eaa

Du verden - imponert ja! Stemmer på en prikk! Nå gir jo oppgitt høyde på Lyngkampen et skikkelig spor, samt at antydningen om et mer anonymt navn på Gråvorda også leder i riktig retning - men lell a'gitt! Dette var bra gjort synes jeg, ikke akkurat den mest besøkte toppen jeg står på her. I det hele tatt så er Hedemarksvidda og traktene nordover til Storelvdalsfjella og Gålaseter rimelig ubeferdet vinterstid. Rent øde er det, og jeg håper en dag og kunne krysse av mitt toppønske på fuglelista mi inni der... Snøugle! Jeg fant gulpeboller fra den på Søre Gråvorda 31.03.03, så jeg vet at en sjelden gang danser den alvelett over de urørte flyene der inne... Den dagen skal jeg feire med en akevitt!

Da er det vel Nonshø/1412 sør for Gjevilvatnet da kanskje?

Hahh! Teamwork som funker, ser jeg! Sammen er dere dynamitt! Som antydet i bildeteksten - tøft fjell med tøft navn. Er jo litt artig at dere ihverfall må skrukke litt på panna før løsningen er satt da! Bildet av Herbensen er som Nils antyder tatt fra Båthusberget/1092, 08.04.2004. Midt over ryggen på Herbensen sees såvidt vegstripa gjennom skogen mot Valdalsfjellet, og videre til Idre i Sverige. Mot venstre i dalen anes også vegen til Elgå. Fjellgutusjøen ligger bakenfor til høyre, og foran Herbensen ligger Båthussjøen. Kvitfjella bak til venstre er Lifjellet, Rundhøgda, Sushøgda og Digerhogna, som alle går under fellesbegrepet Valdalsfjellet. Og jeg har vært på dem alle... unntatt Herbensen! Klare for en til da? Kanskje vanskelig, eller kanskje ikke...? Høyden 1187 har óg et navn. Det har også den jeg står på, om enn ikke så spesielt kanskje... Navneforslag...?

Ok, "soga held fram..." Hva heter den skarpe ryggen uti dalen her? Og hvor står jeg og tar bildet?

Da står du på NV-sida oppunder toppen på Drugshøe/1957.

Hehe, ja den der tror jeg sitter langt inne gitt! Å jada, stemmer det, Nils! Og du må ta deg en tur dit opp - "der är gudagott at vara"! Kjempeutsikt både inn i Rondane, sørover Ringebufjellet, og østover Alvdalsfjella der Sølnkletten dominerer stort... Var det ikke det jeg trodde? At du var inhabil for denne oppgaven, altså... Tenkte meg at du hadde vært over dette. Hvis du tok med Blåkampen, så gikk du eksakt samme runden som jeg gjorde da dette bildet ble tatt 17.08.2003, altså Blåkampen/Gravskardhøgda/Skjellåkinnene/Skjerallen/høyde1574/Eriksrudhø. Den gangen grodde det forresten til med plaskregn fra Gravskardet og til jeg sto på Eriksrudhø/1535. Da letnet det litt, og jeg tuslet blant tusen klukkende overflatebekker nedatt lia til Straumbu. En flott tur på ca. 20 km, 1600 hm og 10,5 t.

Enig med Torgeir. Tror nok den gjengse fjellvandrer i Norge er et ærlig menneske. Man vet jo selv om behovet for å legge igjen slik, så man tolker sjelden slikt plassert utstyr som gjenglemt. Blir litt annerledes hvis man finner noe solbleket og halvt begravd i gammelsnøen, men personlig skal det noe til før jeg tar med slikt utstyr. Da skal jeg vær brennsikker på at det faktisk er forlagt eller gjengjemt, og selv da har jeg vært "dum" nok til å levere det inn på nærmeste aktuelle og bemannede utgangspunkt, som fx Turtagrø el., slik at stakkaren som savner utstyret kan spørre/få det igjen... Men ved de overkommersialiserte stedene med biltrafikk og bussturisme, eller langs hardtråkkede guidede ruter, vil jeg nok være mer skeptisk på å plassere ting. Men heldigvis, og enn så lenge, så er slikt en liten plage i Norge - ennå... Hva gjelder tekniske dippedutter i fjellsidene, så bør nok de forbli i fred, med mindre man er 100% sikker på at ingen folk er i farta oppi der et sted...! Og evt. andre folk kan jo ha gått opp dagen før, og overnatter kanskje "oppå egga", og mener og bruke det "gjenglemte" utstyret på returen. Så man må nødvendigvis ikke engang ha registrert at de er der, mener jeg. Derfor: "La stå!"

