eaa

Supert Torgeir! Skulle dette bli noe av, så ser vi fram til en slik avklaring - uansett utfall! Og det må også publiseres her FF, i tillegg til på www.nfo200m.no?! Og godt å se at også andre har et noenlunde realistisk og avslappet forhold til dette...

Med fem tær er det ikke gaupe, for den har bare fire. Så dette er nok også jerv. Fotavtrykk vil alltid variere mye med hvordan foten er satt ned. Tidvis vil dyret kunne sette ned en fot mer på tå, fx ved varierende fart og gangart (smyg, hopp, gang, trav, galopp), eller over ulendt/stenet/tuet underlag. Ute på jamnt og flatt snødekt terreng, varierer derfor fotsporene mye mindre enn på ovennevnte underlag. Også skritt- og spranglengde vil variere, både med dyrets aktivitet, og terrengets beskaffenhet. For best mulig sportyding, bør man derfor følge sporrekka et stykke, for å finne enkeltstående mer typiske avtrykk, eller under vanskelige forhold (fx is eller løs/djupere snø), og artsbestemme utfra sporgrupper og steg-/spranglengde istedet for det enkelte fotavtrykk. Så sportyding er langtfra noen eksakt vitenskap under litt vanskeligere forhold. Dette reflekteres også i bøker om emnet, der beskrivelser på samme art kan variere (altfor) mye. Tallfakta på både fotavtrykk og sporsett kan variere 60-100 %! Jervespor er også oppgitt til å være fx 11-15 cm, og gaupe 7-9,5 cm. Bakføttene er som regel størst. Samtidig kan spor satt i stor fart eller i løs snø, virke større enn ellers. Og døgngamle spor på kramsnø under milde værforhold, har allerede eset ut 20-40% i størrelse! Tallene jeg oppga i første innlegget på sporstørrelser er derfor å anse som absolutte minimumsstørrelser på fast underlag. Så fort føttene synker i enten myr, sand eller snø, vil de synes større. Et gjennomsnittlig jervespor vil jeg si er 13x11 cm (lengde x bredde, middel for- og bakfot), tilsv. for gaupe 8x9 cm (merk lengden < bredden). Faktisk kan også gaupas klospor tidvis sees i snø (såfremt snøen ikke er for tørr/løs), hvis gaupa spriker med tærne for å oppnå trugeeffekt - vanligst på råtten halvkram vårsnø. I løs silkesnø oppå fastere underlag, vil gaupas hårkledde fot ofte sette spor med en litt suddig/uskarp avgrensning. Likeledes kan man i jervesporet tidvis se en slags grunn "svømmehud" mellom tærne, ja endog i hele avtrykket mellom fotputene, omtrent som i bæreflaten på ei truge. Bildet ditt fra Hestdalshøgdi er nok et mer "tåsatt" fotspor av jerv, der helen ikke synes. Se derfor også på sporgruppene. Uforstyrret setter gaupa oftest "perleraden" sin (slik: . . . . . ), og jerven sine skrått satte sporpar (slik: .' .' .' .').

Neida, slettes ingen big deal dette, nevnte det bare i farta... Og jeg har nok ingen slike måle-intensjoner heller. Men jammen ble det oppstyr av noe så lite, må jeg si! Hehe, klarte å erte deg opp nå ja! Det er mest for moro dette, Espen. Ikke la det gå innpå deg - just kidding! (men det er jo litt artig, da sju!) Men jeg bommer vel ikke når jeg tipper du blir moderert bort grunnet en litt misforstått arghet og opphetede formuleringer? Og så måtte du jo også begynne med den latterlige barnslige feilskrivingen av initialene som også Tom trasser med? Og jeg er ikke akkurat imponert over din turrapport heller da, hvis den da kan kalles noe slikt. Fattig i så fall. Og du må jo ikke nødvendigvis lese om alt som kjeder deg heller da...

