ASI

Har fulgt denne ned og forbi Tjeggelvas til Piteälvsbroen. Anbefaler bruk av Ally eller liknende da det kan bli mange bæringer. Ruta er beskrevet i Øystein Køhns bok om padleperler. Er dere uerfarne med strykpadling så er det bare å innse at Køhns anslag på bæringer er for de som er forholdsvis proffe, vi bær mye lenger for å være sikre, men heller det enn at det skjer noe (Du mister mobildekningen ved Pieskehaure og får den igjen ved Tjeggelvas) Det er en veldig fin tur, men med motvind på de store sjøene Pieskehaure og Tjeggelvas kan det bli en forholdsvis tung tur. Fisket er bra, vi hadde til mat de dagene vi ville. Noe proviant kan kjøpes i fiskecampen i Miekak, men det er transportert inn i fjellet og koster deretter. (Eks. 45 Sek / Nok for 750 gram kornblanding) Kan alltids svare på konkrete spm. men har ikke kartene mine foran meg nå.

At en artikkel gjentar påstanden betyr ikke at den dokumenterer noe, ingen av artiklene er i utgangspunkt fokusert på fenomenet, påstanden tas bare med som grunner til at sauer dør i utmarka, og hives fram på samme måte som det ble gjort i debatten. Det er forskjell på å finne belegg for noe, og finne noen som sier det samme som en selv.

Jeg ser ikke helt at de kildene besvarte noe som helst, de gjentar at sau faller på ryggen - ja, men de sier ikke noe hyppighet, hvilken forskning som er gjort på det, hvor det skjer eller noe som helst. Det gjentar kun en påstand... skjerpings. (Men det står forøvrig at sauen viser god evne til å ta seg frem i terrenget...)

Jaha, jeg ser at det hevdes, men jeg etterlyser fremdeles dokumentasjon... bilder, vitenskaplige rapporter, noe som faktisk kan bevise at dette er et faktisk problem, om en tulling har funnet en sau, som på et merkverdig vis har satt seg fast, så kan men ikke trekke konklusjon fra et spesielt tilfelle og generalisere fra dette. Har du prøvd å fange en sau i terrenget noen gang? Det er lite som tyder på at den har problemer med å ta seg frem. Kom opp på hytta i Lierne i november et år, snøen hadde lagt seg, men rundt hytta gikk det en enslig vær, som stakk til fjells da vi kom. Gikk til nærmeste hus (dette var før mobildekningens tid i området, altså rundt 1999) og ringte nærmeste sauebonde (en av Liernes tre gjenværende), som troppet opp med bordercollie dagen etter. Selv i halvmeterdjup snø sprang den sauen med letthet fra oss, til den bestemte seg for en svømmetur, ble nok litt kaldt, så den oppgav fluktforsøket og svømte til lands. Jeg tviler på at denne sauen hadde utviklet spesielle terrengsprinter egenskaper, ei heller at den var mutert på noe spesielt vis, den var nok en helt vanlig sau. (Forøvrig; jeg vet ikke hvilket inntrykk du har av bygdeNorge, Trøndelag og andre rurale strøk, men sauene går ikke inne på stuegulvet, eller i husene for den del... De bor i fjøset, eller ute på jordet. (Nå har jeg forsåvidt ikke sauer i min husholdning i det hele tatt. )

