eaa

Legg gjerne inn en turrapport også! Alltid spennende med oppdaterte rapporter fra fjell-Norge. Sjøl har jeg planer om Hestbrepigg Store snart, ut egga fra M-1. Det kan bli kult (eller kaldt)!

Glemte å logge inn Altså undertegnede som var gjest ovenfor.

Gikk Lomseggi 28.03.04 over følgende rute: Netoseter - Hesthøi/2021 - Sandgrovhøi/1956 - Moldulhøi/2044 - Lendfjellet/1973 - Storivilen/2068 - Stordalen - Netoseter. Hele landskapet var da, selv såpass sent på vinteren, temmelig snøfattig. Særlig gjaldt dette høgryggene mellom Hesthøi og Moldulhøi, som hadde kun 15-20 cm harddreven snø. Bretungene på kartet langs hele denne strekningen er mer som flate snøtunger/fonner å regne, og var alle totalt uproblematiske. Gikk en annen tur i området 10.10.04, denne gang vestover fra Netoseter, sjekk: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1934. Allerede da var det 50-60 cm med snø i høgdene, så jeg tror snøforholdene på hele Lomseggi er bedre i år, særlig i vestre deler. Ovennevnte turer ligger riktignok sesongmessig i hver ende av vinteren, men jeg tror likevel forholdene du vil oppleve nå i februar, ikke skiller seg stort fra dette. Området synes ikke å ha store trafikken vinterstid. Jeg har vært totalt alene, med kun vinden og et og annet jervespor som selskap. Dette til info. God tur - i dette stillhetens hvite rike!

Spennende og lærerikt med slike panoramaer! Har selv brukt et Olympus C730UZ (3.2 mpx - 10x optisk zoom tilsv. 38-380 mm). Mange av Olympus-modellene har har et eget og godt fungerende panoramaprogram. Stilles kameraet i panoramamodus, så dukker styrelinjer opp i søkeren, som gjør det enkelt å holde rede på overlapp og horisontal flyt i bildeserien. Videre optimaliserer progammodusen eksponeringen i serien, for minst mulig synlig skille når bildene etterpå stitches. Endelig tagges bildene i serien med egne serienummer. Når bildene fra kameraet etterpå tas opp i Camedia-softwaren som følger kamerakjøpet, så vises panoramabildene (serien) med serienumrene. Derfra velges enkelt hvilke bilder som skal stitches i panoramabildet (drag and drop i rekkefølge inn i panoramaet), og man kan velge oppløsning på resultatbildet, dvs. man velger størrelse på bildene før stitching - en serie av fx 768x1024 eller 2048x1536 etc. Resultatene er sålangt jeg har sett alltid meget gode, med særs god stitch/match, og nær usynlige bildeoverganger eksponeringsmessig. Generelt kan sies at serieopptak til panoramabruk bør skje med moderate brennvidder. "Prøvekjør" runden før opptak, så utgangshøyden du velger for serien gir rom for den høyeste toppen langs panoramaet. Mest mulig landskap, ikke for mye himmel. Hvis høylys dag, unngå sola i bildeflaten, da denne framtvinger store eksponeringsforskjeller som ikke gjør seg i panoramabildet. Som regel bør et 360-graders rundskue ligge over 13-18 bilder, tatt med 15-20% overlapp. Dette gir følgende fordeler: * Panoramaet vil fortsatt være håndterbart med 512 - 1024 MB RAM på PC'n. * En medium brennvidde strekker ikke ut perspektivet så landskapet langs horisonten blir for fjernt/smått. * Samtidig vil også forgrunnen komme skapelig med (fx dalen under deg), noe som skaper dybde i bildet. * Lysforholdene (særlig i himmel) blir noenlunde jamne i bildeovergangene, da bildet ikke favner for vidt, og dermed større lys-/eksponeringsforskjeller. * Man unngår mye vidvinkelens fortegning ut mot bildekantene, noe som vanskeliggjør en god pixelmatch i bildeovergangene. Jeg har selv kjørt ut et 360-graders rundskue fra Visbretind på en A0 rullplotter, et laaangt bilde på ca. 90x700 cm! Og det blir flott ja!

