jakro

Jeg synes ikke det. Mine KVer er vant til å være med ute vinterstid og sover gjerne utendørs i jervenhiet, mens en bekjents GS klager lett og havner som oftest i soveposen. Har du et godt dekken i sekken som supplement klarer de fint en norsk vinter m

.

Ved skuterløyper blir det krav om gps-kjørebok med kobling til ditt kredittkort. Kjører du utenfor traseen trekkes boten automatisk fra ditt kort, ved gjentatte tilfeller annuleres førerkortet ditt og politihelikopteret varsles

Det var et fint program med mange fine innslag. Men det er viktig å huske at Ulf Myrvold har et veldig snevert natursyn, og mener at all menneskelig aktivitet skal stoppe opp og alle sitte i ring rundt leirbålet og spise barkebrød. Selv om vi på fjellforum kan ønske oss tilbake til slik Norge var for 200 år siden, er nok over 97 % av Norges befolkning uenig i dette, og lite villig til å lempe på sine levevilkår. For å få litt fakta om hvordan vi kan tilpasse oss en grønn hverdag anbefales denne artikkelen http://www.kystskogbruket.no/artikkel.cfm?ID_art=387 Og denne http://www.norsk-skogbruk.no/artikkel.cfm?Id_art=925

Hei Nivo, De fleste meisene passer denne høydeklassen. Pass på at du får en meis hvor rygglengde kan justeres så begge to kan bruke den. Ellers er min beste anbefaling å teste meisen i butikken. Putt et par fjelltelt i meisen for å simulere vekten av junior og sjekk stabiliteten og bærekomforten med denne. Selv hadde jeg lest mange tester av meiser, og trodde jeg skulle ha testvinneren LittleLife. Men med vekt i syntes jeg den ble ustabil, og man måtte også alltid ha en fot i meisen for å holde den oppreist når den sto på bakken. Slike ting er greie å sjekke før man drar ut. Jeg endte opp med en Osprey Poco. Osprey har gode sekker og bruker samme bæresystem på meisene sine. Jeg er 192 cm høy, og kona er en 175, og den passer begge godt. Og jeg setter pris på at en metallbøyle kan slås ut slik at meisen kan plasserer på bakken selvstendig når junior skal inn og ut (naturligvis under konstant oppsikt). Et vennepar fikk Littlelife i gave, og de er ikke fornøyd med at foten må være i meisen for at den skal kunne stå på bakken. Lykke til med valget og mange flotte turer fremover

Jeg var i samme situasjon som deg Kjell Iver for et par år siden. Samme bruksformål. Etter mye forskning og diskusjon (kona har eksamen i kanopadling fra HIT Bø og hun skulle ikke ha Ally!) endte jeg opp med en roalex fra Mad River. Jeg handlet fra aktiv fritid på vinteren, og fikk da 30 % avslag pga sesongen. Veldig fornøyd så langt.

Har Brede selv, men den utgår til trådstarter da han skal ja jakke til sommerbruk også. Brede er vinterjakke imo.

Jeg har egentlig et kjøpefritt år hva angår utstyr. Men da klokka røyk og ikke kunne repareres (hurra for quarts-krystallen), måtte jeg investere i ei ny klokke. Endte opp med en Sinn 856 UTC. Robust, vanntett og med god lesbarhet skal den bli en god turkamerat i tiden fremover. Trekker seg opp selv av håndbevegelsen og trenger ikke batteri. Med GMT funksjon kan man få tiden i andre tidssoner, men kanskje mer relevant er muligheten til å vite hva klokken er i 24-timersformat. Slik kan en stakkar som virrer rundt nord for polarsirkelen i mørketid eller midnattssol vite når på døgnet man befinner seg I tillegg kan denne funksjonen benyttes til å lokalisere nord om man ser sola.

Sjablongbasert med vekt, kjønn, aktivitetslengde og evt puls som inngangsverdier.

Blir ikke smågnagerår her. For dårlig vinter med skiftende kulde - mildvær gjør at få smågnagere overlever.

Nei. Snøskillet går på Kongsvoll, selv om Dovre har veldig lite snø. Oppdal har offisielt 0 cm. Det lille vi hadde har konstant sønnavind siden jul slipt vekk.

