eaa

Blåsjøen med 125 m reguleringshøyde?! Herregud, det skulle ikke være lov! Hvordan ser det ut der i store deler av året da? Er slikt normal regulering i disse traktene, eller er dette heller ekstremt? Huff og huff, synes det er for mye sjøl med 5 meter jeg...

Mann og Kjerring er i seg selv ikke høgdebeskrivende ord, selv om de brukes i fjellnavn flere steder. Ei tøtt kommer vel også i klasse med disse, mer et dialektord for kjerring altså, enn et høydebeskrivende substantiv. Ei hort, en pik og en tange er derimot slike ord. Likeledes er det som Yngve skriver flere gnoller mot svenskegrensa, samt flere i Trysil. Sjøl har jeg faktisk jaktet skogsfugl på Volgnollen, hvilket jo er et høydebeskrivende navn dobbelt opp! Men gnollen er nok en dialektisk variant av knollen, og er dermed allerede inne på lista. Et kne deromot, bør nok med. Dette er i bruk på knauser og koller flere steder, og dessuten har vi jo fra før med både Aksla og Skallen, så da er vel kne også kvalifisert. Kne tas dermed inn. Et annet ord jeg kom på: Ra Dette brukes ihvertfall på moreneformasjoner, gjerne på grusrygger av noe størrelse... Helt klart et "høydeord" - som legges i lista.

Snylter litt på Svein, og tipper at varden står på Kyrkjetaket/1439, og man ser Klauva/1512 i bakgrunnen... (https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=1610) Og jeg har ihvertfall ikke vært der!

Pelle: Risti er fremmed for meg, men hvis du er sikker, bør den vel inn... Rombakstøtta - er det ikke "støtta", og ikke "tøtta", som er andrestavelsen der? Hort bør nok inn, jeg har smakt på den allerede, vi har en topp "Horta" i nærheten av Rena/Hedmark også. Grein er vel mer sjelden, og er dette et "høydeord" i det hele tatt, mon tro? Skurv er nok en variant av Skarv, som er på lista allerede. En tange assosieres mer med ei halvøy enn ei høgde, men det kan jo være en slags høyderygg også, så den tas inn. Nobb ansees som variant av Nabb/Nubb, der sistnevnte er på lista. Syni er variant av Synet, altså inne. Konklusjon: Risti bør inn (hvis du/noen kan verifisere betydningen) Hort(a) tas inn. Tange tas inn. (nr. 100!) Bør Søyle også inn kanskje? Noen som har meninger eller eksempler på den...?

?? Mente du egentlig forutsigbar?

Fra Storivelen/2068? Svein og Nils - korrekt! Surtningsue/2368 tatt fra bandet mellom denne og Søre.

Oops, vi knotter samtidig, ser jeg!

Tror du har rett, Kim. Samme léten i lyset og værtype som på forsidebildet på boka til Morten og Julia også, så det er sikkert tatt på den turen? Sjanser på et dette er korrekt og vi turer derfor videre med neste! Prøver noen ikke altfor håpløse nå, man skal jo inniblant ha en sjans uten nødvendigvis å ha vært på toppene også...?

Greit - tillagt lista, som da teller 98 høydebetegnelser. Tenk det, vi mangler altså bare to betegnelser, så har hundre navn for slikt! Skjønner at det kupert i Norge... Aksla Berget Borgen Brenn Brink Eggen Fingeren Fjellet Flaka Hammeren Hatten Haugen Heia Hesten Hetta Hogna Horgi Hornet Hovden Humpen Høe Høgda Kallen Kammen Kampen Keipen Kinnet Kirka Kjølen Kletten Klumpen Knappen Knatten Knausen Knipa Knollen Kollen Kringla Krona Kulen Kuven Lia Loftet Låven Mellen Muen Måna Nakken Nasen Natten Nebbet Nibba Nipa Nosi Novi Nubben Nupen Nuten Nykjen Nåla Piggen Piken Pinnakkelen Rabb Ryggen Sida Skaftet Skallen Skarven Skolten Skrymten Skåla Slottet Spiret Stabben Staken Staven Suen Svukua Svulten Sylen Synet Sølen Såte Taket Takk Tanna Tinden Toppen Tran Tunga Tuva Tårnet Varden Vola Vollen Våttan Åsen

Hehe, siden du vet at jeg kun har vært på Urdadalstindene én gang (hvor bildet er tatt fra Sørvestre/2080), sammen med ovennevnte, så er både tinden og til overmål også turfølge korrekt tippet! Rett til "gi" også, som la inn samme svar samtidig med deg! Må nok finne på noe verre enn dette ja....

Kjapt løst, Kim! Prøver en ny - ikke av de verste vil jeg tro.

El Gringo: Ronden og Smeden anser jeg som ikke direkte å være høydebeskrivende, sjøl om de er brukt på flere i Rondane. Tror disse klassifiserer mer under egennavn. Kinnet/Kinna er vel to varianter av samme. Kinnet finner du bla. på ei lita høyde i lia vest for Sel i Gudbrandsdalen. Våten/Våtan aner jeg ikke hva betyr. Kanskje den glosa ikke har noe med høyder å gjøre, men kanhende har en annen mening som en del av egennavnene på disse åsene? Avventer derfor disse. Noen trønder her som vet? Hva med deg, Andersno...? Høtta/Hytta er vel varianter av Hetta... Okskolten skrives Oksskolten (2 s'er), og er dermed dekket av Skolten. Snota kan nok aspirere til lista. Sannsynlig variant av Snute, som jo er et annet ord enn lista's Nasen. Flere som vet noe konkret om ordet Snota? Salen og Kalken/Kalkinn er også tvilsomme som "høydeord", sjøl om de finnes som andrestavelse i fjellnavn. Avventer derfor også disse. Men Snota er som sagt fristende å ta med...

