eaa

Du er pinadø bent fram umulig! Trodde at denne skulle gi en bitteliten skrukk i panna i det minste, men neeei da..! Vet egentlig ikke hvorfor vi har web-baserte kartverk jeg, når man likesågodt bare kan slenge inn et bilde på quiz'n her - og vips - så har Nils-oraklet definert både hva man ser, og hvor det er sett ifra! Djuptjernskampen it is, sett fra sydligste spissen på Leppkampryggen, like nord for Leppskardet. Så jeg får vel trøste meg med at oppgaven på side 7 fortsatt består... : https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=1444 Egentlig skulle du stått strunk og strak på Galhøpiggen du Nils, istedet for den store gradskiva der oppe. Så kunne vi bare dreid deg langsomt rundt på hælen til ønsket retning, og hvitøyet ditt hadde scannet utsikten, og spottet målet, for så med flat og monoton robotstemme messet fram (batteriløs og upåvirket av kulde) "...Austre Raudalstind, Skardalseggje..." Så hadde vi fornøyde og vel opplyste foret deg med en Sætrekjeks eller noen rosiner, og ønsket deg en god vinter, til vi sees under vårsola i mai engang! Og nede på Styggebreen hadde vi snudd oss og skuet tilbake mot himmelranda, der siluetten til Nilsemann sto svart og ensom igjen mot himmelen, og murret lavmælt for seg selv i kjøligheta med hutrende flat automatstemme: "Brrrrrrr..."

Hva ser vi her? Og hvor fra?

Da får du være forsiktig framover. Jeg ser jo fx av oversiktsbildet ditt fra Kyrkja at ditt vegvalg ned fra fra egga på Tverrbytthorna ikke var noe godt valg! Vedr. rasfare og snøforhold er det så mange parametre inne i bildet at en utredning ikke skal gjøres i denne tråden. Men sånn helt basalt er det gamle munnhellet en god veileder: "Følg rygg - vær trygg!" Hehe, kjenner meg igjen her! Sjøl brukte jeg halve studiestipendet på teleoptikk en gang, og levde heller "fra hånd til munn" resten av året... Men jeg angret ikke. Da junioren var skibums/student i Canada for et par år tilbake, brukte de også stipendene til annet enn studier, for å si det slik. Standardmiddagen deres de 2 siste mnd. var pasta m/ ris! Ellers kan du trygt fjerne pol-filteret på vidvinkelen uten å tape stort. En såpass kraftig vidvinkel gir oftest en pol-liknende effekt i seg selv, fx ved at blå himmel blir mørkere og sterkere... Vignettering som her er ihvertfall pyton. Normalt pådrar du deg et lite skarphetstap også, og denne glugga er jo ikke den råeste på skarphet fra før heller, ihvertfall ikke mot bildekant/hjørner. Grunnet ovennevnte pol-effekt samt vignettering/skarphetstap mot hjørnene, egner ikke vidvinkel seg til panorama. Ved stitching av slike bilder vil metning/fargeforskjeller, skarphetsforskjeller, vignettering og ikke minst fortegning helt ødelegge en sømløs stitch. Gjør heller slik før panoramaopptak: Lås eksponering (etter måling et sted midt imellom mot- og medlys langs panoramaet - mao. "middelverdi") Lås hvitbalanse Benytt middels brennvidde (FF ekvivalent 35-70 mm) Bildeoverlapp ca. 20-30%. (jo mer vidvinklet, jo større overlapp) Dette gir flere bilder å sy sammen, men skjøtene blir dønn usynlige, og fargebalanse/lys forblir ensartet i hele panoramaet.

Freske fraspark dette ja! Skikkelig tungt å gå i sånn grunnlendt kartongsnø, med ura glefsende under... Har liksom ikke helt slått meg til ro med at fottursesongen er over ennå, men jeg ble litt i tvil nå. Et par snøfall til, og man må bare vente på at snøen setter seg før skia kan tas med. Vi får sjå, kanskje jeg rekker en til, kanskje ikke - men jeg er skikkelig sugen nå! Ellers er snø et rart dyr. Kan være temmelig så uberegnelig, men man lærer seg jo å lese/tolke snø og signaler med åra. Med all respekt - men ung som du er, så mangler du vel fortsatt noe vintererfaring fra terreng som dette. Det er mye å lære, og bare vit at fullært blir man aldri! Ingen fasit finnes, så man skal aldri bli bråkjekk og belærende på slikt. Men en del ferdselsteknikker og vurderinger lærer man jo, slik at de verste brølerne blir ihvertfall unngått! Det nærmeste vi har vært til nå er denne : http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=2873 Takker for atter en spennende rapport fra det hvite kongerike! PS. Er D350'n i orden igjen, og har du kjøpt deg vidvinkel?

