Gå til innhold
  • Bli medlem

eaa

Passivt medlem
  • Innlegg

    1 739
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av eaa

  1. Sjekk fx disse: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2296 https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3944
  2. eaa

    Skorpa

    Gromt å se igjen Runde fra den kanten! Skulle gjerne tatt meg en tur dit igjen - så nydelig å sitte attmed Storebranden og skue over havet og fuglemylderet... Og kanskje få besøk av en lundefugl, som tillitsfull skotter på deg fra tua si 2 m unna... Lekre panoramaer som vanlig! Hva skal man vel lenger med altas?
  3. Sommer i Norge! Mmmm - "Synnavindsnipa" - det flotteste fjellnavn av dem alle..!
  4. eaa

    Valdres-helg

    Kortversjon ja! Forteller meg stort sett hvor du har vært, men sier meg lite om turen... Bilder'a?
  5. "Beste optikk" blir et begrep som er umulig å definere. Et slikt valg henger på ens egne motivpreferanser og aktiviteter. Tar du florabilder er er makroobjektiv å foretrekke, fauna krever selvsagt teloptikk, og jo mere alpine aktiviteter du bedriver (fx klatring), jo bedre nytte har du av en kraftig vidvinkel. Generelt er dyr originaloptikk både optisk og mekanisk bedre enn pirater. Dette vil alltid være en fordel. Fx kan man ha intense lysforhold der sola skinner både fra himmelen og reflektert fra bre- eller snøflater. Da er god antirefleksbehandling viktig, noe alltid originaloptikken er bra på. Høy optisk ytelse er jo alltid et pre. Og ren mekanisk robusthet kommer godt med under pakking/komprimering/skump/støt, og ikke minst under de ofte ekstreme fukt- og temeraturvarianser som regjerer i høgfjellet. Eneste lille aber med slik robusthet, er som regel økt vekt, men da er "ting og tang" lagd av metall, og ikke noe bakelitt eller plastskrap! Så derfor - styr unna fjørlett optikk, de tåler rett og slett ikke fjell- og turbruk over langen... En optikk med god lystyrke er en fordel, da dårlig lys og hard vind ofte er en realitet i høgfjellet. Denne kombinasjonen gir uskarpe bilder, noe som lettere elimineres m/ god lystyrke og derav kortere lukkertider. En optikk m/ IS er jo helt ideéll, men dette er dyrt, og ofte også noe skjørt... Jeg vil si at generelt er en god og litt ekstra kraftig vidvinkel er et must til fjellfoto. Du vil savne en slik langt oftere enn teleoptikk. En ren vidvinkelzoom sammen med en litt "lang" standardzoom m/ god nærgrense og lysstyrke, vil i sum være en særs anvendelig ekvipasje til fjellfoto. Orker du å bære, kan med fordel en ren telezoom legges på til slutt, noe som gir mulighet for spennende landskaps- og perspektivutsnitt, for innimellom er det også litt befriende å se bilder der det "vanlige" utsnittet og motivvalget framstår litt annerledes... Se forøvrig også disse trådene: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2296 https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3944
  6. Sukk! Dette så bra herlig ut da! Flotte og fargerike bilder, som virkelig yter den vakre sommerdagen og landskapet rettferdighet. Heftig veivalg dette. Er jo temmelig bratt oppi der, så hvis du følte at utglidning var en seriøs trussel på snøen før dere nådde selve breen, hvorfor ventet du/dere så lenge med å ta på stegjern? Vurderte dere det til at stegjern ikke var til stor hjelp på snøen? Uansett, bedre litt for tidlig enn litt for sent... Hvordan/hvor tett sikret dere langs breruta? Regner med at dere brukte sikring på isskruer i de bratteste hengene? På bildet av "Svingen", hvor langt unna berget gikk dere opp? Har du en et oversiktsbilde av østflanken, hvor du kunne stipulere inn ruta dere gikk? Så til reklamen: Du får kjøpe deg en Olympus DSLR, da sju, så er problemet borte! Olympus sitt ultrasoniske støvfilter funker virkelig godt! Helt underlig at ikke også andre produsenter har utviklet noe slikt, til nå er jo kun FourThirds DSLR's fra Olympus/Leica/Panasonic som har dette (de to sistnevnte bruker Olympus sitt).
