eaa

Går trått her, ser jeg! Men det kan jeg jo skjønne, for dette er faktisk ikke bare enkelt... Tror som nevnt tidligere at jeg ikke har fasiten sjøl engang! Men for å begynne utredningen: Bildet er tatt fra Høgset/2103 i Hestbrepiggene 10.10.2004, med brennvidde tilsv. 380 mm (7.6x forstørrelse). Bildet tilsvarer rød ramme i nedenstående oversiktsbilde fra varden på Høgset. Der ser man Hesthøi/2021 i rødrammens øvre venstre hjørne, der toppunktet såvidt ligger inni ramma (som er jamnhøgt med den lille nuten såvidt utenfor ramma til venstre). Hesthøi/2021 telles derfor med i bildet. Bakenfor ligger Moldulhøe/2044 dominerende i bildet. I det fjerne anes fjellene i Snøhetta-området. For å stile ut disse vedlegges et detaljutsnitt fra quiz-bildet, der jeg prøver (tipper...) å verifisere toppene, med tilsiktsretning fra Hesthøi. Toppnummer: 1 - Skredahøin/2004 (den hvite "hovedflanken") 2 - Storstygge-Svånåtind/2209 (anes som en bitteliten knupp på horisonten) 3 - Nordre Svånåtind/2004 4 - Store Langvasstind/2046 (bittelite toppunkt nede i "søkka") 5 - Larstind/2106 (med skygge i nordflanken) 6 - Snøhetta Midttoppen/2278 (kan også være Vesttoppen/2253?) Til sammen altså 8 2k-topper - tror jeg! Men usikkerhetsfaktoren for Snøhetta og omegn er absolutt til stede...!

Nope! "Hverken" er lovlig form! Faktisk bør det skrives med h, for uten betyr det noe annet - nemlig "smerten". Flere ord kan audielt være like, men skilles i skrivemåten. Og slik bør det være. Nå skjønner man jo normalt meningen utfra sammenhengen, men hvorfor skal alt tvinges inn i den hippe sms-gramatikken...?

Ahh, på den måten! Jeg vet jo selvsagt hva ordet korrigere betyr, men det her var en litt uvant vending. Har faktisk ikke hørt uttrykket i det hele tatt før. Herover sies det at et gitt landemerke kan være fint "å orientere seg etter" eller "å navigere etter", mens uttrykket "å korrigere etter" nok er meget sparsommelig brukt. For først må man jo ha kommet litt skjevt ut - før man må korrigere, mener jeg... Men da har jeg lært noe i dag óg - og det var jo på tide, for det er jo snart leggetid!

Så ikke tv-innslaget selv, men nedfarten gikk visstnok ned brehenget mellom Store Ringstind og Soleibotn-ryggen, og ned i Ringsdalen, som vist til venstre på vedlagte bilde. Likeledes så jeg ved selvsyn spor ned fra Lauvnostind på samme måte i mai i fjor, som vist til høyre på samme bilde. En annen rå variant som er kjørt, er ned breen på nordsida av Søre Dyrhaugstind, og ned på Skardstølsbreen, som vist på det andre bildet. Og dette er brattere enn det synes som på bildene! Detter du her, så går du kast i kast dønn til dals! Og nedunder truer stygge bergufser og breglepper...

Hehe, skal ikke røpe mer foreløpig, men også la andre prøve litt først. Når det er sagt, så er det ikke sikkert jeg har fasiten her sjøl en gang... Men sånn temmelig nær tror jeg vi skal komme, med litt teamwork!

Hmmm... ok. Og det betyr? (du må nok fóre meg denne med teskje, er jeg redd)

Min favoritt nr. 2 står ikke engang på lista . Nautgardstind! En silkehvit drøm av et fjell. Den ene siden seiler som en gullskimrende fjernblå hildring over landskapene, mens motsatt side er en himmelhøg og stupsvart råtass. På solsida kan du nyte appelsinen og lyset over solmjuke ubrudne snøflanker, mens en blårimet og nådeløs brebotn ruger stum under slagskyggen av storveggen bak deg. Og utsikten fra toppen kan slå pusten ut av de fleste... Et fjell som har alt, og som også fortjener en plass på lista! Men "tar du den, tar du den..." Lista vil vel fort bli for lang på denne måten. For egne opplevelser og assosiasjoner spiller i høyeste grad inn. Et slikt valg kan nesten ikke bli annet enn subjektivt. Men artig å se hva folk synes likevel! Men bare så den flertallige Hurrung-fansen har litt å sutte på i novembermørket: Slik så det ut over Ringsdalen den 08.05.2005 kl. 13:39, sett fra fortoppen til Store Dyrhaugstind. Eia var vi der!