Jaha, hva da? Til tross for rovdyrforkjempernes iherdige argumentasjon for dette har jeg fremdeles ikke sett det, ei heller sett bilde av det, men jeg har hørt ganske så mange som ler rått over at byfolk går på såpass billig argumentasjon... Nå er det vel ingen her som har tatt til orde for generell nedslakting av rovdyr (forøvrig et intressant begrep som også inkluderer arter som mår, mink, mårhund, rødrev, snømus, røyskatt, osv) og det blir fordummende om man skal trekke den konklusjonen at alle som argumenterer for å ta ut bjørn med såkalt "unormal atferd" dvs. oppholder seg tett opp til bebyggelse (ikke langt ut i skogen, det har aldri vært et problem) vandrer langs veier, inn i hager, og generelt ikke viser naturlig frykt for mennesker, også er for å desimere bjørnebestanden totalt. (Sånn ca like håpløst som å si at man er mot avliving av rovdyr - lykke til med småviltbestanden når mårhunden får etablert seg som følge av den type holdninger). Jeg for min del kan godt ha bjørn, jerv og gaupe i naturen, men ikke i hagen... Det samme gjelder de som ikke skjønner at bjørnen ikke spiser alt han dreper, en bjørn kan godt slå 40 - 50 sauer i raid, men han spiser bare jurfett og brystfett (samt driver inhuman jakt, da mange halvspiste sauer får gå videre etter at han har forsynt seg.) Forøvrig; er du vegetarianer? Jeg forventer at alle som på et eller annet hvis uttaler seg mot jakt, har tatt den totale etiske konsekvensen av det, og avstår fra å spise kjøtt. Det der er jo et håpløst argument, all den tid du ikke kan sammenlikne (ihvertfall ikke om du forventer å bli tatt seriøst) den totale "bestanden" av fulle trafikkanter og drapsmenn med bjørnebestanden, det er en signifikant forskjell på "populasjonsstørrelsen" (Like håpløst hver gang noen sammenlikner antall som dør av vepsestikk med antall som blir drept av bjørn, om vi deler antall dødsfall på populasjonsstørrelsen, slik at vi får dødsfall pr individ, så begynner sammenlikningen å bli mer interessant. Det ligger vel litt i at antall sauebruk i Lierne har gått ned fra 70 til 3 på ca 15 år... Tiltak er og blir oppskrytt all den tid teori og praksis ikke er sammenlignbare, mange bjørner som har passert bjørnesikre gjerder... Elgbestanden er vel forholdsvis stabil, det er fremdeles mye tamrein å spise.

Vel, forholder man seg til statistikk fra de deler av landet det faktisk er bjørn, så blir bildet et noe annet. Ser man på hva som skjedde i Lierne fra tidlig 80 - tall og fremover var det ikke en plutselig fremvekst av jerv og gaupe som økte tapstalla. (Hvis man derimot inkluderer hele landet i argumentet er det gyldig, men på den annen side, tigeren gjør ikke så mye skade den heller der den ikke er... Har foreløpig ikke hørt om verken jerv eller gaupe som kverker 40 - 50 sau på en natt på innjorda.) Nå risikerer man normalt å ende opp i en debatt om sauedrift er økonomisk forsvarlig, jeg kan bare si at i Lierne var det det, og de hadde landet høyeste gjennomsnittsvekter, samt taptall en kan se langt etter i innendørs husdyrdrift. At man dermed har fått en nedgang fra rundt 70 registrerte sauebruk på slutten av 80 - tallet til 3 (tre) i dag, skyldes utelukkende en forfeilet rovdyrpolitikk. Nå er det vel strengt tatt ikke store, sterke mannfolk som Lars Monsen man bekymrer seg for, det er mer unger som sykler og går mellom gårdene og gamle kjerringer på multetur. Fhv. ordfører i Lierne kommenterte en gang at: "I hi sjett bjønn fra bilen, langs vein, på jordet fra traktoren, men i hi ailler sett bjønn i fjellet." Det er ikke i åpent fjell og i skogen man er redd bjørnen, det er i nærområdene til bebyggelsen. Det blir forøvrig hevdet i Lierne at grunnen til at de som kommer utenfra, inkudert forskerne ser lite bjørn, er at de drar til fjells, fremfor å holde seg rundt bebyggelsen der bamsen faktisk er... (Forøvrig interessant at Lars Monsen konklusjon etter en knapp uke, skal telle mer enn de samlede erfaringene til libyggen gjennom generasjoner... noe autoritetstro?) Sammenlikning med elg er ikke interessant da man ikke kan sammenlikne størrelsen på bestandene. (Vepsen er forøvrig enda farligere, og sannsynligvis enda mer tallrik.) Nå er vel problemet at det er for mye på et sted, hadde dere tatt litt av byrden på Vestlandet så kunne det godt bra, 50 - 60 stykker i Lierne (32 dokumentert ved DNA - analyse, og jeg tviler på at de fant alle) blir litt i overkant, sånn ca 5 hadde vært nok i forhold til arealkrava til bjørn... Hvilken rovdyrpolitikk er det du har satt deg inn i? Det kan umulig være den som føres... for jeg vil hevde at i den som føres er det litt vel mye bambifaktor, når MD gir Norges Naturvernforbund 100 000 til store kosedyr til bruk i informasjonsarbeidet, men årlig avslår driftsstøtten til Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk med 6 - 7000 medlemmer, så er det vel en litt annen virkelighet enn den du beskriver.

