ASI

På noen speiderkanoer vi fikset brukte vi røde brøytestikker i plast (kan kjøpes på Biltema). Brukte vinkelsliper på langs for å lage spor, og deretter ble de festet med syrefaste skruer. I hver ende ble de smeltet sammen med den som var på motsatt side. Er vel en mellomting mellom hageslange og å gjøre det ordentlig, blir litt stivere, men krever med tid og verktøy.

Kommentaren gjaldt hovedsakelig holdbarheten og det er Ram X materiale både i den du refererer til og de jeg har brukt - Dakota 15,5. Jeg vil tro til en bruk som ikke innebærer bæring, og mtp. seterygg som krav virker det som bruken er noe annet enn ekspedisjon med bæring - selv om det fiskes da også... Jeg skal innrømme at jeg tenkte ikke så mye over at ønske om seterygg innebærer en annen sittestilling enn jeg ville brukt. Jeg sitter på kne (trapperstilling), og da er ikke rette, tykke plastseter med flytelement og midtstøtte under som vanskeliggjør plassering av pailabber str. 48 særlig komfortabelt. Sitter man rett opp og ned (turiststilling) er det sikkert helt kurant. Jeg synes setet i 15,5 er for langt fram i ft bredden på kanoen, det kan hende at det er anderledes i Explorer, den ser ut til å være 1 cm bredere, men kortere. Det er uansett en smakssak. Budskapet er i all hovedsak at når speiderne ikke klarer å ta knekken på en Pelican, klarer ikke du det heller:-).

Pelican er vel fra USA eller Canada, tåler mye, en del i bruk i speider og virksomheter hvor det er mange brukere. (Dog ikke like vanlig som Hasle). Speiderforbundet har brukt de på kurs i elvepadling hvor en traff en valse, midtsetet ble "skutt" opp, frampadler i elva og kanoen ble bøyd i nesten 90 grader, var bare å bøye tilbake. Finnes film av hendelsen... Hadde også med 13 rovere/ ledere fra Låmivatnet i Sulitjelma til Tjeggelvass i Sverige, 2 Ally, 4 Pelican, gikk jo greit, men Allyen er vesentlig bedre i høye bølger. En Ally er forøvrig vesentlig bedre å sitte i, og bære, jeg personlig trives ikke i Pelican, men det er en solid konstruksjon som tåler mye.

Outnorth ja... Vel; bestilte en skihjelm til yngstebarnet den 10. mars, fikk deretter beskjed om at det var sendt den 11. mars, 18. mars får jeg beskjed om ankomst i morgen, dvs. 19 mars, deretter skjer det ingenting - en titt på Posten sin app viser at enten Posten eller Outnorth har feiladressert pakka til en svensk adresse som er fullstendig ukjent, på ordrebekreftelsen min er det dog riktig adresse. 20. mars står det på sporingen at dette er returnert til avsender... Det dukker opp en ny pakke i appen samme dag, men den forblir meldt inn. 28. mars begynner jeg å bli litt lei, og sender en mail til Outnorth, de svarer overraskene raskt at det er Posten sin skyld, og at de har bedt returavdelingen om sende den ut så fort som mulig (de har jo fått den tilbake for noen dager siden i følge sporingen...). 4. april sender jeg en forsiktig påminnelse, og joda de skal sjekke og sende... 9.april tenker jeg at så lang tid kan det da virkelig ikke ta å få snudd ei pakke i døra, og sender en ikke fullt så forsiktig påminnelse - og nå er den sendt og de "Håller tummarna för att leveransen kommer fram så fort som möjligt till er." Det spiller strengt tatt ingen rolle, siden snøen er borte, men det er godt det er mye størrelsesjustering på hjelmen så ikke frøkna vokser fra hjelmen mens hun venter. Den har fremdeles ikke ankommet...

Det er samme skotype i begge

Det finnes mange typer til 75 mm, både med og uten pigger. Med wire trenger man ikke piggene. Her er eksempelvis en gammel "kandaharbinding" (som også kan justeres til andre bredder) Her er en voile 3-pin med wire den kan på grunn av piggene også brukes uten wire, og du får redigere gange, men også risiko for sålebrekk. (Lundhags anbefaler at man dropper å bruke 75 mm skoene deres i bindinger med pigg, men det går siden hullene er i sålen uansett). Her er 75 mm str 48 i samme binding, og som du ser er det litt trangt på sida, men det går

Men da har skostørrelse noe å si, som det spørres om, ellers får man ikke brukt kabelen. Har bruker store sko, må det kjøpes en lengre kabel enn standard. Standard går vel omtrent til 45 -46, dvs forholdsvis små sko.

Voile 3-pin pleide å komme i ulik lengde. Jeg måtte bytte standardlengden med ekstra lange. Ser man på voiles egne sider https://www.voile.com/voile-cable-spring.html finnes det fremdeles tre lengder, så har man store sko fungerer ikke standardlengden.

Jeg overtok et par Amundsen på 201 cm fra min far. Jeg er 83-89 kg, 192 lang, skulle jeg kjøpt selv etter å ha brukt de i to sesonger hadde jeg gått for enda lenger. Mulig det er dette parret, men jeg synes spennet blir for lite. Bruken er stort sett med pulk og sekk i Nord-Trøndelags nordre del.

