eaa

Og et par bilder til:

Tomt reir Unga er i ferd med å bikke av reirkanten, og hoppet sikkert rundt på bakken et sted ute i verden, og konepone skulle på hyttetur med noen andre hønemødre, så reiret sto pluselig tomt før helga. Jeg hadde ikke grublerynker så lenge i panna akkurat, før jeg fant ut hva jeg skulle foreta meg! Først hadde jeg planer om en tur over Leirbreen til Kniven og Sauen, men slengte på impuls en sms til Morten utpå fredagen, for å høre hva han hadde fore. Joda, han skulle prøve Langedalstind ad sørryggen sammen med Øyvind og Terje, sistnevnte en dreven klatrer og 4k samler, ”innhyret” for anledningen som fører på denne hittil nesten ubeskrevne ruta. "Være med? Yes!" Så vi møttes alle på Statoil i Fagernes kl. 0600 lørdag morra, hvorfra "alle mann alle" satt på m/ Morten videre til Eidsbugarden. Vel framme på Torfinnsbu m/ M/B Bitihorn, tok vi iveg retning Langedalen, hvor vi tenkte telte ved utoset på Langedalstjennet/1513. Været var ikke all verden. Det var ganske kjølig, skyene sopte inn fra nord, og la seg godt nedpå de høgeste toppene omkring oss. Men heldigvis var det da oppholdsvær. Vi holdt innover på vestsiden av Langedalsåne, simpelthen fordi Morten ikke hadde gått der før (og ikke vi andre heller forøvrig). Etter en liten drikkepause midtveis oppe i dalen, varte det ikke lenge før vi var oppe ved vatnet, der grå vindrosser herjet i kryss og pine over vassflata. Vi lette opp et par noenlunde teltplasser i det temmelig flate lendet, og satte der opp både det gamle og det nye teltet til Morten. Deretter myste vi mot Langedalstind som nå hadde kommet klar av skylaget, og vi rynket alle skeptiske på nesa til det vi så… For kaldt Langedalstind ad sørryggen er bratt. Vi estimerte klatring på 4-tallet opp dit. Som nevnt er Terje dreven. Morten har klatret en del, mens jeg har klatret lite, og Øyvind ikke i det hele tatt. Så laget var mildt sagt av det blandede slaget, noe som uvegerlig medfører økt tidsbruk langs ruta. Nå var det jo allerede formiddag, så skulle vi rekke dette, måtte vi snart gå. Men fjellet så ikke innbydende ut for klatring der oppe. På toppene lå et lag av nysnø, alt vannsikkel var frosset, og rim og istapper kunne sees overalt i veggen på den øvre delen av ruta. I tillegg var det som nevnt en frisk, kvinsur og kald nordavind, hvilket gjør klippe og sten ditto kald. Og 4’er klatring på slikt føre gjør en valhendt og lite følsom. For oss ferskinger er ikke slikt akkurat ideélt , og ikke hadde Terje særlig lyst på å lede oss over slike utfordringer heller. Så etter et kort stammeråd ble vi enige om heller å ta en rangletur, og så håpe på bedre vær neste dag. Fyrst Øyvind Deretter tok vi iveg øst for Langedalstjennet, og over bandet opp til Øvre Langedalstjenn/1673, som ruget svart og kaldt mellom urene under Langedalstindene. Vi holdt rundt vannet på NØ-siden, og gikk i delvis grov og stedvis løs ur under hammeren nord for tjennet, og opp til vannskillet mot nordre del av Langedalen. Langs tjennets vestside lå det strødd fullt av løypestikker fra vinterléden gjennom dalen. Nede langs strandkanten passerte vi også ei bjørkestikke som hadde drevet ut på vannflata, kilt seg fast i strandura, og lå nå der og vogget med grønne museører i nordavinden! Ja livet har en halstarrig vilje, selv her i det golde og nådeløse høyfjellslandskapet… Vel oppe på vannskillet, dreide vi høyre og opp mot Søre Svartdalspiggen/2065. Til høyre ligger da hammeren vi kom innunder forbi