Tror Peter har rett her, med Store menes nok hele Styggedalstind-massivet. Nå finnes jo både Østre og Vestre, og da vil jo Store normalt være ment å skille en topp fra de to førstnevnte, og ikke sammenfatte disse til én - alternativt skille Store fra Vesle - som altså ikke finnes. Åkke som vil uttrykket Store etter min mening bli misvisende, og bør heretter gå ut av bruk. Da er det bedre å bruke uttrykket Styggedalstindene om massivet som helhet. Iflg. kotene så skal begge toppene være >=2380 moh. Hvis østre og vestre er jamnhøge, så kan altså kotene som tegnet huse en primærfaktor på opptil 27 m. Dette skulle jo være mer enn nok til at toppen burde regnes med, ihvertfall når man ser på tilsvarende oppløsning/definisjoner i andre toppgrupper... I så fall synes Styggedalstind Vestre noe undervurdert, og burde uansett vært listet som Norges 5. høgeste topp!

Nja - ikke direkte avklarende dette heller, men jeg er tydeligvis ikke alene om forvirringen... Ser at Norgesglasset også oppgir vesttoppen til 2383, og ingen høyde på østtoppen - samme som M711 med andre ord. Ellers blir det vel ytterligere forvirring av at vesttoppen også kalles Store, da den faktisk er lavere enn østtoppen! Men ærlig talt, denne ligger sannsynligvis blant Norges fem høgeste fjell - og så vet vi ikke hvor høg den er!? "Call 911 - sombody do something!"

Styggedalstind Ø. er såvidt jeg finner konsekvent oppgitt til 2387 moh. Styggedalstind V. derimot, varierer en del. Stedvis sies det 2387 moh (samme som Styggedalstind Ø.), mens fx Bergtatt.net sier 2380, og Etojm.com oppgir 2370. Mener også å ha sett oppgitt 2383... Stedvis kalles den Styggedalstind Vestre, andre steder Styggedalstind Store... Hva er egentlig riktig her!?

Ser andre nevner bilder - men hvor er de hen da? Jeg ser bare Lyngve sitt...

Karl: "Trønder avd. Vest" - Burde vel vært "Trønder avd. Verst" !? Og Panda: Det er nok ikke støtt barten er så velstelt her i gården heller, etter ei pesete og snørrete uke i fjellet! Og ikke har jeg noen ambisjoner om å bli trønder heller...

Jo takk Line, jammen er du høflig óg! Men Kim, hvem sa noe om å se ut som folk'a? Sjøl strihårede vorsteh're har flotte barter! Og det kan jo hende Panda mente barten til Trym da, men jeg tviler, jeg tviler...

Mulig du vet om den, men du får også prøve deg på Andråstenen litt lenger sør langs østsida av Storsjøen. Ligger inntil fylkesvegen, ved opparbeidet rasteplass med dass og greier. Dette er en kampesten liggende på flat furumo, og såvidt meg bekjent ikke besteget før i 1985! Har du sett den? Og det ligger flere slike "boulders" bortetter moen innover mot bergveggene østafor...

Ja Panda, bor ikke Kimmer'n i Trønderlag nå'a? Så da kan vi vel ikke vente annet... Men den rimer vel ned etterhvert, og da gjemmes det verste! Knegg knegg - sorry Kim, men vi kan jo ikke dy oss!

