eaa

Yes sir! Dead on - as usual! Så du skjønte vi var i "Hurrungane" altså? Vi var jo egentlig det vet du, men denne dagen gikk vi over Steindalsnosi, og videre skaret over til Fannaråken, for så å kjøre ned vestflanken på den og nedatt i Helgedalen. Bratt ja - men artig!! Og siden vi først prater på tåketurer, hvor er vi så her da tro?

Ta med denne også da: http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=2326 Har vel kun vært ute i verre vintervær én gang før i mitt liv, enn det vi hadde på denne turen. Dengang med orkan i kastene (jo, faktisk!) på Ringebufjellet i 1975, på tur fra Hjerkinn til Hamar. Det var ikke moro, siden vi hadde store problemer med øynene som iset igjen, samt også å puste i motvinden. Det blåste som i en sandblåser (men med is i stedet for sand), så man fikk rene kvelningsfornemmelser hvis man åpnet munnen mot været! Og midt oppi dette var det ei som brakk skia, tvert av v/ hælen. Og dette var lenge før GPS'ens tid. Men vi kom da fram, om ikke så brått...

Bra innsats og god utnyttelse av uka det her, må jeg si! Tydelig at værskillet over kjølen skiller godt på nedbørsmengdene, selv over den relativt korte avstanden mellom Stor-/Austnubbene og Veotindene! Tungt å vasse opp i slikt pudder, men for en betaling man får nedatt da gitt! Er jo artig for en gangs skyld ikke å ha den sedvanlige kartongen og de avblåste issvullene og stenrabbene nedover, og dermed slippe den krampaktige kloringen med halvkrampe i ankler og legger! Og uvær på Stor-/Austnubbene vet jeg alt om! Sjekk bare her: http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=2326

Stille her gitt... Så da tar vi en til vel? Hvor skal vi her da - inni tåka baki der?

Dette er da vel ikke syting, Geir? Ser det mer som faktaopplysninger om folks gjøren og laden, i en påske hvor mange tross alt ble forhindret av dårlig vær. Så sånn sett så er jo dette kun objektive "referater" - synes nå jeg da... Og er man skuffet fordi turplaner gikk i vasken, så syter man jo ikke om man uttrykker det som her?

Presterte å somle bort fineste dagen (tirsdag 11/4) med fottur på Mjøsisen. Fint det óg, i og for seg, og jeg regnet jo da med en fjelltur eller to senere i uka. Men dengang ei, forvant i gråa og sluddet alt i hop. Yppet oss en liten tur mot Skollfjellet/1090 (attmed Birkebeinervegen) lørdag 15/4, men vi glemte igjen all skivoksen, hadde kun med klister, og selv med alle klistertyper tilgjengelige, var det akkurat pittelitt for tørt/kaldt under ei våt overflate, så det iset og kladdet uansett hva vi gjorde. Vi gikk halvannen mil på "stylter" før vi ga opp, og solte oss litt i det noe bleke solskinnet istedet. Så resten av påska har jeg bare småfartet litt lokalt rundt og fulgt med på fugletrekket! Og så har jeg nytt noen svale pils da, må vite! Vi får vel hevne oss siden...

Kjenner en som ble tiltalt av fiskeoppsynet i Trysilelva på samme måten. Oppsynet sa strengt: "Her er fiske forbudt!" Kjenningen satte da opp et fromt englefjes, og svarte smørblidt: "Ja men jeg heter jo Budt jeg da...! "

Jeg gir opp. Du er søkke ta meg helt umulig Det stemmer jo det - selvfølgelig. Du må da være norgesmester på slikt - jeg er bare så imponert! Her er min egen bildekommentar fra "internrapporten" den gang: "25.08.2003 kl. 1045. Bratt da'sju! Lars og Roger ser østover mot Leirdalen, med øvre del av storveggen på St. Smørstabbtind/2208 ved sin side. Den som hadde hatt vinger..." Tror snart jeg må true med å legge ut et makrobilde jeg...

Er dette bomveg? Og er det mulig å parkere noe sted, uten å måtte grave seg plass?

Du er neiggu ikke lettlurt, Nils! Og den husken din får vi håpe du beholder helt inn i seniliteten, om den i det hele tatt skulle komme noen gang... Svaret er så nær at det må godkjennes. Her er min egen bildetekst fra et PS frameset jeg engang lagde etter turen: "24.09.2003 kl. 1138. Vi nærmer oss Midtre Tverrbotntind/2151. Mot øst stuper bergveggen ned mot Søre Illåbreen, mens Roger og Jan Ola står stille og lytter til det øde vindsøget, som drar fra vest utover stupkanten. Tåka ligger tjukk, og snøværet prikker hissig mot lua." Og med det samme vi snakker om stup, så hvorfor ikke prøve en til da? Hva ser vi på her? Tipper temmelig så mange av dere har stått akkurat her...