tjennet, og til venstre ligger noen flåg m/ delvis glatte sva, så vi valgte å kravle opp ei bratt og litt fuktig renne inn mot hammern. Noe bratt og småglatt, men ueksponert og greit. Alt i alt er vel dette det vanskeligste punktet på vegen til Svartdalspiggene og Langedalstind langs vegvalget vårt. Vi er utom en pynt på sørsida på tur opp, og knepper noen bilder tilbake over Langedalen med alle dens pytter og vann. Skydekket ligger fortsatt lavt, men det synes å rive noe av nå, og vannene speiler hvite utover vidda under en stadig mer opplett vesthimmel. Bak oss svartner den kjempedigre stupveggen på Slettmarkhø/2190 over Langedalsbreen, mens sjølve toppen stadig gjemmer seg i skysopet som fortsatt fyker inn fra nord. Ikke lenge etter er vi på toppen av dagens første 2k, Søre Svartdalspiggen/2065. Morten har jo vært her før, men ingen av oss andre. Herfra ser vi nå også Langedalstind/2206, Mesmogtind/2264 og rekka videre langs Svartdalspiggene, helt ut til Nordre/2137. På andre siden av Svartdalen skjærer St. Knutsholstind/2341 sitt enorme plogskjær gjennom de drivende skyene, og under oss lyser vinddreven nysnø kritthvit i i de ellers skitne bresprekkene på Svartdalsbreen. På toppene ligger 5-7 cm krasen nysnø, et døgn eller to gammel allerede. Mens laaangt nede v/ Nedre Langedalstjennet lyser våre to gule telt som multer på myra… ”Lyst på kake eller? ” lyder det her fra Øyvind - og så trikser han av alle ting ei fyrstekake opp av tryllehatten! Men han har glemt kniv, så min Leatherman kommer raskt til nytte. Vi nyter både kake og utsikt , før vi bestemmer oss for også å plukke med oss Midtre Svartdalspiggen/2065. Vi legger igjen sekkene på Søre, og tar kun med foto videre mot Midtre. Egga dit er enkel og flott, med mye fast og fint sva, og bratt stup på østsida mot Svartdalsbreen. Også Øyvind har vært på Midtre samt de resterende Svartdalspiggene før, så vi returnerer derfor etter litt fotografering til sekkene, for å gå oppom Langedalstind/2206 i stedet for å fortsette Svartdalsryggen mot Store og Nordre. Mellom skyene Vi lar sekkene fortsatt ligge på Søre Svartdalspiggen, og slipper oss østover ned på brebandet retning Langedalstind/2206. Nå letner det omsider litt, og det blir litt mer liv i lyset en priode. Vegen til topps er helt uproblematisk, og slettes ikke så bratt som det gir inntrykk av sett fra Søre Svartdalspiggen. Vel oppe møter vi utsynet over Torfinnstinder, Kvitskardtind, Mesmogtind, Knutsholstinder, og også Langedalstind S-1/2045 og S-2/2030. Under oss ligger også sørryggen som egentlig var vårt oppsatte rutevalg. Nå står vi altså på toppen, men med uforrettet sak likevel…Ute under Langedalen ser vi også en bit av Bygdin. Særlig St. Knutsholstind er lekker herfra, der den kommer og går mellom de drivende skyende som haster forbi mot sør… Ute mot den østre toppvarden på Langedalstind, skjærer ei stupbratt renne ned på NV-siden. I renna har et lite stenras fastnet, og danner ei stygg bru tversover renna. Renna er isdekt med nysnø oppå, og hølet under ”brua” er akkurat passe stort for å sluke et menneske med ryggsekk, for så å sputte stakkaren ut igjen og videre ned stupveggen på andre siden. Stygg sak, og vi passet på å gå forbi på trygg grunn vel inne på toppryggen - alle unntatt Øyvind, som nok var mer opptatt av utsikten på sørsida av toppen, og vandret bekymringsløst forbi ovenfor ”kjeften” på ei smal og snødekt hylle… Etter litt snatring fra kameralukkerne, ruslet vi så nedatt