Jeg tror mye av dette oppstår fordi en bjørnunge i dag omtrent blir født inn i armene til en "forsker", tvert de kommer ut av hiet blir de merket, vist fram i avisa av ivrige forskere og viltforvaltere, så blir de remerket med jevne mellomrom hele livet, enten til de dør av alderdom, blir skutt i nødverge, skutt med tillatelse eller (ironisk nok) blir skutt under kvotejakt. Når "villdyra" da blir utsatt for menneskelukt så ofte, vil det ikke være rart om frykten for mennesket forsvinner. Jeg har høyere opp nevnt Arvasslibinna, binna gav fullstendig blanke i de fleste tenkelige forsøk som ble gjort for å skremme henne vekk fra bebyggelsen, og overførte atferden til sine egne unger. Når den slags unormal atferd blir vanligere, er det ikke rart om man reagerer litt. Våre forrige hyttenaboer bodde i Nordli sentrum (kommunesentret i Lierne) og de fikk en kveld telefon fra naboen om ta inn "dyret" sitt, da sto bamsen på plena. (Og nei, dette var ikke en avsidesliggende gård) Så kan man sammenligne det byråkratiske helvetet DN (Direktoratet for nedleggelse av norske bygder) og Miljøverndepartementet satte i gang for å hindre at det ble gitt en tillatelse, med det oppstyret som blir om en uskyldig elg roter seg ned i Holmenkollåsen... den blir skutt. Og man kan jo stille spørsmål om ikke DN og MD gjør seg en rekke bjørnetjenester ved å til de grader hindre at de få individene som viser nettopp unormal atferd blir skutt. Det sier noe om prioritering av mennesker, folk i Oslo skal beskyttes mot en stakkars drøvtygger, men folk i Lierne og andre distrikt får ikke lov til å beskytte seg mot langt farligere dyr som gjentatte ganger kommer ned i beboelsesområder. Så kan man forsåvidt også si noe om byråkratiets frekkhet; når Janne Sollie (en del av S- geriljaen i norsk Naturforvaltning de to andre er Erik Solheim og Heidi Sørensen) som direktør for DN (og følgelig utøver av stortingets beslutninger) aktivt går ut og advarer mot konsekvensene av politikken til et av regjeringspartiene har hun ikke bare beveget seg på tynn is i forhold til eget mandat, men krysset så kjent og synlig linje at hvis Erik Solheim hadde hatt noe som helst ønske om å bevare troverdigheten i distrikts Norge hadde gråpapiret blitt plukket fram med en gang. (Men man ofrer jo som kjent ikke sine kampfeller) Vi kunne fått til en fornuftig rovdyrforvaltning i Norge, vi kunne hatt levedyktige bestander, men fordi byråkratene i DN og MD nekter å samarbeide og møte lokalsamfunnene til dialog og gjensidig kunnskapsutvikling akselerer kun konflikten.

Har ei Bergans Denver jakke (forøvrig et tåpelig navn på ei jakke beregnet på høgfjellsjakt fra en norsk produsent) men bortsett fra det har jeg ikke så mye å klage på. Fremdeles tett etter 4 - 5 år, nesten i daglig bruk fra september til mai. Lite synlig slitasje, med unntak av at den har blitt litt lodden over høyre skulder (muligens etter børsereima). Stormklaffen er på plass og nok lommer (i motsetning til mange andre plagg - la oss som ikke er så fordømt opptatt av om jakke veier så og så mange gram beholde noen alternativ.) Grei passform. Har ei Bergans breheimen bukse, ca 6 år gammel, har vært tett i fem av dem. Nok lommer, spesielt lårlomma og stikklommene er viktige (noe mange produsenter ikke forstår...). Alt i alt, fornøyd.

Nåja, det er nå ikke alltid bjørnen lar seg skremme av skudd, Arvasslibinna som oppholdt seg i Sørli i Lierne kommune i Nord - Trøndelag for noen år siden var vel mer "facsinert" av smell fra både børser, granater og fyrverkeri. Men så var den i likhet med de fleste andre bjørnene her i landet tilvent til mennesker (forskere) fra den var en søt liten bjørnunge, man kan muligens kalle den omsorgen og tilvenningen en bjørnetjeneste. I grunnen litt komisk, en elg i et boligfelt i Oslo bli skutt omtrent umiddelbart, en bjørn som gikk mellom husene i Lierne i årevis og ga blanke i alle forsøk på å bli jagd utgjorde ihht. Direktoratet for enartsforvaltning (også kalt naturforvaltning) ingen fare. Så legg deg heller ned og spill død!