Yepp! Spåtind/1414 i Gausdal Vestfjell. Dere er umulige! Ikke lett å beholde noe uløst her inne, nei! Men denne da...? Tror kanskje Kim og El Gringo er en anelse inhabile her...

Ja, da får vi bare strekke denne El Gringo's utrolige suksesstråd videre da...! Ved hvilken varde er vi her'a?

Det tror jeg stemmer! Har ingen digitale bilder av denne sjøl, gikk traversen Høgronden-Digerronden 15.09.2002, før jeg fikk digitalt utstyr, og har ei vært der siden. Hadde derfor ikke noe å sammenlikne med på direkten, og kjente den faktisk ikke igjen heller ( ). Men jeg ser det nå, når du sier det... Får det ihvertfall til å rime, så jeg tipper du har rett!

Yiihahh! Blink indeed! Godt jobba det, Stuttjukken! Sjøl om jeg antydet at denne ikke var den vanskeligste, så blir det fort det likevel, om man ikke har vært i eller i nærheten av landskapet! Blir litt som med meg og dine oppgaver... Er det ikke normalt 6 da? Her har vi fx gamle juletradisjoner med sjettedagsball... Lille nyttårsaften blir det ikke sagt herover. Joa, men jeg finner ikke ut av det. Dette kan jo være nesten hvilken som helst "Gråhøgda"... (https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=1738) Men skitt la gå, noen må begynne - jeg skyter blindt fra hofta, og råtipper : Heimtjørnshøi i Kvitdalen på Dovre. Topp 1555 til høyre, 1554 til venstre. Sett fra nordskuldra på Råtåsjøhøi/1583...

Yepp - facts of life! En kvalitetskjede er aldri sterkere enn dens svakeste ledd. Og slikt vil gjerne koste, enten det gjelder foto, ski, bil, klær... you name it! Apropos din bemerkning om Canon-modellenes størrelser: EOS 350D: 485 gr - 126,5 x 94,5 x 64 mm (BxHxD) EOS 20D: 685 g - 144 x 105,5 x 71,5 mm (BxHxD) No comment...! Er du godt livsforsikret også? I tilfelle du skulle være ordentlig uheldig oppi tindene, mener jeg...?