Hei Even! Jeg kjenner ikke til gemini, men bruker Lupine selv og der får jeg elstrs lyktfeste som jeg fester industriborrelås (3m dualguard) under, og fester samme borrelåsen på hjelm og andre steder jeg vil feste lykta. Enkelt og fleksibelt!

Hei, På www.norgeskart.no har du anledning til å sette inn egne veipunkt med tekst, og du kan printe eller eksportere kartet.

Vindtett lue til dattera på 14 mnd. Det blåser så fælt i Oppdal i jula og nyttårsferien.

Eneste betjente DNT på Dovrefjell er Snøheim. Da kan du reise kollekivt til Hjerkinn, men må gå på ski derifra og inn til hytta (13 km i lettgått terreng). Noen betjente finnes også lenger vest i Sunndalsfjella, men også der må du regne med å gå et stykke. Et annet alternativ kan være Trollheimen med Gjevilvasshytta eller Jøldalshytta. Du må bruke skia, men de er lett oppnåelige om hoftene fortsatt er samarbeidsvillige i påska

Ikke kommet i gang i Oppdal enda, og tar min 2 år i følge plansjefen. Alle skuterløyper skal tas inn i kommuneplanen som skal revideres først i 2015. Det skal kartlegges biologisk mangfold og konsekvenser av løypene, og alle berørte grunneiere må signere skriftlig avtale (sier en nei, må løypen skrinlegges). Det er en meget omstendig og tidkrevende prosess å få regulert inn en skuterløype, trass i det dere kaller "frislepp" og jeg har mine tvil om vi noensinne får se en slik i Oppdal slik samarbeidsklimaet er her.

Dovrefjell, men enkelttopper er Snøhetta og Forelhogna.

Har du kjørt opp for B før 1. Juli 2006 mener jeg har du full rettighet for S, T, M i tillegg til B. Ved utskrivelse av nytt førerkort i dag står disse klassene spesifisert.

Hvordan går det? Får du brukt program og kartdata?

