snilen

Orrkjølen, kommunetopp i Stange og Nord-Odal har tårn med ei lita bu

Dette ble tydeligvis en tung tur for deg. Du var uheldig med dagen. Ofte er bommen åpen og det er fullt mulig å komme opp med 2-hjulstrekk.

Elbrus er såpass bratt at det er ikke noe lettere å gå på ski enn til fots. Det er betydelig tyngre å komme opp, men selvsagt lettere å komme ned. Det siste stykket fra sadelen(5350 moh) og opp til topppen er såpass bratt at skigåere vanligvis går opp med stegjern og isøks likevel. Jeg var på Elbrus i juli og så endel folk på slalåmski og snebrett. De bar utstyret opp til ca 5000 meter og sto ned til 3700. Vær oppmerksom på at Elbrus har et lunefullt vær og at det på forsommeren kan være utilgjengelig i dagesvis i strekk hvis man får glaserte forhold. Mange har måttet gi opp i mai/juni pga slike forhold, selv om været er godt. Det er fritt å gå på fjellet, så har du utstyret i orden er det bare å gå, ingen klatrelisens. Flere flate flekker å sette opp telt mellom 3700 moh der skiheisen stopper og og opp til ca. 4700 moh. Du må ha en invitasjon for å få visum til Russland, dette må komme via en godkjent turoperatør, muligens et hotell i dalen kan fikse det om dere bestiller overnatting der. Den russiske ambassaden i Oslo er noe av det minst turistvennlige jeg har vært borti, bare så det er sagt.

Tror du tolker meg litt bokstavelig, ønsker ikke å komme med noen uansvarlige uttalelser som kan lokke folk ut i farlige situasjoner. Generelt: Å bestige fjell på over 5000 meter vil for de fleste medføre ubehag i form av trøtthet/utmattelse, mageproblemer, hodepine, stå opp på ukristelige tidspunkter osv. Man er nødt til å presse seg litt gjennom slikt ubehag for å nå sine mål, dette er ikke Mallorca. Om man gir opp ved det minste ubehag og blir redd fordi man føler seg slapp, vil man ikke nå opp på slike fjell. Spesielt: Elbrus er et forholdsvis trygt fjell om man skulle få høydesyke. Det er raskt å komme seg ned, og man kan bli hentet av motorisert bakketransport opp til ca 5000 meter om det skulle være virkelig ille. Jeg spekulerer litt på hva som gjorde at Kristiansunds-ekspedisjonen var såpass sliten i forhold til vår gjeng. Dere startet 2 timer før oss, vi møtte dere like innunder toppen, og strøk forbi i sadelen på vei ned, uten at vår gjeng var noen spesielle racere. Tenker at dere kanskje hadde fått for lite søvn og hvile i forkant. Muligens var det ikke noe sjakktrekk å starte toppstøtet klokken 02. 04 er mere vanlig her i følge de lokalkjente. Det var som illustrert i mitt bilde håpløse siktforhold, og på vei ned kom vinden midt i mot. Snøbrillene burde ha hatt vindusviskere både på utsiden og innsiden om man skulle ha sånn nogenlunde sikt på vei ned. Kanskje Elton John har en modell for slike forhold. Selvsagt gjør slike værforhold noe med psyken, utsikten på toppen er ikke akkurat det som lokker. Der trådstarter ga opp var de tunge stigningene slutt, og det var bare en liten sjarmøretappe igjen. Jeg observerte folk som var i ferd med å gi opp enda nærmere toppen, men som tok en pause og samlet seg for den siste kneika opp. Jeg tipper vedkommende i ettertid er glad for at han gjorde dette.

