snilen

Kommunetoppen i Flakstad, Stjerntinden(941 moh) er kåret til Norges vanskeligste kommunetopp. Lite info på nett om denne toppen, eneste kjente bestigninger er i 1930 (Arne Randers Heen, S. Martnes, & A. Silandsvik) og 2008 (Torbjørn Orkelbog, Johan Solberg). Sannsynligvis er det noen lokale helter som har karet seg opp her i mellomtiden, men flere har søkt etter info uten å finne noen andre som har besøkt toppen. Å komme seg opp til trig.punktet og varden skal være kurant, men dette er ikke det høyeste punktet på Stjerntinden. Om det finnes noen der ute i cyberspace som vet noe mere om denne toppen, er jeg takknemlig for informasjon. Klatreteknisk gradering er ikke angitt av noen av de som har vært der, utover at det er vanskeligere en Skagastølstinden og Matterhorn. Om toppen er vanskeligere enn andre foreslåtte kandidater skal jeg ikke påstå. Tur-rapporter finnes her: http://www.wwv.no/norwegian.asp?subpage=6&KommuneId=357

Gratulerer med samlinga. Kommer kanskje etter en dag, men avstander, mygg, kulde og andre plager der nord gjør at jeg kvier meg litt for Nord-Norge.

Nordvest for Fjellsjøkampen har du en rekke småhauger som strekker seg over 700 moh. Jeg teller i alt 7 små ringer av 700-meters koten øst for Midttjern(687) og en stor ring vest for Midttjern(716) Jeg ser Sydpynten på Bjørnåsen er over 780 moh, mens det høyeste punktet på Bjørnåsen ligger i Oppland. Kronglete å komme seg opp her. Det er et spørsmål om hvilken skardybde man forholder seg til.

Røysa du viser bilde ligner både i form og størrelse på enkelte andre slike kommunegrenserøyser jeg har sett, så jeg setter en krone på at dette også er en slik grensemarkering, typisk ved en knekk på grensen eller over en fjellrygg.

De fleste hyttene er ubetjente eller selvbetjente og jeg synes disse gir god valuta for pengene. De store betjente hyttene i Rondane, på Hardangervidda og i Jotunheimen velger jeg å styre unna.

Bonsnos er en artig topprygg som ligger sørvest for Gaustatoppen. Et flott fotomotiv der du har skogområder nedenfor. Grei adkomst fra Tuddal.

Marsipan i en eller annen form

Takk for alle gode innspill. Jeg får se hva jeg forsøker på.

For 7 år siden gikk jeg turen med guttungen på 12. På det tidspunktet var begge de 2 toppstuene fullstendig nedsøplede, men vi overnattet likevel i den gamle som så minst ille ut etter en ryddeaksjon. Så det like ille ut nå? Slik det så ut der i 2002 var disse toppstuene en skam for Sverige etter min mening.

Skeptisk til alt lissom-sukker. Det er vel mest beregnet på diabetikere.

Du bør være på Hovdehytta eler Tømmeråsen en klar og mørk høstkveld. Å få øye på toppen bygningen er nok vrient på slik avstand, men det karakteristiske fyrblunket er lettere å se.

Jeg sylter bær på gammaldags vis med Certo, noe som tilsier ca 50% sukker, men da er resten av sytetøyet bær. Det man får kjøpt på butikken er også 50% sukker, men det er mye lengre mellom bærene i kjøpesyltetøyet. I kjøpesyltetøy er det tilsatt mye vann(billig) og ulike typer E for å få rett farge og konsistens.

Nettopp - reis dit værutsiktene er best. De fleste steder er triste i silregn og tåke.

Bilde nr 2 er slik fjellet ser ut fra veien inne i Sverige, som er enkleste utgangspunkt for toppen. Det går an å gå eggen rett opp, men ikke slik det så ut da jeg var der med snøfonner og skavler som var i ferd med å rase sammen.

