ASI

Jeg er ikke helt sikker på om jeg er komfortabel med at mine kommentarer rundt hvilke snøscootere som brukes, tolkes som en støtte for snøscootere i nasjonalparker... men man bør være såpass pragmatisk anlagt at når det helt klart kommer noen endringer - så bør man inn å sørge for at de endringene ikke skaper større problemer enn de trenger. Det er vel heller tvilsomt at du har opplevd en Ockelbo i fri utfoldelse på Finnmarksvidda de senere årene, da de Ockelboene som har overlevd siden produksjonen ble lagt ned på 80-tallet stort sett er arbeidsmaskiner som i svært liten grad tilfredsstiller fartsentusiastene av i dag. Det du har hørt er nok moderne klatre- og fartsmaskiner (som i hht. innlegget mitt ikke burde typegodkjennes). Du kan, for øvelsens skyld, sammenligne lyden fra en moderne 4-takter som kjøres i normal fart, med en tilsvarende 2-takter fra 80-tallet med samme fart - så skjønner du hva jeg mener om støyforskjell. (Det er klart, om du trykker gassen i bånn i full fart vil det meste lagt bråk.) Når det er sagt, så er jeg fornøyd om jeg får ned vinterveden uten å måtte fylle ut de samme 10 sidene år etter år etter år etter år... kun for å tilfredsstille noen fanatikere i MD. Skal jeg på tur går jeg på ski.

Jeg synes (som vanlig) at det er et aspekt som mangler og det er hvilke snøscootere som typegodkjennes for bruk utenfor bane - her kan man gjøre en god del for å hindre mye uvettig leking og støy. Jeg husker tilbake til 80 - tallet når de gamle Ockelboene og Aktivene fremdeles var vanlige - vi hørte når snøscooterne ble startet en kilometer unna selv om vi var innomhus, og de slo ut på tv-signalene. Nå til dags finnes det en mengde snøscootere som knapt høres før de er svært nære, jeg opplever ofte at slekta kommer innom på hytta uten at vi hører snøscooteren før den er rett utenfor vinduet. Men dette er stort sett snøscootere beregnet på langtur og trekk av tunge lass. Snøscootere med 4-taktsmotorer høres knapt når de kjøres på en fornuftig måte. Så antydninger om brøl fra scootermotorer kan fint hindres ved å nekte typiske racingmodeller med lav vekt, stor motor i forhold til vekt og mangel på praktiske transportegenskaper registrering og således henvise de til bane. Det hindrer selvfølgelig ikke at noen vil bryte loven, men det blir ikke allment, og konfiskering av kjøretøyet kan være en normal straff i så måte. Forøvrig; terrengskader fra fornuftig kjøring oppstår ikke. Når jeg kjørte ved med en gammel Ockelbo (som absolutt skulle vært byttet ut med noe mer stillegående, men hvem tok sjansen på det så lenge SV satt i regjering og ville forby privatpersoner å kjøre ved...) med vekt på 350 kg med fører ble ikke sporet hardt nok til at jeg kunne gå i det, jeg sank rundt 15 cm. Mitt marktrykk, med en vekt på ca 85 kg i gående tilstand er dermed høyere pr kvadratcentimer støvel (str 48 (ca 15 * 32 cm)) som gir ca 1770 kg pr kvadratmeter. Dette er noe høyere enn marktrykket på snøscooteren med et belte på 380 cm, hvorav nesten halvparten er i bakken, la oss si 170 belte med en bredde på 45 cm - gir et marktrykk på 457 kg pr kvadratmeter, altså rundt en fjerdedel og det er når man sammenligner en tung scooter med en person med store føtter... hvis vi i tillegg ser at her er all vekten min fordelt på hele foten - som må tyde på en noe sær gangart - sammenliknet med et belte som faktisk ligger helt nede så blir tallene enda verre for fotturisten. Fart er ikke tatt med i bergningen, men med unntak av startøyeblikket så flyter scooteren høyere i snøen med høy fart enn omvendt.