Neida, for all del. Nå påstår jeg ikke at det er nødvendig heller, men jeg anbefaler kameraer i dette sjiktet for dem som har fortografert litt før, eller hatt SLR før. Men entry-modellene kalles jo ikke det for igenting, og er heller ikke priset så agressivt for ingenting... Slike vil nok dekke behovet godt for de fleste, men hvis utsatt fjellbruk blir dominerende, vil de nok lettere kunne skades eller feile grunnet røffere forhold, omgivelser og bruk... Og du har sjølsagt rett når du sier at man jo faktisk kan være forsiktig med, og ta vare på, utstyret også! Det gjelder jo uansett om utstyret er av entry-, semi- eller pro-klassen. Pen håndtering er en nødvendighet hvis man forventer at utstyret skal virke under alle forhold, over mange år... Og alt utstyr er underlagt de samme fysiske lover, som fx kondens ved ekstreme temperaturskifter. En akklimatisering er alltid å anbefale framfor sjokkendringer på 40º tempvarians. Men selv da vil et semi-pro kamerahus tåle dette bedre, idet elektronikk og annen ømtålig innmat er bedre beskyttet/forseglet/konstruert. Jeg vil med det samme nevne ytterligere et viktig forhold, som jeg har utelatt ovenfor: Vektlegg ikke raw-fil egenskapene all verden. Det er kun unntaksvis at man behøver benytte raw-opptak. Det gjør man kun ved ekstra verdifulle eller kritiske opptak, der ekstensiv digital postprosessering er nødvendig for å tyne det maksimale ut av opptaket. Raw-filer blir jo store også, og krever mye større memorybrikke i kameraet, samt diskplass på PC. Det samme gjelder forøvrig TIFF-filer. Med dagens velutviklede komprimeringsalgoritmer for JPEG, får man temmelig så lite kvalitetstap i et JPEG-opptak. Men det viktige her, er at kameraet har gode verdier for JPEG-komprimeringen! Noen kameraer komprimerer mye, andre mindre. De fleste har en 2-3 valgbare nivåer for dette, men nivåene ligger ofte vidt forskjellig! Cluet her er å finne et kamera der den beste JPEG-kvaliteten ikke komprimerer for mye, for det er denne settingen du skal bruke! Du vil erfaringsvis etter en tid i alt overveiende grad fotogafere rett i JPEG. Kameraets beste JPEG-kvalitet (minst komprimering) bør ikke komprimere mer enn max 3:1! Noen har beste kvalitet satt opp med komprimering rundt 6:1, hvilket ikke er bra nok. Et kamera bør ha valgbare komprimeringsalternativer på godt under 3:1 og ca. 8:1. Har et kamera kun valg på ca. 5-6:1 og 10-12:1, så kjøp et annet!

Kan vel godkjenne den, Kim! Kan jo ikke være for pirkete heller, men jeg står på bandet mellom Storronden og Vinjeronden! Og du hadde jo så mye rett ellers - det er Rendalsølen der ute på horisonten, og bildet er fra samme turen som mitt forrige bilde! Så da tar vi en til! (Hvilket minte meg på en vits, forøvrig (for de som er gamle nok til å huske nyhetsoppslagene...): Vet du hva man helst ikke bør si, når du sitter sent på en bar i Bjugn? ... "Nei, da tar vi en liten en til!" ) Så til quiz'n - ikke av den vanskeligste sorten, denne... Hva skuer Roger imot her, og hvor har han tenkt seg?