Kan dessverre ikke huske om jeg så noen stein. Bildene er "skjermkutt" med screenhunter 5.0 - en meget effektiv måte å få ned størrelsen på bildene, muligens litt effektiv. Legger ved et nytt, dog med en irriterende kvist i veien.

Det er godt mulig det går, og det er også mulighet for at det er forskjell på MSR pumpene, men jeg synes ikke det virker spesielt trygt når jeg ser forskjellen på hvordan den ytre ringene, eller hva vi skal kalle det rundt toppen blir seende ut. Jeg ville ikke tatt sjansen på å fyre med dette, kall meg gjerne feig, men selv om gjengene er like er det en visuell forskjell på ytre diameter på toppen, dette gjør at det blir mer slitasje på kappa, som igjen vil presse pakningen. Når man skrur pumpa fast på MSR flaska vil pumpa og den ytre ringen stoppe samtidig, skrus den på Sigg flaska kan pumpa skrus ytterliggere noen runder etter at ringen har stoppet, og resultatet blir som på bildene. Men for all del... det er fullt mulig andre synes det ser trygt ut.

Det er de samme gjengene, men pumpene til MSR har en annen type tettning enn alle andre, hvis du studerer avslutningen på toppen av en MSR flaske er den smalere enn alle andre, fordi gummieringen over gjengene skal slutte rundt toppen av flaska med en millimeter eller så. Jeg mener jeg prøvde pumpa til MSR på en Optimusflaske og det gikk ikke, mens pumpa til f.eks. Primus og Optimus går på flasker fra SIGG, Optimus og MSR, vil du kunne skru ei MSR pumpe fast i alle disse, men det blir ikke tett. Kan ta noen bilder av det og legge ut, og teste igjen for å være sikker, men jeg er ganske sikker på at det ikke blir tett.

Etter å ha studert den delen av Gudfjelløya jeg ser fra hytta (ved sørsiden av det Statens kartverk i sin sedvanlige arroganse velger å stave Ingjelsvatnet) i rundt 20 år (mulig jeg ikke var altfor oppmerksom på toppen som 4-åring, men den har "vært der" siden da) somlet jeg meg opp sommeren 2006. Hadde først tenkt å kjøre båt over Ingulfsvatn og slepe kanoen ned til Tunnsjøen og padle over mot sørsiden av Gudfjelløya, men i et klassisk anfall av latskap eller sunn fornuft la jeg den på biltaket og kjørte til parkeringsplassen hvor båtskyssen går ut. (Her skal det bemerkes at jeg kom ikke ned til vannet, da parkeringsplassen er sperret for nedkjørsel, enten for hindre at bilene til de 2 beboerne på øya blir sperret inn eller for å hindre folk i rygge tilhengere ned.) Bar kanoen ned til vannet ca 20 - 30 meter og padlet over mot nordsiden av øya. (Dette betinger enten en stødig kano eller godt vær, Tunnsjøen er Norges 7. største innsjø og det kan blåse opp. Det er ca 2 km over.) Alternativt kan man enten kjøre til Staldvika og padle noen kilometer langs land til det korteste punktet over, eller forsøke å få tillatelse til å kjøre skogsbilvei fra Ingjelsvatnet til Naustvika og padle på den siden av Tunnsjøen der det ikke går vei. Det letteste er nok fra nevnte parkeringsplass. Kom i land ved Skanken, og vandret rett opp gjennom skogen og til topps. Tok noen bilder fra toppen og gikk så ned den merkede stien til gården, bonden kom ut og ble noe overrasket over å treffe på folk, men jeg fikk da vite litt om gården og øya, det meste står på hjemmesidene deres, eller i Bygdebøkene for Lierne og Røyrvik. Sagnet sier at i gammel tid fikk eldre flyttsamer (som ikke lenger kunne være med på flyttinga) velge mellom kald bad eller renskyss, kaldbadet besto i å bli dyttet under isen på Tunnsjøen, renskyssen i å kjøre ned fjellsida med pulk. (Det siste virker ikke tenkelig, siden det ville være sløsing med pulker... ikke det første heller for den del.) Gikk vestsiden tilbake til kanoen, kokte kaffe og spiste, mens jeg ventet på at det skulle roe seg på Tunnsjøen, noe det ikke gjorde så det fikk nå bære stå sin prøve.. Turen inkl. bæring av kano opp og ned, lunsj og venting tok vel rundt 4 - 5 timer. (Mener jeg brukte 6 timer fra jeg dro fra hytta og til jeg var tilbake.) Mange andre turmuligheter i samme område. Vinterstid må man huske at Tunnsjøen er et regulert vann, i flg. Lundquist (bonden på øya) visste de når det var farlig å bevege seg på isen, en telefon dit kan derfor anbefales før man legger ut på et slikt prosjekt. Kart: Tunnsjøen Kjører man fra Brekkvasselv til Gjersvika kan det muligens være en ide å kjøre gamle Steinfjellvei, går opp noen hundre meter før tunnelen på vestsiden og like ved tunnelen på østsiden. (Campingbiler og campingvogner kan godt la være...)