Vi dro 2 mann fra flatbygdene kl. 0300. Det var vindstille, -7º, tindrende stjerneklart, og en diger blank måne sto høyt på den bunnsvarte stjernehimmelen. Planen var å gå 6 2k-topper fra Stornubben NØ til Nautgardsoksle. Værmeldingen så bra ut, riktignok med sterk vind på vestlandskysten. Godværet vedvarte til vi var langt oppi Sjoadalen. Da forsvant månen bak lave skyer... Vi ankom Hindseter i mørket kl. 0600. Mens vi gjorde klart ski og sekker, dro et par lette vindpust forbi bilen, og minuttet etterpå rydde de første spredte snøkorn ut av frostlufta (-8º). Vi gikk fra bilen kl. 0645. Det sjoet nå tungt i furuskogen. Vinden kom rett fra nord, og over en morenerygg oppe i lia løftet et lite snødrev av kammen. Derfra ble det gradvis bare verre. Oppe på Hindflyene dro det på skikkelig, så lettjakker ble byttet med anorakker, og fleecehalsene kom på. Snødrevet ble suksessivt både tettere og høyere, og snart var alt borte i snørokk og whiteout. Det ble tungt å gå i motvinden, men heldigvis lå det 6-8 cm puddersnø over flyene, så fellene ga godt feste. Enkelte steder var pudderet blåst av, og på disse isflatene var det nær umulig å gå, ikke engang fellene ga feste her. Vi jabbet trottig på, og gikk påpasselig strakt langs kompasskurs 320º direkte inn i hvitføyka. Vi nådde etterhvert bratta som planlagt, i svangen mellom Hindnubban og Stornubben NØ. Der tok vi en kort pause, og åt ei tæla brødskive. Innholdet i drikkeflaskene var nå blitt til sørpe. Disse ble derfor flyttet fra sekkelommene og inn i ryggsekken, inntil ryggen, og beskyttet av reserveklær. Herfra ble vi begge iskalde på henda, så bivuakkvotta kom på, samt også finlandshette. Hendene ble tvert valne uten votter, såpass at det faktisk var vanskelig å få votta på igjen! Vinden økte stadig, og oppe i stigningen måtte vi stå stille i lange raft, og bare klore oss fast. Etterhvert begynte vi nå direkte å blåse overende i kastene. Øyevipper og skjegg frøs til, så litt isbryting måtte til i ny og ne. Vi oppdaget på hverandre at vi nå fikk hvitroser i kinna, så ytterligere tetting rundt hodet var påkrevd. Hettene ble snørt ned, og finlandshetta dratt opp, så kun en liten sprekk var igjen til øynene. Dette medførte jo at all pusting og pesing bak finlandshetta dannet kondens og ising. Finlandshetta frøs dermed helt til, og ble derfor enda tettere og verre å puste i. Den ble til slutt som ei isete planke foran fjeset, og satt etterhvert for min del fastfrosset i skjegget, og sto nærmest som en forskaling rundt hue! Endelig oppe på bandet øst for toppen, ble vinden formidabel. Her blåste vi ukontrollert omkull flere ganger, hvilket kunne være skummelt nok i stenrøysa... Jeg sto stille sammenhuket mot vinden, klorte meg fast med med skia i fiskeben, og begge stavene pigget bakover til støtte. Når jeg da ser på stavene, så står begge stålstavene og vibrerer som kreppapir i vinden! Bråket og vindrammelet i anorakkhetta gjør nesten vondt. Vi må rope til hverandre på 30 cm avstand. Vestover langs toppryggen blåste stavene konsekvent vekk ut til venstre, så istedet for å løfte disse mellom stavtakene, måtte vi bare streke stavpiggene langs bakken mot neste piggtak. Det at man ikke kunne høre sine egne ski og staver, ga også en sær og undervannsaktig følelse av manglende kontroll. Der oppe brukte vi nok nær en time på de siste 500 distansemetrene mot toppen. Ved varden på 2049 moh ble valget derfor enkelt: Retur! Men returen var heller ikke barebare. Med diger anorakk, hette, ryggsekk og bladvotter omtrent til oppunder arma, ga 25 sekundmeter medvind skikkelig skyv i ræva utfor bratta! På de isete øvre delene var dette problematisk. Jeg prøvde å ta av skia, og gå på bena langs stenrabbene. Dette var heller ingen suksess. Når jeg tviholdt skia i hendene, hang stavene etter hempene og slang framover i hardvinden, og stuket imot såfort de nådde bakken, mens skia var nesten umulige å holde fast. Jeg var rett og slett en levende vindmølle! Og hvis man glapp taket på ei ski her, ja da var den bare borte... Men vi kjempet oss etterhvert langsomt nedatt til flya. Vi hadde håpet at vinden skulle løye litt der nede, men så skjedde ikke. Hele Hindflya sto i et et eneste brølende rokk ut mot dalen, og snødrevet sto nok 30 m høgt. Vi tok ei lynkort pause, gnog i oss atter ei bånntæla brødskive, uten drikke. Flaskene var nå bare is, selv plassert mot ryggen inne i sekken. Med -8º og 25 m/s er det effektivt -22 º. Vi ploget i nærmest total whiteout medvinds ut flya. Langt om lenge nådde vi dalbrekket, parallellt med Stor-Hinde på vestsida. Førstes nede i furuskogen løyet det hele. Her landet også snøfokket, og gjennom 30 cm silkemjukt pudder suste vi endelig ned på vangene mot bilen. I en bratt liten bekkedal skvatt jeg noe aldeles. Brått ble det et svare leven mellom bena på meg, idet en orrhane som lå i dokk under snøen, kavet seg på vingene mellom skituppa mine! Den løftet ut hellinga rett i min kjøreretning, vred på hue og skottet tilbake på meg, før den stupte ned over egga og forsvant i snødrevyret. Etter 9 timer i vindbråket, var det nydelig å sette seg i ly i bilen, tine opp gjenisede hetter og glidelåser, og etterhvert vrenge av seg ytterbekledningen. Noen små lettere forfrysninger varmet og klødde på kjakan, men ellers alt vel. Ikke et bilde var tatt - vi kunne som sagt nesten ikke ta av oss bladvotta, og det hadde blitt skavler i solblenderen på sjøl på 1/125 sek! Også jeg som hadde jomfrutur med splitter nytt digitalt speilrefleks! Og Roger hadde glemt igjen kamerabatteriet sitt... Så turen ble ikke som forventet. På tur nordover fablet vi om en lakserød soloppgang over Nautgardstind, med en diger blek måne på hosisonten over tinderekkene i vest... Istedet ble det en reéll påminnelse på hva vinterfjellet kan være. Dette ble min første 2k-topp uten å ha vært svett! Men vi var godt fornøyde vi - vi fikk en ny 2k-topp sjøl på en dag som denne, og vi kom oss trygt ned igjen atter en gang. Og det er jo det viktigste - tross alt...