dit vi kom fra. Halvveis nede trakk jeg og Morten litt høyre og ut på brekanten, og vasset/skled i 20 cm nysnø oppå en ellers firn-preget og hard isflate. Vi måtte holde oss helt i urkanten, for 2m lenger utpå breflata var det kun 5 cm snø og fryktelig glatt. Multitool Etter en kort rast på Søre Svartdalspiggen, sto returen til teltene for tur. Nede i ura mot Langedalen mistet så Morten et objektivdeksel ned i grovura. Dette la seg synlig, men akkurat 3 cm utenfor rekkevidde for oss alle. Etter mye om og men, klarte vi å vippe dekselet på høykant med et isøksskaft, og deretter var jeg kar om knipe det opp igjen med Leatherman’en heeelt ute i fingerspissene. Så på denne turen fikk jeg bruk for verktøyet, til to helt nye anvendelsesområder, skjæring av fyrstekake, og plukking av objektivdeksler! Vel nede ved teltene igjen, sto vindrossene iskalde og svarte over vassflata på tjennet, så å sitte ute fristet lite. Vi kokkelerte derfor litt mat sammen i det ene teltet. Morten og Terje prøvde ut en ny ”Real-erstatning”, noe smakløse nederlandske greier som stort sett besto av blek ris, og ble klart underkjent av begge i smakspanelet . Deretter tok vi tidlig kvelden, for hvis været tillot å klatre den planlagte sørryggen på Langedalstind neste dag, så måtte vi starte tidlig. Dette fordi årets siste båt tilbake til Eidsbugarden gikk fra Torfinnsbu kl. 1515 samme dag. Sluttspurt Det blåste innimellom temmelig hardt den natta. Hele teltet romlet og ramlet rundt, men holdt seg heldigvis på plass. Øyvind var ute et ærend ved fem/halv-seks tida, og det så ikke lovende ut. Så søndag opprant som lørdagen, grå, kald og vindfull. Klatringen var bare å glemme, så vi lå og purket til kl. var ca. halv ni, hvoretter vi bestemte oss for å ta 11-båten i stedet for 1515. Vi pakket raskt, men hadde jo somlet såpass forut at vi nå fikk det travelt. Morten tok teten, og vi gikk fort, med tendenser til halvjogging, nedover dalen. Nærmere fjorden begynte det å regne. Idet vi krysser åa nede v/ Bygdin, sier jeg til Morten: ”Nåja, det går da bra dette, vi har jo fortsatt en halvtime til båten går kl. 1115…” Hvorpå Morten svarer ”Nehei! Båten går fem på, ikke kvart over!" Så da ble det langspurt langs Bygdin-stranda! Og vi valset inn på dekket akkurat idet båten slapp brygga v/ Torfinnsbu! Vel om bord kommer en overblid mannsperson rallende med en pils i hånda , setter sjøbein (men det kom ikke av sjøgangen!), og vil prakke på oss ei flaske eller to (han måtte jo være fra Raufoss sjølsagt! ). Vi avviser høflig, med at vi alle skal kjøre bil om litt. Karen spør så Øyvind om han har vært i området før, hvilket Øyvind bekrefter. Så sier sjøulken at han jobber på Fondsbu, og har bla. kjørt mye skuter i området. Da forteller Øyvind at han ble hentet av en skuter inni fjella her engang, i -98 var det visst, etter et totalhavari ev ei skibinding langt inni ødemarka og djupsnøen. Da tier gubben stille et øyeblikk, stirrer på Øyvind og utbryter: ”Ja - nå kjinne je att deg! Det va' jo je som henta deg den gongen! ” Og slik var det, tilfeldighetene rår, og gjør til tider verden til et mindre sted! Jeg takker for turen gutter! Artig med nye bekjentskaper også, veldig allright å ha et blidt fjes å koble til signaturene her på FF. Så får vi håpe at Terje kan ta seg tid også en annen gang, til å veilede oss dødelige på ei klatrerute eller to, innimellom 4k-sankingen i Alpene med Coni! For vi har jo med dette en uforrettet sak notert bak øret...

