jakro

Legg i 2600,- og kjøp Nikon Monarch 8x42. En meget god allroundkikkert som er best i sin prisklasse. http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&refs=LISTE&ID=113034&var=!var!O!xki!xnikk!Monarch!&utnr=0&SOKG=&sql=&Vtitle=Nikon+Monarch+8x42+DCF

Tar gjerne i mot innspill på kronikken. Den er forfattet for lokale forhold, men hovedtrekkene er nok gjeldende for store deler av Norge. 2010 er naturmangfoldåret FN har valgt 2010 som naturmangfoldets år. I Norge er nesten 4000 arter rødlistet og i fare for å dø ut. Bare i Oppdal finner vi over 240 rødlistearter. Flere av artene er direkte truet og har 50 % risiko for å dø ut i de nærmeste 10 til 100 år. De siste 50 år har hastigheten på utryddelsen av arter akselerert kraftig. Etter krigen har arten menneske ødelagt mer av naturmangfoldet enn det som har gått tapt fra tiden da livet oppsto på jorden og fram til krigen. Perioden vi er inne i nå kalles av forskere den største masseutryddelsesperioden etter at dinosaurene forsvant for 65 millioner år siden. Den største trusselen mot naturmangfoldet i Oppdal utgjør endringer i landbrukets driftsmåter, og arealbruken med bygging av fritidsboliger. Naturen trues av utbyggere. De liker å tro at de driver utvikling og utbygging av areal og betegner seg gjerne som eiendomsutviklere. I virkeligheten går virksomheten ut på å bygge ned natur. Vi ser at disse har et funksjonalistisk syn på naturen, naturen er til for å tjene utbyggers behov og lommebok. Vi kan se på naturen i Oppdal som et stort supermarked med mange varer i hyllene. Den viktigste varen vi har er naturen. Enkelte tror det bare er å forsyne seg fra hyllene helt til det blir tomt. Ja, noen tror sågar at dersom ikke de er raske med å forsyne seg fra hyllene, kommer det noen andre og tar varen før dem. Det er mulig dette fungerer i en vanlig butikk, men når varen er natur fungerer dette dårlig. Det som forsvinner fra naturen blir borte. Det er ingen som fyller på med nye arealer når de gamle er bygd ut. Når veien ligger der, strømnettet er på plass og fundamentet til tomta er støpt påføres naturen et inngrep som vanskelig kan tilbakeføres dersom man i framtiden endrer mening. Oppdal består av store biologiske kvaliteter som dessverre er truet. Store arealer går bort til infrastruktur og tomter. Økt ferdsel i pressområder fordriver arter fra sine leveområder. Kulturmarker gror igjen. Den første kjente forekomsten av høstmarinøkkel (rødlistet som sårbar) i Oppdal knytter seg til beitemark hvor beitebruken i området trues av byggingen av fritidsboliger. Kun gjennom fortsatt beiting i området kan arten sikres. Når et naturmangfold som naturen har brukt millioner av år på å utvikle blir redusert på noen få generasjoner, sager vi av grenen naturen gav oss til å sitte på. Når greinen er sagd av, og vi faller mot bakken er det for sent å erkjenne at vi har gjort noe veldig dumt. Den nye naturmangfoldloven trådde i kraft 1.juli 2009. Lovens formål er at ”naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. For å nå sikre dette formålet har loven noen nye verktøy som kan påvirke arealforvaltningen. Etter § 6 har alle nå en generell aktsomhetsplikt for å unngå skade på naturmangfoldet. Beslutninger som berører naturmangfoldet skal etter § 8 bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. I § 9 finner vi innfelt et ”føre-var-prinsipp” som sier at når det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap som kan tilsi at tiltaket ikke vil medføre en trussel ovenfor naturmangfoldet, skal dette tale for at inngrepet ikke kan tillates. For den offentlige forvaltningen og utbyggere ligger det en stor oppgave i å implementere naturmangfoldloven i arealplanleggingen. Vi kan tenke oss følgende scenario: Svartkurle er en orkidé som er rødlistet som sterkt truet. Dette vil si at arten har 20 % risiko for å dø ut i løpet av 20 til 100 år fram i tid. Oppdal ligger innenfor kjerneområdet til svartkurle. Planten knytter seg i stor grad til kulturmarker, og i Oppdal spesielt til slåtte- og beitemarker. Vi kan tenke oss at en utbygger ønsker å legge ut hyttefelt i et område med en populasjon av svartkurle. Fylkesmannen får saken på bordet, og ser at forekomsten av svartkurle i Norge er såpass liten at de områdene som er igjen må beskyttes. Planleggingen av hyttefeltet blir dermed stanset. Med naturmangfoldloven har forvaltningen et verktøy som i betydelig større grad enn tidligere kan sikre artsforekomster i Norge. Utfordringen for kommunen består i å kartlegge viktige forekomster og aktivt benytte disse registreringene i planarbeidet. Dersom du våkner en morgen og oljen er borte ville du klart deg. Det ville blitt tøft en periode, men fullt mulig. Dersom du våkner en morgen og naturmangfoldet er borte, betyr dette slutten. 2010 er naturmangfoldets år. Kom deg ut og kjenn gleden av det mangfoldet vi finner rundt oss i naturen, og gjør en innsats for å sikre dette til glede for generasjonene som kommer etter oss. Mennesket setter spor i naturen, hvilke spor vil du etterlate deg?

