eaa

Men enda verre er det at 3 stk sitter i passasjersetet og 2 stk i førersetet. Føreren sitter altså oppå en passasjer. Alt har sin pris som nevnt...

... Men til gjengjeld får jeg en dag ekstra i Marrakech, og det trenger jeg for å oppleve mer av byen.

Hehe, synes jeg ser vi samkjører slik med stinn bil til Jotunheimen neste gang!

I så fall, fritt for å sitte øverst!

Eller ved nærmere ettertanke (ehrrmm) - kanskje ikke..!

Og etterpå tilbringer vi en ekstra dag på Esso'n i Lom, for å se på de innfødte handler "pysje m/ ælt"!

Takker for et spennende innblikk, i en tur som vitterlig krever mer enn Gortex og stegjern!

Dette var sjeldent stoff!

Ikke ofte man ser noe fra de traktene.

Er vel sørligste del av Gressåmoen nasjonalpark dette?

Noe vilt å se på turen?

Og hva er snødjubden inni der nå?

Ellers disiplinert å droppe Sjækerhatten/1139 når man passerer så nær!

Hvor er fjella på dette bildet? :

Til sommeren...

Og jeg ser av ganglag og skispor at dere har gått på ski før.

Ikke mye vingling og smalbent kryssgang med skia der nei!

PS.

Men å gå ned i det søkket på siste bilde, er vel nesten å be om det..!

Grevling.

Typisk er at alle tåputene ligger helt foran tredeputen, i en grunn bue som ikke drar ned på sidene av tredeputen.

Bak den store nyreformede tredeputen ligger et lite rundt hælavtrukk, noe som gir sporetavtrykket et trekantet inntrykk,

med spissen vendt bakover.

Bakfot ca. 6x5 cm (lengde x bredde), forfot 6x5,5, inkl. klør.

Kan bli litt større på løst underlag, eller hvis mer enn døgngamle spor på snø u/ milde forhold, der sporene eser ut v/ avsmelting.

Klørne kan bli ganske lange, og vises gjerne adskilt fra tåputene.

Men hvis dyret går på underlag av varierende hardhet, og/eller sklir og klorer i ujevnt lende,

kan kloavtrykkene kunne forveksles/blandes med tåavtrykkene.

Noe du sannsynligvis har gjort her, idet grevlingen kun har 5 tær på alle ben.

Ingen dyr har vel 6 tær, såvidt jeg vet... (unntatt Lundehund da).

Er sikkert noen her på forumet som har litt datakunnskaper...

Da trenger man en slik!

http://www.fjellforum.com/download.php?id=6303

Og vrir du godt på hodet, ser du hva som står på skarpkanten også...

Har ikke vært der ennå selv, men du finner mer info fra Nils og Erling sin tur her:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3520

Fint bilde forresten!

Max lyssetting for å framheve breahesten i omgivelsene.

Fader, trodde at Kart med rød skrift under overskriften skulle være bra nok, men får vel jekke opp fontsizen endel da tydligvis

Ahh - nå fant jeg den!

Mulig det er bare meg da, men et kart nederst (eller øverst) sammen med bildene kan ikke engang jeg overse...

vel, kartet burde gi et par hint

http://mineturer.net/kart/storgrovtinden.php

Legg gjerne ut kartet i turrapporten din også, sammen med bildene - lettere å finne da.

Takk for god info!

Kvekt likevel dette, Øyvind!

Og akkurat i Storgrovtind, alene fra sør vinterstid, ja der er det ingen skam å snu!

Så det hakket i selvtilliten din bør være bra lite.

Gikk du ned på breen til høyre og opp i skaret mellom Storgrovtind og Bakraste?

Hvor gikk du ned... fra laveste?

Var det kurant?

Hvor bratt er breflanken, og hva var snødjubden?

Noen rasfare der nå, tror du?

Og hammeren opp igjen fra skaret mellom Storgrovtind og Bakraste, gikk den greit?

Hvor/hvordan tok du den?

Likte dette bildet svært godt

Sjelden alle disse tre stiles så godt fram i et og samme bilde:

Storgrovtinden, Bakarste og Fremste Storgrovhøe

Se forøvrig denne for veien opp Storgrovtind fra sør:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9456

Hehe, du har jo allerede fått svar fra selveste "Kattugla" jo!

Så da kan du jo bare høre med ham om han var der akkurat da..?

(eller kanskje hun)

Bekrivelsen høres ut som kattugle.

At du finner døde mus i omegn (og bare der?) kan tyde på pardannelse,

der makene kan bringe offer til hverandre som en del av kurtisen,

fangst som da primært ikke er ment som mat, men som et symbol/bevis på at maken

er beskikket og verdt å hekke sammen med.

