregnet på. Og det er jo klart; dagens modell har jo sørget for utbygging av heile sør - Norge, så må jo sies å fungere veldig godt... må for all del ikke endre noe som ikke fungerer.

Akkurat det problemet ser jeg ikke, for det er oppgaver som allerede er tillagt kommunene å avgjøre, og Fylkesmannen å komme med innsigelser mot. Tviler sterkt på at de vil kunne endre / tillate noe innenfor allerede vedtatte vernegrenser. Dessuten skulle det fremdeles være et direktorat med i bildet. Tror nok det er andre konsekvenser som vil bli resultatet.

http://www.nationen.no/nyhet/article4217853.ece Hmm, endelig kan vi få lokal forvaltning, uten utidig innblanding fra DN, eller...?

I utgangspunktet er jeg enig med "Gud" sine kommentarer rundt tilrettelegging, i hvertfall slik det fremstår i dag. (I tillegg vil jeg påpeke at det ikke var "Gud" som i utgangspunktet (ikke det at jeg tror han trenger hjelp med å forsvare seg...) begynte med meningskarakteristikkker fremfor å holde seg til saken, såfremt det ikke sto noe i det innlegget som er tomt, det var derimot de som begynte å kalle det "Gud" sa for surt oppgulp, karakteriserte meningene for arrogante osv., det er prinsipielt stor forskjell på å faktisk mene at det er "bare er kyllinger igjen i fjellet" (jeg syntes den var humoristisk) og å faktisk begynne å omtale den som mener det for arrogant... da tar man nemlig mannen (evt. guden) og ikke "ballen". Men så klart "Gud" kunne kanskje valgt en annen respons, men det skal som kjent mer enn en til for å starte en krangel...) Nok en gang; hvor mye teknisk tilrettelegging man vil ha i fjellheimen er en viktig prinsipiell debatt. På den ene siden kan man argumentere med at tilretteleggingen gjør at flere kan dra ut, jeg er ikke sikker på om jeg er enig i det, for de personene som er avhengig av den tilretteleggingen kunne skaffet seg de nødvendige kunnskapene for å klart seg uten den tilretteleggingen med litt egeninnsats. Så kan man argumentere med at folk vil ha tilrettelegging; tross alt bruker de DNTs tilbud, og det tyder på at folk er fornøyd med det. Det reiser igjen spørsmålet om hvor langt vi kan trekke sivilisasjonen ut i naturen før vi har fjernet oss fra det vi egentlig søkte ut for? Og det igjen krever at man klargjør, i det minste for seg selv, hva en søker ut for? Jeg tror dette er kan være kjernen i en diskusjon, for på et tidspunkt blir det så tilrettelagt at naturen går fra å være natur til en parodi på natur, og selv om man kan unngå slike områder, ligger det også et spørsmål om en passiv holdning til det åpner for kolonialisering i flere områder. Og uansett; man kan unngå områdene, men betyr det at man skal stille seg passiv til inngrep i natur i områder man ikke ferdes i selv? Skal man stille seg passiv til en utvikling fordi om man ikke er en del av den? Litt mer konstruktive synspunkter, enn at det er en arrogant holdning og mer om hva man vil med naturen kunne kanskje vært litt greiere, og heller forsøke å overse personangrep... Kanskje kan en (ihvertfall noen) notere det positive ved DNTs drift at det hindrer mye annen disponering av villmarksareal, og at man kanskje bidrar til at flere blir opptatt av naturvern (dog unntatt DNTs hyttebygging og malingsklatter). I (rekreasjons)friluftslivets barndom var vel mange av de kartløse byfolka temmelig avhengig av overnatting i seterbuer og på gårder og hjelp med føring fra lokalkjente bønder. (Se Frøstrup og Lauritsen: Fjellpionerer). Kan ikke huske at jeg leste noe om at Slingsby sov ute frivillig. For min egen del så er jeg oppvokst med ei hytte i utkanten av det største området som fremdeles er klassifisert som "villmark" og fremdeles ikke er blitt nasjonalpark sør for Nordland. Sånn sett er jeg ikke vant til å treffe folk i fjellet (med unntak av slekt og noen få andre) kontrasten til Femundsmarka (folk overalt), Børgefjell (utrolig nok folk overalt der også- det er bare 5 mil lenger nord fra mine folketomme områder), Børvasstindene (Mye folke der også, de er ganske nære Bodø), Sylane m.fl er derfor ganske så stor. Men jeg ser ikke noe negativt i det. Men jeg ser det litt pussige i at i det et område får status som nasjonalpark så blir det så populært, og folk samles. Naturen var der da fra før av også.