Og gratulerer med ditt første innlegg, Terje! Det var nå på tide etter 3 år som medlem da, synes jeg...

Så Terje klarte ikke å holde seg unna lenger nei! Han stirret jo så lengselsfullt på Torfinnstindene da vi seilte tilbake fra Torfinnsbu forrige helg, etter vår lille tripp over topper rundt Langedalen. (jeg må få somlet ut den rapporten snart..! ) Ellers kan vel innsteget ad breen/østeggen til Vestre være litt skummel. Da vi gikk traversen den enkleste vegen i sommer (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6076), så vi en håndfull skikkelig digre stener som uprovosert styrtet ned fra Torfinnsegga og helt ut på breen. Bra dere ikke så noen slike! Hvordan vurderer du denne ruta m/ fjellsko istedet for svasko? Er det gjennomførbart tror du?

Huff ja! Knalltøffe vilkår det gitt, som virkelig krever sjøldisiplin! Ja, kanskje litt i meste laget -

Vi prøver en til vi - Gammelt og stusselig bilde, men likevel. Hva heter toppen i øvre venstre?

Tok du konjakken på forskudd altså, på nr. 99..? Gratulerer m/ jubileumet, jeg kjenner følelsen, siden jeg også rundet 100 i sommer! Og ellers enig i at toppsamlingen styrer én stadig ut i nytt lende, landskap man nok ellers aldri hadde fått sett. Og nytt terreng er jo alltid er like spennende!

Ukjent og for oss utenfra litt utilgjengelig terreng det her, litt for mye krik og krok for å finne fram føler jeg, i tillegg til at det er så langt unna østlandet - dessverre! For det er variert og koselig landskap dette, der nettopp elvene og fossene du nevner preger inntrykket, noe man i dette vårt kraftslukende land ikke lenger er bortskjemt med! Men du må vise oss perlene m/ bilder, Stuttjukken! Bilder synes jeg er særs viktig for å formidle et landskap. Man kan jo delvis se det for seg v/ å følge turbeskrivelsene på kartet (heldigvis er du detaljert og god til det), men det blir aldri helt det samme uten bilder... Regner vel med at du tar bilder på turene? Og har du ikke hoppet på digital-verdenen ennå, så gjør det nå! Det er moro, og ikke minst lettvint å dele opplevelser m/ andre på den måten. Kan vi se fram til dette eller..? Og god bedring da! (du kunne jo stikke avgårde og kjøpe deg et dig-kamera imens..? )

Yes! Dog fotografert fra ytterste sørspissen på Soleibotn-ryggen, ikke fra selve S-2.

Minner forøvrig igjen om at mitt bilde nederst på s.60 fortsatt står uløst. https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=3358 Gjentar også tipset om at fjellet bak til v. er 1090 moh. Og bare for snart få løst denne, så er det Hedmarks-landskap... Legger samtidig ut en adskillig lettere en!

Yupp! Hehe, men jeg sier vel kun at det er over 2k oppi der... For det er det jo - om det nå ikke skulle være en egen topp! Nei, dette er ikke fra årets utflukter, men fra en tidligere tur: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1934 (og dette tror jeg ble mitt innlegg nr. 1000 her på FF! )

Auda! Løste dere ut ras sjøl, eller var dere uforskyldt på feil plass til feil tid? Hva skjedde idet du skadet deg egentlig? Og hvordan gikk det med de andre i følget? Huff ja, blir litt sånn strømgjerde det der... Halve kraften borte altså? Håper det er forbigående..? Hva gjør du med slikt'a? Egentrening? Eller behandlinger fortsatt? Og hvordan er tidshorisonten for full restitusjon? Men godt du kan bevege deg til fjells allerede da! Ønsker deg all god bedring videre! Var også til fjells sjøl sist helg, så rapport kommer snart! Og også en fra tirsdag... Men kan dessverre ikke kommende helg 16-17/9. Joda, har fått med meg det må vite! Men min E-1 m/ 3 stk. Olympus ZD glugger duger godt den, så jeg får se hva neste år bringer, da kommer visst en E-3 eller noe slikt... Det vet jeg blir gromme saker, så jeg må vel stable opp noen femøringer innen da! Og din R1 er vel noe annet enn Ricoh'n tenker jeg?