Jo takk, omtrent som min øst/nord lenger opp i tråden i går det! Må vel innrømme at jeg skjønte hva du mente! Vi må nok bruke sydvest i regnværet vi Kim, så vi ikke kortslutter ytterligere! Og Nils, den "dype botnen" er Folldalen, der innbyggerne nok bor i det ytterste mørke...

Nils, du er i motsetning til meg våken! Jeg så bare ordet Rondane, og tenkte at det er jo riktig. Når jeg nå finleser Kim's svar, så er det jo som du påpeker delvis feil! Det er Høgronden ja, ikke Digerronden! Bra jobba! Men Kim fortjener vel litt urettmessig ros likevel, synes jeg, siden han er slik en grei kar! (men da klarte jeg jo å lure'n bittelitt da...? )

Sjølsagt er det det! Tenkte kanskje den uvante innsynsvinkelen østfra Eriksrudhøi/1535 i Alvdalsfjella skulle lure noen... Men ikke deg da, som har sett Rondane også derfra! Og dermed rakk jeg jo ikke å lure en eneste én! Sånn er det med den saken.

Ja, ingen uløste inne da, såvidt jeg kan se. Og siden "gi" ikke ville ha mer gråvær, stein og snø , så kommer her et barmarksbilde. Og denne er ikke så vanskelig heller!

Klipt i uthevet skrift - betyr det et stikkord?

Beklager Svein, glemte innspillet ditt om Tran. Det svirrer såvidt mange forslag til og fra her, så det er fort gjort å glemme noe i viraken. Tar da også med Måna, da dette er temmelig forskjellig fra Muen (tror ikke det er samme ord i det hele tatt). Ovenstående liste oppdatert tilsvarende...

Enig. Ikke kun lokalt heller, vi har Nupen også i Rendalen i Hedmark. Også enig. Navnene/ordene på lista skal være noe høyderelatert, ikke nødvendigvis kun stavelser i stedsnavn (selv om de fleste jo er det også). Har derfor justert listeoppdateringen ovenfor, som dermed er oppe i 97 navn!

Utfra ovenstående listekriterier om at betegnelsen skal assosiere til noe høyderelatert, ha en viss utbredelse, samt at formasjonene skal ha et toppunkt, resymérer jeg nåværende navneliste for oversiktens skyld. Vi er oppe på hele 97 navn: Aksla Berget Borgen Brenn Brink Eggen Fingeren Fjellet Flaka Hammeren Hatten Haugen Heia Hesten Hetta Hogna Horgi Hornet Hovden Humpen Høe Høgda Kallen Kammen Kampen Keipen Kinnet Kirka Kjølen Kletten Klumpen Knappen Knatten Knausen Knipa Knollen Kollen Kringla Krona Kulen Kuven Lia Loftet Låven Mellen Muen Måna Nakken Nasen Natten Nebbet Nibba Nipa Nosi Novi Nubben Nupen Nuten Nykjen Nåla Piggen Piken Pinnakkelen Rabb Ryggen Sida Skaftet Skallen Skarven Skolten Skrymten Skåla Slottet Spiret Stabben Staken Staven Suen Svukua Svulten Sylen Synet Sølen Såte Taket Takk Tanna Tinden Toppen Tran Tunga Tuva Tårnet Varden Vola Vollen Åsen

Mye tøffe dialekter i Norge! Fjell blir til fjødd, horn blir til hødn og korn blir til kødn (uttales "kødden") Tenker da på vestlandsbonden som ved et uhell veltet kornhengeren sin i elva (tenk litt koffert herfra...) Etterpå skulle han forklare hva som hadde skjedd til en Oslo-kjenning, som måpende bare ble stående og se skjevt på bonden, som ivrig fortalte om da han tømte kødn i elva!

Ja, da kan man vel si det gjelder en haug med steder...? (grufull humor!) Ok, overgir meg!

Imponerende liste, TrondE! Nå omfatter jo lista di alle mulige høydebetegnelser, også for slette/stigninger/hellinger, mens tråden her var tiltenkt formasjoner med et toppunkt. Men jeg ser jo fra lista di at vi har glemt både Såte, Stav og Takk/Tagg. Skolt kunne også tas med kanskje, selv om vi har Skalle inne allerede. Jeg har også tenkt på Rabb, som i min dialekt betyr en liten rygg eller kam, gjerne i lavere lyng-/gress-/kjerrvokst lende. En "lyngrabb" kan fx være en liten lyngkledd kam/hevning ute i myrpreget eller vassjukt landskap. Og så har vi Brink, som også er en slags rygg/kam, men gjerne litt mer markert/brattere enn en Rabb. I morenepreget landskap finner vi ofte brinker. En morenegrusrygg heter vel også "esker" på fagspråk, gjør den ikke? Kanskje dette også bør inn?

En haug og ei høgd er nok forskjellige, idet en haug gjerne er en mye mindre formasjon enn ei høgd. Høgd og hø kan nok også synes like, men jeg mener de likevel har litt forskjellig anvendelse. Ei hø er såvidt jeg vet alltid snaufjell. Ei høgd kan også være snaufjell, men brukes også om skogsåser, slike kalles aldri hø. Derfor kvalifiserer begge til lista, etter min mening.

Joda, jeg skrev da "norsk" - sitat: Samisk er vel å regne som et annet språk, og da må vi jo ta med litt av hvert!