Jeg burde jo nevnt definisjonen, bruker DN sin (altså Direktoratet for Naturforvaltning sin, og ikke Dagens Næringsliv.) den er 5 km fra nærmeste tekniske inngrep. Ligger masse fine kart på dirnat.no. Skulle gjerne lagt en direktelink, men grunnet en noget svak internettforbindelse står jeg over det. (Dessuten er det off - topic, jeg skulle bare ha frem poenget med hvilke områder som er kjente)

Er det det det handler om (det så ut som en feil, men nei, det går fint an å bruke 3 x det etter hverandre, om det er god norsk er en annen sak.)? Dette var litt interessant, siden jeg ikke beveger meg i nevnte fjellområder, men hvis jeg skulle startet med noe, ville jeg på sett og vis tenkt at Galdhøpiggen måtte jo være viktig siden det er Norges høyeste fjell. Men jeg føler egentlig ikke noe behov for å gå i kø… så tror jeg lar være. Men Erling12s teser er sikkert rett, men det handler nødvendigvis ikke bare om toppene, men kjente naturområder under ett. Når noe blir nasjonalpark blir det mer og mer kjent og tiltrekker seg mer og mer folk, fordi det da framstår som ekte villmarksområder, noe det da blir mindre og mindre av, siden det etter hvert står et telt ved hvert enkelt vann. Var i Børgefjell for noen år siden, hadde problemer med å finne teltplass (!) . Det samme skjer vel etter hvert i den nye store nasjonalparken i Nord – Trøndelag, men fjella er nå de samme som før noen gav de nasjonalparkstatus. Kan noen for eksempel fortelle meg hvilket område sør for Nordland man finner mest villmark – uten at det er nasjonalpark? Ikke det, nei, kunne tenke meg det. Hvis jeg ikke har sett for feil på kartet er det områdene mellom Ingelsvatnet og Sanddøladalen i Lierne. (Det burde jeg selvsagt ikke sagt, siden det nå sikkert blir fullt av folk… eller kanskje ikke, folk tiltrekkes nok ikke av områder med høyeste topp 1028 m.o.h) (I ”Økologi, samfunn og livsstil” behandler Arne Næss (senior) noe liknede i underkapittelet om friluftsliv. (Kapittelet er leseverdig 5- 6 sider og kan leses mens man står ved hylla i biblioteket. Trenger ikke å lese resten av boka for å oppfatte sammenhenger). Uten å gå alt for mye inn i materien, så trekkes friluftslivet (basert på Nansen) fram som en delvis gjentakelse av en tidligere livsform. Næss trekker noen paralleller til nasjonalparkene i USA, som pga. høyt antall besøkende er nødt til å legge begrensinger på hvor man får gå, hvor man får telte, hvor lenge osv, rett og slett for å unngå høy slitasje. ”Friluftslivets gjenvordigheter i industristatene er et av de beste eksempler på den kollektive galskap som inntrer ved å la midlene dominere over målene inntil dveling ved målet faller bort.” (s. 371 i utgaven fra Bokklubbens kulturbibliotek, 1999 )) Forskjellen her er vel at målet endres noe, fra å være en form for enhet med naturen, opplevelse av genuin natur, og / eller egen mestring til å handle om hvordan man fremstår, den opprinnelige hensikten forsvinner. Du har nok rett, Erling12, du kan jo til og med støtte deg på Arne Næss.