Beklage? Jeg har da ingenting å unnskylde, bare fordi jeg skulle mene noe annet enn deg? Så ædda bædda , da får du heller trøste deg med at nå kommer våren - så kan du gå ut og trasshoppe litt i vanndammene med de fine lyseblå sherrox-støvlene dine...! Så slipper du å kaste bort tid på slikt, da vet du!

Så utrolig finner jeg nå ikke dette. Du mener fortsatt at du er enerådende på slike vurderinger altså? Hvorfor skal alle andre ta alt ditt for god fisk - og forkaste alt annet? Synes du sjefer temmelig langt over evne nå, Espen. Med alder og erfaring så blir du nok litt mer ydmyk etterhvert, skal du se. Det finnes tross alt en del andre oppegående folk rundt én, som enhver innimellom bør kunne akseptere og også lytte til. Jeg sier ikke med det at jeg nødvendigvis har rett her (i motsetning til din egen kategoriske påstand), men jeg sier at din "oppførsel" er noe i overkant svarthvit og oppfarende. Litt flex og smidighet i sin omgang med andre, drar vi alle nytte av. Det er ikke alltid at bare å være tøff i trynet er det rette! Jo takk, Jarle! Kanskje det gitt. Så får du legge inn et godt ord for meg, du som kjenner sjefen oppi der!

Espen, jeg betviler hverken din hukommelse eller registreringsevne. Men folk kan tidvis oppleve ting forskjellig, og danne seg litt avvikende inntrykk. At noen mener at et landskap heller svakt, mens noen synes det er flatt, er jo bare helt normalt. Ingen grunn til å hisse seg opp over slikt. Litt forskjellige oppfatninger blant oss må vi tåle, uten å behøve anklage hverandre for både det ene og det andre. Kun målte facts vil kunne sette fasiten her. Og inntil så er gjort, kan man vel fint leve med at ikke alle har det samme inntrykket? Det er jo ikke verre enn det... Tvert imot, synes det heller er interessant jeg, at man kan diskutere slikt med "åndsbrødre", og kanskje etterhvert sondere seg fram til et omforenet resultat - eller rene fakta om du vil. Ikke så mange i verden som bryr seg om hvorvidt det heller vestover fra Hestbrepigg Ø-1 eller ikke, så da blir det jo litt bakvendt at de ytterst få som gjør det, skal bli uvenner av den grunn... So no worries, man! Hvis ikke Torgeir gjør det, så kanskje jeg som gammel landmåler og karttegner tar med meg en nivellerkikkert dit opp en (vakker) dag? Men problemet er jo nettopp mangelen på disse vakre dagene der oppe da...

Sorry - jeg blingset litt i farta her! Jeg mente mine spørsmål til deg i din egen tråd vedr. turen din på lørdag... Men du har da vel ikke et snev av grunn til å bli forbanna her?! Skal jeg også bli forbanna på deg fordi du ikke stoler på det jeg mener om toppen? Grow up! Det her er kun et forsøk på saklig å utrede erfaringer og meninger om en gitt høyde, og såpass må du jaggu tåle! Hvis ikke har du et mestringsproblem med ditt eget vinglete og infantile bråsinne... Så legg ned busta litt nå da, og prøv heller å heng med på en noenlunde normal diskusjon - ikke dra dette ut i hyl og forbannelser. OK?

Ja mulig det. Men før det bør jo dette måles en gang for alle. Forresten - har du oversett spørsmålene mine til deg litt lenger opp her...?

Er ikke sikker jeg heller, men sjekk bilde nr. 2 i min turrapport fra den gangen (den eneste ene) jeg faktisk hadde sikt over 30 m oppå der...: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1934 Det heller da tydelig vestover fra Ø-1, ikke? Slik jeg mener å huske det, fantes det reell høydeforskjell mellom Ø-1/2105 og Ø2/2132, og jeg tror på en PF nærmere 10 m. Jfr. også kartenes kurvatur. Jeg skal ikke påstå noe som helst, men vil heller ikke avskrive den helt før verifikasjon er utført. Men hva du egentlig mener med fjæresteiner her Espen, er mer enn jeg kan koble... Er det egentlig meg du snakker til her...? Ja, hvem kunne vel trodd at det noengang skulle skje...! Men du'a Kim? Noen planer?