Det er svært vanskelig for sau å beite i bånd... Det er merkelig hvordan folk som er interessert i friluftsliv (og ofte plasserer seg selv i kategorien miljøvernere) harselerer med saueholdet her i landet. For det første er bruk av utmarksbeite til matproduksjon den mest miljøvennlige formen for landbruk som finnes (uansett hva FIVH måtte si om avgass - det ville det blitt selv om sauen fikk kraftfor fra Brasil) og det burde følgelig få langt større støtte fra miljørørsla enn det massive kritikken det får i dag. For det andre som friluftsfolk kan dere glede dere til det gjengrodde og uframkommelige monokulturelle krattlandskapet som kommer når saueholdet opphører... (men om man kun går på T-merkede stier i befolkede områder er det kanskje ikke relevant?) Det er ikke vondt for en hund å gå i bånd, sett på kløven og kjørestrikken og enhver hund vil kose seg med litt ekstra hardt arbeid om den har fått grunntreningen fra den var liten. Så kan den heller få slippe fri når jakta starter.

Jeg må innrømme at som tidligere og forhåpentligvis framtidig hundeeier så irriterer jeg meg til tider over løse hunder og eiere uten kontroll. Men er det mulig å si noe om hvilke typer hunder som ofte er til irritasjon? Er det typiske brukshunder (jakt- og trekkhunder) eller er det mer typisk familieraser og skjødehunder som er dårlig oppdratt? Inntrykket mitt er at det ofte er veskehundene (dvs. små ubrukelige gneldrebikkjer som kjøpes av unge kvinner – sannsynligvis som et surrogat for barn – og oppdras deretter) som skapte problem. Når hundene gjennom oppdragelsen har blitt plassert på en pidestall og tror de er en gigant som skal råde over verden, med det resultat at en tibetansk teppetisser går til angrep på en strihåret vorsther - skal eieren av den tibetanske teppetisseren være svært glad for at vorstheren var i bånd og ble løftet vekk før vorstheren rakk å ta igjen med samme mynt. (Sannsynligvis ville vorstheren i bånd fått skylda siden den var størst…) Jeg tror, uten at jeg skal være bastant, at de av oss som har et bruksforhold til hunden vet bedre hva vi har i hus, enn de som tror de har en snill kosebamse eller en et surrogat for barn... (Men jeg kan jo ta feil.) (Holmenkollhamstere (les: settere av ymse raser som brukes på jakt en gang i året) går for øvrig ikke under brukshundbegrepet). Jeg har fremdeles til gode å møte en løs polarhund…

Jeg er egentlig skeptisk til begge. Det handler om høyde, en sånn bøtteovn kan fort sende gnister hit og dit, og Wigloen er lavere enn enn tilsvarende 8 - 10 manns lavou. Vi hadde en 8 manns Venor med lukket ovn i bruk en vinter, denne hadde topphatt med metallforing og wirer fra toppen av stangen og ned til duken for å ta pipa gjennom, men noen har da fyrt så hardt at pipa har smeltet deler av topphatten. En wiglo vil være 1-1.5 meter lavere, og hvis pipa blir så varm øverst, er den nok enda varmere nederst. Dog har speiderledere en tendens til å være ganske fokusert på sikkerhet og det er ikke sikkert man har samme problemstilling med en familie. Det er jo lagd en luke i gulvet på innerteltet i Wigloen ved stanga, så tanken er nok at det skal gå. Med kontrollert bruk av ved og gnistfri ved så kan det sikkert gå bra. Wigloen kan nok varmes bedre og tryggere med en primus enn en lavou da det er mye lavere. Dessuten er innerteltet i Wigloen inkludert gulv, i lavouene er innerteltet uten gulv - det må kjøpes i tillegg (ihvertfall på Helsport Varanger Camp 12-14 som småspeiderne bruker)

Kjøpte inn wigloer med innertelt til speidergruppa i fjor, etter mange år med lavouer. Speiderne er meget fornøyd, luftemulighetene er upåklagelig, og plassutnyttelsen er veldig god. I tillegg til en del gode løsninger som lommer til bardunene, så de ikke vases sammen. De tar litt lengre tid å sette opp enn en lavou - litt avhengig av trening. Vi har forløpig ikke prøvd de vinterstid, men det burde ikke være noe problem. Argument for lavou ville nok være at det nok føles tryggere om man vil bruke ovn. Jeg hadde personlig valgt wiglo om jeg skulle hatt et eget til skissert bruk.