Jeg kan selvsagt prøve å unngå en belærende tone (jeg lette med lys og lykte etter en annen måte å si det på, men det var vanskelig å finne) men når du (dog med en viss ironisk snert, jeg ser forøvrig fram til det første svaret fra en feminist uten humoristisk sans) fremstiller det som en vitenskaplig undersøkelse så må du nesten regne med at det blir pirket borti vitenskaplige forutsetninger. Hvis du har lett med lys og lykte etter falsifikasjoner uten å finne noen, har du ganske riktig styrket dine egne hypoteser. (Det vil imidlertid ikke være synonymt med at du har verifisert de, de er (foreløpig) ikke falsifiert) Nå er det forøvrig også det overordnede vitenskaplige fundamentet jeg legger til grunn her også, jeg er faktisk nødt til å generalisere ganske kraftig. Når du begynner å hevde at noe enten er verifisert eller falsifisert har du pr. def. tatt standpunkt for enten eller, og det er også svakheten med å bruke slike begreper innen samfunnsvitenskaplige emner, de blir for bastante, og reduserer mennesket til et tilfeldig molekyl. Dessuten om det ikke trekkes frem nyanser og unntak, hvordan forventer du da at diskusjonen skal utvikle seg og bidra til noe? Mening i samfunnsvitenskapene kan konstitueres på en bakgrunn av meningsbryting der man gjennom å utfordre sin egen forforståelse skal kunne nærme seg, men aldri nå den hele og fulle sannhet. Hvis du er av den oppfatning at du har rett vedrørende 99% av alle kvinner, og man ikke skal diskutere unntak, forventer du da at man skal bestride hvorvidt de generelle trekkene i hypotesene dine er korrekt? Poenget her må vel da være at unntakene bekrefter at kvinner kan, men kjønnsrollemønsteret og påvirkning fra andre bidrar da til at de ikke utvikler interesse for å bevege seg i fjellheimen, av den grunn bør kan man ikke slutte at: Da bør man heller lete etter andre generaliserende faktorer som fører til at de ikke går på topper, og da må man nødvendigvis bevege seg over i en mer fortolkende retning og lete etter bakgrunnen for at det ikke går på topper, ikke fastslå at det er sånn og sånn fordi man observerer det og det. Det betyr imidlertid ikke at man skal være 100 % presis (der har du helt rett, det går ikke), men Og, for å ikke ødelegge for den meget interessante tematikken i tråden, kommer jeg heretter, om jeg føler for å diskutere, holde meg til saken, som tross alt er kjønnsforskjeller.

Det er godt mulig du har rett, men en slik undersøkelse må nødvendigvis sies å ligge under sosiologiens fagfelt, og når du da tar utgangspunkt i klart definerte hypoteser som du deretter hevder er verifisert på bakgrunn av et (systematisert?) datamateriale, har du i utgangspunktet et vitenskapsfilosofisk problem. Du legger deg på en naturalistisk basert retning (eks. positivisme, empirisme), i et samfunnsvitenskaplig perspektiv, og for øvrig også i etnaturvitenskaplig, blir dette litt tynt. Jeg skal ikke legge noen føringer på hvorledes du går fram, men etter positivismens storhetstid, så ble det et mål å se etter falsifikasjoner fremfor verifikasjoner, du har sikkert hørt eksemplet om hvite svaner eller sorte ravner. (Fordi om du har sett 100000 hvite svaner / sorte ravner kan du ikke logisk slutte at den neste svanen / ravnen vil være hvit / sort) Du kan jo selv tenke ut hva en motstridene observasjon vil gjøre med verifikasjonene dine, du kan ikke slutte at fordi om du har obervert en rekke av 1000 menn på en topp at også nr 1001 vil være mann, det kan være en kvinne. For øvrig uttalte den kritiske rasjonalismens far, Karl Popper: ”I killed positivism” en gang på 30- tallet. I mer modernisert samfunnsvitenskap, med unntak av en del økonomiretninger, vil man styre unna alt for bastante retninger som både positivisme og kristisk rasjonalisme, og gå over på mer fortolkende vitenskapsteoretiske retninger. Jeg kunne derfor tenke meg at du hadde omformulert deg noe og forsøkt å forta undersøkelsen din basert på en hermeneutisk tilnærming, hvor du i større grad tar rollen som fortolker av meningsfulle fenomener. Men etter et år på folkehøgskole med kun friluftslivslinjer hvor vi var både gutter og jenter på tur, en del turer med jenter fra samme skole i etterkant, og 18 år i speideren, så vil jeg påstå det handler langt mer om hvem som er på tur, hvilken interesse og erfaring de har, enn kjønn. Jeg tror f.eks. at om du leter utenfor storbyenes indre bykjerne, så vil du finne ganske mange fysisk sterke jenter som nekter å gi seg før guttene. Jeg vil derfor tro at en bredere undersøkelse, med et annet vitenskapsfilosofisk utgangspunkt vil nyansere mer. Forøvrig finnes det en liknede artikkel om et lignende fenomen her: http://www.utsidan.se/cldoc/958.htm