Her er et par typiske jervespor, eller "fæler" som vi sier innpå østlandet...

Nedover? Spørs nå hvor du kommer fra det da... Varden står ikke på det høgeste punktet. Toppen ligger snaue 100 m (?) nordafor. Varden synes å være trukket ut mot stupkanten på SØ-sia. Og jeg har det klare inntrykk at det heller vestover fra toppen. Ikke mye, men er du styggod til å smøre, så kan medbakken merkes! Neste mann deroppe m/ GPS må måle! Det blir ikke meg, for ikke har jeg GPS, og som kjent blir det jo heretter alltid whiteout oppi der, så jeg vet jo aldri når jeg står hverken på topper eller laveste...

Hvertfall gammel... Joda dette er nok jervespor. Grovt sett kan man her ane, særlig på det øvre og nedre sporet, at foten er litt trekantet, en opp-ned trekant, der "helen" danner spissen. Videre sees også små snørygger mellom avtrykket av tærne, dvs. litt sprikende tær, noe som også er typisk for jerven. Let opp et sporavtrykk på hardere snø, og du vil klart se avtrykk av klørne. Da er det definitivt jerv. Følger du sporet et stykke, finner du også ofte små urinflekker, markeringer på sten og skavlekanter mm., noe som gaupa synens å gjøre i mye mindre grad (kanskje unntatt akkurat i parringstida da...). Så ja, er nok jervespor vi ser her.

Hehe, kanskje det gitt! Men da blir jo Store og Nordre verre, når jeg først har tråkket i vepsebolet ved å gå over Midtre/2160, mener jeg... Så jeg får vel ta disse fra nord også da. Men en ting er ihvertfall sikkert, om så må bli, skal jeg ofre hele sesongen på disse! Beæret! Jammen jammen - jeg har da vært på'n, så den må da ha minst PF 10?! Kun fem meter? Hmmm - jeg tror nå den har mer, jeg da... Har dere GPS-målt PF'n her?

Ser fristende ut Espen! Allerede nå altså - selv etter min værbom dagen etter... Hvor langt nedunder toppegga gikk dere langs nordsiden av Vestre/2139 på returen? Og hvor lang tid brukte dere fra Vestraste/2078 tilbake til Kvanndalsvollen?

Er nok helst jerv, gaupa meget sjelden i slike høyder. Gaupesporene er nærmest runde (5,5-7,5 cm), bakfoten 1,5-2 cm større enn forpoten. Skrittlengde i normalfart ca. 80 cm (mellom samme fots sporavtrykk), og bakfoten settes normalt ned i forbenets spor. Sporrekka nær rettlinjet, som perler på en snor, altså minimal "bredde" eller skrevning i sporsettet. Ingen klospor fra de 4 tærne synes i snø. Jervesporene er litt mer avlange (6,5-8 cm), og tydelig avsmalnende mot bakkanten ("helen") av sporavtrykket. Delvis sålegjenger, der de 5 tåputene med klør synes godt foran den bueformede mellomputen (den største puten i avtrykket). Større avstand i poten mellom tåputer og mellompute enn hos gaupa, og jerven spriker mer med tærne, noe som gir et litt mer "luftig" fotavtrykk. Jerven setter parvise fotavtrykk i normalfart, skrått satte fotsporpar, litt lik en røyskatt, altså med en viss "bredde" eller skrevning i sporsettet. Ofte vekslende og litt uryddig sporsetting, vingler mer langs ruta enn gaupas målrettede gangart.

Hei Tom! Takk og takk - gleder meg jeg óg! Vi skal vel ikke begynne alt nå, men du bør da rekke skarve halvannen side før du blir pensjonist?!