Om man vil spare litt penger - dvs ikke leie bil (avhenger selvfølgelig av hvor mange man kan dele på) flyr man til Trondheim og tar tog til Namsskogan og tilbringertransport videre. http://07417.no/minkommune/royrvik/Sider/default.aspx

Poenget mitt var at om noen skulle forsøke å utelukkende dressere en fuglehund med positiv forsterkning ville de komme langt lettere fra det med en Pointer eller Breton, men om det skulle overbevise noen om at det funket må det nesten til en noe hardere rase som nevnte vorsteherraser. (Selvfølgelig velger man vorsteher om skal ha en hund som kan brukes til alt.) Jakthunder i jaktsituasjon og jakthunder utenfor jaktsituasjon er to forskjellige individ. Har du prøvd å "vekke" en fuglehund ut av stand noen gang, sett hvor lett det er å få kontakt når all konsentrasjon er på byttet?

Scenario: Du er på jakt, med en vorsther, fra tidligere vet du at den ikke er interessert i å jage verken rein eller elg så lenge den er i bånd, men det er litt spennende. Sau var spennende til den oppdaget at de var strømførende, etter det går den i halvsirkel rundt, det samme gjaldt kyr siden eier var uheldig og ikke slakket på lenka når hunden bøyde seg under et strømgjerde. Hunden er i aktuell situasjon innen synsvidde (hvor den skal være), men for langt unna til at du kan fysisk gripe inn, bak en liten bakketopp er det en reinsflokk - du ser ikke denne, det gjør hunden. Hunden er naturlig nok interessert i dette og beveger seg i utgangspunktet rolig mot flokken for å se - til flokken begynner å springe - da springer hunden etter, før du er i stand til å oppfatte hva som skjer er hunden utenfor effektivt kommandohold. Antar det bare er å plukke fram den alternative belønningen og få den til å stoppe? Hadde hunden fått samme dressur på rein som på sau hadde den valgt en annen vei. Så kan man sammenligne det fysiske ubehaget ved et støt med det fysiske ubehaget hunden får av å bli skadeskutt av en reingjeter på firhjuling - de fleste vil foretrekke strømmen. Og jeg antar at det er mange her som er klare til å trene en fuglehund med kun positiv forsterkning og innkassere belønningen som omtales i artikkelen i starten av tråden... det kan forøvrig anbefales å bruke pointere eller breton fremfor vorsthere, da disse er langt lettere å dressere - men skal det telle som bevis er det bare å anskaffe seg en strihåret eller helst stikkelhåret vorsther. Da blir vi garantert overbevist.

Hvor stor kostnad folk har avhenger vel litt etter både hvor man bor og hvilke standardkrav man har. Eksempelvis vil man i store deler av landet få en enebolig i grei stand til under 2 millioner (null problem i småbyer utenfor østlandshelvetet). Et lån på 2000000 koster rundt 13000 i mnd over 20 år... Brukbare biler får man for 20 -40000 avhengig av evne til å skru, de har du følgelig kun forsikring (delkasko til under 300 kroner mnd ) + vegavgift og en og annen service - så la oss si 5000 i mnd for 2 biler inkludert drivstoff. Da er vi oppe i 18000. Fremdeles 12000 igjen til mat, klær o.l. bør være nok for det fleste. Generelt Det er svært lite som tyder på turutstyr i Norge er for dyrt i forhold til inntekt. Det er sikkert irriterende å få høre det, men se på omsetningen til Bergans og se på endringene i import av sportsutstyr (under 5000 tonn i 1990 - over 250000 tonn i 2006 om jeg ikke husker feil) så er det ikke mye som tyder på at folk har problemer med å skaffe seg utstyr. Da jeg var 12 år gammel speider i 1994 fikk jeg en Lill Sport anatomisk ryggsekk på 82 liter, den kostet da 1300 kroner - det koster en sekk av tilsvarende kvalitet den dag i dag. I 1998 kostet en Tyin Elite over 2000 kroner, i dag får man arvtakeren til rundt 1500 kroner... Prisstigning?