(omtrent som når du kjøper en blomsterbukett altså... )

Slik "sløsing" er da vanligst i gode gnagerår, noe som jo var tilfellet i høst,

en bestand som da tydeligvis ikke har kollapset ennå. Lover bra for rovfuglhekkingene i vår det.

I Løyftet. Veslepiggen til venstre i bildet?

Yepp!

Godt sett.

Er dette riktig? Jeg mener å huske fra objektivtester på sent 70-tall at normalobjektiver som ikke klarte 60 l/mm, ble ansett som ikke av de beste. Filmen klarte jo 150 l/mm, så da kan en spørre seg om vitsen med å lage så finkornete filmer.

Fuji Velvia er ansett som en av de mest høyoppløselige filmene som finnes i vanlig bruk.

Den er målt til å yte 74 l/mm.

Selv betraktet på nært hold og med godt syn, vil en 20x25cm print fra 24x36mm formatet se skarpt ut ved 35 l/mm,

altså under halvparten av hva gode filmer kan yte.

Ved normal betrktning holder det faktisk med kun 15-20 l/mm for at samme bilde skal oppfattes som skarpt.

Så når både film/sensor/optikk yter 60-75 l/mm har man en del å gå på...

Selv i dag yter markedets beste optikk max 65-70 l/mm.

Vær bare klar over at når man ser på MTF50 grafer, så oppgis noen i l/mm (linjer/mm), mens andre oppgir lp/mm (linjepar/mm).

Sistnevnte vil da vise kun halve tallverdien for oppløsningen, idet grafen teller par og ikke enkeltlinjer

(par fordi MTF testkartene viser annenhver hvit/svart linje=et par).

Du går meget hardt ut mot bruk av filmoptikk på digitale apparat på denne tråden. Jeg har ingen av de negative erfaringene du beskriver. Jeg har fire vidvinkelobjektiver bygd for 24X36 film som jeg bruker på digitalt fotoapparat. Jeg mister betydelig vidvinkeleffekt, men vignettering, distorsjon og koma er redusert fordi jeg ikke lenger bruker ytterkantene i objektivet.

Problemet er tydeligst ved FF 24x36, der sensoren benytter hele projeksjonen/lyssirkelen tegnet av optikken.

Da gis oftest betydelig vignettering mot hjørnene m/ kraftige vidvinkler (generelt FF-problem, ikke kun for digital), samt at manglende telsentrisitet (forklart nedenfor) vil gi lystap, fallende skarphet og kromatisk abberasjon (feilbrytning), fordi lyset som faller på sensoren kommer for skrått inn på denne. Husk at en digital sensor er tredimensjonal, med en viss pixelbrønndjubde, mens en filmemulsjon er nær todimensjonal, og vil derfor også fange lys som faller skrått på filmen, noe de djupere pixelbrønnene ikke gjør optimalt. Men så lenge du cropper projeksjonen m/ en mindre sensor enn den lyssirkel objektivet tegner, blir problemene mindre.

Hva er dette strølyset du beskriver?

Jeg mener det ekstra lyset som kastes inn i kamerahuset av optikken, når uttegnet bildesirkel er mye større enn hva sensor-dimensjonen krever. Ideélt sett skal bildesirkelen være lik diagonalen av sensoren, slik at mest mulig av fanget lys faller på sensoren, og ikke på andre flater/obstruksjoner i lysbanen fra optikken. Dette vil eliminere mest mulig strølys og flares internt i kamerahuset.

Hva mener du med at filmoptikk ikke har den oppløsning som digitale brikker krever?

Dagens sensorformater som 2/3, 4/3 og APS/APS-C er alle mindre enn FF (24x36).

Likevel skal de alle ideélt sett fange og prosessere bildene med samme oppløsning, kontrastoverføring og detaljrikdom.

Dette krever optimal optikk, så dagens optikk er designet for å yte adskillig større skarphet enn før. MTF-grafer for digital optikk måler i dag også dobbelt så mange linjer/mm som de pleide gjøre for filmoptikk (60 l/mm vs 30 l/mm). Kontrastoverføringen er også bedret i digital optikk. Normalt vil filmoptikk gi noe softere bilder anvendt på en DSLR, med lavere kontrast og lavere oppløsning. Men igjen, ved å bruke bruke en FF-optikk på fx 4/3 eller APS, benyttes kun optikkens sweetspot (senter-området), og problemet reduseres.

Så var det dette med pixelbrønner... Er det noen svakheter i retrofokusobjektiver her som jeg aldri har vært obs på?

Kraftige retrofokuserte vidvinkler blir av designmessige årsaker litt store.

Fortegning (tønne-distorsjon) oppstår lettere i retrofokusert optikk, noe som da krever bedre korrigering,

med flere glasselementer til følge. Men optisk er de like gode som annen optikk.

