snilen

Oi, jeg hadde visst skrevet et innlegg her for et år siden. Kunne ikke helt huske det, men turlederen insisterte på at jag hadde skrevet noe fra fjorårets tur og etterhvert dukket dette opp i hukommelsen min. Nå er jeg tilbake i hverdagen etter å ha gått 12-milsturen nok en gang. Vi var 13 personer denne gangen, hvorav 2 manglet Y-kromosomer og 7 var ferskinger på turen. Alle klarte turen fint, det gikk lettere i år, spesielt første dagen. Flott vær og greit skiføre hele veien, med unntak av det siste stykket fra Jondalen til Kongsberg der det var betong-aktige skispor. De første milene Imingen-Lufsjå-Veggli-Øvre Fjellstul ble gått i frisk vind, som kom rett bakfra. Det suste av gårde - milene gikk fort unna, 6 mil på 6,5 time med fjellski og ikke helt ubetydelig bagasje er jo slettes ikke sakte med tanke på at det er en forsamling på 13 personer med hver sin stil som skal frem samlet. Jeg startet litt dårlig ut med å brekke et ribbein i en idiotisk trynings etter bare50 meter, så da ble det 119950 meter å gå med brukket ribbein. Det gikk egentlig ganske greit, det blir nok verre om en uke eller så, regner jeg med etter tidligere erfaringer med slikt. En flott tur, med hyggelige folk og flotte turledere.

Har 1 primus, og klarer meg med det.

USD 950 for 5 dager som solo-ekspedisjon, absolutt alt inkludert. USD 1000 for 2 personer, men jeg fikk ikke med meg noen likesinnede på kort varsel. Kan helt sikkert gjøres mye rimeligere om man gjør mer selv. Selve toppen var ingen stor opplevelese, men å se landsbylivet og bo i landsbyen var en artig opplevelse og en reise langt bakover i tid på de fleste områder. Vil ikke anbefale å forsøke seg innover i jungelen på egen hånd uten fører, her er lett å gå seg bort, samt enkelte farer av ulik sort å passe seg for, i form av dyr av ulike størrelser. Kun noen få personer i den innerste landsbyen som kan veien til topps, de innfødte går sjelden så langt inn i jungelen. I år hadde det vært temmelig tett trafikk, det var allerede ekspedisjon nr 3 hittil i år. Jeg forsøkte å få til en ekspedisjon i november, men da var det umulig pga regntid. Ikke alltid det er farbart innover her. Hilsen fra Quang Ngai i 35 varme eller så.

Ikke noe problem i Kambodsja. Følte meg trygg hele tiden. Jeg har vært mye omkring i det østlige Asia og har i grunnen aldri følt meg utrygg i noen av de landene jeg har beveget meg i. Noen land i Afrika og Amerika jeg har besøkt og som tildels regnes som mer typiske turistland virker adskillig mer utrygge, spesielt i bystrøk. Phnom Penh var en fin by, der store bygninger enda ikke var kommet opp, men dessverre var det byggeprosjekter igang med bygg på 30-40 etasjer. Selve fjellturen er vel ikke akkurat noe man som nordmann vil kalle fjelltur, ettersom det stort sett var jungel hele veien, men det ble jo totalt sett ca 2000 høydemeter å gå opp/ned, så det smakte godt med nygrillet kylling etter spaserturen