Hele toppen er fylt med noe glavaliknende. Prøvde parafin for noen år siden, men det ble ikke noe suksess.

At det er en ovn for flytende brensel skjønner jeg... Men noen som har noe peiling på hvor gammel den er, hva jeg skal fyre med og hvordan den brukes? (Fant den på loftet på hytta for noen år siden, begynte å tenke på den da jeg leste om heat - pal her inne - er det en tidlig forløper?)

Jeg skal ikke betvile utsagnet direkte, men for å være helt ærlig så burde de heller gitt kunden valget, tross alt tar det maks en dag med tørketid å fikse det selv. Selvsagt kan de gjøre kunden klar over konsekvensene. Når det gjelder min egen erfaring med den lappen jeg limte på, så sitter den like godt på både innsiden og utsiden nå som i april 2006. Klinte inn hele lappen med "stormsure" (sikkert like bra med aquasure), hadde overlapp på ca en cm, samme prosedyre på innsiden og utsiden, satte et tøymerke på utsiden for å skjule reparasjonen. Det er tett, lappen er på venstre overarm, og utsettes følgelig for en viss belastning i kantene når sekken skal av og på, men den sitter. Men den puster antakelig ikke akkurat der. Men tap av pusteeffekt på 5 kvadratcentimeter på ei jakke utgjør neppe den store forskjellen. Analogt: Har en mobiltelefon fra Samsung, som visstnok skulle tåle mye. Mistet to små knapper etter 2 mnd, verken Elkjøp eller Samsung viste noe som helst forståelse for at det enkleste for meg var at de sendte meg knappene, tross alt hadde de vist at limet sitt ikke holdt, så jeg så ingen grunn til å være uten telefon i 14 dager for å være nødt til å løsne arbeidet de gjorde for å feste det med skikkelig lim. Lagde nye knapper av plastbelagt ståltråd, passet akkurat i bredden. Det funker og det er det viktigste.

Jeg synes egentlig dette var en ganske interessant diskusjon å lese, helt til den skled ut fordi folk ble mer opptatt av ordbruk og argumentasjonsteknikk, fremfor innholdet i det som ble sagt. Tar en i betraktning at villmarksarealet i Norge stadig reduseres er det et relevant tema hvor mye tilrettelegging man skal tillate, og hvor den skal være. Så får man heller tåle at ordbruken blir litt kvass når temaet debatteres. Jeg for min del bruker begge deler; går det en sti i rett retning så ser jeg ingen grunn til å ikke bruke den, men går det ikke en sti dit jeg skal, så er det ingen grunn til å la være å gå dit. Og for å slenge på et lite sitat fra Mikkjel Fønhus: ”Når du drar på tur i villmarka for å oppleve naturen, så oppnår du ikke det ved å ligge på hotellrom med alle bekvemligheter og tekniske forstyrrelser. Nei, under ei lurvegran ved stokkvarmen i en varm sovepose eller ei gammel løe der du hører vinden pipe om husnova og musa karre djupt nede i gammelt fór, der forstyrres ikke naturen av teknikken. Du føler kontakten med den indre ro” Mikkjel Fønhus

Eller fjern den naboen har satt i din

Hei Som "gammel" Øytun elev tenkte jeg at jeg skulle komme med noen gode argumenter for folkehøgskole: Den summen du betaler for å gå på folkehøgskole inkluderer tross alt kost og losji. Alternativet vil da være å bo hjemme og leve på foreldrene ett år til, være nødt til å leie seg noe og skaffe mat selv (og da forsvinner nok ca samme sum...) eller bo ute i skogen... Husk også at stipendordningen til lånekassen er særdeles fordelaktig for det året. Du får mer i stipend (ihvertfall for 7 - 8 år siden) enn til vanlig utdanning. Tror forholdet i 2001 var 80000 totalt, men under 30000 var lån om man skulle ha fullt ut. (Og stipendet får man uansett om man har lån i tillegg.) Differansen til å da bruke 60000 på egenhånd er da - 30000... samt at du får 3 poeng. Men, det økonomiske er bare en knøttliten del av det. Du får så mye mer. Ingen av oss er utlært, og kompetansen til lærerne på Øytun, både "friluftsfaglig" og i ft. å skape et godt skolemiljø er suverent. Jeg tror også at man vil få mulighet til å dra på turer i områder som det blir litt vanskeligere å komme til. Du lærer også mye om deg selv når du må forholde deg til ganske mange andre nesten hele døgnet. Og du får mulighet til å prøve en masse utstyrskrevende ting uten å måtte kjøpe inn alt selv. Dessuten, med stor sannsynlighet vil man få venner for livet, som man kan dra på tur med lenge etter at skoleåret er ferdig. Men, hvis man er for individualistisk og har egen opplevelse i for stort fokus kan man få problemer, for man er i ei gruppe på godt og vondt, stort sett hele tiden. Jeg kan forøvrig alltids komme med flere argumenter...