Som Jobru sier - det blir en uværstur i ny og ne. Så her kommer et bilde fra en slik. Bra tåka ikke var hakket tettere her... Hvor er vi?

Å jada, stadig like god til å "tippe" du! Lykkelige Roger står til overmål på den høyeste av PF 10 kandidatene NV for hovedtoppen av Visbretind (en kandidat jeg ikke gikk bortom forøvrig! ), en knallfin dag 13.09.2003. Bakgrunnen er eksakt som du sier, og lengst oppe i øvre venstre sees den bratte NØ-skuldra på Steindalsnosi.

Og hvor står lykkelige Roger her'a?

Åssen var det å gå i smoking da, Geir? Og lakkskoa er vel neppe 75mm Nordic norm de heller? Og så du/dere mange raketter? Men stilig gjennomført nyttårskveld det, må jeg si!

Flott og informativ rapport! Spennende og kjempefine bilder fra et veivalg og et landskap som få besøker. Hvordan var Storbreen - kurant, eller finnes områder man bør unngå hvis kryssing? Jeg har snakket om Gråhø lenge nå, så nå fikk du ertet meg opp skikkelig! Tipper jeg tar turen i våres, sannsynligvis alene, men uviss på hvorfra... Elsker slike dryge dypdykk i øde og ubeferdet lende, der monotonien og storheten virkelig kommer innpå én i løpet av en laaang dag brukt til endes - (ikke noe for fjellfølelsen til Svein, med andre ord ) Blir nok dagstur på meg, uten overnatting, og i tillegg 8 t kjøring t/r (gjeesp). Så jeg trenger litt lengre dager enn pr. nå, mai høres bra, synes jeg! Men jeg må jo avgårde før snøsåla blir for løs... Gleder meg allerede... Takk for god info!

Så en om litt dårlig timing...: Det var engang en gammel småbruker som bodde langt oppi en avsidesliggende fjelldal. Der bodde han sammen med kjerringa og ei (annen) gammal ku. Bonden var glad i det gamle åket (kua altså), og ønsket at før den vandret heden, så måtte han sikre seg en kalv fra kua. Han ringte derfor til en bekjent av seg som rók rundt på bygdene med en avlsokse, som da tok seg av slikt "forefallende arbeid". Gubben ringte midt i uka, og fikk til svar at oksen kunne ikke komme før på lørdag. Ok, lørdag ble avtalt. Da helga endelig opprant, kom ikke oksen til gards før litt utpå kvelden, og stakkaren var jo sliten og lei etter ei "hard" arbeidsuke. Den var derfor ikke særlig hypp på det siklende skjeve åket som sto og hang uti kvea. Men røkteren visste råd. Han dro på seg en gummihanske, og gned så hånda opp i skrevet på kua, og rubbet den deretter rundt i trynet på oksen. Dette hjalp stort, og oksen vrengte i øya og gøv løs på gammelkua! Småbrukeren sto bare storøgd og glodde på tildragelsen. Han og kjerringa hatt ikke akkurat vært så hete de siste åra de heller, så nå tenkte bonden i sitt stille sinn at "Det trikset der - det skal jaggu jeg også prøve - og det allerede i kveld!" Hvordan ståa var med kjerringa ante han ikke, men det fikk bære eller briste! Han sto deretter og hisset seg selv opp med tanken... Da oksen vel var reist var det imidlertid blitt sent, og kjerringa hadde alt lagt seg da bonden kom innat. Men han kunne jo bare ikke dy seg for å teste ut fantomtrikset sitt! Han lurte derfor hånda under dyna og nedpå kjerringa. Der romsterte han litt rundt, for så å gni seg skjøl i fleisen etterpå. Så satt han muse stille i senga og ventet på virkningen... Da denne uteble, prøvde han prosedyren en gang til, fortsatt uten hell. Ved tredje forsøk våknet omsider kjerringa, og gryntet gjennom mørket: "Neimen Ola, å er det du gjør?!" Stakkars Ola hadde jo ikke et umiddelbart og lurt svar på gang, og ble derfor svar skyldig. Siden intet svar kom, så asjet kjerringa seg opp i sittende stilling, og skrudde på lyset. Deretter så hun bort på Ola, og ropte så skrekkslagent: "Hååhhh! Ola - har du vært i sløsskamp?!" Knegg knegg!

Tja, si det? Hva tror du sjøl? Enlighten me, please!