Jeg forstår at i Gamlelandet er det fortsatt kaldt og vinterlig, så her kommer en rapport fra varmere strøk. Arbeidet brakte meg på ny på jobb i Vietnam, og jeg benyttet anledningen til en liten svipptur innom Kambodsja i forkant av opphold i Hanoi. Jeg var i kontakt med Cambodia Expeditions, som er det eneste selskapet som tar ansvaret for turister som ønsker å besøke Kambodsjas høyeste fjell, Phnom Aural, en temmelig bortgjemt jungelkledd topp på 1813 meter over havet. Selskapet arrangerte alt fra avhenting på flyplassen til jeg var tilbake igjen. Innreise i Kambodsja er litt spesielt. Man søker om visum ved ankomst, og må ha med USD20 + et passbilde for å få visum. Litt dumt å stå på flyplassen og mangle dette. Man må også passe på å ha USD25 igjen i avreiseskatt på flyplassen. Dag 1:Jeg kom rett fra Norge og kom meg gjennom regimet på flyplassen sånn nogenlunde greit, og noen minutter etter 0900 møtte Yok meg på utsiden. Det bar av gårde i bil med 2-hjulstrekk, dette var litt i minste laget, men vi kom da frem dit vi skulle etter noen timer momp og dump, kun noen mindre skader på bilen da han slo nedi noen ganger. Da det ikke var kjørbart lenger kom det 2 motorsykler og møtte oss, og etter en drøy time med motorsykkel gjennom jungelen var vi fremme ved landsbyen. Her var det temmelig primitive forhold, men hyggelige mennesker og god mat. Litt søvn ble det også etter et døgns reise fra Norge. Natten ble tilbrakt hos den lokale kjentmannen som ble med videre innover i jungelen til fots dagen etter. Dag 2: Vandring fra landsbyen (160 moh) over et flatt landskap med et par uproblematiske elvekryssinger, deretter noe stigning til den første leiren på ca 550 moh som lå ved det siste punktet før toppen der det var rennende vann i umiddelbar nærhet. En lat dag med overnatting i hengekøye til dagen etter. En del skogsdrift på regnskogtømmer inni her, men ikke snauhogst. De var mest ute etter spesielle tresorter som var godt betalt, siden transporten frem til mer siviliserte strøk var lang og komplisert med oksekjerre eller tohjulstraktor, og delvis med ren menneskekraft de øverste stedene. Dag 3: Fra den laveste leiren var det bratt opp med innhugde trinn i bratt bambusskog i starten, deretter mindre bratt, men til dels svært liten sti i den tette jungelen. Let å gå seg bort oppi her om man ikke er kjent. Vi slo leir på 12oo meters høyde der det var en vannpytt med stillestående vann, ikke anbefalt uten koking. Så fortsatte vi oppover til toppen der det er et lite buddhisttempel. Flagget fra http://www.waae.de/ ble tatt frem og avfotografert. Dette er et prosjekt som har som må å ta med flagget til det høyeste punktet i alle land og avfotografere det. Sikkert bare å melde seg på om man ønsker å ta med et slikt flagg på en nasjonstopp for å støtte kampen mot aids. På kvelden ble det mørkt, veldig mørkt. Det begynte å regne og en plastikduk måtte opp over hengekøya. Mange skumle lyder i natten, og Yok var 100 % sikker på at vi hørte tiger. Han hadde selv vært med på tigerjakt og skutt tiger og visste hvilke lokkelyder som skulle til for at tigeren skulle komme. Disse lydene brukte han ikke, men satt i stedet oppe hele natten og fyrte bål for å skremme vekk tigre og andre villdyr. I toppområdet var det også masse spor etter villsvin som hadde rotet opp jorden en hel masse. Dag4: Vandring tilbake til landsbyen, nyslaktet kylling og øl til kvelds Dag 5: Retur med motorsykkeltaxi og bil til Phnom Penh. Her ble det en tur på det russiske markedet, til kongepalasset og en tur langs elven som kan renne både oppover og nedover, avhengig av den større Mekongelvens vannføring. Under regntiden renner vannet fra Mekong opp elven og inn i den store sjøen lenger opp i Kambodsja. Jeg fikk også hilse på lederen av Cambodia Expeditions, Zeman McCreadie. Så var det bare å komme seg på flyplassen og reise videre til arbeid i Hanoi. Synd at ekspedisjonen nå var slutt, men deilig å komme til kjølige Hanoi med kun 21 grader. I Kambodsja lå temperaturen rundt 27 om natten og opp mot 35 om dagen, noe kjøligere i høyden. På flyet kunne jeg også gå på do for første gang på 5 dager. I Kambodsja så jeg ikke en eneste dass av noe slag, verken vannklosett eller utedo i noen form. Det var bare å finne seg et tre å gjødsle. Selv ikke i landsbyen hadde de noen slags do-anordning.

Det burde hete Brisberg, ikke Stormberg - med tanke på hva produktene tåler.

Skirapport fra Danmark, det er første gang jeg har sett. Meget originalt !

Jeg har ikke hørt om King Lines? Hvilke problemer sikter du til?