Impulsavgjørelse Hei igjen godtfolk! Long time no see! Lenge siden en skikkelig fjelltur nå. Vinteren har vært særdeles jobbintensiv, så tid og ork til slikt har vært lik null. Har ikke engang vært inne på FF på stygglenge! Men savnet av friluftsliv har tårnet seg opp, så lørdag satte jeg meg ute i vårsola på terassen (litt av et friluftsliv gitt!), og myste langsynt på et jetfly som drog ei eviglang kritthvit stripe over en marshimmel så høg og blå – Og ut av alt dette blå falt noe ned i hodet på meg, nemlig impulsavgjørelsen om at i morra... da drar jeg til fjells! Valget var enkelt. Det måtte bli Hestbrepiggene. Noen på FF har sikkert snappet opp at meg og Hestbrepigger, det går ikke så godt sammen. Årsaken er at regjerende værgud der oppe tydeligvis har lagt meg for hat. Uvisst av hvilken grunn, for jeg har da aldri gjort’n noe... Hva som skjer, er her eksemplifisert ved et par av de foregående forsøk (joda, slik er det bare!): http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=2569 http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=2858 Så jeg har derfor stadig mye ugjort blant Hestbrepiggene. Da jeg kom til å dra alene, og var høyst usikker på snøforholdene, så slo jeg fra meg Store/2172 (68.0) og Nordre/2131 (78.2), selv om egga mellom disse frister meg nesten over evne... Målet for dagen ble derfor hele topprekka fra M-1/2160 (78.0) og ut til Vestraste/2078 (124.0), inkl. Låven/2012 (78.3) (i parentes toppenes nr. i boka til Morten og Julia). Jeg regnet med å rekke dette, forutsatt tidlig start og gode snøforhold. Siden det nå var overgang til sommertid dette døgnet, stilte jeg derfor om alle klokker på kvelden, så jeg ikke skulle blingse på tida og miste en time før avgang. Etter dette måtte jeg jo sjølsagt velge mobilen som vekkeklokke, for den var jo ikke stilt om! En time forsinket kom jeg meg derfor avgårde først kl. 0430 sommertid (man kan jo allerede her ane tendensen)... Lite snø - og enda mindre form Lia opp fra Netosetra var mer enn flekkbar, så jeg snirklet meg opp bratta over både lyng, gras og snø.. Vinterens kontortilværelse har satt sitt tydelige preg, så mitt vinterbleke utrente legeme peste seg ulidelig langsomt opp mot snaua . Skremte opp to fjellryper og en liten flokk sidensvans øverst i bjørkebandet. Men endelig flatet det noe ut oppover langs Geitåa, og på fast fint føre strenet jeg avgårde mot Høgset/2103 som kneiset stor og svart der framme (en topp Morten og Julia har ”valgt vekk” som 2k-topp i boka si). Bak meg løftet stortopper som Skarstind og Storgrovhøe seg under en opplett, men grånende himmel. Jeg så at store snøhvirvler løftet seg fra ryggene høgest oppe på Storgrovhøe, mens det var vindstille der jeg befant meg. ”Neei...!”, utbryter jeg , og skuler mistenksom nordover opp mot høgryggene på Hestbrepiggene, som heldigvis fortsatt ligger klare og hvite der oppe. Og langt i øst ser jeg Gokkeroksle heve seg oppover mot Trollsteinshøe, der jeg for akkurat et år siden i dag, sloss med skogsliene i Visdalen (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2657) Videre