Hyggelig at folk har lar seg inspirere til å reise på fjelltur i Hviterussland av denne rapporten, regner med et rush av nordmenn som reiser bortover med klatreutstyr etter dette. Bestigningen var litt risikabel ettersom jeg ikke hadde med tau, hadde håpet drosjesjåføren hadde med seg et slepetau i bagasjerommet for sikkerhets skyld, men det gikk jo bra lell.. Jeg vil legge til at fjellet er oppkalt etter Felix Edmundovich Dzerzhinsky som grunnla KGB i 1917. Etterlevningene eksisterer fortsatt i landet, følte meg temmelig overvåka under min visitt i dette fjell-landet.

Jeg tror jeg traff deg da du hadde snudd, hvis vi snakker toppdag i grisevær 18. juli og du er fra Kristiansundssområdet. Vi syntes det var litt merkelig å snu så nærme toppen, det var jo lett terreng på slutten. Akklimatisringsopplegget virker OK slik du beskriver det, så jeg ville gjette på at du har fått i deg for lite væske om du hadde det riktig ille, og det må det jo ha vært. En forskjell i akklimatiseringsopplegget vårt og deres er at dere sov på Barrels på 3700 meter mens vi hadde 3 netter på Priut på 4050 meter før vi gikk opp. Disse 350 høudemetrene på natten kan ha betydning. Man bør tåle å ha det litt ubehagelig i kroppen for å nå de høyeste toppene. Vi hadde to som snudde i sadelen, som sannsynligvis greit hadde kommet opp. De angret seg bitterlig dagen etter til tross for at utsikten på toppen var forholdsvis begrenset. Været var ikke akkurat noen inspirasjonsfaktor denne dagen. Siktforholdene på toppen var vanskelige for alle og hadde nok lite med høydesyke å gjøre.

Akklimatisering Jeg deltok på en gruppetur med Jarle Trå til Elbrus, dette som akklimatisering til russiske temperaturer og språk, samt høyde. Turer til Elbrus er beskrevet flere ganger før på dette forum, så jeg kommer ikke med noen lengre utredning om den turen. Dagboken finnes her: http://jarle.objo.net/default.aspx?id=343 Toppstøtet Startet dagen i Terskol klokken 04, en filleby ved foten av Elbrus. Herfra buss noen timer til flyplassen Mineralnye Vody med sine kronglete innsjekkingsrutiner, fly til Moskva, bytte av flyplass i Moskva, farvel med Elbrus-gjengen og videre med fly til Minsk der forhåndsbestilt visum ble hentet. Fant så en sjåfør som påtok seg å bringe meg mot toppen, og alt gikk bra. Toppen ble inntatt med stegjern, isøks og norsk nisselue, til den fotograferende sjåførens store interesse. Da hadde jeg brukt 14,5 timer fra Terskol, som kanskje ikke var den best egnede basecamp for denne svimlende toppen. Tok så en byvandring i Munsk før jeg reiste hjem neste morgen. Minsk var en fin by, med mye flott arkitektur for den som interesserer seg for slikt. Ikke særlig mye turister å se her, ikke stedet der man treffer naboen!

Torbjørn Orkelbog og Johan Solberg fra Oppdal var oppe på denne i fjor sommer. Forsøk å kontakte dem for mere info enn i tur-rapporten her : http://www.wwv.no/norwegian.asp?subpage=7&ReportId=4410&KommuneId=357

Styggemann er noen meter høyere, men har et flatere område rundt selve toppenknausen som tar litt av utsikten. Skrim er derimot temmelig rett ned på 3 kanter, det er er bare stien opp fra nord som er en saklig adkomst. På de andre kantene er det både bratt og kronglete. Stien opp rota jeg litt med å finne, hadde bare et gammalt kart der terrenget ikke stemte. Stien er egentlig lett å finne, det står et skilt på Grønlisetra og det er blåmerket til topps. Det så ut som noen nylig hadde vært gått en tur med sag og ryddet langs stien da jeg var der forrige helg.