  7. Aaah - nå ser jeg det! Tolket perspektivet kav gæli, syntes den venstre toppen var langt bakenfor og mye høgere enn "de" i midten. Trodde derfor i farta at den venstre var Store (men den ligger jo sjølsagt langt ute av bildet til høyre). Dermed innbilte jeg meg at den lille skuldra under og foran 2203 ble selve 2251 (men det er jo kun en slags fortopp til denne), og dermed havnet liksom "Store" til venstre (som altså er 2251). Men jeg burde jo da også skjønt at bildeteksten ville sagt 3 2k-topper... At det går an! Hehe - gjennomskuet! Du har som alltid rett! Men artig å prøve seg da...
  8. Og i ventetiden tar vi likesågodt en til! Hvor er vi her?
  9. Du mente sikkert til venstre for... Men dere har ikke gitt opp denne vel (s.60)? https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=3358
  10. Iflg. ringmerkingsatlaset finnes verifiserte levealdre for ringmerkede stormåker: Svartbak: 20 år. Gråmåke: 33 år. Sildemåke: 19 år Noe usikkerhet kan eksistere utfra tynt statistisk materiale, samt gamle og ikke kvalitetssikrede data. Men i fri natur vil de alt fleste bukke under mye før. En levetid på 5-10 år er nok nærmere snittet. Så du må nok belage deg på å renske takrenner en stund til! Ellers kan nevnes at ravn kan bli inntil 70 år i vill tilstand. Jeg mener også å ha sett omtalt en engelsk ravn som i fangenskap ble hele 100 år!
  11. Måkebestandene i Norge er stadig i endring. Fx er Sildemåke (larus fuscus), som tidl. var en vanlig utbredt måke i Norge, nå snart en truet art, der bestanden har nesten kollapset og er rakt på veg ned - ukjent av hvilke grunner. Samtidig har Hettemåke (larus ridibundus), som for 50 år siden nesten ikke fantes i landet, blitt en helt vanlig fugl over alt, innlandet og fjellet inklusive. Kan her nevne at idet jeg sto på min aller første 2k-topp, stortoppen på Snøhetta i juli -78, så fløy en hettemåke over hodene på oss! For denne arten har nemlig flyttet tyngdepunktet for hele sitt utbredelsesområde nordvestover. Tidl. var den mest utbredt øst i Middelhavsområdet, der den nå minker stort i antall, og hele Europabestandens tyndepunkt ligger nå nærmere Nord-Europa m/ Skandinavia. Og senest i oktober -05 ble den høyarktiske arten Sabinemåke (larus sabini) observert i Mjøsa v/ Biri. Denne finnes normalt i N-Canada, N-Sibir og Grønland. Videre er måker generelt et meget vanskelig tema i felt. Det er mange relativt like arter, der fuglene kanskje ikke får fullfarget og artskarakeristisk voksendrakt før etter fire år, og alle årsdrakter/mellomstadier og ikke minst vinterdrakter gir minimale særtrekk og feltkjennetegn. Men noen "Trøndermåse" finnes nok ikke! Evt. måtte den fått svarte barter og hvite sokker i sitt 4. leveår, vært svært brei i nebbet, og hatt tilhold på Karskøya i et vann laaangt inni Namdalen!
  12. Nemlig! Tatt fra nettopp M-2/2143 på min lange og matløse Hestbrepiggtur 7. mai i år. (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5340)
  13. Hmmm - det trengs betenkningstid på min forrige gåte ser jeg... http://www.fjellforum.com/download.php?id=3358 Så mens godtfolket grubler på den, så dytter jeg likesågodt ut en til imens! Hvilket brattfjell svartner opp av snøen her?
  14. Da var du der bare tre uker før meg da! Jeg gikk Smedeggen fra Vesle til Store 29.06.2003!
  15. Linkene dine funker ikke...
  16. Hehe, kan nok stemme det Nils! Mener jeg sendte deg ei melding derfra... Ellers viser bildet ditt Storsmeden/2016 foran Steet/1996.
  17. Og når lille Ole hadde blitt stor, sa kona: Å Ole, ikke gjør det! Å Ole, ikke gjør... Å Ole, ikke... Åh Ole... Ååhhh!
  18. Mor til lille Ole: "Neeei - Ole, du må ikke bite på barberbladet!!" "Hvolfol ikke det'a?", svarte lille Ole, og smilte fra øre til øre..!