off - topic: I tilfelle du beveger deg i traktene Snåsa - Grong - Høylandet en gang til kan det være en god ide å være veldig forsiktig med å forveksle disse. Kaller du en grongning for snåsning, en gronging for hålling eller enda verre en hålling for snåsning og omvendt litt sent på kvelden kan du fort risikere å måtte lete etter tannlege... til tross for at de fleste vil kunne trekke slektslinjene sine tilbake til de fleste kommunene i hele indre - namdal om de gidder og lete litt. (Jeg vet ikke hvordan det er mellom Asker, Bærum og Oslo, (til tross for at jeg kan trekke slektslinjene mine tilbake dit) men det er i avstand mye kortere mellom ytterpunktene i den rekka enn mellom Snåsa og Grong. Lille Snåsa med sine 2200 innbyggere er f.eks. større enn Vestfold fylke. Og nabokommunen i nord, Lierne er enda større.) Endring: la inn off-topic og smiletegn.

Takk for svar, både til runegutt123 og dsk. Nå er vi forsåvidt i den situasjon at vi er i vekst, og 2 Optimus 111 fordelt på 17 speidere i tropp nå, og kanskje 27 til høsten, + en rundt 20 småspeidere, og 8 ledere, blir uansett litt lite. Og 111 er ikke blant de billigste brennerne, så det var litt interessant med alternativer. Jeg har brukt Optimus 111 da jeg var "ung" speider hjemme i Nord - Trøndelag, de fungerte utmerket uansett, aldri noe tull. Det var da stillebrennere med runde rør under, ratt uten multiverktøy og blåkasser med messingtank. Men her i Bodø har vi 2 stk stillebrenner i sorte kasser med sorte tanker og to mer eller mindre firkantede rør under, og de fungerer ikke like godt, mulig de har blitt mishandlet. Men jeg klarer ikke å få til mer enn en halv omdreining på rattet, enten jeg har 2, 3, eller 5 hakk på nåla, tar jeg mer setter den seg fast. Hadde uansett ikke tenkt å avhende de, og med litt flaks blir det reparasjonskurs på landsleiren. (men 250 kroner for reservedeler er i drøyeste laget...)

Hmmm.... det kunne være fristende å trekke parallell til følgende tråd: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=16159 hvor det blant annet et steds hevdes at man ikke har sett finnmarksregistrerte biler på utfartssteder for naturopplevelse. Siden det nødvendigvis ikke er en logisk sammenheng mellom nordnorsk dialekt og finnmarksregistrerte biler kontra utfartssteder for naturopplevelse og turisthytter, skal jeg ikke trekke den ytterligere, da det egentlig ikke har noe med saken å gjøre. (Jeg må forøvrig innrømme at som trøndersk avholdsmann er jeg litt fornøyd med å ikke bli skjelt ut sammen med nordlendinger og bergensere... men som trønder er litt skuffet også, tross alt er det regnet som en kulturell nødvendighet å overdøve bergensere ) . Spøk til side, jeg har svært lite peiling på fenomenet, har vært inne i ei turisthytte i ca en halv time, eneste personene som var der var en edru østlandsfamilie. Men jeg ser jo en og annen parallell til rypejegerne fra Oslo Vest som kommer i flokk til fjellheimen 09.09, blir kjørt inn til ferdig oppvarmede hytter, hvor øl og cognac allerede er kjørt inn og lagret opp. Det er klart, det blir jo litt anderledes, siden disse tross alt er alene på hytta. At de utgjør en fare for samfunnet når de slipper fri engelsksetteren, aksler haglen og vandrer i vei med dobbeltsyn og hodepine litt for tidlig dagen etter, er selvsagt en avsporing, siden man da dreier bort fra oppførsel på DNT hytter, til generell oppførsel i fjellet. Jeg vil derfor, før jeg gir ordet videre til noen med mer erfaring med både fyll og DNT, si meg fullstendig enig med Erling12 - under forutsetning at beskrivelsen er korrekt, er dette forkastelig. Ikke nok med at man skal motarbeide at folk lærer seg kart og kompass, man skal også gjøre de enda mindre i stand til å finne veien. Dog finner jeg det noe amuserende at Erling12 fremstiller det som DNT driver ran ved høylys kveld med referanse til alkoholprisene, når det med stor sannsynlighet ville vært enda verre om det var billigere. Spøk til side, nok en gang, klarte det ikke sist: Dreier dette seg egentlig om hvor kommersiell man forventer at en frivillig organisasjon skal drive sitt tilbud, mao. hvor mye skal man tilrettelegge for å bringe sivilisasjonen inn i fjellheimen for å tjene penger?