Betydning og betydning… tja, ”fyllikkvantene” (de med avklipte fingre), fotposene, loslua, jegerlua og permvantene (!) er vel det utstyret som har blitt ervervet / beholdt, vindvottene med ullvotter er heller ikke dumme til jaktbruk vinterstid. Samt at jeg satte himmel og jord i bevegelse for å finne ut hvor skistavene kom fra – de kunne nemlig skrues sammen til søkestang, tunge, men fremdeles snorrette etter 10 år. Hadde selv vært speider i 12 år og hadde tilbrakt året før førstegangstjenesten på Øytun FHS og var således godt kjent med Hiker 111, og derfor ikke var helt enig i fenrikens ”råd” om å dyppe primuspumpa (primusene var ”nye” etter å ha tilbrakt rundt regnet 30 år på moblager) i rødsprit for å mykne pakningen. Siden evnen til å høre etter av og til må vike for sunn fornuft, men man vet at det er nytteløst å protestere sa jeg: ”Mottatt, Fenrik” og gikk rolig til 7-dukeren og fant litt smør i stedet – ikke helt ideelt, men noe bedre enn å tørke ut pakningen enda mer. Av en eller annen merkverdig grunn var det bare en primus som virket… Men generelt så har primus litt med interesse å gjøre, kan du det, eller har lyst til å kunne det, så finne man alltids ut av det, mens andre er knapt i stand til å holde den i gang. Dette med sunn fornuft og erfaring hos ”juniorbefalet” er for så vidt også med på å ødelegge en del. Noen kommer inn i forsvaret helt uten kompetanse – og tror befalet – som kanskje var helt uten kompetanse året før har peiling, men enkelte av sersjantene og fenrikene er jo knapt i stand til å ivareta seg selv, og når de da lærer bort noe de egentlig ikke kan så går det ikke bra. For øvrig; en regel som få får med seg er muligheten for å søke om å bruke privat utstyr. Noe utstyr deriblant både Alfa Bever og Alfa Hjerkinn er god kjent for å bruke i forsvaret, og hvis det finnes befal i avdelingen som bruker det, skal man faktisk også kunne bruke det som menig. (Menige med sans for å lese regler er visstnok en plage…) Jeg kjøpte Alfa Hjerkinn mens jeg var inne – utelukkende av den grunn, for bruk på øvelse. I leir legger man sorbotane såler i marsjstøvlene og de blir noenlunde brukbare. Jeg tror nok at familieturer, speider og folkehøgskole har hatt langt større betydning enn forsvaret, men det var no arti læll.

Så implisitt mener du at dyrene ikke hører når man kommer gående? Ærlig talt; debatten handler ikke om at det skal bli full frislipp i verste stil, de forslagene som foreligger i Stortinget er at kommunene selv skal få regulere ved hjelp av plan og bygningsloven. Dette innebærer at grunneiere kan stoppe forslag om å legge løypetraseer på sin eiendom, og med tanke på at staten gjennom fjellstyrer og Statskog styrer særdeles store deler av Utmarksnorge - og følgelig kan si nei, er enhver framstilling om at at dette kommer til å skape fullt kaos med scootere overalt mer enn måte å skape steile fronter enn å gå konstruktivt inn i debatten. Sannsynligvis vil det bli løyper i kommuner med store private utmarksareal, og en allerede utviklet snøscooterkultur, Setesdal, deler av Sør-Trøndelag, Indre - Namdal, kommunene langs grensa til Sverige i Nordland. Å leve i den merkverdige villfarelsen at dette vil føre til opphopning av snøscootere i nasjonalparker, på Hardangervidda, i Jotunheimen, i Oslomarka er utelukkende tøv man trekker fram for å gjøre saken mer alvorlig enn den er og på uærlig vis mobilisere støtte blant folk som ikke evner å sette seg inn i tingenes reele konsekvenser. Likeledes er det en avsporing å trekke inn barmarksferdsel - det setter varige skader. Forøvrig - forby gjerne snøscootere som er lite egnet til å kjøre pent med.