http://www.klif.no/no/Aktuelt/Nyheter/2010/Februar/Mye-miljogifter-i-rodrev/?cid=3292 Nye undersøkelser viser at blod fra rødrev, gaupe og jerv inneholder høye nivåer av organiske miljøgifter. Spesielt var nivåene for rødrev høye. Det var ellers generelt lave nivåer av miljøgifter i andre landpattedyr, som brunbjørn, rein, hjort og elg. Bromerte flammehemmere og Perfluorerte organiske forbindelser får skylden. PFCs finner vi blant annet i skismørning. Er friluftsliv miljøvennlig? Bør mengden skismørning reduseres? Kanskje treski med sine nøkterne krav til smøring kan få sin renesanse igjen?

Jeg er enig med deg i det. Dovrefjellraadet var visstnok feilsitert på at de ønsket å stenge hytta, ref. uttalelse fra Bjurstedt: "I intervjuet oppfordrer jeg til ikke å bruke Loennechenbua i kalvingstida, noe den heller ikke ble i fjor. Jeg ble dagen etter stilt oppfølgingsspm. ut fra at DNT-OO stenger hyttene i Rondane i kalvinga. Og svarte at jo, det hadde også her vært ønskelig å stenge den hytta f.eks. fra 20 april til ut i juni. I innannonseringen av programmene blir det til"Dovrefjellrådet vil stenge turisthytte. Punktum. Ikke så rart Eirik Gudmundsen gikk i taket.". Hytta blir ikke mye brukt. Men det foreligger planer om å bygge ei sikringsbu til hytta og dermed øke sengekapasiteten til 12 senger. http://www.opp.no/?event=DoLink&FamID=100000 Dette er jeg meget skeptisk til da jeg a) frykter at dette vil øke ferdselen og presset mot villreinen frykter at dette vil ødelegge buas sjel. Jeg er veldig glad i små fjellbuer, og er redd for at ei stor sikringsbu vil ødelegge dette inntrykket. Vad tycks?

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.6986112 Dovrefjellrådet ber Turistforeninga på Nordmøre om å stenge ei hytte som ligger der villreinsimlene kalva i fjor, men Turistforeninga nekter å stenge Loennechenbua i Skirådalen.

Aclima ullnetting. En revolusjon på undertøysfronten. Jörnkangan vandrar-støvel, M96. Den eneste støvelen som faktisk tåler mitt bruk, og holder vannet ute ved godt vedlikehold. Lett og god på foten. Harjosokken holder føttene varme når det er kaldt.

Jeg stiller spørsmålstegn ved om denne saken ville fått et annet utfall dersom det hadde vært en turistforening uten tilknytning til Oslo som hadde søkt. Faginstans etter faginstans går mot gjenåpning av Snøheim som turisthytte, og blant lokalbefolkingen er det stor vilje til å bevare Dovrefjell som Norges eneste intakte fjelløkosystem og ikke opprette en turistpark som DNT legger opp til. Med en turisthytte 1 1/2 timer unna Snøheim (Reinheim) stiller vi spørsmålstegn ved nødvendigheten av Snøheim. Det virker imidlertid som at nikkers-adelen får det som den vil. Når utbyggingen er så omstridt både utefra et faglig ståsted, men også fra et lokalt synspunkt synes jeg MD burde gått i mot dette. Dette viser imidlertid at den nye naturmangfoldloven som skal være så fantstisk knapt er verdt papiret den er skrevet på.

DNT Oslo skal jo stå som driver av hytta. Har egentlig aldri skjønt hvorfor den avdelingen skal ha hytter rundt omkring i fjellheimen vår. Det ville blitt bråk dersom eksempelvis Trondheim Turistforening hadde startet bygging av hytter i Nordmarka. Mer infor her: http://www.opp.no/index.cfm?event=doLink&famID=109894&frontFamID=24483

Siste nytt: DNT tillates opprustning av Snøheim. http://www.opdalingen.no/lokale_nyheter/article4845438.ece Hva synes fjellfolket om dette?