Jeg vil ved kjøp av DSLR (digital speilrefleks), anbefale et kamera i mellomsjiktet. Ikke kjøp de lavprisede entry-modellene. Disse er gjerne skviset sterkt prismessig, med særlig mekaniske svakheter som følge - plastikk/bakelitt i kamerahus, kunststoff bajonettfatning, spinkle kamerahus som tåler dårlig både støv og fukt, for ikke å snakke om fysiske belastninger. Et "fjellkamera" må tåle sterk kulde, store temeratursvigninger (med kondensplager som mulig resultat), regn og snødrev, klemming nedpakket i stappfulle ryggsekker, sjokk og rystelser ved fx tryn på ski eller en glipp under klyving/klatring. Skal jeg smalne ned anbefalingen ytterligere, vil jeg si at et kamerahus i prisklassen 12-17 000 NOK er det rette valget. Der ligger kameraer som Olympus E-1, Canon EOS 20D samt Nikon D100 / D200. Går du hakket ned til prisklassen 6-10 000 NOK finner du fx. Olympus E-300 / E-500, Canon EOS 350D og Nikon D50 / D70. Disse er alle også gode kameraer, men ikke så robuste og gjennomførte som de førstnevnte. Et annet forhold man skal vite om, er at antallet mpx ikke er sammenlignbart mellom et kompaktkamera og en DSLR. En 6 mpx bildebrikke i en DSLR gir et helt annet bilde enn en 6 mpx brikke i et kompaktkamera. Dette fordi bildebrikkene er vidt forskjellig konstruert. Et bildepixel på en DSLR bildebrikke har en mye større fysisk overflate enn et pixel i et kompaktkamera. I en DSLR ligger et pixel med en diameter på 6-8 µm, mens de i et kompaktkamera har max halvparten. Store pixsels eliminerer digital støy, gir renere farger og større dynamikk i kontrastoppfattelsen. Bilder med samme pixelantall tatt med hhv. DSLR og kompaktkamera ligger derfor et hav unna hverandre i digital bildekvalitet! Ikke bare er pixelstørrelsene forskjellige, med bildebrikkene er også av en helt annen konstruksjon. I kompaktkameraer er disse normalt av type Interline Transfer CCD, mens en DSLR har en Full Frame Transfer CCD (eller CMOS). Forskjellen på disse er at i en Interline Transfer CCD flyter dataene som brikken skaper i "gater" på brikkeoverflaten, noe som opptar plass i overflaten, med mindre plass til pixels og lysfangst som resultat. I en Full Frame Transfer CCD transporteres ("dukker") bildedataene ned under overflaten for videre transport til bildeprosessoren. Dette gir demed mer plass til pixels og lysfangst på brikkeoverflaten, samt større båndbredde mot prosessoren, noe som gir økt hastighet og ytelse på bildeopptaket. "Norske modeller" finnes i praksis ikke! Noen har skandinaviske språk i menysystemene, da normalt svensk eller dansk. Faktisk så er da engelske menyer mer presise og intuitive, istedet for krampeoversettelser av kjente internasjonale fototermer. Husk at kjøp i utlandet tollbelastes, med mindre du forblir lenge i utlandet før returen. Du drar også på deg garanti- og serviceproblemer hvis utstyret må repareres. Ved kjøp over web i Norge, blir ikke dette stort dyrere enn kjøp i utlandet + toll. Men man kan jo også tenke på den service og sikkerhet man kan oppnå hos lokal fotohandel, hvis man opprettholder disse ved å benytte dem!? Når du så først har fått smaken på digitalt foto, så er du solgt! Og har du hatt fotointeressen inne før, så gå for all del for en DSLR! Har du råd, kjøp et av de nevnte (eller tilsv.) i den første regla, prisklasse 12-17k NOK. Hvis ikke, går du for en DSLR fra den underliggende prisklassen, 6-10k NOK. Spander litt ekstra til god optikk, og du er i gang igjen! Dette vil garantert oppleves inspirerende, og da er det ikke lenger noe bryderi og plukke fram en DSLR og ta et fullgodt bilde, istedet for den overbekvemme løsningen med et litt sparsommelig kompaktkamera fra innerlomma. Og med DSLR legges ingen videre begrensninger. Men tenk nøye gjennom kommende objektivkjøp - husk du skal ha minimum volum og vekt for å ta full nytte av dette i fjellet. Sluttpoenget er at innkjøpt utstyr ikke ikke skal bli liggende hjemme! Og husk likesågodt å kjøpe et ekstra batteri med det samme!

