ASI

Du må jo uansett ned i Skauskardet, så sånn sett kan du antakelig like gjerne følge veien til Bordstulia og skrå inn mot Skauskardvatnet over Storfjellet, for deretter å skrå over Tonfjellet inn mot Steigtind. Gjorde dette på ski i slutten av februar for to år siden. Kom nesten opp på Steigtind, men fant ut at risikoen var for stor for å skli 40 meter fra toppen (Is med snø oppå - i tillegg til Steigtinds allerede bratte vegg.)

Nå roter du; ingen andre arter vil stille spørsmål med å bruke de midler de finner det nødvendig for å overleve. Ingen andre dyrearter vil tenke at de skal begrense sin utbredelse for at andre arter skal få plass. Således må man tillegge mennesket noe ekstra for å kunne forvente at vi skal oppføre oss anderledes. Vi kan forsåvidt kalle det egeninteresse i form av å kunne forutse konsekvenser av redusere det bilogiske mangfoldet. (Men i dette tilfellet er det enartsforvaltningsentusiastene som skaper det største tapet, ikke om en toppredator reduseres eller fjernes.)

Hvis vekten av stavene ikke er viktig er forsvarets kombinerte stav og søkestang sannsynligvis det mest solide man kan få tak i, bortsett fra at plastkringlene må skiftes etter 4 - 5 år. Har brukt disse i 7 år, og de er fremdeles like rette, til tross for mange fall. Men de kan være vanskelig å få tak i.

Når Namdalen er spist tom, så kan du være ganske sikker på at de trekker lenger sør. Problemene startet i Lierne, når man hadde redusert "bestanden" av sauebønder i Lierne fra 77 til 3 hadde bamsefar for lengst trukket sørover mot Snåsa, Steinkjer, Verdal, Levanger og Meråker, hva får deg til å tro at ikke rein og sau i fjellregionen skal være like god mat som Nord - trøndersk sau. Er det rein og sau der kan du være sikker på at de blir slått i hjel for å råtne på marka. Spise de er sjelden rovdyras hensikt. Passe på dyrene... hvordan mener du at det skal løses? Lengre ned i innlegget kritiserer du hobbybøndene, men mener du at man i tillegg til 8 timers normal jobb skal springe i fjellet 16 timer i døgnet for å holde oppsyn med 200 sau spredt på noen hundre kvadratkilometer? Dessuten, alle sauebønder er pålagt daglig tilsyn, men tilsyn og gjeting er to forskjellige ting. Før i tida kunne både samer og gjetere skremme rovdyra, enten ved å skyte de, eller ved tilstedeværelse. Men når de fleste rovdyra her i landet har blitt merket, blitt kost med av forskere som små, og generelt opplevd liten fare med mennesker så går ikke det lengre. Arvasslibinna i Lierne lot seg ikke skremme når granatene smalt rundt ørene på henne, likevel ble han som til slutt skjøt henne på innjorda dømt... Skal man gjete må man også kunne bruke effektive virkemidler, det har man ikke mulighet til i dag. Resten av befolkningen betaler deres inntekt? Alternativet til matproduksjon i Norge er å frakte maten rundt halve kloden med det det medfører av utslipp, nordmenn bruker minst penger på mat i forhold til inntekt i hele Europa. Skal vi frakte mat rundt hele jordkloden for at bybefolkningen i Oslo skal vite at det finnes et og annet individ av verdens 3. mest utbredte dyreart geografisk i Norge? Skal vi la utmarksressursen råtne på rot, og istedet satse alt på industrilandbruk, kjemikalier og utarming av matjord? Forøvrig; denne enartsforvaltningen som såkalte miljøforkjempere vil ha er en større trussel mot det biologisk mangfoldet enn om halverer bjørne-, ulve-, jerv- og gaubestanden. http://www.nina.no/Publikasjoner/Publikasjon.aspx?pubid=1807 (av en eller annen merkelig grunn har NINA fjernet den fulle rapporten. På samme måte som de også fjernet Rovilt og samfunnrapporten, fordi den viste at byråkratiet levde sitt eget liv, og gjorde vondt verre. Sensur er som kjent meget demokratisk?) I neste innlegg, skal vi ta for oss statens rolle i forhold til sauenæringa siden 1930. Jeg regner nemlig med at det blir flere innlegg i denne debatten.