Etter å ha gått meg ferdig med alle kommunetoppene i Sørnorge, blir det ekspedisjonspreget å gå på flere kommunetopper, likeledes flere nasjonstopper. Jeg ser meg derfor om etter et nytt prinsipp å gå tur etter for helgeturer/dagsturer/kveldsturer. Å gå samme turen om igjen er i utgangspunktet kjedelig. Her om dagen så jeg et innslag med en fyr jeg faktisk kjenner som samler på gradkryss. Dette er noe jeg vurderer. Nerdefaktoren er her ganske høy. Man kan jo bare kikke inn her : Andre alternativer som ikke krever lang reise er for eksempel : Besøke alle trig.punkter i egen kommune Gå rundt hele nedslagsfeltet til en elv, med start og mål på hver sin side av elveoset. Gå langs samme høydekote rundt et høydedrag Jeg synes det er greit å ha et mål for turen, og det kan godt være litt sært. Man oppdager steder som man selv og kanskje ingen andre heller har vært, og det trenger ikke være så langt av gårde. Noen som har erfaringer på slike alternative metoder for å velge tur?

Det er vanlig å utveksle slike linker som en vennetjeneste. På forsiden av Fjellforum.net ligger linker til steder der nøkkelpersoner på Fjellforum har personlige interesser. Hvorfor ikke starte med å legge ut en link til turistforeningen.no, og som Panda foreslår sende en velment epost til turistforeningen om at det er et nyttig sted som heter Fjellforum? Er det noe å lage et stort nummer ut av ?

Og i den andre enden av landet er Stjernøya sydøst for Mandal sydligst om man regner med øyer med veiforbindelse. Hit går det fint både å sykle og gå, ingen skumle tunneller, ingen gribber, bare en liten bro over et sund.

Nordmenn er overfølsomme

Reis dit det er best værmelding. Slogen med besøk eller overnatting på Union hotell på Øye om dere har råd er nok ikke noe som glemmes så fort, om ikke skodda ligger lavt da.

Vigdals sva er nok enklere rent teknisk enn Heftyes renne, men man må her forbi en liten nabb der det er i overkant lutig og dårlige tak for hender. Ellers er klatringem grei. Man ser det ekleste partiet fra felles utgangspunkt for Heftyes renne, Vigdals sva og Tandbergs renne. Vigdals sva er ikke mørkt og klissent som de andre rennene.

Jeg har et instrument som er beregnet på slik måling. En kartmåler er en mekanisk sak med et lite løpehjul nederst aom man kan benytte for å trille langs den ruten man har gått. Tipper at slikt utstyr ikke er vanlig i handelen idag.

Gjelder ikke bare Vestlandet. Biltrafikken har vokst enormt de siste tiårene og det er svært utrivelig å ferdes på landeveien, bærmest uansett. Skal man på lengre turer fra A til B er det bare unntaksvis at man kan finne en nogenlunde trygg sykkelrute som ikke gir altfor mange omveier. Jeg ser noen få stakkarer som er på langtur når jeg selv kjører bil, men det er ikke særlig mange, mest utlendinger har jeg inntrykk av. Undersjøiske tunneller er jo en sperre i og med at det stort sett er sykkelforbud, og offentlige kommunikasjoner er i regelen dårlige greier i grisgrendte Norge. Jeg har syklet Hvalertunnellen en gang, men det var ingen hyggelig opplevelse. Iskaldt var det der nede i dypet, for en som var ute på en sommertur.

Artig å se igjen sandalene mine. Hvis du først har tatt dem med ned, så kan du få dem om du eller noen rundt deg vil ha dem. Om søppelbøtta er alternativet, tar jeg dem villig imot, da har jo skoene en historie å fortelle! Ellers har jeg leita og leita etter hvilken Lars som har gitt denne sandaltoppen navn. Dovre bibliotek er kontaktet, men de har intet å melde så langt.

Interessant. Denne hadde jeg kanskje stukket innom da jeg likevel var i strøket i Juni. Logistikken virker grei også, her kan man bestille båtskyss. Ikke alle øytopper er like tilgjengelige som denne.

De toppene du nevner i Rondane er typisk mye steinrøys og kronglete terreng. Min siste tur i området var til Blåkollen syd for Bjønnhollia, flott tur i nydelig og lettgått terreng, anbefales! De høyeste toppene i området virker temmelig livløse, bare stein og snøfonner som ligger nesten hele året. Utsikten fra de høyeste toppene kan jo være bra på en godværsdag. Jeg tror ikke det er spesielt bra for kroppen, typisk knær og slikt, å gå i lange perioder i slik steinrøys. Det hadde nok vært bedre å variere litt med noen snillere topper innimellom for å ikke ødelegge kroppen, spesielt om man ikke har inngåtte sko og bein.