Dagens ledende merker er alle av god kvalitet, så såfremt du ikke vil gjenbruke eldre optikk du måtte ha, så er merkevalget i seg sjøl uinteressant. Gjenbruk av eldre optikk er dog ikke å anbefale for digital bruk, av tre hovedårsaker: 1. Eldre optikk er skrudd for 135-film, dvs. det vante bildeformat 24x36 mm. Dagens digitale bildebrikker er markert mindre enn dette (med unntak av de ultimate proffkamerahusene). Optikken kaster derfor en lyssirkel altfor stor for bildebrikkene, noe som kun resulterer i tapt lysfangst (altså "falsk" lysstyrke), og økt strølys inne i kamerahuset. 2. Eldre optikk kaster lyset skrått ned på filmplanet i ytterkantene. Dette går bra på en tynn filmemulsjon, men ikke på en bildebrikke. Grunnen er at hver bildesensor (pixsel) ligger nede i hver sin lille brønn på bildebrikken. For at hvert pixsel skal fange lyset maksimalt, må lyset derfor komme vertikalt ned på bildebrikken ("filmplanet"). Det skjer med optikk konstruert for digitalt foto, såkalt telesentrisk optikk. Derved unngås lystap, samt alle former for feilbrytning. 3. En optikks forstørrelse gis ved hvor mange ganger diagonalen på filmformatet (eller bildebrikken) går opp i optikkens brennvidde. Såkalt "normaloptikk" har samme bennvidde som diagonalen, og gir derfor forstørrelse 1:1, altså samme forhold som det blotte øye oppfatter. På 135-film har en "normaloptikk" en brennvidde på 50mm. En 300mm gir derfor 6x forstørrelse med 135-film i kameraet. Diagonalene i digitale bildebrikker er vanligvis altså mindre enn for film. Dermed øker forstørrelsen i optikken. Med en brikke i APS-formatet som finnes i mange kameraer, vil økningen i forstørrelse med samme optikk være 1,5 - 1,6 x i forhold til det filmkameraet ga. Med en brikke i 4/3-formatet (Olympus E-1, E-300, E-500), øker forstørrelsen 2x. Din gamle 35mm vidvinkel vil derfor montert på slike kameraer tilsv. en brennvidde på 52-56mm med en APS-brikke, og 70mm med en 4/3-brikke (dette er også kalt crop-faktor). Brennviddene til dine gamle glugger blir altså av ovenstående grunner altfor tele-pregede, samtidig som de mister lysstyrke, og gir et dårlig optisk resultat ned på bildebrikkene. Normalt har de ikke optisk oppløsningsevne god nok for å utnytte en nyere bildebrikke heller. Glem derfor alt ditt gamle utstyr, og gå for en total fornyelse - du vil ikke angre! Da gjenstår det viktigste, vurdere ditt eget behov og bruksmønster før du handler. Hva slags bilder vil du prioritere eller ta mest av? Hva slags etterbruk vil jeg ha av bildene? Under hvilke forhold vil jeg fotografere? Hvilen betydning har størrelse og vekt, kontra optikkbehov og mangfoldig fototeknisk kontroll? Etterbruk: Normalt vil de fleste sende litt bilder over email, eller publisere dem over web. Der er det skjermvisning som gjelder. I slike sammenhenger er selv 3 megapixsler (mpx) nok. Skal du ta digitale utsnitt i bildene, bør du ha 5-6 mpx. For print inntil A3 bør du også ha 5-6 mpx. Mer enn dette (8-12 mpx) har du sjelden behov for som amatør. Du kan jo da sjølsagt klippe mindre utsnitt av originalfilene, og printe inntil A0 kanskje, men hvor ofte gjør man det da? Bruk heller penga på god optikk enn på bortkastet å doble mpx-tallet! Og komponer heller bildet skikkelig ved opptaket (noe du kan hvis du har valgt rett optikk), enn i ettertid å klippe didgitale utsnitt, noe som kun gir kvalitetstap. Tar du kun bilder uten egentlig å fotografere i ordets rette betydning, så kjøp deg et robust kompaktkamera, med følgende egenskaper: * Allværs kamerahus i metall (alu,magnesium el.) * Zoomoptikk tilsv. ca. 28-100 mm * Bildebrikke på 5-7 mpx. * Kjøp anerkjente merker som Olympus, Nikon, Canon, Pentax. Da får du bra saker. Vil du mer bevisst fotografere for å ta gode bilder, så kjøp deg en digital speilrefleks. Poenget med kjøpet er at kameraet skal være med på tur heretter! For allsidig fjellbruk, i all slags vær over alle slags sesonger, gjelder følgende: * Robust allværs kamerahus i metall (alu,magnesium el.), jo mer fuktforseglet jo bedre. * Bruk litt ekstra på god optikk! Begynn med en standardzoom tilsv. ca. 28-100 mm. Erfar behov derfra før nye optikkkjøp. * Bildebrikke 5-8 mpx * 1-2 GB minnebrikke, CF eller XD. Unngå mikrodiskene, de er mer ømtålige, og drar mer strøm. * Kjøp anerkjente merker som Olympus, Nikon, Canon, Pentax ol. Kjøp et kamera uten nødvendigvis enhver tenkelig funksjon: Må du ha mulighet serieopptak på 50 bilder med 5 bilder i sekundet, og 40 Mb transferrate til Ultra flash memory? Må du ha en kjempeskjerm bakpå kameraet med 14x zoom, med quickview av histogammet for alle RGB-kanalene? Må du ha 30 preprogrammerte hvitbalanse-nivåer, og modi for maxgjengivelse av hud, grønt, røde epler, blått, natt og kunstlys? Må du ha bracketing i 0.3 EV i 6 step begge veier fra nominelleksponeringen? ... Neppe! Kjøp deg heller et medium kamerahus, og vektlegg heller robusthet, støvskjerming og fukttetting. Gode eksempler er fx Olympus E-1, E-300 og E-500, Nikon D100, D200, eller Canon 350D, 20D eller 5D. Fuji og Pentax har også gode modeller. Se deg litt om, sjekk produsentenes websites, og les gjerne tester først. Alle disse kameraene er gode. Din smak og behag rår valget. Det er viktig at du velger noe du liker, du skal trives med kameraet, for da tar du det med deg også! Bruk altså litt ekstra på god optikk, kjøp ikke den aller billigste varianten. En kvalitets-zoom fra god vidvinkel (tilsv. 25-28mm) til kort tele (tilsv. 100 - 120mm) dekker godt startbehovet. Oftest er vidvinkelbehovet større enn telebehovet. Det er flere fordeler med å investere litt ekstra i optikken: Du får høyere optisk oppløsningsevne (evnen til å gjengi små detaljer), samt et bedre dynamisk omfang for kontrastoverføring til bildet, dvs. evnen til å takle både sterke høylys, og å unngå at de mørke lavlysene gror helt igjen til svart. Samtidig vil også de ørsmå skyggenyansene tas vare på. Alt dette tåler en god 5-8 mpx bildebrikke, så denne krever god optikk for å utnyttes! Du får også høyere lysstyrke, hvilket forhindrer at du må opp i for lange lukkertider, med uskarpe håndholdte opptak som resultat. Lystyrken eliminerer oftest også behovet for å bruke høye ISO-verdier (400-1600), da disse som oftest gir mye digital støy i bildet. Videre trenger du da heller ikke optiske stabiliseringssystemer, som er både dyre og ømtålige. Med god optikk gir selv full blenderåpning godt optisk resultat, og du får bedre mekanisk stabilitet, slitestyrke og robusthet. Bruk heller litt penger her enn å gå opp fra 8 til 12 mpx! Du finner masser av gode og gjennomførte tester og tips på www.digit.no Lykke til, digitalt foto er nemlig moro! Etterbehandling av bilder i Photo Shop o.l. er også kjempeartig!