Steike, jeg søkte, men sikkert på feil begrep. Når det gjelder hemper på sidene, det husker ikke jeg. Det var ikke jeg som har plukket bindingene av for over 30 år siden... Men jeg har den ene Kandahar"låsen" på en annen ski, og det er godt mulig den er er fra samme produsent som i annonsen, men låser motsatt vei. dvs er festet i front og gaper mot bindingen. Edsbyn ser ut til være kjøpt opp av JOFA.

Det er en mulighet, men logoer og "Laminated construction" er helt klare på begge ski, men det er skrudde stålkanter. Bindingen som satt på for mange år siden (det er par som lå på hytta da foreldrene mine kjøpte den i 1986, forrige eier var svensk) var noen ekstremt kraftige kandahar bindinger. Skia er for øvrig helt uten spenn (ikke sånn typiske treski som har mistet spennet), så det kan jo fort hende at de egentlig har vært beregnet på slalom. Uansett, nå skal de settes i stand og brukes:-)

Noen som har noen anelse hvilken produsent disse er fra? (Finner ingen fabrikker her med det navnet https://woodenskis.com/)

Var ihvertfall den jeg tenkte på.

Jeg tror boka heter "Forstørrelsesglasset", den mener jeg står i barndomsheimen. Skal se om jeg finner den.

Jeg leser mye for barna, og det er jo av og til et mål å dytte de i rett retning sånn turmessig, slik at det er de som ber om å dra på tur. Jeg har prøvd å søke etter bøker om barn på tur, men det gir som regel treff på tipsbøker, og det er ikke noe å lese for en fireåring - det som derimot ser ut til å virke er fortellinger om barn på tur - lurer derfor på om noen har tips til bøker utover disse: Villmarksgutten av Torvald Sund Hjemme på vidda av Bodil Hagbrink Villmarksbarna av Lars Krempig og Inger Anundsen Karsten og Petra på telttur av Tor Åge Bringsverd

I gode, gamle dager - den tiden man var ung og gikk på folkehøgskole fyrte vi godt i innerteltet. Prosedyren var å grave dyp grop i forteltet, fyre opp primus der (som på den tiden var Optimus hiker på parafin), når primus var god og varm om den inn i teltet, stående på plate, som igjen sto på reinskinn. Forskjell mellom ute og innetemperatur kunne da bli bortimot 50-60 grader (30 minus ute, 25-30 + inne i teltet.) Klar regel om at når den første personen i teltet gikk i soveposen, skulle brenner slåes av, settes ut i gropa, og trykk fjernes. Prosedyren med å enten fyre opp ute eller i gropa har jeg fulgt siden, og da vi var en vennegjeng på tur i 2008, i 30 minusgrader og brennerslangen sprakk under oppfyring i kuldegropa var det særs fordelaktig for å si det slik. Det var en Primus Multifuel, og heldigvis hadde vi en brenner til med - en Optimus Nova. Den lagde også trøbbel, men da i form av at kulda førte til at pakningen mellom pumpe og flaske ikke var tett før man hadde varmet den litt under jakka. Ble mye mer bålfyring enn planlagt... I nåtid, med unger på 2 og 4 i teltet, er jeg skeptisk til å ta brenner inn i innerteltet, mye kan kontrolleres, men ikke alltid en 2 og 4 åring. Har brukt en MSR Dragonfly siden 2009, tror faktisk ikke den har hatt noen problemer - av det jeg har brukt er den den beste og mest driftsikre, men mener å ha lest her på forumet at MSR har begynt å slurve med rengjøring før utsending. Jeg ville likevel hatt med ekstra pumpe og repsett... Fyrer opp ute eller i gropa, setter den på plate i fortelt (Hilleberg Saitaris) og det fungerer greit for en lunk, men som andre nevner, i det du skrur den av - blir det kaldt.

Det fungerer på firhjulstrekkere også... Jeg vil tro denne fortellingen går såpass langt tilbake i tid at den er strafferettslig foreldet (og bilfører er uansett ikke straffbar lenger). Jeg var 7-8 år, faderen hadde hogd ved på eiendommen til storebroren sin, og normalt ville onkel kjørt ned den med beltetraktor, men av en eller annen grunn ble det ikke slik det året. Året før var Mazda 626en byttet ut med en Mazda B2600 4x4.... Overmotet var stort, veien gjennom skogholt, over myr og elv var planlagt. Faderen er stillferdig og generelt lovlydig, så ideen stred mot normalen, men han ville vel spare broren for jobben. Han kom vel drøye 300 meter før farta ble for lav for myra, styringa ble nok litt tung og da farten ble enda lavere for å svinge rundt en furustubbe sank bilen til den lå på ramma. Gubben hentet wirejekken, spade og hakke. Mine forslag etterhvert om å heller få onkel til å komme med traktor ble avvist. (I voksen alder har jeg tenkt at dette var en god egenskap.) Det tok vel drøye 12 timer med graving og jekking før bilen var tilbake på vei. Et oppslag på vegvesenets sider på bilen nå viser en egenvekt på 1570 kg og utrolig nok at bilen i en alder av 35 år fremdeles er på veien. Mener jekken hadde en kapasitet på 1 tonn.