Å stikke kjepper i hjulene på bussen vil vel innebære at den ikke kommer frem, ergo vil det ikke bli mulighet for noen demonstrasjon... (muligens burde jeg brukt ordet "hindre" fremfor "nekte", men det er detaljer) Å legge ut en saks er ikke et mer brudd på demokrati enn å kjøre for fort er det. Det er lovbrudd. Denne aksjonen er forøvrig startet i Indre - Namdal, og der er det mer enn nok av både jerv, gaupe og bjørn. At samene på Røros er solidariske kan man vel ikke klandre de for. De skjønner jo hvor rovdyra går når den siste rein og sau Namdalen er drept. Sørover!

Koppen skrev: Sånne som denne Dag B. bør lære seg uttrykket "external cost" og de er ikke med i regnestykket når man flytter kjøtt rundt halve jorda, fremfor å produsere mat mest mulig lokalt.

Sverto skrev: Hvorfor ønsker du å nekte noen å utføre sine demokratiske rettigheter? Får det ikke holde at byråkratiet i DN i tett samarbeid med Statsekretøs Heidi Sørensen nekter å oppfylle de punktene man var enige om i rovviltforliket? Når skal enartsforvaltningsentusiatene skjønne at jo mindre forståelse de utviser for at livskvalitetene i roviltområdene ødelegges av politikken (jf. HUNT), jo mindre forståelse de har for den kulturødeleggelsen man gjennomfører, jo hardere blir frontene. Hadde man gått i gjensidig dialog i 1990 fremfor byråkratiets ovenfra og ned holdning hadde vi hatt levekraftige roviltstammer og levekraftige bygder.

Prøv med en liten dasj matolje eller flytende melange (evt. varm det litt i stekepanne først) over tørrforet, hjelper som regel på dårlig matlyst.

Det blir vel ikke helt det samme, men tankegangen er nok ganske lik hos en del produsenter av friluftsutstyr også: http://www.storyofstuff.com/

Jeg synes folk er i overkant negative her. Så lenge føret er kaldt og tørt er treski, det være seg natoplank eller andre, helt kurant. Har kun gått på treski så langt i år, riktignok "fjellskien" fra Toppen (kjøpt på Røde Kors butikken for 125 kroner) og det er få andre ski som gir den samme nostalgiske følelsen. Men disse er lettere enn Natoplanken, og påmontert en Voilebinding til noe mer enn skia kosta. Brukte Natoplank som jaktski før, gikk greit så lenge føret var tørt. I forsvaret var det naturlig nok mange som plagdes med å tilpasse binding, jeg vil være så utidig å hevde at det skyldes manglende tålmodighet, forståelse for hvordan bindingen fungerte og praktiske evner. Mulig noen føler seg tråkket på tærne, men det er faktisk ikke så vanskelig verken til M77 eller skikkelige skisko. Men prisen forsvarsbrukt skal ha, er helt hinsides en hver fornuft, du får nok vel så gode brukte fjellski hos fretex eller Røde Kors til en lavere pris.

Du får håndlagde samiske kartanker på markedet i Jokkmokk til 300 SEK. Så kan du jo beregne selv hva det vil koste å komme seg dit.

http://www.nationen.no/2010/11/11/rovdyr/sametinget/ulv/bjorn/jerv/6268304/

Egentlig burde alle jaktutleiere stille krav om at hver jeger skulle levere minimum 1 kråke / måke/ skjære / rev / ravn / mink før de i det hele tatt fikk jakte på edlere vilt. Men å legge ned pelsfarmene og forby import er et godt stykke på vei - skinnprisen på viltfanget pels vil da være eneste alternativ, og følgelig vil prisen øke...

Det siste er vel helle tvilsomt; det er litt viktig å tenke på hvordan vår såkalte sivilisasjon påvirker dyrene utover jakt. Eksempelvis har kråker, måker, ravn, rev osv. helt klart fordeler av vår måte å kvitte oss med avfall, følgelig vil bestandene av disse ha fordeler i konkurransen byttedyra deres bare kan drømme om. Normalt skal rovfugl/dyr bestander få en knekk når de har gomlet i seg for mye av byttedyra sine, men når de istedet bare kan ta en tur på nærmeste søppelhaug vil vi ikke opprettholde den dynamikken. Når så man sist en tiur på søppelhaugen? Og villminken i norsk natur er uansett etterkommere etter rømt farmmink, så den har ihvertfall ingenting med balanse å gjøre. Men legg gjerne ned pelsfarmene, men da må det også komme et importforbud på farmpels fra resten av verden.