Har myst litt nærmere på Snøhetta-gåten fra s.23, med utgangspunkt i TrondE sin retningsvinkel-liste. Dette er vanskelig sjøl når man vet fasitrekkefølgen, fordi man fortsatt ikke vet hvilke topper av denne rekkefølgen som faktisk synes. Mange av dem ligger kliss i hverandre langs tilsiktsretningen, og ikke vites hvor høyt skydekket skjuler heller... Nedenstående bilde er et utsnitt av quiz24.jpg fra s.23: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=1700 Jeg tror nå at bildet viser følgende topper, sett fra Hesthøi/2021, listet med nr. som påtegnet i bildet. Lista viser navn - høgde - retningsvinkel - avstand. Utsnittsbilde: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=1714 1. (kun SØ skulder på Storstygge) 2. Storstygge Svånåtinden - 2209 - 47,684 - 82098 3. Snøhetta Vesttoppen - 2253 - 47,648 - 86794 4. (ingen reéll 2k-topp) 5. Hettpiggen - 2261 - 47,619 - 86962 6. Snøhetta Midttoppen - 2278 - 47,529 - 87367 Både Larspiggen og Langvasstindene ligger da formodentlig under skyene til venstre for Snøhetta, mens Skredahøin gjør det samme til høyre... Tror det er vanskelig å komme stort nærmere enn dette. Men svaret på det opprinnelige spørsmålet fra s.23 om hvor mange 2k-topper i bildet, skulle da bli 6 stk. (inkl. Hesthøi, som jeg fortsatt velger å telle med...)