80-åringen var på sin årlige legesjekk, og utbrøt stolt og begeistret følgende: "Har aldri følt meg bedre, doktor. Jeg har nylig giftet meg med en ung dame på 20, og hun er allerede gravid. Hva sier du til det!?" "Hmmm...", sa legen og ble sittende tankefull en liten stund. Så sa han til pasienten: "Nå skal jeg fortelle deg en liten historie. Jeg kjente en gang en ivrig jeger som var på bjørnejakt i Alaska. En dag hørte han en bjørn like utenfor teltet og stormet ut for å skyte den. Men i farten kom han til å ta med seg fiskestanga i stedet for geværet, uten å merke det. Han løftet fiskestanga, siktet på bjørnen, innbilte seg at han trakk av, og vet du hva? I samme øyeblikk falt bjørnen død om!" "Næææh - men det er jo umulig!" utbrøt åttiåringen og ristet på hodet. "Det må ha vært en annen jeger som skjøt med et ordentlig gevær!" "Nettopp", sa legen og klappet pasienten på skulderen. "Det var i grunnen det jeg ville frem til..."

Jøss, det var et spennende turmål! Særs artig å se en rapport fra slikt lite brukt landskap, og dermed også nye perspektiver på mer kjente ting. Og Gokkerdalen er vel kanskje enda mindre besøkt enn Lauvhø også? Friske og fine vinterbilder, som virkelig frister! Og ikke verst at Kimmer'n kommer seg ut av nyhuset en tur heller da! Takker for artig rapport, Morten!

Gjedda er jo kjent for å ta diger byttefisk. Stor gjedde (> 5 kg) tar eksempelvis byttefisk i størrelse 1/4 til 1/3 av sin egen vekt, dvs. at en 10 kilos gjedde tar annen fisk som veier 2,5-3,3 kg. Det tilsier fisk i 60-65 cm klassen, så man skal ikke være redd for å bruke store agn/sluker/wobblere her! Gjedda er jo også kannibal samtidig - jfr. bildeeksempel her: http://www.fishing-adventures.net/big%20pike.jpg Byttet på bildet er omtrent av ovennevnte størrelse. Men også annen fisk kan være glupsk. Jeg vet at bla. i Tyrifjorden kan man ta ørret helt ned i 2,5-3 kilos størrelse under dregging med taklet sik på 600 gr! En slik sik er da 35-38 cm lang, mens ørreten som tar kun er 58-61 cm. Vi har tatt ørret på 325 gr på Rapala Supershad 14 cm (SSR14), en voluminøs og bredsidet wobbler som virker mye større enn lengden alene skulle tilsi: http://www.rapala.com/products/luresdetail.cfm?modelName=super_shad_rap&freshorsalt=Fresh Fisken er da så liten at den akkurat klarer å gape høgt nok til å "tré seg innpå" trippelkrokene. Vi har også tatt ørret på fattige 290 gr. på Rapala Original Float 18 cm (F18): http://www.rapala.com/products/luresdetail.cfm?modelName=original_floater&freshorsalt=Both Vedlegger videre noen bilder fra sist onsdag (10.10.07) som viser glupsk abbor. Bildene viser abbor i kvartkilosklassen som tar 18 cm magnumwobblere (FMAG18). Den minste fisken her er faktisk bare jamnlang med wobbleren. Vi har også tatt gjedde på disse som er like små som wobblerne selv, men slike sniper er da så slanke at de faktisk virker mindre enn byttet! Noen andre som har slike utrerte eksempler på glupsk fisk..?