Dersom jeg er nøye med vedlikeholdet blir jeg ikke våt i mine lærstøvler uten membran. Og skulle jeg først bli våt tørker dette raskt. På ulike membranstøvler jeg har brukt (går 50 mil/mnd, det er kanskje for mye for enkelte produsenter) ryker membranen og vannet pumper inn gjennom det punktet. Etter at membranen har gått må disse skoene impregneres like mye, om ikke mer som mine lærstøvler uten membran (ref. brukererfaring https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=161392#161392). Dette er mine erfaringer, og andre har sikkert gode erfaringer. Jeg registrer imidlertid ofte at når det er snakk om membran og annet "high-tech" kommer det raskt folk som kun tar en side, og har vansker med å forstå at andre ikke har like gode erfaringer som de selv. Tillegg: Og nei, jeg synes ikke det er bedre å være "våtvarm" enn "kald-våt". Våtvarm avler ofte gnagsår, mens er jeg "kald-våt" bytter jeg sokker og skoa tørker. På membransko må i tillegg foret tørke noe som tar tid.

Jeg foretrekker sko uten membran av følgende årsaker: - De "puster" i motsetning til sko med membran, slik at jeg ikke svetter like mye på beina. - Siden de ikke har membranfor tørker de mye raskere. Blir jeg våt kan jeg bytte sokker og skoene blir raskt tørre igjen. Membransko tar LANG tid å tørke i felt! - Jeg får membransko som jobbsko, og opplever at etter 5 uker (60 mil) punkterer membranen og skoa blir våte allikevell.

Hvem syr gode skaller, og hva må man betale for et godt par?

Følgende bestemmelser i viltloven regulerer dette: § 48. (viltfondets og kommunens eiendomsrett) Vilt som ulovlig er felt, innført til Norge eller ulovlig holdes fanget, eller verdien av dette, tilfaller Viltfondet etter § 43 første punktum. Det samme gjelder forlatte egg, egg som oppbevares ulovlig, fallvilt og vilt som er avlivet i medhold av naturmangfoldloven §§ 16 og 18. § 48a. (oppbevaring mv. av fredet vilt) Ingen må oppbevare eller omsette fredet vilt eller fredede egg uten at han for det enkelte eksemplar kan godtgjøre at han har nødvendig tillatelse. Kongen kan gjøre unntak for eldre individer av nærmere bestemte arter av fredet vilt og egg som er i privat besittelse før bestemmelsens ikrafttreden.

Våpenlovens § 9. Våpenkort eller utlånserklæring skal på forlangende av politiet vises frem for kontroll. Våpeninnehaveren skal alltid ha med seg våpenkort eller utlånserklæring når han bærer eller fører med seg skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon. Har han ikke kort eller utlånserklæring på seg under kontroll, skal politiet ta skytevåpenet, våpendeler eller ammunisjon i forvaring inntil kort eller erklæring er forevist, med mindre politiet finner det ubetenkelig å la vedkommende ha skytevåpenet, våpendeler eller ammunisjon hos seg. Krav til utlånserklæring: § 85. Utlån fra fysisk person (våpenloven § 11 første til femte ledd) Den som låner ut eller på annen måte overlater skytevåpen eller våpendeler til en annen, skal gi mottakeren en datert og underskrevet bevitnelse om dette. Bevitnelsen skal opplyse om a) långiverens og låntakerens navn og adresse, långiverens våpenkort (nummer og utstedende myndighet), c) art, kaliber, fabrikkmerke og nummer på de våpen eller våpendeler som er lånt ut, d) hva våpnene eller våpendelene skal brukes til, og e) for hvilket tidsrom våpnene eller våpendelene er lånt ut. Bevitnelsen gjelder som våpenkort i et tidsrom av inntil fire uker fra utstedelsen. Det må du ha: Våpenforskriften: § 79. Krav om FG-godkjent verdioppbevaringsenhet og FG-godkjent innbruddsalarm Alle registreringspliktige våpen eller en vital del av våpnene skal oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap (Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd) eller i skap med et høyere sikkerhetsnivå, jf. « Forsikringsselskapenes bestemmelser vedrørende prøving og godkjennelse av sikkerhetsskap » (1985).

Jeg har klippemal og instruksjonshefte for sying av pelslue. Skal forsøke å få scannet dette slik at flere kan nyttegjøre seg av dette.

Jörnkängan har meget gode vintersko http://www.jjensen.no/stovler.html

kart.statkart.no

Ull (netting) - ull - Bomulsdress kombinert med lårings og poncho. Alternativt membrandress om det er muligheter for ruskevær.

Espen K: Prøv www.tekstil.no Selger ull i metervare.

For å få den perfekte vadmelsanorakk innser jeg at jeg må sy den selv. Kjenner noen av forumets brukere til leverandører av kvalitetsvadmel i metervare?

Noen som vet hvor man kan få kjøpt hvitt bomulsstoff?

Takk Robinson, for gode ord!

Jeg har et beverskinn jeg ønsker å sy meg skinnlue av. Er det noen som har mal for klippingen?

Sportsnett har ei lykt som bør passe dere i dagens adventskalender http://www.sportsnett.no/wsp/sportsnett/webon.cgi?func=show&table=PRODUCT&func_id=PRT15:JUL

Felleskjøpet: Delaval spennenfett. Rimelig og bra!