Det er to elementer her: For det første synes det å være en utbredt ide at man skal tenke nøye om hva man gjør når man kommer i nærheten av bjørn o.l. Greit nok, men har man den tida? Tvilsomt. Jeg skjønner ikke hvordan statsadvokater og miljøvernbyråkrater gang på gang kan forklare hva som er den teoretiske prosedyren når de selv aldri har vært oppe i situasjonen. Jeg tviler på at de samme personene ville klart å holde seg like kalde og rolige i en skarp situasjon som de er i rettsalen når noen skal dømmes for nødverge. (jf. Lundemosaken i Lierne for noen år siden). Det heter seg vel at ved isbjørn problemer, dvs etter gjentatte forsøk på skremming - skal magasinet tømmes mot isbjørnen på ca 30 meter for å være sikker på at den dør før den når fram. Mulig vi snart må innføre slike kurs på fastlandet også, så vi får en standard for når det er nødverge. For det andre: Dette skjedde i et av Sveriges mest bjørnetette områder, det drives jakt på bjørn der hver høst, og de har ikke akkurat problemer med å fylle opp kvoten. Det er sannsynligvis vanskeligere å fylle opp elgkvoten i området, siden svensk bjørn spiser elg som kjøttilskudd (og vandrer over til Norge når den vi ha litt sau). Det er ikke et problem... det er nok bjørn å ta av.

Kan jo hive meg på diskusjonen jeg også, som gammel jakt og fiske elev på Øytun, tilbake i den tida de begynte å eksperimentere med doble poser, og Ajungilak Tyin Arctic og Winter dominerte teltene. Jeg for min del kom meg gjennom året ute problemer i en Tyin Elite, med 30 minus 6 av 8 netter på hovedfagsturen, men til tross for det, tror jeg definitivt at de som taler for doble poser her har rett. Både fordi sikkerhetskrava til skolen fordrer at man har en pose i sekken under dagsturer, og fordi det gir en rimeligere totalløsning. Å bære på eliten i en jaktsekk på dagstur krevde tålmodig pakking, jeg vil tippe at det samme gjelder for toppsturer. Siden Tyin posen nå er utslitt går det mot dunpose til vinterbruk for meg også, og jeg tror nok jeg vil basere meg på en topose løsning, fordi kombinasjonsmulighetene blir større. Men ærlig talt; Exped... hvor søren har dere gjort av reinskinnene ... ingenting er som et teltgulv dekt med reinskinn, dessuten gir det verdifullt tilskudd til havregrøten

Ang. første montering av Ally / montering av forholdsvis ny Ally alene: Det kan være til en viss hjelp å bruke elektrikerstrips til å holde ting på plass midlertidig slik at det ikke sklir løs. Eksempelvis kan man sette på et par strips for å holde de langsgående spantene fast i baugene (ikke stram hart, kun så det holdes inn til, husk at det må være rom når de presses ut) og for å holde på plass det nest største tverrspantet om man setter dette delvis på (slik bruksanvisningen sier) før man setter på det bredeste. (Sannsynligvis vil gamle norgesbånd eller skiremmer også kunne brukes). Stripsene fjernes om de blir for stramme, enten med kniv (om man er stå på hånden), eller sideavbiter.

Her har dere noe å synge på nedover Forra også: http://www.rotmomusikken.com/old/hv_forra.htm

I så fall har jeg fått et mandagsprodukt av dimensjoner. Kvaliteten på Kennel produktene var høy for 15 år siden, nå ramler de fra hverandre bit for bit. Har både kløv og belte derfra. På kløven har foreløpig borelåsen på halsreima, den ene halsreima og sømmen i siden på det ene siderommet løsnet. På beltet har festekroken røket tvert av, deretter røk plastspennene. Men bortsett fra kløvens noe manglende sømstyrke fra fabrikk er vorstheren stort sett fornøyd. (Dårlige sømmer erstattes med egne, fortrinnsvis med fireline som tråd.) Hva opplæring angår; dette er veldig individuelt, noen hunder gir blanke blaffen i om de får noe på ryggen og går like ufortrødent fremover (til de forsøker å gå mellom to steiner eller trær som står for nære), mens andre tydeligvis må leke sosionom og psykolog for å sette dyret i arbeid.