oppover Geitdalen lå snøen kun ca. 30 cm djup over landskapet. Forvarsel Ruta mi var opp til M-1 via bretunga sør for denne, og så videre vestover toppryggene. Vel oppe på bandet i Geitdalen, holdt jeg litt til høyre og skrådde noe oppover fjellsia, for å tjene litt høyde før jeg nådde bretunga. Gikk nok vél mye opp, ble ganske bratt og etterhvert også noe hardt, så det ble et strekke med hard kanting av skia for ikke å gli ut bortover der. Brebratta var helt suveren å gå, med 5 cm fast pudder oppå, der fellene satt som støpt. Men med dagens form framsto jo dette som reneste ”Mördarbakken” for meg, men med mange innlagte mikropauser siklet jeg meg sakte mot toppen. I det jeg kun har få meter igjen til høgdebrekket på ca. 2120 moh, får jeg brått et iskaldt vindpust i nakken. Jeg snur meg og ser nå at mesteparten av storfjella sør for Bøverdalen er borte i et grått teppe, som ligger ned til anslagsvis 1900 moh. Jeg sier lavt ”Oh oh!” til meg sjøl, og i samme øyeblikk singler noen spredte snøkorn ned på jakkeermene mine... Jeg klorer meg ytterligere 40 hm opp til bandet, og får nå se Austre/2132 (99.0) østafor meg. Snødrevet stryker der som et hvitt laken utover skavlekanten over Heimstebrean, og i samme øyeblikk slår vestaværet meg i ryggen. En isnende vind uler over brekket der jeg står, så jeg stopper for å dra på en stor anorakk utapå vindjakka. Jeg blir øyeblikkelig valen på hendene, så jeg plukker opp vindvotter og en frottéhals samtidig. Før neste etappe vil jeg også ha en matbit, og jeg legger ei brødskive oppå sekken, mens jeg ordner klær og votter. Skiva blir tvert hvit og tæla, og i drikkeflaskene er det plutselig bare issørpe. Ved varden Jeg gjemmer fjeset djupt inni anorakkhetta, og går krokbøyd opp flata til varden på M-1/2160, for fjerde gang på et og et halvt år. Som regel blir det stopp nettopp her, det har værguden bare bestemt seg for! Jeg ser ennå eggen over Nordre/2131 utover mot Store/2172, og i NV aner jeg flekkvis Låven/2012 gjennom det stadig tiltagende snødrevet. Jeg tar et par kjappe bilder av Store. Ikke bare enkelt med små kameraknapper og digre tjukke bladvotter på hendene. Jeg rekker tre bilder før alt forsvinner i et kvitt kav. Jeg kan ikke engang legge fra meg stavene uten at de sopes langsmed bakken mot skavlekanten, og der er det laaangt ned! Så jeg legger derfor ryggsekken oppå stavene, mens fotobagen blir fylt med drevsnø før jeg får sukk for meg. Jeg hufser så på meg sekken igjen, og forsøker å stirre motvinds inn i føyka vestover. Intet kan sees, opp eller ned, øst eller vest, alt er melkehvitt og totalt pregløst. Mens jeg står slik, skimtes plutselig en vág kontur av sola gjennom fykende skyer og snødrev, og jeg innbiller meg også å ane en formørkning som kan være M-2/2143 (78.1) der fremme... Jobben er jo gjort, jeg står på 2160, med overhøyde til alle nabotoppene, som kun ligger med små PF’er og korte avstander rundt meg. Og jeg har stått her på denne måten før. Jeg kan da ikke bare snu nå?! Så jeg går. To hundre meter sliter jeg meg vestover. Værguden