Som speider har jeg stort sett satt et synonym mellom primus og Optimus 111, nå har vi begynt å vurdere å bytte ut / supplere primusbeholdningen. I den forbindelse lurer jeg på om Coleman brennerne er noe å satse på for ei speidergruppe? Er de stort sett driftsikre og uproblematiske? De utsettes tross alt for mange personer, og ikke alle er like forsiktige. Jeg bruker slangeprimus selv, men jeg ser en del ulemper i forhold til mye bøying og lekkasjemuligheter. Noen gode forslag? (btw: jeg bløtla de 111 primusene vi hadde i det primusvaskevannet som er beskrevet av runegutt i denne tråden. Fungerte utmerket. Takk!)

Burde vel latt den ligge, men for å følge opp sammenligningen min: Om en person har røykt i 20 år, så er ikke det eksklusjonsgrunn fra en debatt om hvorvidt røyking ikke er tilrådelig, ei heller hvorvidt personen røyker 5, 10, 15, eller 20+ sigaretter om dagen, snarere tvert i mot, det gir personen litt innlevelse og peiling på hva han uttaler seg om. (Dessuten, "gatebilbabes"? ærlig talt, om de begynner å hevde at vi tar risiko ved å være på tur; hvilken risiko tar da de ved å oppholde seg i og i nærheten av biler med forholdsvis store motorer (med det mener jeg ikke at en rusten 1,1 liter ikke er farlig), tror vi fint kan ta igjen med dem om de på et eller annet tidspunkt skulle bli politisk interesserte.)

Det finnes flere muligheter for å skremme fugler; dette skal visstnok være velfungerende: http://www.langvind.no/terroroyne.html (De er garantert ikke produsert i NT, så sannsynligheten for å finne noe liknende på nettet f.eks. i USA til en langt lavere pris er sikkert tilstede, høy pris for to badeballer. Om linken ikke fungerer gå til www.langvind.no -> Fangst og feller -> terrorøyne, klikk på bildet.) Eller så husker jeg at min onkel i sin tid brukte rottefeller på staur i potetåkeren for å ta knekken på fugler som satte seg. Mulig det var fordi de hakket opp potet, lenge siden, lenge før viltlover osv.

Den enkleste måten å si det på er vel at det er fullt mulig å kritisere en persons beslutninger vedrørende hva man gjør, uten at man av den grunn hevder at det skal være / bli forbudt av den grunn. (Det burde selvsagt være mulig å forklare dette uten å gå til personangrep, men det kan vi holde utenfor) Det er en forskjell å kritisere noen for å gjennomføre et prosjekt de nødvendigvis ikke er i stand til å gjennomføre uten å risikere eget og andres liv og helse, kontra det å hevde at det skal være forbudt. Man kan innen for et demokratisk samfunn kritisere andres handlinger uten at det handler om å begrense den personlige frihet, det er mye man i teorien har lov til, men det er ikke sikkert man bør gjøre det. Det er forsåvidt vanskelig å komme med et godt eksempel som ikke blir for banalt i sammenligningen, men jeg kan prøve: Det er f.eks. fullt lovlig å røyke i Norge (vi vet det kan forårsake helseplager, de fleste risikerer sin egen helse, og det kan ha negativ påvirkning på andre), jeg kan kritisere noen for å røyke fordi jeg mener farene er såpass innlysende at man bør avstå. Røykeren kan på sin side hevde at risikoen er verdt det. Fordi om jeg kritiserer røykingen, kan det baseres på at jeg forventer at et voksent menneske er i stand til å forstå det, men det trenger ikke å bety at jeg av den grunn vil nekte personen å påføre seg en potensiell skade. Jeg tror sånn ca. det skulle dekke det samme (utsette seg for en kjent, potensiell risiko, bli kritisert - men nødvendigvis ikke innføre et forbud, fordi det ligger innenfor det området individet selv utmerket kan ta avgjørelser.)

Kan svare