Klokka ringte kl. 0200 (gjesp!). Dro hjemmefra kl. 0230, med for sikkerhets skyld både ski- og fjellstøvler i bagasjen. Ankom Netosætre etter 3,5 t kjøretur, kl. 0605, mens det fortsatt var stapp mørkt over rimete setervanger. En mager månesigd sto krumbøyd over svarte berg, kun et svakt sjo av åa hvisket lavmælt i dalen, ellers dødsens stilt. Spiste litt, på med skistøvler, bandt skia på sekken. Stadig for mørkt, så jeg duppet av litt i bilen, og våknet i gryet kl. 0715. Gikk til øverste bebyggelsen i Netosæterlia, og videre rett opp. Ikke gjør som meg! Lia er bratt, vassjuk, og tett bevokst med skrevshøy viju, bresk og kjerringris, et rent helvete å gå i! I tillegg går vegetasjonen ekstra høyt opp her. Gå heller helt vest på vangen, like inntil Geitåe, og følg krøttersti opp rabbene derfra. Satte mine første fotspor i flekksnøen ved ca. 1400 moh, men ordentlig snøføre ble det ikke før ved nærmere 1600 moh. Jeg gikk over morenekanten innunder Heksetbrean, og videre opp "fastlandet" langs ryggen vest for breen. Ryggen er bratt og stenete, så skia kom ikke på før 200 "lengdemeter" før Hestbrepigg Ø-1/2105 (også kalt Høgset eller Heksete). Været var helblankt og nydelig, kun en liten vestatrekk som ikke fordret hverken lue eller votter. Ei solfylt pause i sørhellinga ga reneste påskestemningen, og med det utsynet - er det rart man trives! Oppe på høgda lå drøye halvmeteren med fast fin snø. Tørt og fint skiføre. Gikk følgelig på ski videre vestover til Hestbrepigg Ø-2/2132. Utsikten herfra er formidabel. Man ser "alt", og særlig blir "Jotunheimen skyline" lang og fantastisk. Og Ø-1 ser totalt forskjellig ut fra baksiden - jfr. bilder. Må innrømme jeg svatt en gang deroppe. Et særs markert trostetrekk pågikk i finværet, store flokker på hundrevis av fugl dro stadig forbi, etterhvert både over og under meg. Jeg sto i vinterstilla på skavlekanten himmelhøgt over Heimste-brean og myste i kamerasøkeren, da brått en rødvingetrost kom som ei børsekule over kanten, og rett i fleisen på meg. Den gjorde skikkelig anskrik, og svatt nok enda mer enn meg. Heimste-breane nordover lå som nystrøkne puddermjuke laken, glatte, silkehvite og lytefrie - fristende ja! Turen gikk så videre fra Ø-2 til Hestbrepigg M-1/2160, langs stupkanten mot breene i nord. Langs hele strekket har man uforstyrret panorama i alle himmelretninger, her er du virkelig på Norges tak! Returen gikk ned den bratte bretunga i henget rett sør for M-1, og ned i dalen (Geitdalen ?) mellom Hestbrepiggene og Steinhøfjellet/1566. I dalen lå flott skiføre, og jeg gikk tilbake ned mot Geitåe til ca. 1500 moh før jeg måtte ta av skia. Fulgte derfra åa til dals. En nydelig høstdag var brukt til endes, ca. 20 km / 1550 hm. Tilbake ved bilen etter 10 t, og så atter en gang 3,5 timers kjøretur hjem...

