eaa

Nå kan jo også dette navnet misforstås da, idet skarv mange steder også er betegnelsen på fjellrype. Og den igjen finnes ihvertfall mange steder... Ellers så synes jeg navnet Huldeheimen som ord klinger fint, og selv om noen her sier at hulder ikke finnes (og at navnet derfor er intetsigende) så finnes vel ikke jotner heller? Og skal vi da ikke lenger godta Jotunheimen av den grunn?! Tror det blir som Morten sier - det blir vel innarbeidet over tid. Men jeg er i utgangspunktet enig i at Gausdal Vestfjell er vel så bra. Det plasserer jo landskapet i geografien. Huldreheimen eller Huttiheita blir jo ellers et fett.

Med hele 6 tl opp igjen, hvor lang er rapellen ned i skaret fra Mannen? Og hvordan er det med standplasser (fx antall) ned langs rappellen? Og skulle man finne Maradalsryggen for jævlig, så kan man jo istedet dra til Faenshølet på Tjøme og bade - hvis noen tør!

Auda, det var jo en utilsiktet konsekvens! Men bli med da vel...? Så langt 2k-turer i alle mnd. untatt februar, så jeg er fornøyd jeg! Har 33 nye 2k så langt i år, og det er jo storveis, synes jeg. I tillegg har jeg også 4 som jeg hadde vært på tidligere. Men enda er jeg sugen som aldri før. To dager etter forrige blodslit, savner man det verre enn noensinne. Blir helt addict av dette - er man først hekta, så har man tapt. Men aldri føles det bedre å være taper enn her... Det går opp for meg hvor mye jeg selv skravler på toppturer! Bra du opplever det slik da! Og jeg må jo bare si at jeg savner tursamværet jeg óg. Men året er ikke over, Roger, snart skiføre med fin løssnø på returene nå! Gleder meg som en unge jeg! Og etterpå kan man snart kroe seg foran vedovnen med boka til Morten og Julia! Tegner til å bli en bra vinter dette! Jepp, samme mauren som vi så krype opp Saksa. Tipper han hadde det like flott som oss den dagen, der vi stortrivdes på bla. Skeie!

Var ikke slik ment, "katt"! Bare flott at folk kommer med "gåter" her!. Følte bare det var greit med en oppsummering, det blir så vanskelig når det ligger så mange uløste, og det kommer inn forslag i flere retninger... Bra jobba! Så da mangler vi stadig Agnar og Krabbe sine...

Blir litt springende her nå. Bare for å resummere litt, har vi ikke nå 3 uløste (hvis jeg ikke har falt av da)? Fra Svein: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=1374 Fra Agnar: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=1394 Fra Krabbe: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=1412 Bør ikke disse løses før flere kommer til? Hvis ikke mister vi tråden... Sjøl har jeg lite å bidra med på disse 3.

Oops. Men terrenget er jo likt da, der disse to fylkene grenser til hverandre!

Fint terreng, dette svapregede Agder-landskapet. Nydelig i slike milde tåketurer, så godt å puste, og det lukter så godt! Stilt er det som regel også, lite folk å sjå senhøstes som regel. Bare lyden av en fjern ravn, og en granmeis som ryter inni barhenget et sted. Og stopper man opp litt, kan man kanskje høre døkke hakkelyder gjennom vindsøget, der flaggspetten hakker ensom på sin våte kongle...

Kan tenke meg det ja! Og som du sier, om man faller 10 eller 400 meter er et fett. Men det har nå liksom en mental effekt å ha 400 loddrette meter under sålene, når man klorer seg fast på ei 2 cm bred list... Et fett, sier du, så her kommer noen heller fete og stygge navn: Purkedælene (Sigdal) Griseliholet (Sauherad) Fleskomkjeft (Tvedestrand) Og et riktig så vakkert: Skogadalsbøen Det er det slik klang og sus over, synes jeg. Videre nevnte du Synnavindsnipa istedet for Sønnavindsnipa - det er faktisk dialekta mi også.

Joa, kan skjønne det. Blir nok ikke jeg som sleper deg dit heller. Bare for å skremme deg ytterligere, så sjekk ut bildet for nærmere detaljer. Ikke god å rå med denne kjerringa! (ikke denne heller... ) Merk de gigantiske trappetrinnene på nordryggen. Med stup på begge sider også, så er ikke dette akkurat bærplukkerterreng!

Ok, for en tur langs Maradalsryggen hadde vært heftige greier! Skaret mellom Mannen og Kjerringa er visstnok ingen spøk. Vedlegger et bilde av disse, så kan du tygge litt på det. Du har jo nå unnagjort generalprøva på lightversjonen!

Abstinens 1. oktober. Ute plasker et iskaldt regn skrått inn på vinduet, og fillete blygrå skyladder jager lavt nordover langsmed åssidene. Et og annet vissent løv fyker vilskent med vinden, for så å klisse seg fast et sted i det søkkvåte langgraset langs jordekantene. Nedunder meg sjoer Mjøsas kvitbrudne bølger tungt gjennom den halvskumme uværsdagen. Jeg er fjellsjuk. Rusler rastløs i ring rundt meg sjøl, kjededrikker kaffe... Fjellabstinensen tar overhånd, så jeg starter PC'n og begynner å bla meg gjennom bilder fra årets turer. Mimrer og minnes detaljer og stemninger som var. Øyeblikk som for evig er borte, men som jeg heldigvis har fanget bruddstykker av på bildebrikka. Regner med at jeg ikke er alene om å ha det slik til tider, kanskje spesielt nå, i ingenmannslandet mellom barmark og skiføre – Trøst Så for de det måtte gjelde, her kommer noen trøstens glimt fra blankere dager, gjennom året som som snart skal ebbe. Håper dere alle får mange slike øyeblikk framover, og at vi deler dem med hverandre, her, på dette akk så reddende forum! God tur - når det enn måtte bli! Høres!