Njaeeei - gjør egentlig ikke det heller... Men tampen brenner enda mer!

Jeg gjør nok ikke det, Kim! Men tampen brenner...

Siden Espen er så sikker i pelsen, så har han vel rett da? Hva med denne da? Hvor står jeg og tar bilde her?

Yeeei! Stemmer det! Jeg sitter og koser meg i sola omtrent der Storrond-stien tar iveg like ovenfor Rondvassbu. Bildet tatt 14.04.2003, en praktdag hvor jeg alene gikk turen fra Mysusetra og over Vinjeronden til Rondeslottet. Orrespillet sjoet gjennom granholene nede i lia, gåseplogene jublet mot nord under en blankblå himmel, og fjellrypa skrålte av full hals bortetter glitterflatene. Og jeg brukte dagen fra demring til skumring. Noen ganger er det også godt å være menneske!

Her er TrondE sin matematiske liste for all verdens vinkler på "Snøhetta-problemet" vårt. Jeg kaster denne bare inn nå, uten selv å ha fått sjekket noe som helst, men da kan hver og en forske som man lyster sålenge... Her gis eksakte vinkler, så toppsporingen skulle ihvertfall rekkefølgemessig kunne defineres bedre. Hvorvidt en topp er synlig langs den resp. retningsvinkelen er likevel et åpent spørsmål. Vi får se når vi har fått tygget litt! Legg merke til TrondE's kommentar om at 1,000 gon tilsvarer en lengde på 1335 langs horisonten borte ved Snøhetta... Lista er videre sortert etter stigende retningsvinkel (gon), slik at rekkefølgen nedover lista viser topprekkefølgen slik den er fra venstre mot høyre i bildet. Takk til TrondE for velvillig og og proff assistanse! TrondE sin liste m/ hans kommentarer: ------------ "Har nå regnet på siktelinjene mot Snøhetta fra Høgset, og limer inn resultatene fra regnearket nedenfor: PUNKTENES KOORDINATER GITT I PLANE UTM: Gi datum: EUREF89 Sone: 32 a, f = 6378137 0,003352811 Stasjonspunkt:Høgset,Hestbrepiggan ø,Hæksete 2103,03 m o.h. Sikt til: Navn - Høyde ort. (m o.h.) - Sfærisk retning (grader)(gon) - Sfærisk skråavstand (m) - Senitdistanse (grader)(gon) Hesthøi - 2021,36 - 41,191 45,768 - 5277 - 90,907 101,008 Langvasstinden v-2 - 2025 - 41,319 45,910 - 84864 - 90,383 100,426 Store Langvasstinden v - 2046 - 41,404 46,005 - 84909 - 90,369 100,410 Store Langvasstinden vsv - 2012 - 41,409 46,010 - 84621 - 90,391 100,435 Svånåtindan n-2? - 2004 - 41,612 46,235 - 83447 - 90,393 100,437 Store Langvasstinden,Langvasstinden store(ø) - 2082 - 41,631 46,256 - 85247 - 90,346 100,385 Larstinden n - 2065 - 41,846 46,495 - 86351 - 90,362 100,402 Larstinden - 2095 - 41,974 46,638 - 86045 - 90,341 100,379 Snøhetta midtre,Midttoppen,Gryta - 2278 - 42,777 47,529 - 87367 - 90,226 100,251 Snøhetta midtre,Hettpiggen,Snøhetta v-1,Peder Langdals tind - 2261 - 42,857 47,619 - 86962 - 90,235 100,261 Snøhetta v,Vesttoppen,Sneehætten sydvest - 2253 - 42,883 47,648 - 86794 - 90,239 100,266 Storstygge Svånåtinden,Svånåtind,Storstyggesvånåtinden - 2209 - 42,916 47,684 - 82098 - 90,246 100,273 Snøhetta ø-1,Stortoppen v - 2282 - 42,986 47,762 - 87699 - 90,225 100,250 Snøhetta ø-2,Stortoppen,Sjoghetta - 2285,61 - 43,103 47,892 - 87834 - 90,223 100,248 Nørdre Skredahøe,n Skredahøi - 1943 - 43,385 48,206 - 80085 - 90,427 100,474 Skredahøin n - 1994 - 44,098 48,998 - 80690 - 90,392 100,435 Skredahøe,Skredahøin - 2003,5 - 44,589 49,544 - 80352 - 90,384 100,427 Skredahøin ssv-1 - 1891 - 45,016 50,017 - 79119 - 90,462 100,513 Moldulhøi,Moldulhøe - 2043,93 - 45,962 51,069 - 10501 - 90,363 100,404 Tabellen er ikke så lett å lese siden kolonnene forrykkes, men håper det går greit likevel, siden retningsverdiene er merket med rødt. På ca. 85 km's avstand utgjør 1 gon (=1/400-del av sirkelen) tilnærmet 1335 meter. Som man ser ligger mange av Snøhettatoppene omtrent på samme linje, og det vil nok være umulig å skille disse med det blotte øye på bildet. Til ytterligere støtte for å avgjøre hva man ser, har jeg også beregnet avstandene og senitvinklene. Jo større tallverdi senitvinkelen har, jo lengre ned mot eller under horisonten går siktelinjen. Håper tallene kan være til hjelp" ------------