All praktisk erfaring med snøscooter tyder på at både dyr og fugler oppfatter en skiløper som en større fare enn en snøscooter som kjører på anstendig. Det blir det samme som med bil, så lenge du sitter i bilen med motoren i gang - vil elgen stå å se på deg. Stopper du og går ut av bilen, kan du være ganske sikker på elgen springer sin vei. Jeg har flere ganger studert tiur på ganske så nært hold under vedkjøring, og de flyr sin vei i det man stopper scooteren...

Antar de er montert på skiene: Skru av klossen og legg den i sporene, skru deretter på klossen igjen... såvidt jeg husker består klossen av en øvre og en nedre del, og det skal ikke være nødvendig med fysisk makt i det hele tatt, tipper det ødelegger bøylen. Skruene til klossen finner du under de plastpluggene som er i plata / klossen.

Strengt tatt foregår alle fornuftige og naturvennlige former for vedhogst vinterstid... Forøvrig; for noen av oss er dette absolutt en svært riktig sammenlikning da vi beveger oss i et levende kulturlandskap som fremdeles ikke er turistifisert etter byfolks ensidige behov for noe annet enn det unaturlige miljøet dere velger å oppholde dere i til daglig.

I kraft av å bruke både motorsag og deretter snøscooter for å få ut veden fra skogen er det liten tvil om at motorsaga bråker betraktelig mer enn snøscooteren. Motorsaga høres 2-3 km siden de konsekvent kjøres på fullt turtall, dagens moderne 4-takts snøscootere høres knapt når de kommer kjørende (forutsatt at føreren ikke ser det som sitt største mål her i livet å bråke mest mulig... eller har en god gammel 2-takter med primitivt eksosanlegg). Husker en skitur på Stjernøya utenfor Finnmark for noen år siden hvor det plutselig kom en snøscooter opp på siden av meg, hadde ikke hørt en lyd.

Det er litt viktig at man slutter å tro at tap til rovdyr nødvendigvis betyr at rovdyret har spist dyret. Eksempelvis har NINAs egne undersøkelser vist at i rovdyrområdene så vil 80% av tap skyldes nettopp rovdyra: http://nidaros.nina.no/Publikasjoner/95-23_rovdyr.pdf Forøvrig er det alltid interessant å få en kommentar fra skrivebordsteoretikere i det ganske land om økningen i tap - hva er årsaken? Lierne kommune, som mer eller mindre har vært forsøkskommune, både når det gjaldt å innføre sau på utmarksbeite som driftsform i 50-årene og som forsøkskommune på å reetablere store rovdyrstammer i samme område 30 - 40 år etterpå har ganske interessant tall i så måte. På slutten av 70 - tallet lå tapet på rundt 3%, og det er lite, lavere enn normaltap i innendørs husdyrdrift, slaktevekta var blant de høyeste i landet og det var mulig å leve av et sauebruk. Så finner noen infame byråkrater ut at her, i det desidert mest egnede terrenget for utmarksbeite, med få bratte fjellside (som vestlandet sliter med) ingen romeplante (som de sliter med sørpå) skal man bygge opp et kjerneområde - noe som fører til at i 2005 er tapet på 35%, og da sier de samme skrivebordsteoretikerne at "Neida, det er ikke rovdyrene, det er helt andre faktorer..." Ærlig talt, hvilke andre faktorer kan forklare det?