Den var tøff! Denne må da ta kaka i den klassen! Ellers finnes jo mange slike "smør på flesk" navn, der det opprinnelige navnet liksom blir brukt som "underlag" for et nytt. Pussig tendens dette, men relativt vanlig. Eksempler: Bergeberget Åslia Liåsen Skauskogen Tjernlitjennet Åelva Elvebekken Sjøvatnet Holmøya Øyholmen Må da grunne i dårlig fanatasi, spør du meg...

Ha'kke peiling, men det er lov å tippe. Tipper Vangsen/1782 i Jostedalen. I så fall et fjell jag aldri har sett... (mulig vi skimtet østsida av den fra Dyrhaugsryggen i våres, men derfra ser den ihvertfall ikke slik ut!)

Jihah! Det er stygglenge sia jeg har sett disse fjella fra den sida, men jeg ser dem stundom fra motsatt. Slenger derfor på et bilde tatt 08.04.2004 fra Nyrøstvola/983 sør for Elgå, sett NV tvers over Femund. Ellers er jeg fra Furnes, beliggende langs Mjøsas østside mellom Hamar og Brumunddal.

Inbiller meg å ha sett dette engang , men noen aha-opplevelse er det såmenn ikke... Prøver meg med Sålekinna N/1595 (venstre) og S/1591 (høyre) i Øversjødalen, Tolga, Hedmark. Tatt fra Store Glophøgda/1140? I så fall var jeg på S/1591 i 1967!

Du mener ikke Mannen og Kjerringa på Maradalsryggen?

Send en pm til Panda - han har vært overalt inni der!

Glad i kjerringer skjønner jeg! Et annet flott navn i Hedmark med tung skogsus over seg: Tasselladdholen (skogsområde) Og Fjelldokka da (elv i Gausdal vestfjell), er jo bare nydelig. Har også hørt om tre nabogårder i Dovretraktene, som vissnok heter Kukken, Kakken og Storkukkurudstuggun Tenk deg bare å få spørsmålet "Hvor kommer så De fra da?" Og så med mandig og myndig røst kunne svare: "Je kjæm frå Storkukkurudstuggun!" Tøft ja!

Neida, det var faktisk slik! Bildet er tatt 26.03.2005 kl. 19:07. Det ble et fantastisk lys idet sola gikk ned, så jeg måtte bare ta et par bilder i all hast, da jeg hadde det litt travelt med å komme meg ned fra fjellet før det ble mørkt. Men det ble det likevel - se turreferat her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2657 Kun en bitteliten metning er pålagt, fordi CCD'n i en digital SLR (speilrefleks) normalt gir noe softede og fargesvake bilder. Slik etterbehandling er nærmest standard med slike bildebrikker, får å "nå igjen" originalen, altså slik det så ut i det reelle motivet. Men slike bilder gir jo knallharde kontraster mellom et landskap i djup skygge, og en knall lysende himmel. Dynamikken mellom høy- og lavlysene er nær 5 EV (steg), nær max av hva en bildebrikke klarer å svelge. Derfor er beste løsning som regel å kompensere kun + 2/3 til 1 steg, for ikke brenne ut himmelen. men da blir landskapet meget mørkt, så dette må "hentes" fram i digital postprosessering. Der løftes da lavlysene opp en 2-3 steg for å skjelne detaljene i landskapet. Uvegerlig drar man dog på seg noe digital støy i de løftede arealene, men med nennsom hånd kan man lage et noenlunde spiselig kompromiss...

Absolutt mange frekke der! Fint å ligge i "lyngen" der... Og så har vi Ronketorpet nedi Våler et sted da... Livat med fest på lokalet der sikkert!

Det finnes mange kartfestede navn i norsk fjellverden. Noen pene - noen stygge - noen rare/sære. Hvis du skulle velge et navn fra hver kategori, altså det du synes er penest, styggest, og rarest/særest, hvilke navn velger du da (i nevnte rekkefølge)? Sjøl vil jeg si disse: Sønnavindsnipa (fjell i Sunnmørsalpene) Dritua (bekk i Gausdalsfjella) Hesteskodikjedalsbekken (bekk i Ringsakerfjellet, Hedmark.)

Hehe, tror kanskje jeg må ta med meg en "verge", eller satse på å gå i stappmørkten (det er vi jo gode på... ), eller en styggod kamuflasje/forkledning. Eller skulle jeg prøve meg med et lite offer, på en sten nedi dalen før jeg går? Har hørt engang at en svett gin vissnok skulle funke, tror det var i en lakseelv, men dog alikevel...?

Hmm, ok, men det var nå engang slik det var. Syntes det var pent, jeg!

Så bare for å roe deg ytterligere, her kommer et til fra samme tur/kveld. Men her skal jeg røpe hva du ser: Hestbrepigg Vestre/2139, sett tversover både Visdalen og Bøverdalen. Merk reinsdyrtråkket over snøflatene...

Foreløpig dønn blank. Kystnært ihvertfall - og kysten er laaang...! Begynner med tampen brenner - Møre og Romsdal? Noe for Svein , "gi", Stutttjukken eller Agnar dette...?