brøler til meg, og sender kaskader av is og snø i fleisen på meg. Skjegget iser ned, og jeg kjenner at lepper og kinn blir numne. Og jeg blir bekymret for ikke å finne igjen den smale nedgangen til bretunga. Dette er eneste retur herfra nå, og mister jeg først sporet på hvor jeg er, ja da er jeg i trøbbel. Eller som jeg sier om toppegga videre vestover i referatet fra mars i fjor: "Vegen dit er jo flat og bred som en autostrada i finvær, men nå…? Litt ut av kurs, og man er på kantfonna. Begge sider har vertikale stup, og utfor disse er det laaangt ned. Fonnene henger kjempedigre på begge sider (det vet jeg fra før), og fonnene går flatt i ett med ryggen - helt ut på skavlekanten. Du vet dermed ikke at du er på skavlen, før du ser kanten - eller under slike forhold: hvis du ser kanten!" Jeg returner derfor til varden. Står litt og furter, og forbanner alt som har med vær og guder og Hestbrepigger å gjøre - eller var det Hestguder, eller Hestkuker!? Da ser jeg skimten av sola igjen! Så jeg trasser på ny femti meter vestover - og historien gjentar seg. Deretter drøyer jeg litt ved varden, fryser, og håper at været skal letne (ja særlig...!). Og ennå en gang skimtes en lysning et sted der sola liksom skal være, og jeg tyner atter vestover... Kommer kun ti meter denne gangen, før jeg formelig spyles tilbake til varden. Med uforrettet sak... Jeg innser nederlaget, og søker utover mot nedslippet til bretunga igjen. Der nede hersker fullstendig lysteppe, så jeg ser ikke bakken jeg aker på. Av den grunn lar jeg fellene sitte på skia nedover, det går fort nok i blinde i denne bratta lell. Først nede ved 1750 moh stopper jeg og tar dem av. Bak meg ligger høgryggene gjemt i den ulende gråladden, og jeg ser at ute i Leirdalen sørafor meg står snødrevet fra Loftet og Skagsnebb tjukt helt ned i dalbunnen. Så gjenstår kun aketuren til dals. Først pakker jeg kamerautstyret nedi sekken, for med utstyr for titusener utenpå sekken blir man liksom litt overforsiktig. Det går så det gnistrer på blåføret, og snart står jeg på dalbrekket ovenfor Netosetra. På veg ned ser jeg et par steder ganske ferske skispor, kanskje Espen og kompani sine fra dagen før? Jeg klorer meg nedatt lia, på håpløs kartong- og flekksnø. Jeg går også på bena et lite stykke, ned langs barrabbene ved Geitåa. Nedi lia hilser en flokk på ca. 20 fjellryper meg vekommen tilbake til gards. Og mens jeg glir vegen nedover retning bilen ved Kvanndalsvollen, troner atter Skarstind og Storgrovhøe skarpe og klare mot en letnende ettermiddagshimmel! At det går an! Og denne forbannade værguden? Tja, han tok seg vel en (etter hans mening) velfortjent middagshvil da sikkert, etter atter en gang å ha feid en innpåsliten hedning av banen! Men tro nå bare ikke at han skal få fred særlig lenge – ”I’ll be back!” Forslag noen? Her må noe gjøres! Aner ikke hva. Smisk? Offer? Nattevandring? Forkledning? (Nils foreslo burka ) Hmmm, tror jeg prøver meg på hedensk vis med ei lita offergave først! En skvett gin og litt høneblod på ei stenhelle nedi dalen før neste forsøk - eller...?