Men dette har intet med pixelbrønnene å gjøre, så lenge telesentrisiteten er god nok.

Og telesentrisitet er lettere å oppnå med retrofokusert optikk, idet dette øker avstanden fra optikk til speil/sensor.

Hva er din definisjon av telesentrisitet?

Vist her:

http://www.olympus.no/consumer/dslr_7045.htm

Ikke min definisjon i det hele tatt, men med telesentrisk konstruksjon menes en en optikk som kaster lyset så vertikalt ned på sensoroverflaten som mulig, og da på hele sensoren, ikke bare i sentrumsområdet. Det er her gammel filmoptikk feiler, fordi den kaster lyset for skrått ned på ytterområdene på sensoren, slik at pixelbrønnene ikke mottar alt lyset i optimal vertikal vinkel, som vist på skissen i ovennevte link. Med god filmoptikk på et redusert sensorformat er problemet riktignok redusert, men det blir aldri en optimal optisk løsning for digital.

Kan det være at du ser mot Nord Bukkeholstind N2 fra Styggehøsida?

Nope.

Her'a?

Hvor står jeg?

Den nærmeste er er vel Nordre Bukkeholstinden. I bakgrunnen en haug med andre Bukkeholstinder og til hø i bildet starten på Bukkehø.

Det er vel det ja!

På hugget nå, skjønner jeg!

Men som sagt, ikke av de verste dette da...

En lett en denne gangen :

Under Bukkehø?

Yupp!

Den ble ikke gammel gitt!

Roger står her i stigningen fra Vest for Lindbergtinden/2085 mot Lindbergtind/2120,

hvor storstupet på Bukkehø tårner i bakgrunnen.

Tatt 15.04.2006: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8286

Hvor står denne heldige karen da?

(turdeltakere bes avstå litt...

Eaa, jeg slo opp den linken på E-410. På Olympus E1 som du har, er pixelstørrelsen over 7,5µm – og det er jo flott.

Men på E-410, som du her framhever, er pixelstørrelsen minket til 4,74µm – tilsynelatende for å presse noen mer eller mindre overflødige Mpx inn på den lite sensor!

Er ikke det et tilbakeskritt? Det gir i allefall mye mer billedstøy.

Alltid et kompromiss dette.

Jo mindre pixelstørrelse, jo mer utsatt er sensoren for støy, samt at DR (Dynamic Range) også minker, særlig på høyere ISO.

Men samtidig gis et bedre grunnlag for større prints og trykk, og muligheten for utsnitt (cropping) forbedres også vesentlig.

Videre så går jo den tekniske utviklingen fort, så en vesentlig mindre pixelstørrelse i dag (altså flere mpx på sensoren)

gir minst like gode bilder som en tidl. sensordesign med større pixsler - støyen er faktisk mindre, og DR er normalt også forbedret.

Om fem år vil alt være ennå mye bedre.

Et evig race dette, hvor kameramodellene kun har en levetid på 2-4 år.

Men hvor mange megapixler behøver man egentlig?

Behøver man 20-40MB i hver eneste fil, som fyller CD-kort og harddisker før man får snudd seg?

For til slutt bare å nedskalere det hele til et skarve web-bilde i 800x600? Eller en liten A4-print?

For det er jo den vanligste bruken for de fleste, litt web-bruk samt noen familiealbum.

Men markedet rår, og markedet krever.

Den produsenten som ikke innordner seg markedets krav vil piskes i alle tester, og deretter fort gå dukken.

Så E-410 er allerede erstattet av E-420.

Mens jeg har kjøpt en E-3... (akkurat som Gunnar)

Alltid kjekt å støte på dyrelivet på tur, tar det med på kalenderen etterpå, en sommerfugl på Hjørnet (men bare der) blir også nevnt.

Husker det var mye sommerfugler langs toppegga på Lindbergtind på vår tur dit 15.04.07.

Gud vet hva de gjør så høgt, og så tidlig.

Ref: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8286

Kanskje jeg kan få hjelp til noen spor fra sist høst? På ca 700 meters høyde fløy en storfugl (orre?) opp foran meg, og en stund etterpå så jeg sporene på det første bildet, referansen er 30mm i diam. Et kvarter senere og 100 meter høyere, seilte ørna på det neste bildet opp fra fjellveggen til ve for meg. Er fremdeles ikke sikker på hvem av de to som er sporsetter, hadde trodd rov- og storfugl har mer ulik fot?

Definitivt orre.

Storfuglspor er markert større, røy 30-40% større, og tiur 50-70%.

Normalt finner du storfuglen i lavereliggende gammelskog, men en og annen slenger kan nok havne på 700 moh iblant,

særlig i frodig sør- og vestvendt lende med markert innslag av furuskog og lyngbotn (blåbær).

Mens orre derimot ikke er uvanlig å se langt opp i bjørkebandet.