Får håpe "Gjest" ikke er en feig Fjellforum-bruker, som ikke tør å tilkjennegi seg selv ved pålogg. Uansett så er kommentaren kun patetisk. Stakkaren må da kun være misunnelig. Gjest - hvis du synes så dårlig om nettstedene, hva gjør du så her? Finn heller ei røys å grav deg ned i! Og hva Lyngve og Tom angår, vet ikke jeg om de spøker eller krangler... Alltid skal noen på død og liv gulpe opp noe surt. Fatter ikke poenget, og må innrømme at slikt tidvis irriterer meg ikke så rent lite. Uansett - ingen kan vel være annet enn imponert av innsatsen til Kim (og Gunnar). Og Bergtatt.net er en bra web!! Så jeg bifaller hyllesten, og håper på flere gode turer, være seg i felt eller via Bergtatt!! Heia Kim!

Du har rett, selvsagt er Oksskolten høyest! Formulerte meg nok litt klønete, men jeg presiserer jo "...Nord-Norges høyeste punkt i Lyngsalpene...". Burde vel skrevet "...Lyngsalpenes høyeste punkt..." e.l. Men er teorien spiselig, tror du?

En liten relatert digresjon: Det finnes også lavtliggende punkter med stor utsikt i Norge. Står du på Skreikampen 698 moh i Østre Toten (den du ser fra toget/E6 tvers over Mjøsa nord for Minnesund) og skuer rett øst, så vil faktisk ikke siktlinjen stoppe i noe høyere landskap før Uralfjella! Alt østenfor gjennom Sverige, over Bottenvika, gjennom Baltikum og videre inn i Russland er vesentlig lavere lende. Dette blir omtrent like langt som til Italia! Så her er det kun dis og jordkrumming som stopper utsynet... Et annet og hypotetisk eksempel: Tenk at du står på Nord-Norges høyeste punkt i Lyngsalpene - Jiehkkevarré 1834 moh. Jeg har ikke vært der, men jeg antar at man kan se havet/kystlinja derfra. Legger man WGS 84 sin jordradius til grunn (root mean square radius) på 6371016,75 m, så kan følgende tenkte utsikt defineres: Siktlinjen fra toppen og ned langs kystlinja vil til slutt tangere havnivået, og nå dette 152,88 km unna. Tenk deg så at videre langs siktlinja bakenfor tangeringspunktet ligger en kystnær topp på 1000 moh. Da vil avstanden fra tangeringspunktet til denne toppen bli ytterligere 112,89 km. Total siktlinje blir da tilnærmet 265,8 km! Fullt mulig...?

All urørt natur har udiskuterbart sin opplevelsesverdi. Man kan fx. ikke overse dalens og himmelrandas skjønnhet innover Ringsdalen! Vel higer vi etter topper, men vær som "Svartkjel" sier tilstede under hele turen. Da først blir opplevelsen total. Et vist menneske sa engang at "Livet er det som skjer mens du planlegger andre ting..." Ikke la det skje med ditt liv. Å kunne frigjøre seg fra konkrete planer, tidspunkter, framdrift og mål er frihet i seg selv. Tillat deg selv å drømme iblant. Og tilgi meg for å bli litt pompøs, men det finnes verdier også i dette: Hjørnestenen Menneske - slå vern om din drøm! Den dag hvor alt er oppnådd finnes bare fortid, håndgrep og døde ting igjen i verden. Bevar du på bunnen av dine øyne dette skirblåe hildrende syn: Drømmen - reddet fra oppfyllelsen