Jeg må generelt være nøye med sokkekombinasjonen i både skiski og fjellstøvler og jeg berger fra gnagsår i disse - så lenge jeg ikke slurver, må mao. passe på sokker og snøring. Begynner det å kippe, er det full stopp. I forhold til de skoene jeg hadde tidligere (Crispi Super tror jeg de het) er disse varme, har ikke hatt problemer med kalde føtter i disse og fordelen er jo at man kan ta med seg innerskoene over i fotpose / skaller ved leirslaging og videre ned i soveposen, det blir mao. bare selve skallet som står i teltet - i motsetning til andre sko hvor dagens svette vil fryse over natta. Skoene er såpass romslige at man også kan bruke typiske samiske kartanker i de istedenfor innerskoen som følger med, men da må bør man nok være særdeles nøye med snøringen.

Har de fjernet hullene nå? Har Lundhags 75 mm, men mine var med hull, brukes i Voile 3 pin, sålen er litt bred i forhold til wirene, har vært brukt i Rottefelle Super T med wire, til rottefella sprakk. Hvis de har fjernet hullene - det kan tenkes at de skriver du skal bruke wire fordi sålene brekker lettere uten (de sa noe om det da jeg kjøpte mine for 3 år siden på fabrikken) - er det mulig at det er vel så fornuftig å file vekk pinnene (Dremel med liten kappskive), så lenge du skal ha wiren bak hele tiden. Du mister riktignok sikkerheten i å ha to systemer, men bytter du til en ren wire binding vil jo den forsvinne uansett. Skal du lage hull ville jeg brukt bor, finn diameter ved å måle i de du har, farg pinnene med kritt og trykk skoen nedpå, krittet vil da vise hvor du skal bore. Mulig en skomaker kan lage noe med plate, f.eks ved å bore et større hull, sette inn en skive og legge på noe masse...

Kan sitatet forståes dit hen at lærebokforfattere i Biologi ikke er oppegående? "Helt fram til forrige århundre trodde folk flest, også forskerne, at naturen befant seg i en slags balanse. Skjedde det noe uventet, var det et tegn på at Gud ville straffe oss mennesker for ugjerningene våre. Men Darwin evolusjonslære og moderne økologisk forskning har vist oss at naturen ikke er statisk, det er eingen vedvarende balanse. Snarere ser vi stadig endringer, økologisk dynamikk, som følge av det økologiske samspillet" (Hernes et.al(1998) TreBi Grunnbok Biologi VKII) Naturen kan ikke balansere seg selv artsmessig når en rekke arter har enorme fordeler av menneskelig aktivitet i forhold til andre. Eksempelvis vil en rekke dyr og fugler som lever på søppel fra menneskene (som rev, grevling, måke, kråke, skjære) kunne formere seg i langt større grad og oppnå en langt høyere bestand enn hva de ville hatt om de ikke hadde hatt muligheter til å leve av vårt avfall. Dette går igjen utover bytteviltet til disse artene, og gjør at så lenge vi tilfører noen arter fordeler vil dette åpenbart hindre en naturlig dynamikk (som enkelte liker å kalle balanse). Det er forøvrig merkelig at enkelte tror på forskerne når de sier det er for få dyr til å drive jakt, men man mistror de samme forskningsmiljøene når de sier det er nok til å drive jakt. Man sender inn hunder for å jakte ut gaupa... ja, og hvordan skiller det seg fra bruk av hund på fuglejakt, elgjakt, revejakt, rådyrjakt?

Jeg har vel ikke sagt noe negativt om Lierne Nasjonpark... kan nok ikke si noe galt om den andre nasjonalparken heller:-) Jeg tipper det er forholdsvis lite ferdsel i begge og fisk er det overalt. Disse sidene inneholder en del informasjon om Lierne -http://liernefritid.no/ http://fjellstyreneilierne.no/ http://nasjonalparken.no/ Ellers er dette noen bøker som beskriver områdene (mest Blåfjella / Skjækerfjell) godt - sørsamenes bruk: http://www.ai-naturfoto.no/nytt/BokaLandetgåriarv/tabid/1061/Default.aspx og Fjelloppsynsmannen i Snåsa sin erindringer http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?stipr=aktoer-0_81370-1_1&cid=212500 Mine ferder hører til områdene nord for Sandøladalen, og det er områder som enda ikke er nasjonalpark. Men ferdselsmessig er det ganske likt, dog er det høyere topper i nasjonalparkene.