Å jada, du vet vel det du, Morten! Så rett , så rett, alt du sier. Og turen kan rekapituleres her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2657 Og "alle" var enige om at det var en fiin tur...!

Ser jo her det jeg alltid har ment - at Danmark er en hvit flekk på fjellkartet! Mens vi tygger på dette, så får jeg trå til med en norsk variant, jeg da... Sikkert lett, men hvilken kjent innkvartering ser vi i nedre høyre hjørne her?

Bifalles! For mange vurderer jo Hr. Krekar slik som sjåføren i denne historien: Lastebilen kom med stor fart inn mot krysset - Fra høyre kom Brynjar Mehling og Mullah Krekar på tandemsykkel! Fra venstre var det også klart...!!

Nemlig. Men dette er jo kun et frimerke... Vet ikke hvor mye du har ferdet i skog jeg, Svein, men det kan ikke være særlig mye, tror jeg. Og da mener jeg skog, ikke bjørkeliene på Sunnmøre. Ekte storskog gror ikke igjen til uframkommelig bush, og vil aldri framstå som ensartet. Tvert imot, i slike boniteter vil man til enhver tid finne trær av alle arter, aldre og størrelser, og skogbunnen er frodig lyngkledd og relativt åpen. Og slike boniteter er naturlige habitater for det vell av arter, være seg planter/fugl/dyr, som opprinnelig hørte hjemme der - før mennesket... Uframkommelig blir det først når skogene er driftet, eller "vedlikeholdt av mennesket" slik du ynder å forvalte naturen. Da ligger det tilbake kun voldtatte og uframkommelige hogstflater, og senere pinntette tilplantede granåkre, med et særs artsfattig og ensrettet preg. Et bevis på hvor fattigslig det blir, er fx utbredelsen til firfisla. Selv om den er anonym, så har den en særdeles stor utbredelse og tilpasningsevne i forskjellige livsmiljøer. Men i to miljøer er den konskvent fraværende: i menneskeskapte kornåkre samt plantefelt av gran (les kultivert granskog - "granåkre"). Så ekte skog er ekte vare. Menneskets rovdrift, kalt forvaltning, gjør heller ikke her noe som helst godt.

Grøss! Tilrettelegging, tilrettelegging, tilrettelegging. Transportering transportering transportering. Asfaltering asfaltering asfaltering. Kommersialisering kommersialisering kommersialisering. Urbanisering urbanisering urbanisering. Penger penger penger. The story goes on and on and on... Hva skjer med vårt ville Norge? Er det null verdt? Må alt konverteres til penger? Tar du den, tar du den. Anlegg får presedens. Snart blir et anlegg brukt som argument for det neste - "ja men det er jo ødelagt allerede der oppe likevel...!" Det finnes snart ikke et sted i Sør-Norge mer enn skarve 5 km fra veg! Om litt kan folket skryte etter helgeutflukten: "Å giiid, vi var så langt ute i villmarken at vi ikke engang hørte Coca Cola-bilene...!" YACK!

Enig og tro (til Dovre faller)! Dette er et flott stykke Norge. Slike aleneturer djupt inn i gråa er jo sjelebot for et oppjaget moderne menneske. Så godt å sanse tidløsheten, noen langlinjede og "analoge" inntrykk, der man aner målestokken i sin egen tilværesle, og innse hvor små og betydningsløse vi egentlig er i den helt store sammenhengen...

Nettopp. Årsaken er at lyssterk optikk har stor lysåpning, og derfor store optiske elementer (enkeltlinser i optikken). Hvis ikke slike større linser er fullkomment presist slipte, og av rett glasstype med de korrekte brytningsegenskapene, så vil lysstråler som kommer inn i randsonene (altså helt langs linsenes ytterkanter) kunne feilbrytes, fordi lysstrålene må "tvinges" mer ut av kurs for å brekkes inn til bildebrikke/film. Dette med dårligere bildeoppløsning som resultat. Blendes optikken ned til fx 5.6, 8, 11 etc., så blir optikkens "pupill" mindre, og de mer upresise randstrålene elimineres. Derfor er nesten all optikk best litt nedblendet, og i særdeleshet lyssterk optikk, med mindre denne ikke er av pro-class kvalitet. Dog vil, grunnet fysiske lover for lys og glass, kvaliteten synke ørlite igjen med de aller minste blenderåpningene, som 22 og 32. For optimal bildekvalitet bør derfor, hvis lysforhold og motiv tillater det, optikk best brukes på blender 5.6 - 11.

Ikke stort, tror jeg. Himmelretninger er jo brukt i navn overalt, uansett hvor du er. Du finner sikkert Østby et sted på vestlandet, akkurat som du finner Vestby på Østlandet! Så navn på Øst* er liksom ikke forbeholdt Østlandet, mener jeg. Du finner jo slike selv i ville vesten, vet du! Men jeg kjenner ikke i detalj hva som har gitt denne tinden sitt navn, men en brebotn i nærheten er nok sannsynlig... Se forøvrig andre navnevarianter på denne diskutert i denne tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3922&start=50