Bare for å tyne begrepet "fjellvits" litt, så kan vi ta denne, fra den gangen tyskerne invaderte fjellandet Norge u/ 2. verdenskrig: Da tyskerne kom til Oslo trengte de raskt et hovedkvartér for sine videre krigshandlinger. Valget falt på en stor gammel skolebygning. Heldigvis skjedde dette i helga, slik at skolen sto tom, med unntak av en vaktmester som hadde vakt med å spa kull og fyre i det gammeldagse varmeanlegget nedi kjelleren. Vel inne i bygget, hørte tyskerne bråk og rammel fra kjelleren, der vaktmesteren sto og nispadde kull inn i varmen, og fyrte hardt i det gamle anlegget. Soldatene stormet derfor ned i kjelleren, klynget den stakkars mannen opp til veggen, og skrek: "Wer bist du?" Hvorpå den vettskremte fyrbøteren, som langtfra var stø i tysk, forsøkte forklare dem at han bare var der for å fyre, men la det store egget med stotrende å svare: "Ich... ich bin... eh - ich bin der Führer!" Eh eh ehh!

Hehe, ja sånn er det å gå i store fjell... Er det noe rart vi får fjellfølelsen!

Simpelthen fordi Svein insinuerte at Hedmark bare består av gressbevokste lave hauger... : Så feil kan man altså ta! PS. Godt å se at du forsvarer meg, Tom! Uvant ja! Selv om jeg fortsatt skilles ut med formuleringen "ham og alle fornuftige mennesker"... Meg og alle de andre, med andre ord - Men jeg er da på rett veg, skjønner jeg!

Hehe, sånn går det når man ikke "forstår" hverandre. Denne frillen kunne jo også vært budeie, og budeier kan som kjent være ferme og omfangsrike kvinner. Men vet dere når ei budeie er for fet "til at tages"? ... Jo, når du har dratt trusa på'a helt nedpå knea, og fi... fremdeles er i trusa!

Hmmm - har vel noe med utgangspunktet å gjøre sikkert, hvor godt vant man er på en måte (kidding...!) Så det er vel med deg som vi sier om tryslingene da: "Kjæm'n fra Trysil så trivs'n overælt!" Hmmm - den var verre...

Ingen ren fjellvits kanskje, men i nærheten...: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3066&postdays=0&postorder=asc&start=49

Takk og takk, Tom! Sjøl om vi er nesten prinsipielt uenige, så skal man ikke av den grunn på ren trass overse de drypp av enighet som tidvis likevel kan være der! Og som sagt, hva gjelder "fjellfølelsen" så er vi på linje her! Hau da - det er jo ikke lenge til påske da! Her er vi ved kjernen. Jeg er overbevist om at vi som individer preges psykisk, og gjennom slekters gang også genetisk, av det landskapet som omgir oss. En hedmarking som meg trives med å ha en slørblå duvende horisont, der fjerne skogsåser sover stilt i den lune juninatta, under en diger korngul måne... Jeg trenger rett og slett følelsen av avstand, langlinjet ro og stillhet. Vi ser på det daglig, vi drømmer oss bort mens øynene vandrer langs skogsrendene der ute... Suset av skog og duften av modne kornåkre. Og over det hele, en himmel like vid som friheten selv - En kystboer må ha suset, lukten og synet av hav i sin nærhet. Kunne høre måkenes rop og bølgenes evige puls, kjenne lukten av salt sjø, tang og tare. Kunne sanse kontrasten fra irrgrønne strandenger og rett opp til de melishvite forrevne pinnaklene ovenfor. Kunne se de kritthvite fosseslørene stupe ut langs bergveggene. Inne på skogene føler de seg innestengt, på samme måte som innlendingen gjør det i trange vestlandsdaler. Så jeg mener vi ubevisst har nedfelte føringer og preferanser djupt i oss, som langt går utenpå den enkeltes påstand om hva som er "best". Faktum er at alt er like bra! Som biologiske vesner er dette vårt livsmiljø, vårt habitat, som vi har valgt (de heldige av oss), som vi trives i, og som vi faktisk også trenger! Det er vel herfra hjemlengselen kommer, for den huser mye mer enn rene familiebånd. Så vi får vel bare bære over med hverandre, tenker jeg. Vi er forskjellige - og vi kan ikke noe for det. Og gudskjelov for det!

Fy f....! Du er uslåelig! Du har helt rett. Og cluet jeg nevnte midt i bildet var jo sjølsagt ikke S. Gråvorda, men den bakenforliggende Horta med radio/tv-senderen på toppen... Og som du også sier, er det Trysilfjellet ute ved horisonten til venstre. PS. Fant noen dager senere gulpebolle av snøugle (!) ved varden på søre Gråvorda/1078!