Spørsmålet her er vel egentlig om du er ute etter lystett - eller et svalt telt? Speidersport har jo Robens Fairbanks. Vi kjøpte et i fjor sommer som familietelt - type sommerbruk (riktignok fra fjellsport). I forhold til et hvert fjelltelt jeg har brukt opp gjennom eller for den del Helsport Femund Family (som jeg hadde "gleden" av å bruke på verdensspeiderleiren i Japan 2015 hvor temp så å si lå på 30-40+ hver dag oppleves det definitivt som svalt fordi duken nok slipper vesentlig mer luft gjennom, samt at man slipper kondens. Helt greit i ft regn også. Tåler overraskende mye vind. Lystett er det overhodet ikke som nederste bilde viser.

Jeg har egentlig konkludert med å test boksen på brenneren før avreise - funker den - fint, funker den ikke, vel da blir det en annen brenner den dagen. Å risikere at noe setter seg fast i ventilen og sikrer fri flyt av gass har jeg ikke lyst til - enten jeg bruker selv, eller låner den bort.

Ja... også hadde jeg i begge tilfeller risikert at speidere på 12-13 år hadde det sett det, og funnet ut at "Hei, vi kan få ut gass uten å faktisk ha på en brenner. Kult." (Kaboom) (Dessuten berget jeg kaffen begge gangene fordi noen andre hadde på Termos - snylting er undervurdert - og når @dsk advarer mot det, så er det verdt å høre på.)

Eller bruk den opp på en annen brenner, så unngår man en viss risiko...

Og da kan det bekreftes at nettopp det var problemet, annen produsent på boksen og full effekt.... Det skal sies at Colemans "performance" også fungerte, så det kan virke som det er en batch med extreme gass som er utfordringen.

De boksene jeg ikke har fått effekt ut har vært nettopp Coleman "Extreme" og Biltema. Men det er jo da rart at to brennere av samme type skal reagere ulikt, men det kan jo være ulike produksjonsserier. Får prøve med en annen boks da. Det er mye gode tips her.

Utsalgssted bryr seg neppe om en ti år gammel brenner... Jeg har også brennere til å sette på bakken, men denne er, sammen med føttene til å sette på gassboksen, et helt greit valg når det eneste man har den med for er å koke opp en kjele vann til kaffe. At den kan velte er noe man kan ta forholdsregler mot, på samme måte som man må gjøre det mot glatte kjelestøtter på f.eks. Dragonfly og Optimus 111. Nå er ikke dette en speiderbrenner, men min private. Vi har fremdeles en 5-6 Optimus 111 i bruk nå og da (og det er de samme brennerne vi hadde da jeg lærte å bruke de som speideraspirant i 1994) - rett og slett fordi at lærer de 111 - så kan de bruke enhver brenner. Det finnes også speidergrupper som kjøper opp Optimus 111 fra andre grupper. (Utfordringen med 111 er at de er en form for enmannsbrennere, de er brennernes svar på vorsther - de fungerer utmerket så lenge det er samme person som bruker de til enhver tid, men i det en annen person skal borti blir det noe tull. Det er tross alt tryggere å sende med en Trangia med gassbrenner (ikke spritkoppen...) store deler av året. Ellers skal sette meg ut å prøve en dag jeg har tid med å begynne ovenfra - utendørs. Ut fra de første undersøkelsene heller jeg til pinnen i gassboksen, uten at jeg skjønner hvordan skaden har skjedd.

Hva kan egentlig gå galt med en toppmontert brenner? Ingenting, trodde jeg, i min naivitet. Men på tur med speiderene i midten av mai måtte jeg helle vann fra termosen på gassboksen for å få kokt kaffevann (jada, det var kanskje ikke logisk, men jeg hadde ei espressokanne med - det var et poeng å få brukt den.) Siden gassboksen var halvtom, og sommeren ikke akkurat i gang i Trøndelag - tenkte jeg at det var det. Brenneren ble med på tur igjen i helga, denne gang med helt ny gassboks. Men det ble ikke noe kaffe. Vel hjemme monterte jeg både brenneren min og den helt like som min bedre halvdel brakte inn i huset. Begge ble montert på hver sin ferske boks med gass på spisebordet, mens nevnte bedre halvdel var på løpetur (til protester fra treåringen: "Pappa, ikke tenn på huset!" - Egentlig litt godt at hun er såpass fornuftig allerede nå - hva det sier om meg....vel, det var ikke en brenner for parafin eller bensin, det går bra. Ettåringen var derimot begeistret for blå flammer inne i stua.) Bildet viser forskjellen på disse brennerne på full effekt i 20 grader. Min bedre halvdels brenner er åpenbart mye bedre. Spørsmålet er om har noen ide om hvorfor? (Hadde det vært bensin eller parafinbrenner hadde det jo vært en enkel sak, men hva pokker kan gå galt med disse?)