Til tross for 27 år med hytte i Lierne har jeg ikke vært inne i Lierne nasjonalpark - Lierne er stort og det er nok areal å ta av, men basert på de 27 årene så kan det tenkes at det er lurt å drøye en uke ut i juli, det er nok farbart i fjellet mtp. snø, men jeg har opplevd halvt isede vann i slutten av juni rundt 500 m.o.h. Fisket i de deler av Lierne jeg har slitt ut mine fjellsko og mistet sluker er best i slutten av juli - til slutten av august. Men det kan nok variere. Lierne er nok atskillig mindre nedtråkket en Femundsmarka ,og slik bør det fortsette.

Bare en liten kommentar til dette med 75 mm støvel. Jeg bruker Lundhags sine Husky 75 mm, disse følger stort sett samme modell som øvrige Lundhags vintersko, gummiert underdel og ullkartank inni skoen, disse brukes i kombinasjon med Voilebinding med vidje og tidligere med Rottefella med vidje (fram til bindingen ble smadret) og yttersålen på disse er så bred at den gnisser mot wiren eller fjæra som går bak hælen. Det kan være en forklaring på at 75 mm sko ikke blir bredere. Alternativet er 90 mm (Lundhags har), men der skal det godt gjøres å finne noe annet enn en Kandaharbasert binding - stort sett i Sverige. Hva gjelder Jörnkangan så holdt mine i 6 år, i sommer tok sømfestet kvelden. Sømmen er like hel, men gummieringen har blitt slitt i stykker der skoen bøyes når man går. Det kan antakelig fikses ved å bytte ut gummieringen, men siden skaftet også begynner å bli litt vel mykt vil de bli stedt til hvile med en liten seremoni. Men 6 år på et par fjellstøvler er forsåvidt ny rekord, og nye vil bli anskaffet til sommeren.

Kan det ha noe med at turutstyr relativt sett blir billigere og billigere - og dermed settes det ikke like stor pris på det? Både syntetsoveposer (dun har jeg ikke hukommelse til å kommentere) og ryggsekker koster omtrent det samme nå, om ikke mindre enn for 15 år siden. Nå husker ikke jeg 70 - tallet og priser der, men vi har en del DetBeste hefter fra 70-tallet liggende på hytta og selv om det ikke er spesielt mye reklame for turutstyr har andre priser stått mer eller mindre på stedet hvil, både klær og elektronikk (tv /steroer) er annonsert med omtrent de samme kronebeløpene (eller høyere) som i dag - forskjellen var at folk hadde langt lavere kronebeløp i lønningsposen. Ting som før var det vi kan kalle varige konsumgoder har nok til dels gått over til kortvarige forbruksgoder, det gjelder nok også friluftslivsutstyret. Det er mulig den opplevde komforten går opp, men den reele kvaliteten har nok gått betraktelig ned hva gjelder varighet, slitasjestyrke og mulighet for å reparere. Likeledes oppfattes nok et produkts funksjonsvarighet anderledes - en 30 år gammel bomullsanorakk vil stort sett være vindtett og følgelig "funksjonsfrisk", men en 3 år gammel gore-tex jakke vil lekke og følgelig være utbrukt mye fortere, eller hva?

I takt med stadig mer og mer gjengroing er det masse fin småbjørk som aldri kommer til å få økonomisk verdi (grunnet avstand fra vei) som er utmerket bålved. Mye bedre å ta ei lita bjørk (ca 10 cm i diameter) nederst ved rota i en klynge eller et kratt enn å knekke kvister.