Hehe, det kan jo bli vanskelig med en del ting... Du mener vel heller å spise det man fisker? Tja, er ikke så sikker på det. Synes harren er en flott fisk. Egentlig er det vel kun utfisking ved overbefolkning eller uønsket spredningsfare som rettferdigjør en slik type desimering. Eller til nød for "vedlikehold" av rent kultiverte vann med kunstig utsatte bestander. Å bare kaste fin villfisk av matstørrelse kun fordi man helst ville hatt noe annet, er ikke god fiskeskikk, ei heller god etikk.

Spennende lesning! Artig å se det med utenlandske øyne, og særlig danske, som jo ikke er vante til slikt landskap. Godt jobba - og velkommen tilbake!

Enig. Hvis vassdraget ikke tåler en regulert grad av fritidsrettet stangfiske, bør man heller helt avstå fra å fiske der. Å fiske for deretter å sette fisken tilbake er meningsløst, det er unødig pining av levende vesner. Skal det jaktes eller fiskes, så bør fangsten utnyttes til mat - ellers blir det uetisk, etter min mening. Så vedr. fiske er jeg ikke tilhenger av "catch and release" - men "catch and freeze"! Hva hvis man skulle overføre en slik praksis til jakt? Ingen som løper rundt og skyter på rådyra med gummikuler, er det vel? Synes jeg ser avisoverskriftene da..!

Normalt betegnes ferskvannsvariantene av ørret som subvarianter av nominatformen Salomo trutta. Eksempler på dette: Innsjøørret = Salomo trutta lacustris Bekkørret = Salomo trutta fario Jeg mener også at sjøørret da betegnes som erketypen i tråd m/ latinsk systematikk/navnesyntaks, nemlig ved at det latinske familienavnet ("andrenavnet") gjentas i det tredje leddet: Salomo trutta trutta Men artskomplekset for ørret er noe ullent og omdiskutert, så noen 100% fasit tror jeg ikke finnes. Her et eksempel hentet fra en svensk side om ørreten: http://www.fiskaisater.se/default.aspx?id=7&fisk=7 "Kännetecken: Arten brukar uppdelas i tre ekologiska typer, av vilka insjööring (Salomo trutta forma lacustris) och bäcköring (Salomo trutta forma fario) beskrivs nedan (den tredje är havsöring). Öringen är troligen den fiskart som förekommer i fler skepnader än någon annan. Någon säker utseendekaraktär som skiljer havs- från insjööring finns inte."

Mja, en tilfeldig elveørret som går ut i sjøen blir vel ikke en sjøørret av den grunn, akkurat som en abbor ikke blir en havabbor. En ekte sjøørret er vel genetisk kodet som en sådan, og defineres vel strengt tatt som en annen art enn en brunørret. Vedr. skifte av farge skjer dette temmelig momentant, og styres faktisk av ørretens syn. Dette er mao. ikke direkte genstyrt og artsspesifikt. Synet vurderer omgivelsene, og instinktivt endrer fisken farge til optimal kamuflasje. Forsøk på å sette ut ørret i fx. ensfargede bassenger eller badekar, viser at de tilpasser fargen så raskt som innenfor et par minutter! Dette skjer ved at ringformede knøttsmå muskler i skinnet (som mini-smultringer) vrenges i varierende grad, og viser en miljøtilpasset farge. En helt død/avslappet muskel framstår vissnok svart. Fx er alle blinde fisker nesten svarte. At grotteboende blind fisk likevel er hvit, kommer av mangel på pigment, noe de ikke trenger der lys ikke finnes.

Slenger inn noen bilder fra dagens gjeddefiske. Flott oktobervær, men med noe tiltagende nordvestlig vind utover ettermiddagen. Det ødela eftasøkta, idet bettet som regel dabber sterkt av eller endog dør helt ut helt med vind mellom vest og nord i dette vassdraget. Men vi er godt kjente på vannet, etter 15 år med slik glitrende oktober-underholdning! Så vi har jo et og annet triks oppi ermet likevel... Vår største fisk her til nå er 11,1 kg, beste dagsfangst er 43 stk (m/ 61 fiskekontakter). Det utgjør en del kilo med slik fisk! Og det er på høsten gjedda er fin - hard, tung og grønn som ei magnumflaske. Velgjødd og rund etter en lang sommer. Ikke en slik slapp, slimete og slunken vårgjedde, som sårete og utgytt blir skrytt opp i alskens fiskeblader. Og den er mye sprekere nå også, rett trivselstemperatur i vannet i disse dager. Nei, medium september til ultimo oktober, det er gjeddetid. Det ble 19 i tallet i dag, en tur litt under middels (som sagt grunnet en spak eftasøkt). Hvor sa du? Hehe, si det - men det ligger på flatbygdene et sted! Hvor store sa du? Joa, skapelige disse, men de ligger et par-tre nummer etter de største...