Det høres kanskje mest ut som en hyttetur med barnas turlag, men konseptet var litt annerledes. Det var behov for å komme litt ut i naturen, været var strålende vakkert, så jeg pakket sekken i en fei og stakk til Skrim. Turen gikk til toppen med navnet Skrim, det nest høyeste fjellet i Skrimfjella, og ikke akkurat det mest besøkte. Turen gikk i bratt skogsterreng opp fra Grønlisetra til den snaue toppen med flott utsikt. Jeg rullet ut soveposen på en måsadott rett under toppknausen og bivånet solnedgangen derfra. Luften var klar og fin og Gaustatoppen kunne jeg nærmest strekke ut armen og klappe, i alle fall virket det sånn. Etter en vakker solnedgang ble himmelen nærmest lilla en times tid etter solnedgang. Soloppgangen fikk jeg ikke med meg, litt skal man jo sove også. Bildene sier resten.

Har ikke stor erfaring i Pyreneene, men har fått meg meg Andorras høyeste fjell Coma Pedrosa, 2942 moh, der jeg var 12. juni i år. Tok det som en dagstur fra Lloret de Mar, se turrapport her : http://www.wwv.no/foreign.asp?subpage=7&ReportId=9259&CountryId=23

Tur-rapport her: http://www.wwv.no/norwegian.asp?subpage=7&ReportId=746&KommuneId=86 Jeg ser at jeg brukte 3.45 opp, men skal legge til at jeg vanligvis bruker like lang tid ned igjen. Er et råskinn på lange motbakker, men en pingle utfor, spesielt i bratt og steinete terreng. Det var i begynnelsen av august og noen få snøfonner var det vel opp mot toppen, men de er mer til nytte enn til plage sånn utpå sommeren. Faste og fine å gå på, og betydelig kjappere å forsere på nedtur spesielt. Jeg hadde tåke på toppen og etterhvert silregn ned mot Memurubu. Om mulig anbefales å velge en godværsdag for denne toppen.

Det kommer an på formen. Du rekker ikke frem og tilbake på dagen om du legger det opp som en kosetur. Jeg, gamle mannen, tok båten inn og gikk opp og ned, og rakk båten tilbake igjen samme dag med god margin, så for unge spreke mennesker er det ikke noe problem. Nødløsningen kan være å gå langs Gjende tilbake om du mister siste båten, men det spørs om det er noe godt alternativ om du har brukt såpass lang tid på Surtningssui.

Synes det er greit å være medlem i dnt og benytter hytter engang iblant, men unngår de store turistmaskinene. Min lokale forening driver ikke med så mye artig, turpassturer der løypa er enten barnevognvennlig eller ikke barnevognvennlig er ikke noe jeg interesserer meg for. Selvbetjente og ubetjente hytter utenom de mest populære områdene synes jeg er helt OK. Her har man enten plassen for seg selv, eventuelt må man være sosial med andre litt sære folk og det er bare helt fint. Hardangervidda, Jotunheimen og Rondanes turistpalasser styrer jeg unna.

Regner med at du tok turen litt ned i lia fra Førheinuten for å finne Nissedal kommunes høyeste punkt, markert med en bolt og en varde utpå en liten pynt noen meter ned fra toppen. Se delaljkart og bilde på www.wwv.no. Toppen ligger såvidt utenfor kommunegrensen. Dette var dagens flisespikking.

Det sies at den er ca 40-50 meter høy. Kort klatrerapport her: http://davemacleod.blogspot.com/2009/10/old-man-of-storr.html

Jeg var utover der forrige helg. Nydelig landskap, ingen restriksjoner såvidt jeg kunne se. Old man of Storr er vel den mest kjente klatretoppen, ser litt morsom ut på linken din. Vi var ikke oppe ved den, men gikk en tur med utgangspunkt i fjellveien som går over halvøya helt i nord på Trotternish-halvøya. Vi gikk ikke på noen bratte topper, det ble en tur langsetter landskapet med lite stigninger, ettersom vi hadde en tøff tur på Ben Nevis i beina fra dagen før, en frisk start på fottur-sesongen. Etter turen tok vi inn på en B&B i Uig, en sjarmerende liten plass med ferger ut til de ytre Hebridene. Trivelige folk og godt øl.