Tja, da er det klart for neste da? Hvilken topp skjuler seg der oppe i skoddehatten mon tro?

Voksne greier dette, Gunnar! Flotte bilder fra en for meg fremmed verden. Bruker dere kun et ½ til 1 døgn på hyttene for akklimatisering? Og hvor lenge kan dere normalt oppholde dere uten problemer over 4000 moh (hvis vær/temp/klima tillater)? Du sier "Så er nummer %& av firetusen-metertoppene besteget..." Er det skrivefeil, eller er det hemmelig? Og er du ikke i norske fjell noe mer? Ser så få rapporter fra deg her...

Flott ja! Kunne dog med fordel løftet lavlysene litt for bedre detaljering i skyggepartiene. Men motivet er jo helt konge!

mor10: Hylla rundt den første store stenen v/ S-2 skrår utover. Den var sleip av våt jord da vi passerte, så på slikt føre kan det muligens være risikofylt å stiltre seg rundt kun med tåspissene innpå hylla. Én liten glipp er der nok, for man har jo ikke håndtak... På tørt føre derimot, vil nok dette være greit. Vi opplevde at pinakkelen var enklest på venstre side, og bestemte oss raskt for dette. Mulig at høyre også er grei, men det ble nå bare slik for oss denne gangen... Vi sikret ikke hele svaet. Vi gikk svaet halvveis før si satte standplass nedenfor hammeren, og sikret derfra opp til hjørnet på denne, og videre tversover svaet mot øststupet. Robert som ledet var sikret direkte i standplass, så en utglidning ville dratt Nils imot sikringen istedet for nedover. Utfra de rådende forhold mente vi dette var godt nok. Men som tidl. nevnt er vi ydmyke på dette, og ser jo at vi meget vel også kunne satt en forankring til på sikrer. Fotløkka satte vi direkte i blokkfronten vi møtte, fordi vi likte ikke tanken på å lete opp et annet opptak langs den supersleipe, pregløse, styggbratte og vannsiklende renna vi krysset tversover før blokka. Det ville nok vært en risky affære er jeg redd, som klart ville krevd gjennomført sikring - og dertil tidsbruk. Men tidsbruken kom ikke bare av føret. Vi nøt dagen - og utsikten! Vi skravlet og fotograferte, pekte og diskuterte underveis. Vi hadde ingen som helst hast, eller intensjoner om å være tilbake v/ bilen så raskt som råd. Men 7 timer på denne runden - ja da skal du sannelig stå på! Og samtidig gå glipp av det meste rundt deg...

Obs - her skriver vi visst samtidig, ods!

Hehe, din luring! Stemmer det vet du! Men så fikk du vel som visse hester på Øvrevoll 40m forsprang her, via en sms her om dagen... Men ikke for det, du hadde vel truffet lell, kjenner jeg deg rett! 2k'ene baki bildet ditt må da være fra v. Hestbrepigg V-3/2078 og Hestbrepigg V-2/2139.

En 2k til da?

Bææære riktige svar fra Nils, som vanlig!

Jepp! Om ikke fra 3. barkrakk, så ihvertfall fra bilsetet! Så da går soga videre -

Tror Alek har rett igjen jeg! Så jeg sjanser derfor på enda en...

Ja! Æchh - tenkte jeg skulle være sleip ved å legge ut Hurrbreatind to ganger på rad, men her nytter det bare ikke!

Aldri vært i nærheten av det landskapet, så ikke rart jeg ver sjanseløs her... Regner med Alek har rett som vanlig, å derfor en ny!

Tja - det skulle nok muligens være det ja! Sett fra Jervefonni her. Hvor bildet ditt er fra aner jeg ikke, men den bakerste er litt brålik Bukkehø synes jeg...