Fin natur, fine fjellturer, men et noe ustabilt land. Turismen er gått tilbake 80% de siste årene pga Hugo Chavez, kriminalitet osv. Styr unna Caracas i den grad det er mulig, sjansen for å bli robbet er betydelig. En stor fordel å se minst mulig rik ut og ikke vifte med penger, mobiltelefon, kamera osv. Det sies at 1 av 3 vestlige turister som beveger seg innen Caracas blir utsatt for væpnet ran, så vær forsiktig. Jeg synes det var et litt ekkelt land å reise i. Vi traff et par som hadde reist rundt i alle landene i Søramerika, og de sa at Venezuela virket som det minst trygge landet å ferdes i. Pengesystemet er også tvilsomt. Det mest lønnsomme er å veksle med en av alle vekslerne som løper etter folk på flyplassen. Da får du en kurs på ca 5,5 Bolivar/USD, dobbelt så mye som om du går i banken. Vi regnet med denne kursen at 1 Bolivar er ca 1 NOK. Kursene som jeg har funnet på diverse valutakalkulatorer er helsprøe. Sannsynligvis er kursene noe helt annet igjen i mars/april. Vi hadde endel landtransport internt i Venezuela pga vanskelig tilgjengelige flybilletter like innunder jul. Flotte langdistansebusser, men kjedelig å bli stoppet med en times mellomrom hele natten for å vise passet til de 5 uavhengige politidepartementenes utsatte kontrollposter. Jeg kan anbefale Guamanchi Expeditions i Merida for tur til Bolivar. Greie folk og fin sørvis. De leier ut alt du trenger til turen som varme klær, sovepose, ryggsekk, liggeunderlag, klatreutstyr osv. www.guamanchi.com Taubanen er stengt og vil etter all sannsynlighet ikke bli gjenåpnet. Den er så gammel at det vil lønne seg å bygge ny i stedet for å vedlikeholde den gamle, den har tydeligvis gjort sitt. Om taubanen er operativ, kommer man ned samme dag som man går på toppen, og om man er akklimatisert, kan man gjøre Bolivar på en dag dersom man tar 1. bane opp om morgenen. Bolivar-turen er oppsatt med 6 dager/5 netter. Det anbefales at man har vært en akklimatiseringstur i noe høyde før man starter. Vi slo sammen 2 dager, toppdagen og første del av turen ned. Det ble en 13,5-timers dag, og vi gikk i mørke den siste timen. Vi brukte 7 timer t/r high vcamp-toppen. Mye venting ettersom vi var en gruppe på 7. Den utsatte renna der man lett løsner stein måtte vi gå en av gangen hele tiden, mens de andre sto i le på sikre steder, ganske tidkrevende. Med færre på tur vil klatringen gå betydelig raskere. Dag 1: 2200-3300 moh Dag 2: 3300-4000 moh Dag 3: 4000-4600 moh Dag 4: 4600-toppen-4500-4700-3300 moh Dag 5: 3300 moh-1700 moh Siste dagen gikk vi raskt ned gjennom regnskogen og endte opp på 1700 meter ved 11-tiden. Totalt sett brukte vi ganske nøyaktig 4 døgn ute i naturen.

Før jul var jeg en tur i Venezuela. Roraima(2723 moh), høyeste fjell i Guyana ble besøkt. Lang reise hit og lang fottur inn til fjellet. Stedet er kjent fra boken "The lost world", og det eneste som manglet var å se noen dinosaurer oppe på dett merkelige platået. Roraima er en lang gå-tur fra Venezuela. Fra Guyana og Brasil er fjellet en klatretur. Inne på platået ligger trerilsrøysa mellom Brasil, Guyana og Brasil. Neste stopp var Pico Bolivar(5007 moh), som er en klatretur. Klatringen er ikke vanskelig, og kan gjøres usikret om man er god og kjenner ruta. Vi hadde en lokal fjellfører og sikringsutstyr. Største faren er en kløft man må opp der det raser mye stein, spesielt fra folk som befinner seg høyere opp i terrenget. I regntiden er kløften en bratt snøbakke som forseres med isøks og stegjern. Øverst oppe på topp-eggen er det klatringen noe enklere, men mer luftig. Planen var å fortsette til Equador og gå på Chimborazo, men jeg hoppet av turen ettersom Air France hadde rotet bort utstyret mitt, dessuten var ikke lokaltransporten der borte helt grei, håpløst å få seg flybilletter like før jul, noe vi ikke hadde kalkulert med da vi dro fra Norge. Dag, Sigbjørn, Petter og Runar fortsatte til Equador med buss via Colombia. Petter kom seg også opp på Chimborazo. Nå er gjengen igang med toppstøt på Aconcagua. Se mer utfyllende turrapporter på www.wwv.no

Jeg har en ryggsekk full av forholdsvis nytt og kostbart turutstyr en plass i Venezuela tror jeg. Bagasjen min ble borte der nede under en fjelltur i desember. Dustete plass og ha turutstyret, tviler på at jeg ser det igjen noen gang. Air France har ingen høy stjerne hos meg for tiden. Avventer litt før jeg går ut og shopper igjen. Her hjemme er det uansett for kaldt å reise på tur på en stund for en gammal mann.

Om du ikke trenger baksete(dyre saker det i avgifts-Norge), finnes endel varebiler med 4hjulstrekk og ekstra bakkeklaring, noen er registrert for 3 personer, til dømes Peugeot partner/Citroen berlingo. Har sett den lokale postmannen i en slik, god fremkommelighet

Ingen konkrete planer for neste år. Må nok roe meg litt ned etter et hektisk år nå i år med kommuntoppraid i Trøndelag og 8 nasjonstopper i Asia, Afrika og Amerika.

Sikkert mange som setter pris på dine planlagte aktiviteter i august. Å få renset vekk alle de løse steinene i Hurrungane hadde vært fint, steinsprang er noe dritt.