1 liter + 1 liter pr 1000 moh er en tommelfingerregel for drikking i høyden. Anbefaler å gå hardt ut fra morgenen av og ikke drikke for mye om kvelden, med tanke på å unngå å måtte ut å strø om natten. Vannrensemidler kjenner jeg lite til, har stort sett drukket rent vann slik det er de ganger jeg har vært i høyden.

Jeg har vært på Aconcagua med alminnelige fjellsko med Berghaus Yeti-gamasjer, ikke noe ekstra fine sko, men nye for anledningen, husker ikke merket. ikke noe problem å holde varmen, hadde det like bra som de som gikk med plastsko. Sparte endel vekt totalt sett på bagasjen, og jeg slapp å sitte igjen med noen sære sko som jeg neppe ville få bruk for igjen, ettersom jeg ikke har tenkt meg til høyere eller mer ekstreme fjell senere i livet. Dette var mine argumenter for å klare meg med fjellsko. Fjellskoene må være store nok til et ekstra par sokker, og en ekstra ullsåle som ikke puttes nedi skoen før på toppstøtet. Ullsålen varmer best når den er helt ubrukt. Vi hadde ikke ekstrem kulde på toppdagen, men gikk derimot og vasset i snø hele veien fra 6000 og opp.

Om det bare er noen hundre meter går jeg bare 2 turer, en med skibet og en med øvrig utstyr, ser det som hensiktsmessig når bæreavstanden er 2*noen hundre meter og padleturen er i størrelsesorden 10 mil.

Takk for turtips. Det høres ut som det bør gå bra. Padler en lett skjærgårdskajakk, den er svært retningsstabil, så det er i krokete elveløp det kan bli vrient. Den er såpass lett(19 kg) at den er grei å bære noen hundre meter. Tralle har jeg ikke og tenker heller ikke å anskaffe. Satser på å gjøre turen etter en regnversperiode for å få god vannstand.

Jeg planlegger en kajakktur Hillestadvannet-Eikeren-Drammensfjorden-Horten i sommer. Så langt har jeg identifisert 2 plasser det må bæres, forbi Eidsfoss og ved Vestfossen. Er også usikker på om det er trygt å begi seg ut i Svelvikstrømmen med kajakk. Noen som har erfaring fra strekningen? Takknemmelig for turtips. Tenker å bruke 2-3 dager på turen.

Folarskardets vestside er nok bøygen, ellers tror jeg det bør gå greit. Jeg gikk der med forholdsvis lett sekk i begynnelsen av mai for noen år siden, men andre veien. Tungt å komme opp noen få bratte meter. Tok skiene på sekken og tråkket opp det bratteste, og hjalp også til med armene det bratteste partiet. Det ville nok være tungt og vanskelig med pulk opp her. Det bratteste partiet er ikke spesielt langt, jeg ville tatt med et tau slik at jeg kunne fire ned pulken foran meg.

Nok snø og forholdsvis hardt hele veien. Det siste partiet fra Jondalen til Kongsberg var nærmest bare is. Hvordan ruta er om noen uker avhenger av så mangt. Denne tradisjonsrike turen har noen ganger vært avkortet på slutten i vintre med lite sne, men over Imingfjell/Blefjell og et stykke ned mot Kongsberg kommer du ganske sikkert frem på ski til over påske.

Forhåndstrening er egentlig juks, en form for doping . Jeg gikk 12 mil på ski på lørdag/søndag, uten å ha hatt ski på beina på en måned. Det gikk da det også, rent bortsett fra at jeg gikk på trynet etter 50 meter og brakk et ribbein, men turen ble da fullført likevel, man lar sg da ikke stoppe av et lite uhell.