Ser ut som det kan være noe her også: http://www.langvind.no/ Under fangst og feller: Bjørnebinne i brunst. Fjerner hjort, elg, rein og rådyr fra bærhagen... tar sikkert katter også. Men muligens ikke det beste å bruke i bjørneområder, kan fort få andre dyr i hagen av det

Jeg brant et større hull på ei Bergans jakke i 2006. Kontaktet bare butikken den var kjøpt i og de bestilte et stykke fra Bergans, i Dermizax i samme farge som jakken. Men det kom ikke i sett, jeg måtte kjøpe lim i tillegg. De har kanskje gjort om, men rart om de ikke har stoffstykker liggende.

Hjelper lite at den ligger i oversikten til sportsnett når det står (hvis du klikker deg inn på den) at den er utsolgt, og det har det gjort lenge... Og jeg tror Rottefella har tatt den ut av sitt sortiment, finner den ikke på hjemmesidene deres heller.

Den beste kombinasjonen til det bruket (etter min mening) er kanskje ikke så lett å få tak i lenger... Løsningen het Rottefella Super - Telemark med wire, da kunne man enten ta av wiren når men skulle gå bortover, eller ha wiren lett strammet, for så å stramme den før man skulle kjøre... Men siden Rottefella har bestemt at man enten skal vingle på BC bindinger eller være nødt til å gå med tunge telemarkbindinger (teorien min er at Super Telemark med wire var for dyr, og mtp at wiren, kandaharklemmen og "ørene" på selve bindingen medførte et pristillegg på 6-700 kroner i ft. std. Super - Telemark er nå det forståelig.) er den løsningen antakelig uaktuell, så fremt du ikke anskaffer en binding fra Voile med tilnærmet samme egenskaper. (Denne har jeg imidlertid ikke kjennskap til, men ser det ligger en beskrivelse i forumet.)

Nå kom forsåvidt ikke innholdet i rapporten som en overraskelse... det var bare på tide at det kom. Man må gjerne være skeptisk til FIVH, men når det gjelder opptreden næringslivet har i sør så har de ofte noe å komme med. Nå er det forsåvidt ikke alle som produserte utelukkende i Kina, det var det vel nesten bare Stormberg som gjorde, de andre var i stor grad spredt over flere land - en ganske klar forskjell. Det som sikkert også gjør at FIVH har fremhevet det på Stormberg er at Stormberg bruker sine etiske retningslinjer aktivt i markedsføringen, og følgelig er det vel ikke snakk om å "putte på noe negativt". Så var det dette med ansvar da; produsentene er i en konkurransesituasjon, de vet at de andre gjør det og vet at alt for mange ser utelukkende på prislappen. Dermed er våre holdninger med på å opprettholde en praksis hvor vårt forbruk bæres oppe av underbetalte arbeidere, som jobber under dårlige forhold. Ansvaret for dette ligger både hos oss og de firmaene det er snakk om. Generelt burde man bli atskillig flinkere (jeg har ingenting å skryte av selv) til å faktisk stille krav. Og det burde skjedd ut fra et globalt, forpliktende regelverk. Men når man ser hva WTO - forhandlingene handler om er det visst ikke håp, er visst langt viktigere å tyne ut mat fra bøndene i vest - afrika enn å stille krav til land om hvordan de skal behandle arbeiderne sine. Hadde alle land med diktaturstyre blitt isolert fra all handel på verdensmarkedet hadde vi raskt fått opprettet demokratier med skikkelige arbeidsforhold. Men siden WTO og G7 og G20 tydeligvis er mer interessert i "økonomisk vekst" så må folk lide for det vestlige forbrukersamfunnet. Og den eneste måten vi kan endre dette er rett og slett å slutte med å kjøpe produkter fra produsenter som ikke tørr (det er det dette handler om) å dokumentere produsentkjeden sin. (Nå skal det sies at var ute på tur på lørdag; det sto Bergans på vindvotter, gamasjer, bukse, jakke og sekk, men så fremt ikke Alpinisten ryker, så kommer det til å bli lenge til neste gang Bergans får ei krone. Så kan man jo forsåvidt kommentere at jeg overser etikken når det gjelder sekken, men det er såpass lenge til den ryker at om folk faktisk bryr seg om etikken når de handler så bør Bergans og resten ha lagt om til da.)