Sommerens mål var å gå de kommunetoppene i Sørnorge opp til Nordland grense jeg manglet. Målet er nådd. Er ellers fornøyd med 8 nye nasjonstopper i år, 3 i Afrika, 3 i Asia og 2 i Amerika. Turrapporter fra de to amerilanske, besøkt de 2 siste ukene: http://www.wwv.no/foreign.asp?subpage=7&ReportId=7555&CountryId=143 http://www.wwv.no/foreign.asp?subpage=7&ReportId=7542&CountryId=122

Går ikke an å starte for tidlig med skigåing. Minstejenta gikk sin første skitur da hun var 11 mnd. Turlengden måles greiest i cm

Sett fra Smøla, på vei til Smølas høyeste fjell.

http://blogg.nrk.no/torepasporet/archives/2009/11/hjelp-erling-a-navngi-fjelltoppene.html#more-222 Noen sikre og usikre svar ligger allerede inne på disse 15 bildene

Jeg støtter forslaget om å ta med øyer i ferskvann, men da med høyde over ferskvannet. Gudfjelløya i Lierne er den høyeste av disse så vidt jeg vet. Et definisjonsspørsmål: Hva med menneskeskapte øyer? Jeg ser Nøtterøy og Jeløya er med på listen, mens Lindesnes-halvøya som nylig er blit en øy ikke er med. Alle disse 3 øyene er menneskeskapte ved at det er gravet en kanal som skiller dem fra fastlandet.

En oversikt over alle Norges øyer med høyeste punkt over 100 meter er nå lagt ut på http://www.wwv.no/norwegian.asp?subpage=42 . Mulighet for å registrere turrapporter her også.

Sitter nå i mopedlandet Vietnam. Her er elendig luft i gatene på grunn av en enorm mengde mopeder og lette motorsykler. Jeg har vært i tilsvarende byer i Kina, der det er tilsvarende mengder med elektriske mopeder og vanlige mopeder og motorsykler er forbudt. Takke meg til de elektriske som er nærmest lydløse med unntake av hornet og ikke forurenser bygatene! I flate byer med varmt klima er elektriske mopeder et utmerket fremkomstmiddel i bytrafikken. I Norge tror jeg nok det kan ha lite for seg med det kalde klimaet vi har som reduserer batterikapasiteten og komforten, dessuten ser jeg for meg at batteriet fort er brukt opp i bakkete terreng. De elektriske mopedene i Kina har en rekkevidde tilsvarende vanlige el-biler. Kjipt om myndighetene i Norge legger hindringer i veien for å ta i bruk elektriske mopeder. Vedlegger et bilde fra dagens ettermiddagsrush. Men 34 varmegrader og sol er jo fint i november da

Vindmøller kan ikke plasseres slik at de kommer mellom solen og bebodde områder. Hvis det skjer får man en blinklys-effekt som gjør at folk får epilepsi. Forøvrig høres det merkelig ut å plassere vindmøller i skogområder. Jeg trodde at vindmøller egnet seg best på forblåste steder med stabil vind store deler av året, typisk til havs, på Vestlandet og nordover. Med de lave strømprisene som gjelder i dag er det ikke økonomi i å sette opp vindmølle-parker i Norge uten stats-støtte.

Det er et godt stykke arbeid og mye reising. Gratulerer med gjennomførte turer og spesielt til Johan Solberg, som er den eneste av de 3 som kom seg helt opp på Stjerntinden. Ser frem til neste nummer av Fjell og vidde der prosjektet omtales. Avslutningen på Trænstaven lot vente på seg pga mye drittvær nordover de siste ukene, men de fant til slutt en dag med farbart vær for å nå opp, slik at trykkefristen nås.

Ein gjer merksam på: Toppen nord fort masta er kommunetopp i Lyngdal. Et punkt litt ned i vestsiden av fjellet er kommunetopp i Farsund, ettersom kommunegrensen ikke går eksakt over toppen. Se vedlagte detaljkart

Har dere lyst på en skikkelig høy topp og uten kommersielt pes, ta turen til Ojos del Salado, Amerikas nest høyeste fjell og verdens høyeste vulkan, ca 6900 moh. Ligger helt øde ca 20 mil fra nærmeste bebyggelse og inne i ørkenen. Likevel: varme kilder og friskt badevann ved base camp Laguna Verde på ca 4500 moh, en helt fantastisk plass. Man må ha en tillatelse for å gå opp, og det er et lite sikkerhetsopplegg med radio-kontakt. Bo på hytter eller i telt. Verden høyest beliggende turisthytte Tejos på 5830 moh ligger ved foten av fjellet. Dere bør regne minst 2 uker på bestigningen, ikke fordi det er langt å gå, men pga den tynne luften.