Se også denne: http://www.villmarkssida.no/diskusjon/read.php?f=9&i=3299&t=3299 Har selv brukt en Norrøna Besshø 40l jevnlig et par år nå, både som ski- og sommer-sekk. Også brukt under klyving/klatring. Jeg må bare si jeg er imponert over sekken. Den sitter som et skudd, og man merker knapt at man har den på, selv med 8-10 kg opppakning. Slank og "ren" sekk, ypperlig til både ski- og fjellbruk. Noen erfarte pluss-egenskaper: * Bæresystemet er ytterst behagelig og fleksibelt, både skulderremmer og hoftebelte av topp kvalitet og utforming. Individuell tilasning mangfoldig, men samtidig enkel. Sitter nesten som en del av kroppen ved skikjøring! * Sekken er rommelig, men samtidig komprimerbar, slik at en nær tom sekk kan strammes opp og derved ikke blir lefsete og slengete. Dette kan være viktig i klyving/klatring, særlig nedover med ryggen mot berget, da sekk/remmer/hemper ikke henger seg så lett fast. * Videre er klyve/klatre-egenskapene gode. Sekkens bunndel slankt avrundet, slik at den ikke stikker så langt ut fra korsryggen når fullpakket. Derved kan man klyve greit og rettvendt nedover uten at sekken stumper i underlaget og dytter bæreren fram og ut. Rygglengden også passe lang/høy, slik at sekken ikke går for langt ned på rumpa, hvilket forbedrer både klatreegenskapene og ski-egenskapene, idet sekken bla. går helt fri av ben/baklår under div. sprell på ski. * Gode, mange og riktig plasserte remmer/hemper, for bæring av ski, isøks ol. Lettvinte utvendige nettinglommer for drikkeflasker eller div. Også glidelås-lommer i både lokk og sekk. * Tåler væte meget bra. Selv etter timers plaskregn er innholdet fortsatt tørt. Tørker fort. * Generelt robust og gjennomtenkt konstruksjon, med gode detaljer og materialvalg.

Sjekk også tidligere innlegg/svar under https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=836&highlight=%2Ablafre%2A#836.

"Hei! Har du bra skli du eller?" Etterfulgt av: "Og ikke tenk koffert på den da...!"

Spørs om baderingen sitter under skinnet eller ikke, det da...

Tygger litt på å ta runden Netosætre/Hesthøi/Moldulhøi/Storivelen/Netosætre i mars/april. Ser på kartet at utover storparten av Hesthøi's østflanke ligger en bre/fonn. I det jeg muligens går turen alene, lurer jeg på om denne kan ha sprekker eller glipper jeg bør vite om. Ut fra topografien tør jeg vel tippe at så ikke er tilfelle, men for sikkerhets skyld... Noen som er kjent på forholdene der i mars/april? Regner også med at lia opp langs Stula fra Netosætre er kurant, ser ikke ut til å være så bratt at spesiell rasfare er til stede der? Noen som har relevant info på dette?

Var på toppene på Kvitingskjølen 15.02.04. Defra skuer man hele Lomseggi, og snøforholdene så vesentlig bedre ut på eggi, enn det var på Kvitingskjølen. På Kvitingskjølen måtte vi periodevis bære skia til helt oppunder 1500m (fra Nordsætrin/Tesse), og sten lå i dagen helt til topps. Men som sagt, Lomseggi så helhvit og snømjuk ut... Erik, har du en email-adresse, så sender jeg deg bilde av Lomseggen fra 15/2.

Flott på Isteren, Kim! Du må prøve ørreten der, Isteren har en av våre flotteste stedegne storørretstammer. Min pers fra kano er 1500 gr., fra båt 4800 gr. Men vær våken i kano, sjøl om innsjøen er relativt smal, er den som Femund en temmelig "skarp" sjø, der vinden kommer tvert, og sjøen gror opp svært fort. Videre finnes haugevis med stygge stengards-kjefter, som fort hugger hull i en tynn kano. Men ellers er jo Isteren et smykke, med en fantastisk utsikt mot omliggende fjellnatur. Jeg har saumfart hele innsjøen fra nord til sør, etter 10-12 års båtfiske, med 10 dager avsatt hver juni... PS. Camp-tips: Prøv Svalodden i Sør-Isteren, en Copacabana-liknende perle for kanotur! Videre "Danevika" (navnløs på kartet) like sør for Risbekksetra i Nord-Isteren, eller vika innerst i Trollfjorden, innunder Nordre Bjønnberget/955 helt nørst i sjøen. Defra går det også sti NØ til Jonastjennet, som óg huser grov fisk, ørret på 2,2 - 2,5 kg!