Regnes opprettelse av nasjonalparker, landskapsverområder og naturreservat for ekspropriasjon?

Det jeg savner i vernedebatten er en verneform som har til hensikt å faktisk ivareta naturen ut fra måten den har blitt brukt på tradisjonelt, en type kulturnasjonalpark, hvor man faktisk har som utgangspunkt at de aktiviteter som har blitt utøvd på en bærekraftig måte kan fortsette. Problemet i dag er dessverre at vern utføres etter osteklokkeprinsippet, og som kjent kan ikke osten ligge under osteklokka i all tid og fremdeles beholde samme smak og lukt. Det mangler en fundamental målstyringsprosess når man verner, å hevde at det er viktig å verne så og så mange % (som SV og Naturvernforbudnet gjerne ynder å trekke frem) handler ikke om å styre mot et mål, men om gjette seg fram til et tall. Som i de fleste andre sammenhenger må målet defineres først, deretter finner man midlene. Hvis målet er å bevare naturen og de muligheter for friluftsliv som i dag, er ikke løsningen et osteklokkevern, da gror det nemlig igjen. Jeg tror derimot ikke at man skal skjære alle grunneiere over en kam, det blir en viss forskjell på hvordan bonden som bor midt oppe i egne naturområder tenker om forvaltning for framtidige generasjoner kontra hvordan utenbygds eiere som kjøper store skogeiendommer hovedsakelig for kortsiktig profitt forvalter. Man bør drive ut skog og hogge ved i småskala i de områder man alltid har gjort det, snauhogst med skogsmaskiner er noe annet. (Og jeg har en mistanke om at risikoen for dette ligger bak forslaget om Nasjonalparken på Fosen etter at de så hvordan samme grunneier gikk fram enkelte steder i Namdalen.)

Høyredominans i Nord - Trøndelag er heldivis heller sjeldent, Sør - Trøndelag sliter mer med det problemet, men ikke på Fosen. Er nok en miks av SP og AP dominans i disse kommunestyrene. Men den største grunneieren som blir rammet, Anders Kiær, er jo høyremann. Nå er jeg fullt klar over at dette er et unntak, er ikke så lenge siden striden sto om Blåfjella og Lierne nasjonalparker. Men der var nødvendigvis ikke problemet at man skulle verne, men at man tok fra folk bruksrettigheter de hadde hatt i generasjoner, og om et område fremdeles er verneverdig etter å ha blitt brukt i generasjoner, kan neppe videreføring av eksisterende bruk være et reelt problem.

http://www.t-a.no/nyheter/article87344.ece http://naturvern.imaker.no/data/f/1/32/73/6_2401_0/tronderavisa_nasjonalpark_nordfosen_250809.pdf

For det første: forfatteren av boka "Snåsamannen" burde skamme seg for å ikke bruke Joralf Gjerstads virkelig kallenavn:"Snåsakailln". For det andre: historiene om Gjerstads virke opp gjennom årene er for mange til at jeg velger å sette meg på rasjonalitetens høye hest og avvise det som humbug, og det handler om mye mer enn de få historiene som kom med i boka. Men det er jo klart, vi som bor utenfor Oslogryta er vel bare overtroiske bønder... (Litt småmorsomt at noen hevder at man med fysikken i hånd kan hevde at man vet at det ikke går... såvidt jeg husker tok vel Popper, riktignok i følge seg selv, livet av den logiske positivismen, noe som endret det vitenskaplige fokus fra å søke verifikasjon til å søke falsifikasjon, men strengt tatt er vel neppe dette noe som er egnet for vitenskaplige undersøkelser. Vitenskapen kan ikke forklare alt, og godt er det, ville blitt en kjedelig og forutsigbar verden.)

Da jeg var liten kom en liten Golden Retriver valp i hus til påske, den tilbrakte store deler av påsken i en gammel sekk av merket "Tiur", ca 30 liter, ramme og et lokk som bære kunne brettes til side. Moderen gikk med sekken på ryggen, og valpen trivdes den, selv etter et fall hvor valpen fløy noen meter før den landet i snøen. Jeg tror muligens at den bør få gå en del for å bli sliten, det er som regel enklere å roe hunder i uvante situasjoner da. Selv anskaffet jeg en Strihåret Vorster i august for snart 7 år siden, den har aldri hatt behov for å sitte i sekk, var ute på jakt (les: vimset rundt) i 12 timer sammenhengende da den var 3 måneder