Rovfuglspor er sjelden å se på bakken.

Det skjer stort sett rundt åte/fallvilt, eller der rovfugl selv har slått et bytte.

Men selv da kun i korte tråkk rundt åtet, aldri "vandrende" sporslep over noe distanse, som jo er vanlig etter hønsefugl.

Har grublet litt på denne, og det er neimen ikke lett å se hvor det er. Får prøve et langskudd: Det kan ligne på ryggen opp til store Soleibotntind, at vi ser nedover mot Bukkanosi (1674)?

Ja, det er bare å vente litt på fordøyelsen din, så kommer jo fasiten for en dag etterhvert!

Kan bare si som Ola Lunde på TV u/ skiskytingen: "Midt i - midt i - midt i..!"

Bilde tatt 28.04.2004.

Roger står forøvrig så å si på samme punkt som i et tidl. quizbilde:

https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=9436,

som er tatt i motsatt retning 12.09.2006.

Hei eaa!! Dine turrapporter har iallefall inspirert meg til å utforske Jotunheimen. Ser fram til nye rapporter med flotte bilder fra områder jeg ennå ikke har vært. Håper kneet blir bedre for en tinderangler må ha knær som holder. Vi går en fantastisk tid i møte nå så skader nå er ikke gunstig for å si det mildt!! God bedring!

Jo takk, Jørn!

Tror kneet kommer seg, har gudskjelov bedret seg en del bare siden helga.

Kommer nok noen rapporter utover våren. Prøver ihvertfall å følge opp med slike, idet de funker godt

som dokumentasjon for egen del også. Tar meg stadig i å slå opp igjen i eldre rapporter når jeg lurer på ting og tang,

og finner på den måten igjen info som jeg utredet dengang rapporten(e) ble skrevet.

At andre kan finne nytte er jo bare en stor bonus!

Sender hilsen over Mjøsa...til den gale siden!

"Return to sender"!

Innrømmer at dere har én ting som er bedre enn hos oss: Utsikten!

Tenk å skue over til solsida vår hver dag'a - må være flott du!

Eller for å referere den evige ordfører-kampen om å være den mest sentrale Mjøsbyen:

Gjøvik proklamerte en gang i den sammenheng et formodentlig storslått slagord;

"Gjøvik - den hvite by ved Mjøsa"

Hvorpå Hamar-sida tok det ned igjen på jorda og repliserte:

"Gjøvik - såvidt en by ved Mjøsa"

Vel, hadde jo håpt det da, men siden du spør, så får jeg vel i folkeskikkens navn svare:

Hehe... jeg skjønte du kom til å trekke fram denne diskusjonen. Da har vi fått sammenkoblet de hele to gangene jeg har vært med på å diskutere turrapportene dine. Jeg regner med at det var den som gjorde at du dro ned rullgardinen her denne gangen?

Haha - det skjønte du nok ikke nei.

Eneste grunn til at den tråden ble linket, var fotodokumentasjonen av Trollsteinseggi og toppspørsmålet

vedr. feil opplysninger på bildet i artikkelen. Og hvis folk da evt. klikker seg dit, så bør de kanskje være varslet

om at det der også ligger en litt oppglødd diskusjon - akkurat som her.

Ellers har jeg vel fortsatt ikke dratt ned noen rullgardin, har jeg vel?

Ingen automatikk i at det svartner for meg selv om du ser rødt.

I tråden du linker opp her foregår OGSÅ en prinsipiell diskusjon, knyttet til hva som gir informasjonsverdi. Forskjellen fra den diskusjonen og denne tråden er at jeg da også sa min subjektive mening på et spesielt punkt, at turrapportene dine er så lange at jeg ikke gidder å lese gjennom de. Og det er ei ærlig mening jeg må få lov til å ha, såpass tåler du nok å høre.

Ja for all del, tåler det svært godt jeg.

Bare så rart at du til stadighet kringkaster og analyserer hva de inneholder/ikke inneholder av info,

når du til stadighet påpeker at du ikke leser dem...

Capish?

Men samma det.

Synes faktsik det er litt moro óg jeg da, og ta en fresk diskusjon iblant.

Et totalt tannløst forum blir jo litt tamt i lengden, så jeg både håper og tror at vi begge tåler dette.

Hehe, kanskje verre med alle andre...

Så jeg ønsker deg nå en god fjellpåske lell, jeg da!

Og kanskje vi da heller skulle løse kryssord - i stillhet.

Til eaa: Samme familie, litt større.

Ok, orre da.

Ikke så lett å gjette når man ikke ser selve fotefárene, og heller ikke vet hvor fast snøen er,

for å kunne vurdere hvor djupt fuglen normalt vil synke løssnøen.

For det påvirker jo både bredden på sporslepet, samt steglengden.