"Lett kan korrigera..." Hva mener du med det, du mann med godt humør (ihvertfall iflg. omkvedet i visa... )? Normalt er jo ikke et fjell så lett å korrigere da...! Må ellers si at jeg føler meg en anelse bortkommen i vestlandsquiz'n. Er totalt ukjent landskap for meg dette, og det blir i sannhet mye å velge på når man nærmer seg 1000 moh i tillegg! Dessverre mest for "locals" kanhende. Men interessant lell! Følger gjerne med, men uten å kunne bidra særlig sjøl.

Ja, geologi er fascinerende! I visse områder varierer berggrunnen markert og skarpt adskilt over korte avstander. Fx fra Søre- til Store Surtningsue, der man passerer flere tydelig varierte bergarter over en kort strekning. Ikke bare varierer farge og struktur, men også fra svaberg, via grovsten til småstensur og gruspregede arealer. Skulle gjerne visst mer om slikt! Vedlegger et bilde fra nordryggen på Midtre Tverrbotntind/2151, der brått en smal streng av porøs, lysegrå og nesten pimpsteinsliknende sten, skjærer på tvers av fjellryggen gjennom den ellers mørke sprengstenen. Strengen er i tillegg storstenet og delvis svapreget, mens omliggende stenrøys er markert mer fingranulert, frostsprengt og helleformet. Merkelige greier. Man kan undres hvordan slikt blir skapt, og senere kommer for en dag...

Tampen brenner! Tror nok ikke du ser alle 4 i selve Snøhetta-massivet. Men der er fler...

Jeg må si som hedningen: Ingen sjel i min tvil! Se bare på dette...

Da burde de jo hete Ridingstindene da, med samme skrivemåte som det de har fått navnet etter, og ikke en "lydskrift" etter uttalen av seternavnet. Hvis et navn har en kildehenvisning, bør navngiving og skrivemåte i det minste være konsistent med kilden! Og neste år er jeg kanskje der igjen - på skii.

Mjaaa, nååå... er ikke du kun 29 år'a? Og Espen er er vel nyss kvitt Pampers'n han også vel? (intet vondt ment! ) Så blant de evige tinder er vel ikke det særlig langvarig da... Men sånn er jo livet, man rekker knapt danne seg en mening før alt er over... Og det verste av alt - det spilte knapt noen rolle hva man mente heller!

Tja, ikke godt å si dette. Bergatt.net opererer med Austanbotntind. Etojm.com sier Austabottind. Eldre kart sier Austabotntind. Nye kart sier Austanbotntind. Jeg velger å bruke sistnevnte. Og jeg velger Uranostind - og Ringstind. Det heter da ikke Riingvegen lenger heller, gjør det vel? Men fiint skal det vel være...

Gratulerer så mye da, Tom! Håper vi kan fortsette å debattere som før. Synes det er artig jeg, skjøl om vi er systematisk uenige. Og om kun 1 år er du voksen!

Ingen uløste her nå vel? Da prøver vi igjen! Hvor mange 2k her?

Nå har jo Otta engang fått bystatus, og må derfor regnes med. Videre er vel Otta i sin helhet så lite at alt kan tilregnes sentrum? Ikke vet jeg, jeg bare spør...

Heter den ikke Store Austanbotntind da...?

Næei, slekk æ vi itte - hællvette hell (og gudskjelov)!

Hmmm - vrien ja... Likner på østerdalsfjell, men får liksom ikke noe sted til å stemme helt. Kan jo bare for å begynne med noe skyte i blinde og fra hofta, og tippe Sålekinna/1595 sett fra nord, med Tønsethøgda/1304 foran til høyre. I så fall må det bli Finnrohøgda/1060 over stavene. Tatt fra gud vet hvor... Korssjøvola/1120? Men det smaker liksom ikke helt riktig... Men er tampen fortsatt kald om vi sier østerdalsfjell?

Jeg har ikke rukket å gå igjennom hele boka ennå. Jeg prøver å holde meg i skinnet for ikke å smugkikke/skumlese, men disiplinerer meg sjøl til kun å bla ei og ei side om gangen. På den måten kan jeg glede meg til hvert eneste nye sideblad, se nyfikent fram til neste plomme, for å si det slik. Og så langt som jeg har kommet til nå, er boka en ren nytelse . Boka har et vell av klokt utvalgte og vakre bilder, som i sum gjerne viser en topp fra flere kanter. Dette danner sammen med de lekre kartene og en lettfattelig, men likevel høyst innholdsrik og informativ teskt, en suveren oversikt over toppenes beliggenhet og beskaffenhet. Vekslingen mellom fakataruter og turartikler bryter ned den ellers massive informasjonsmengden til noe underholdende og fordøyelig. Registrene og tabellene organiserer data og fakta på en ryddig og oversiktlig måte. Så jeg koser meg med hver eneste side. Bruker laaang tid, studerer alle veivalg på kartene nøye, og forsøker deretter å tolke bildene etter "quiz-varianten", dvs. gjette hva jeg ser før jeg leser bildetekstene. Dette i seg selv er kjempelærerikt, fordi jeg fortsatt mangler så mange topper, at nye synsvinkler og perspektiver må studeres grundig, før jeg konkluderer med at jeg tok feil ( ). Slik terpes også toppenes beliggenhet og data imot kartene på en gjennomgripende måte. Så fra nå av kan novemberregnet bare sile, jeg er i fjellet åkke som! Eneste som kan klage må bli kona, som når hun snakker til meg kun får tilbake et utmeldt, fjernt og flatt "hhmmmmm?" Og at boka er tung, tjukk og svart er bare rett og rimelig, for dette blir min bibel fra nå av! Jeg vil bare takke takke takke Morten og Julia for den enestående innsats de her har gjort. Uten dem hadde vi vært fattigere alle sammen - ikke boka, ikke etojm.com, og kanskje ikke Fjellforum heller... Så jeg bøyer meg i støvet, i morenegrusen, i elveøra, i høgura, i sukkersnøen, ja i myrmøkka óg for den del! Dere skal vite at dette var ikke bortkastet, og at vi setter uendelig høy pris på sluttproduktet!!!