knadne skrev: De har jo fått mulighet til å fremlegge bevis, FIVH har jo bedt de om å fremlegge hhv. etiske retningslinjer (hvis en bedrift har det, er det da vitterlig ingen grunn til å skjule de...) og hvis man skal kunne kontrollere om bedriften faktisk har en etisk drift så fordrer det faktisk at bedriftene er villig til å oppgi hvor de får ting produsert. Hvis vi som forbrukere skal kunne løfte blikket utover vår egen nesetipp og vurdere hvilken forretningsdrift vi bidrar til å opprettholde er det en nødvendighet at bedriftene faktisk er villig til å vise hvilke forhold det vi blir tilbudt bli produsert under. I Norge kan vi nå med loven i hånd kreve opplysninger om miljøforhold, men i miljøinformasjonsloven (31/2003) §2 står det (1) med miljøinformasjon menes faktiske opplysninger om a) miljøet faktorer som kan påvirker eller kan påvirke miljøet, herunder - planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet - produkters egenskaper eller innhold - forhold ved drift av virksomhet og - (...) c) menneskers helse, sikkerhet og levevilkår i den grad de påvirkes eller kan bli påvirket av tilstanden i miljøet eller faktorer nevnt i bokstav b. (2) med miljøet forståes det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø. Arbeidsvilkårene til arbeidere og produksjonsforholdene i Asia faller dermed inn under forhold ved drift av virksomhet som påvirker menneskets helse, sikkerhet og levekår. Og ihht. § 16 (2) gjelder dette også produksjon utenfor Norges grenser, men § 17 demper dette til å ikke gjelde informasjon som kan være av konkurransemessig betydning... Nå vil jeg tro at i den grad vi legger etikk inn i preferansene når vi handler, så vil enhver opplysning som viser manglede etisk sans hos produsentene være av konkurransemessig betyding... men det betyr ikke at man burde prøve å få de. Dette er som nevnt ikke noe som gjelder kun i friluftsbransjen, men jeg håper snart vi får en rettsak på retten til informasjon. Konsekvensen av etiske forhold hos arbeiderne vil antakelig bety at vi må betale mer, det vil føre til et lavere forbruk av materialer, mindre transport fra det fjerne østen, og at vi kanskje er litt mer nøysomme og bruker ting til det er utslitt. Og følgelig vil det være et klart pluss for miljøet.

Det var da måte på hvor negative man skulle være da... skulle nesten tro de visste hva de snakket om. Natoplanker er litt forskjellig, selv har jeg et par som kostet 80 kroner med binding og staver. De er fra 1952, er 220 lange. I forhold til fjellski er de tunge, men de flyter greit i løssnø. Jeg slipte de ned, lakkerte de opp, og brukte de et par ganger. Siden har de gjort tjeneste som "veggpynt". Tenkte at jeg skulle lovprise Natoplankenes egenskaper da jeg startet å skrive, men nei. Men skal du gå i relativt flatt terreng så går det. Kanskje er nyere natoplank bedre, så noen da jeg var i forsvaret som ikke så så verst ut (de ble selvsagt lagt av som reserver.). Det er også mulig at det er en ide å prøve å spenne de ut over sommeren, legg en kloss mellom og bind rundt opp og nede. Jeg ville likevel vurdert en bedre binding, den som følger med er ikke god, og da kan du like godt ta en tur på Fretex, eller legge inn en ønskes kjøpt melding i forumet her, kanskje noen har noe passende liggende. Og; fikk i forsvaret i oppdrag å kaste 70 par, men de kunne ikke kastes hele, de måtte kappes opp i tre først - hvilken fornøyelse...

Framtiden i våre hender har nå lagt frem en undersøkelse som viser at flere av produsentene innen friluftslivssegmentet har manglende etiske standarder eller er lite villig til å si hva de gjør. http://www.framtiden.no/200902232514/pressemeldinger/bedrifters-samfunnsansvar/etikk-en-fritidsbeskjeftigelse.html Noen meninger? Skal vi vektlegge sånt når vi handler inn turutstyr eller skal vi utelukkende se på funksjon?