Suksess med scooterløyper? Publisert 28.11.2013 Snøscooterkjøring i utmark ga mer støy og belastning i de kommunene som etablerte et forsøk med egne løyper. Men viktige spørsmål står ubesvart, skriver Margrete Skår, ansvarlig for evaluering av forsøkene. Snøscooterkjøring i utmark ga mer støy og belastning i de kommunene som etablerte et forsøk med egne løyper. Men viktige spørsmål står ubesvart, skriver Margrete Skår i en kronikk i Dagens Næringsliv. Foto © Kari Sivertsen/NINA Kronikk i Dagens Næringsliv 28.11.2013 Av Margrete Skår, PhD, samfunnsforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) Forsøket med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark som gikk fra vinteren 2001 til og med vinteren 2004/2005, har vært trukket frem i mange sammenhenger. Forsøket ble evaluert av Norsk institutt for naturforskning (Nina) i 2005, blant annet av undertegnede. I forsøket ble motorferdsel innarbeidet i kommuneplanens arealdel, og det ble gitt mulighet til å etablere egne løyper for rekreasjonsformål. Åtte kommuner var med i forsøksordningen, men kun fire av kommunene hadde så mange som tre praktiseringsperioder før forsøket ble evaluert. Kautokeino meldte seg ut av forsøket underveis. Forsøksordningen utvides nå til å gjelde over 100 norske kommuner, men vi har generelt fortsatt lite kunnskap om økologiske og sosiale effekter av motorferdsel i utmark. Som en av de få studiene av virkninger av motorferdsel i utmark har evalueringen flere ganger blitt vist til i den pågående politiske debatten. Hovedkonklusjonen i evalueringen har derimot ikke kommet tydelig frem: Den totale støy- og trafikkbelastningen økte i forsøksperioden, fordi forsøket tillot nye kjøreformål i forhold til tidligere lovverk. Et viktig spørsmål er hvorvidt motorisert ferdsel i utmark fortsatt skal knyttes til ulike former for nyttekjøring og næringsvirksomhet, eller om rekreasjonskjøring også skal tillates. I motorferdselsloven er nyttekjøring et rådende prinsipp, men med unntaksregler for de nordligste fylkene. I forsøkskommunene hadde kommunene mulighet til å etablere løyper for rekreasjonsformål. I Kautokeino eksisterte slike løyper fra før. Det gjorde det delvis også i Fauske og Hattfjelldal, som isfiskeløyper. Vinje og Stor-Elvdal kommuner valgte å etablere rekreasjonsløyper, men kun tillatt for scooterklubbens medlemmer. I Røros ble det mulig å ha guidede turer på en kort distanse. Lom og Sirdal la ikke ut scooterløyper med rekreasjonsformål. Få nye, åpne rekreasjonsløyper ble altså etablert i forsøket, og forsøket ga heller ikke erfaringer rundt effekter av å legge ut rekreasjonsløyper gjennom flere kommuner. Viktigst, forsøket ga få erfaringer om hva det vil si å legge ut åpne rekreasjonsløyper i mer befolkningstette områder. Unntaket var den åpne løypa i Fauske, der konfliktnivået ble høyt vis-à-vis hytteeiere. En utvidelse av forsøksordningen vil dermed åpne for motorisert ferdsel i utmark som det er lite kunnskap om, fordi de evaluerte kommunene ikke ga erfaringer blant annet på nevnte områder. Er det slik at kanalisering av motorferdsel i løyper, uansett kjøreformål, vil redusere motorferdselen i de mest sårbare områdene til et minimum? Ja og nei. Oppsynsvirksomheten i forsøksperioden viste en reduksjon i kjøring i sårbare områder, men uten å nå målet om en minimumsgrense som var satt i forsøket. Skal en vurdere motorisert ferdsel med hensyn til sårbare områder, må kommunenes areal være kartlagt med hensyn til sårbarhet. Dette var i varierende grad oppfylt i forsøkskommunene, og er det i varierende grad i norske kommuner. Fylkesmannens miljøvernavdeling spilte derfor en nødvendig rolle i å kvalitetssikre hensynet til sårbare områder i forsøkskommunene. Forsøket var mest vellykket i å sikre hensynet til viktige viltbiotoper og næringsinteresser, som tamreindrift. Men motorisert ferdsel i utmark berører mange andre brukergrupper. Ved å legge løyper utenom sårbare områder som viktige viltbiotoper må en i mange tilfeller, særlig hvis det blir aktuelt i mer befolkningstette kommuner, nærme seg mer benyttede og befolkede utmarksområder. Dette kan være boligområder, utfartsområder for skigåere, hytteområder og turistdestinasjoner. Forsøket viste at slike interessegrupper i ulik grad hadde innflytelse på kommunedelplanene. Mens grunneierinteresser, snøskuterinteresser og næringsinteresser i stor grad ble ivaretatt av lokale organisasjoner, var hytteeiere, natur-, miljø- og friluftsinteresser ofte dårlig organisert på lokalt nivå og avhengig av enkeltpersoners innsats og ofte i en opphetet debatt. Evalueringsrapporten viser at uten sektormyndighetene og fylkeskommunens medvirkning i forsøket ville ikke forsøkskommunene hatt en lokal motorferdselsforvaltning i tråd med nasjonal lovgivning og politiske føringer. Situasjonen i forsøkskommunene er ikke blitt fulgt etter 2005, og behovet for kunnskap om utviklingen både i forsøkskommunene og i norske kommuner generelt er stort. Som nevnt ga forsøket lite erfaringer om viktige spørsmål som hvilke effekter det gir å legge ut åpne rekreasjonsløyper i mer befolkningstette områder, eller over flere kommuner. Men hovedkonklusjonen var klar, det å innføre nye kjøreformål førte til økt støy- og trafikkbelastning totalt sett i forsøkskommunene.

Dersom du laster ned ferdige rasterkart som kartverkets N50 m.fl. er disse georefererte (koordinatfestet) og klar til bruk. Det samme gjelder vektorkart som veibase og stier og løyper. Du kan også scanne et analogt kart som et o-kart, men da må dette georefereres ved at du angir posisjon på kjente steder i kartet.

Det er fullverdige gis-program hvor man kan visualisere og analysere geografiske data. Qgis har en veldig fin funksjon for import av gpx.

Bruker forøvrig ESRIs produkter i jobbsammenheng, og Quantum GIS privat. QGIS er et godt program som støtter de format du etterspør, og finnes i tillegg i Norsk utgave. Krever noe GIS-kompetanse, men det kommer du raskt inn i, alternativt kan du lese deg opp nå nettet eller spørre her.

Grass GIS og Quantum GIS er fine gratisprogram. Vil du betale har ESRIs ArcGis en solid tilhengerskare i Norge, men det koster sitt.