Wow! Det skulle vel lukke denne debatten, vil jeg mene! Som nevnt ovenfor, vil vel da kanskje boligfeltet NV for Otta sentrum også ha tilnærmet samme utsikt som Hjellum-feltet...? Men uansett, Otta kan vel utropes som vinner!

Å jada, fullt me på dænna, je ama! Hadde itte problem med å skjønne no' ta dætta, sjøl om vi hedmarkjinger mæssom ska va så tette i huggu! Men å kælle mæj Airik Aosite bi fell litt væl drygt. Men det va da et staselig navn da - høres mæst ut som en høvding frå Island under vikingetida!? Syns itte du dæ å'a? Tøft ama!

Joa, særs uvant lesning slikt. I første omgang vanskeligere enn å oppfatte skrevet bokmål, og også verre enn å oppfatte det audielt. Men leser man sakte og grundig, så er det som man formelig hører det. Eller som Stuttjukken sier: ..."det klingar iallfall i hovudet mitt." Fullt klar over det ja. Når du sier "bokmålsbrukarar", så regner jeg med du mener i tale, og ikke bare i skrift. De fleste skriver jo enten bokmål eller nynorsk, men snakker dialekt for det. Men jeg tror du har rett i det at særlig byfolk, som i mindre grad omgir seg med dialektmål i det daglige, tenderer til å oppfatte nynorsk som ei dialekt, og ikke som et normert målføre. Og dialektavsnittet ditt ovenfor, ja det kan jeg bent fram høre når jeg stavrer meg igjennom det. Og jeg skjønte alt (!) - untatt bergenseren som sa "månebedotten"... Men nå ligger jo ikke Bergen i Norge heller da, har jeg hørt.

Når jeg sitter og leser på Fjellforum, er dette annerledes lesning enn mange steder ellers. Ikke bare pga. innholdet, men også språket. For det første tenderer formen til å være veldig uformell, hvilket jeg opplever nærmest som en lettelse, oppi all annen korrekt og formell kommunikasjon som preger media og yrkesliv rundt oss. Denne løssluppne formen, bærer også med seg andre elementer, nemlig at folk oppi all uhøytideligheten begynner å skrive innslag av "lydskrift", dvs. man skriver som man snakker. Da kommer dialektord inn, lokale ord og vendinger dukker opp, samt at målføret i landsdelen man kommer fra (eller bor i) preger innleggene. Jeg synes dette er så kjempeflott! Det gir mangfold i uttrykksformen, og det er faktisk lærerikt for leserne også, bidrar til økt dialektforståelse, med andre ord. Så kanskje fler av oss skal bryte ut av skallet, og innimellom skrive med en liten dialektisk vri? Visse ord vil iblant kanskje ikke bli forstått, men da kan man jo spørre? Og da vet man det jo neste gang man ser eller hører ordene? Gode representanter for slik uttrykksform er spesielt Stuttjukken, og i særdeleshet Andersno som har gått heeelt ut av skapet i det siste! Bra! (men så er'n sannsynlivis ingen skaptrønder heller da! ) På denne måten sanser man en deltakers geografiske tilhørighet, hvilket jeg synes er et stort pluss. Slikt fremmer variasjon og mangfold, vi tilkjennegir tilhørighet, dialktmangfoldet kommer fram, og vi lærer nye ord og vendinger. Jeg mener ikke at vi krampaktig skal knote skriftlig dialekt, men at vi heller ikke skal blyges for å avvike "riksmålet"... Blir litt som i gamle dager, da vi satt attmed bygdevegen og noterte bilskilter (vi som er gamle nok), og det kom en sjelden bil fra Oppland: "Sjå - en E-bil! " Små gleder, javel - men jeg setter nå pris på vårt praktfulle språkmangfold utover by og bygd... "Å dekk trur om dætti?"