Denne ørreten forflyttet seg raskt og nonstop. Hvis jeg husker riktig, brukte den kun et døgn eller noe gjennom Mjøsa (120 km), og holdt farten oppe ned elvene og videre til havs. Jeg mener i ettertid også å ha hørt om annen mjøsørret som har sluppet seg ned og ut i Oslofjorden ihvertfall, uten at noen videre vandring er bekreftet eller dokumentert. Men dette er nok mer enstaka og tilfeldige observasjoner, da det ikke er midler til mer konstant overvåking og registrering av slike adferdsmønstre. Dessverre! Hadde vært særs interessant å sett om det ligger et slags synlig vandremønster her. I så fall, gud vet hvorfor..! Eller er det jo kjent at andre ferskvannsarter som gjedde og abbor går ut i sjøen, og lever der ikke bare i brakkvann, men finnes også i rene saltvannsmiljøer, hvor de trives og blir gampedigre. Stundom returnerer de opp igjen til fersvann, for så å vende tilbake til havet etterpå. Bla. Stockholms skjærgård er kjent for å huse storvokste bestander av disse artene.

Ja, de holder stadig sin påståtte "miljøprofil" oppe, ser jeg...

Litt avklaring nødvendig om hunderørreten her skjønner jeg! Hunderørreten er en endemisk (stedegen) ørretart, som kun lever i Mjøsa, og som kun gyter i Gudbrandsdalslågen. Dens sentrale gyteplass ligger like nedstrøms Hunderfossen, under jernbanebrua 300 m nedenfor demningen. Derav navnet. Største kjente fisk ble stangfisket nettopp i Hunderfossen i 1896, og veide 23,5 kg. Men denne er som de fleste gamle storfangster dårlig dokumentert. Store fisker fra nyere tid er fx: Gjeldende norgesrekord for (brun)ørret på 15,3 kg. Den hunderørreten ble tatt av Robert Torp (Hamar Fiskerforening) under dreggefiske 01.11.1981, på en sølvfarget ABU Killer wobbler, like nordvest for Nessundet (sundet mellom Helgøya og Neslandet nordafor). Denne bjessen var kun 93 cm lang, men styggelig velfødd! (se bilde oppe i tråden). *(endret)* Videre fant ørretforsker Morten Kråbøl (ca. år 2000?) en død gammel hannfisk i Gudbrandsdalslågen som var 107 cm lang, estimert vekt i live ca. 17 kg. Av andre ekstreme eksempler kan nevnes en veldokumentert ørret tatt i Furnesfjorden (utenfor stuevinduet mitt) som bare var 49 cm lang, men veide 5000 gr! Denne var ikke sjuk på noe vis, kun ekstremt fet! Ellers må nevnes at Hunderørreten er verdens raskest voksende ørrettype. Normalt står den på elva 3 år etter klekking, hvoretter den slipper seg ned til Mjøsa og starter å spise fisk. Hovedmaten er Krøkle, en liten blankfisk i lakseslekta (gjengs som ørretmat i størrelse 5-13 cm). Ørreten vokser da voldsomt. Merket og gjenfanget fisk er kontrollert til å vokse 12 kg på tre år! Sannsynligvis vokser den da oppimot 5 kg det andre året i fjorden! Andre gyteelver rundt Mjøsa huser alle sine egne ørretstammer, men ingen av disse overstiger 8 kg i vekt. Et slikt eksempel på Mjøsørret sees her (ikke hunderørret, men Brummunda-fisk): http://www.fjellforum.com/download.php?id=5209 Som en kuriositet kan også følgende nevnes: Ovennevnte ørretforsker peilet sent på 90-tallet en radiomerket hunderørret (hannfisk), som sto i en djuphøl nedenfor gyteplassen i Gudbrandsdalslågen og ventet på økt vassføring. Der sto den i flere døgn. Ingen vassøkning skjedde, og brått snudde fisken, gikk raskt tilbake til Mjøsa, svømte på draget gjennom innsjøen, og slapp seg nedstrøms Vorma, for så å følge Glomma til havet v/ Fredrikstad. Deretter svømte den raskt i havet vestover (ble stadig radiopeilet fra fly), helt opp til Brønnøysund Der forsvant radiokontakten... Merkelig ja! Ingen har noen forklaring, men det skjer nok mye rart vedr. fisk og fiskevandring som vi ennå ikke vet eller skjønner noe av. Så at uvanlige fangster tidvis også skjer er vel heller ikke så rart..?