Mens vi venter på TrondE, så tar vi en til vel? Hvor er dette? Maaange har gått både på ski og på bena her...

Har kommunisert litt med TrondE vedr. Snøhetta-løsningen. Er vi heldige, så kanskje han kan regne litt på retningsvinkler fra Høgset til toppene i Snøhetta-området, slik at vi ihvertfall får fasiten på rekkefølgen langs horisonten på de resp. toppene uti der, sett fra Høgset. Ble litt "nøttete" den oppgaven der, men slikt er jo litt spennende også? Mener å huske fra Hesthøe at høyden i øvre venstre hjørne av rødramma er jamnhøg med den lille nudden som like ligger utafor ramma. Mulig perspektivet i bildene lurer én litt der, fordi kammen drar innover i bildet, og får suksessivt mer avstand, og dermed visuelt oppfattes som hårfint lavere. Men jeg skal ikke være for påståelig med dette heller, men har som sagt valgt å telle med Hesthøe i quiz-bildet. Mener du da at Storstygge ikke synes i det hele tatt? Litt rart om man skulle se så langt ned i flanken på Snøhetta, uten at hverken Skredahøin eller Storstygge skulle synes. Disse ligger jo så og si på linje etter hverandre, sett fra Høgset...

Ikke godt å si dette nei. Men jeg betviler at Skredahøin ligger under skyene her. Hvis synlig, vil Skredahøin ligge omtrent rett i linja mot Storstygge. Sistnevnte vil muligens ligge hårfint mer mot venstre enn Skredahøin (som også er nærmere). Derfor mistenker jeg 2'ern for å være Storstygge. I så fall må "resten" ligge enda ørlite mer mot venstre - tror jeg... Vi får avvente andres betrakninger også, så får vi ta det derfra. Jeg skal ihvertfall ikke være for påståelig!