  19. "Sammar'n" her gitt! Godt med en berrføttsommer av det gamle slaget innimellom! Ser at bildefilene dine er langt over standardbegrensningen på 400 KB. Har du tatt deg til rette som moderator her eller..? For dette er vel noe vi andre dødelige ikke får lov til?
  20. Hehe, nå var det heldigvis ikke min storm da..! Så det her er nok heller et resultat av trønderske teknikaliteter og byggetradisjoner! Må vel si som sjeik Ali Ben Redikk Fy Fasan i Flåklypa Grand Prix (lydskrift..?): "Aaaa - den kånstroktør schjeniaaal!" Eller kanskje ikke... Og en god sommer til deg óg!
  21. Nope! Ligger ikke så høgt dette... Og jammen var tipsene dine gode óg!
  22. Visste du at de fleste matematikere vil skilles? Hvorfor, sa du..? Fordi kjerringa er uberegnelig!
  23. Hehe, har ei tøff historie fra Sjusjøtraktene den vinteren: De fleste hytter var jo nær helt nedsnødd, og mange var faktisk helt usynlige også. En gubbe dro derfor opp for å grave fram hytta si, før den ble helt flatklemt av snøtyngden. Men der han mente hytta skulle være, så var bare snøflaten å se. Han orienterte seg fram utfra trærne, men måtte lete noe før han endelig fant pipa på hytta... Men da ble han pluselig usikker på om han skulle grave av taket først, eller om han skulle ta unna rundt veggene først. Han tenkte at hvis han grov av taket, ville han bryte snøbrua over taket, og veggene kunne kollapse av snøtyngden rundt som presset dem inn. Likeledes, hvis han grov fram veggene først, ville taket kunne kollapse under all tyngden, idet snøbrua over hytta ikke lenger ville bære sitt... Etter litt grubling og valgets kvaler, bestemte han seg for å ta av taket først. Da han var så og si ferdig med å kaste av takflaten, og snømengden rundt veggene derfor var blitt ytterligere 1-1,5 m høgere, så sa det bare drønn! Veggene falt inn, taket falt ned, og kun pipa sto igjen som på ei branntomt... Da førstes oppdaget stakkaren at han nok hadde orientert litt feil utfra trærne, for han hadde gravd fram nobohytta som lå tett ved! Tenk deg da den telefonen hadde måtte ta til naboen utpå kveldingen'a!: "Hrmmfff, kremt kremt... Hør her, min gode nabo - Jeg har et par nyheter til deg - én god, og én dårlig... Den gode først kanskje? Jeg har gravd fram hytta di i dag......"
  24. Hva heter fjellet vi aner til venstre for varden, og hva heter dalføret nede til høyre? Og hvor står jeg..?
  25. Er sikkert vindskader dette. Tidvis kan virkelig store skader oppstå, særlig i innlandet der skogen ikke er så "vindvant". Fx. husker jeg en storm 15.10.1989 da enorme skogsflater i Hedmark ble lagt paddeflate som legd i en kornåker. Men da målte man også vind over 55 m/s (200 km/t) ved Hamar flyplass, og over 5 m bølgehøyde på Mjøsa! Eller som i februar 1988 - da lå det 3,5 m snø på flatmark innover Hedmarksvidda, og barskogen hadde 95% toppbrekk (!!) i et belte fra Rena i Hedmark, og vest tversover Mjøsa og inn i Oppland et stykke. Og det tar litt tid før slikt blir leget og borte... Men så gæli det enn er, slikt kan faktisk være ganske så spennende fotomessig! Og år om annet, under hete og lumre tordenvær oppstår små tornadoer i innlandet, typisk 20-40 meter brede, som etterlater skogen fullstendig knust, vridd og splintret, og kun ei svart gate av røtter, vindfall og oppkastede torvflak ligger igjen. Bakken blir faktisk flådd, kun snudd og spadd jordbakke ligger igjen! Slike gater kan fort bli både én og to km lange... Ikke godt å bli truffet av noe slikt, men heldigvis er ingen skadd til nå. Husker engang en slik kom over jordene hjemme, og rev med seg tunge halmballer som selvbinderne hadde lagt utover jordet, og løftet dem 200 m opp i været, samt at hagekøya vår landet på en gård en halv km østafor... Og bikkja lå under sofaen i kjellerstua i 2 dager etterpå!
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.