Yes sir! Østligste avslutning på ryggen mellom Geite /2002 og Sokse/2189 dette.

Til info: En pm blir liggende i din utboks til mottaker har lest den. Den er altså "framme" for lenge siden, men synes fortsatt i din utboks likevel - helt til den altså er lest av mottaker, hvoretter den blir å finne i "Sendte meldinger".

Hva ser vi her:

Åhh - lekkert med melisfjell du! Lite snø ennå, så det går muligens an å skvise ennå en fottur ut av sesongen. Har ennå ikke vært i disse traktene,men ser jo av bildene at jeg har stadig noe å se fram til! Og hvor var nordmennene? Kanskje de lå ute - vikinger som vi jo er..?

Jeg skjønte både utfra funnstedet (nær 1100 moh), tidspunkt (31/3) og størrelse/utseende/beskaffenhet på gulpebollen at denne måtte være fra snøugle. Div. bilder, dokumentasjon og diskusjon m/ ornitologer, ugleeksperter og zoologisk avd. på Agder Museum konkluderte også m/ snøugle. Og to kjenninger av meg har hver for seg også observert fuglen i traktene. Og ja, jeg tenker på østsida av fjellområdene mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Dette er store vidder, så ingenting er vel derved servert, hverken områdemessig eller tidsmessig, hverken for "the good guys or the bad guys". Heldigvis - eller dessverre - alt etter som man ser det! Lite beferdet som nevnt, fx ikke mange som tenker over at Hamar kommune huser reinkalvingsområder vettu! Så forresten en enslig storbukk på denne turen også, en virkelig staskar var det, med kjempegevir og bredt hvitt skjortebryst! Ellers sees både vandrefalk og jaktfalk der inne, samt jordugle, hubro, hønehauk og alle de mindre rovfugartene. Og senest i fjor vinter ruslet jeg flere ganger i ferske spor etter både jerv, ulv og gaupe over vordene, i glittersnøen under en lav vintersol ... Ahh - noen ganger er det all right!

Hah - det var en flott vri, Morten! Kongelig camping der oppe, vil jeg tro. Og at du konkluderer både med årets fineste tur, samt bilder i neste bind , det borger vel for en skikkelig god fotoøkt, skjønner jeg! Gleder meg...

Skal ikke røpe slike detaljer her, men snøugle er gjentatte ganger observert i denne regionen (om enn ikke årvisst), og jeg fant selv en gulpebolle av snøugle liggende ved rota på en varde der inne 31.03.2003. Og det skal da sies at området er mildt sagt syltynt beferdet av folk det meste av året, så obervasjonsgrunnlaget er svært så spinkelt. Så kanskje snøugla er der oftere enn vi vet...

Ja, vælkømmin te' gards! (m/ tjukk L!) Det burde vi da kunne få til en gang, Øyvind? Har mye uutforsket i denne østre delen av vidda sjøl jeg. Har bla. tenkt meg et par døgn under våren m/ spaning etter snøugle der inne...

Ahh - så det var deg jeg så på bussen her om dagen! Og mjølkespannet du drassa på henger på Annes ryggsekk her ser jeg... Trodde videre at du drev og skremte mort uti sjøen der, jeg gitt! Litt sånn Frankenstein light over stilen, liksom. Apropos det knekkebrødet til Marte, hadde det ligget ute om natta det også kanskje? Sånn omtrent på et grensepunkt for fjellrevens velmarkerte revir..? Og han under bilen, er ikke det trøndersk bilsakkyndig da? Ser ihvertfall ut som å ha vært en innholdsrik tur, med et svært sosialt tilsnitt, uten prestasjonspress eller andre stunts. Gjør jo godt med en sånn happening iblant da! Artig rapport dette - keep up the good work!