Da har jeg også vært på Liatinden i sommer. Gikk opp fra Vassvatnet i etterhvert tett granskog før det ble levelig opp mot foten av fjellet. Valgte en litt annen rute enn Kolskog da jeg valgte å legge igjen tauet halvveis opp. Fulgte den gamle stien til en bratt hammer hvor stigen hadde stått ( de er sagd ned og fjernet nå, man ser fremdeles festene.gå til venstre. Den biten opp mot antennefestet besto av lett klyving, noe løst. Vel oppe på antennefestet valgte jeg å gå til høyre for da betongen "okkuperer" hele ryggen, og det er noe vrient å komme rundt. Siste hammer opp til toppen var den vanskeligste, her sikret Kolskog ( med rette). Jeg måtte helt ut til venstre og "klatreklyve" langs kanten og opp til et flatere parti hvor det går greit opp til toppen. Som alltid var det nesten vanskeligere å komme ned hammeren enn opp. Anbefales kun på tørt føre og det kan også være en fordel å "øve" inn flyttet over cruxet først. (markert med rosa på bildet. Fant kilene som Kolskog satte på rapellen, trygge kileplasseringer.