jakro

1) Gå inn på frikart.no 2) Velg Maps for Garmin GPS, velg område, for eksempel topo sommer med kartverkets kartogafi. Dette er dekkende for hele landet. 3) Du laster ned en .img fil. Denne overfører du til GPSens interne minne, eller til et minnekort. 4) På GPSen finner du oppsett, kart og kartinformasjon. Finn kartet du har lastet ned, og sørg for at dette er aktivt. Da er du klar for tur Ytterligere informasjon finnes her: http://frikart.no/garmin/veiledning_no.html

Som grunnet ufattelig stor saksbehandlingsmengde etter at RPAS gjorde sitt inntog har innført ett prøveprosjekt ut dette året hvor man ikke trenger tillatelse for å fotografere fra RPAS så lenge man ikke er i nærheten av skjermingsverdige objekter. http://nsm.stat.no/aktuelt/ny-proveordning-for-foto-fra-luft/ Det er forøvrig et strengt regelverk for å operere RPAS i Norge. Som hovedregel kan man som hobby-bruker operere RPAS dersom den er innenfor synsvidde, maksimal høyde 400 fot (ca. 122 meter), og innehar ansvarsforsikring. Man har ikke lov til å fly over folk uten å ha innhentet deres tillatelse. Dersom man benytter RPAS til næring, eks. leverer bilder til Villmarksliv og får betalt, må man ha operatørtillatelse på linje med et helikopterfirma. En forenklet søknadsprosess er utviklet, men det er fortsatt veldig omstendig å komme gjennom. Denne FAQen beskriver spørsmålene godt: http://www.luftfartstilsynet.no/selvbetjening/allmennfly/RPAS-FAQ/

Kan det skyldes vegetasjonstypen? Sauen foretrekker frodige beitemarker med mye feltsjikt som flåtten trives i, mens elgen med unntak av enkelte besøk innom dyrka mark og beitemark henter mer for fra busk- og tresjikt hvor flåtten ikke så ofte overlever. Min teori...

Hentet fra : http://www.nationen.no/landbruk/sau-mot-flatt-2/ Sau holder flåtten i sjakk ved å beite ned vegetasjonen. Kanskje renser den også flåtten for Borrelia. MARTE ØSTMOE [email protected] | PUBLISERT: 30.07.14 14:07 | OPPDATERT: 01.08.14 11:51 Dyr på beite holder vegetasjonen nede. Dyrene rydder napper med seg bringebær, mjødurt, og skudd fra trær og gress. Resultatet er at flåttens beste boliger beites ned og forsvinner. – Sauen er jo også et vertsdyr for flåtten, så man kunne jo tenke seg at det ble mer flått med sau. Men det gjør det ikke. Det er dokumentert at det blir mindre flått i områder hvor sauen holder vegetasjonen nede, sier professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Atle Mysterud. Kan rense flåtten I tillegg til å redusere antall flått forskes det på om sauen kan rense flåtten for borrelia. Det er dokumentert at flått som fester seg på hjort blir renset for borreliasmitte. – Borreliabakterien greier seg ikke mot immunsystemet til hjortedyr. Når flåtten suger blod fra hjortedyr renses tarmsystemet til flåtten for Borrelia, forklarer Mysterud. Likevel er ikke hjortedyr noen løsning på problemet med flått som sprer Borrelia. – Mye tyder på at sau kan ha samme effekt som hjorten. Det kan se ut som om sau er en ikke-kompetent vert for Borrelia. Dermed kan flått bli renset for eventuell smitte om den suger blod fra sau. Mye kan tyde på at flått som har sittet på sau derfor ikke bærer bakterien Borrelia med seg videre, sier professor Mysterud. Selv om hjort, elg og rådyr renser mange flått for Borrelia er det likevel større sjanse for å bli borreliasmittet i et område med mange hjortedyr. – Det blir så enormt mye mer flått i områder med med mye hjortedyr. Så selve sjansen for å bli borreliasmittet øker faktisk i områder med mye hjortedyr, selv om andelen flått med Borrelia synker, sier professoren. Flåtten er ikke født med Borrelia, men blir smittet av smågnagere og fugl. – Fugl og smågnagere er reservoarene av Borrelia. Flåtten har tre livsfaser, larve, nymfe og voksen. De blir født uten Borrelia, men går på smågnager tidlig i livet. Der kan de plukke opp smitte som de bringer videre til for eksempel mennesker seinere i livet, sier Mysterud. S Selv om man skulle bli bitt av borreliabærende flått er det langt fra sikkert at man blir smittet. – Dersom man får flåtten av raskt er det mye mindre sjanse for å bli smittet. Det er lurt å sjekke seg selv og ungene på kvelden, og så fjerne eventuelle flått, sier han videre. Skeptiske turister 71 dyr beiter på Store Arøya. Øyriket utenfor Helgeroa i Vestfold er ikke bare et paradis for mennesker, men også for gammel norsk spælsau. Hytteeierne er ikke utelukkende begeistret. Sauene gjør fra seg og kan virke truende. Sauebonde Tore Felin fra Sundbyfoss sier at de unge hanndyrene kneiser med nakken i håp om å få kos. POSITIVT At sauene også bidrar til å holde flåttbestanden nede er en plussfaktor. – Søyene bruker hornene for å rydde i busker og kratt. Hornene brukes også for å skremme fremmede lam vekk fra egne spener. – Det er fordeler og ulemper med alt, sier hytteeier Jan Fjeldavlie fra Skien. I ferien veksler han mellom hytta på Rauland og hytta på Store Arøya. Begge steder beiter det sau. På tomta i Rauland har Fjeldavlie i sommer måket bort et helt trillebårlass med møkk. På Store Arøya går sauen innenfor et avgrenset område. – Det er viktig at sauen er gjerdet inn. Alternativt ville den beitet ned hager og bedd, sier Fjeldavlie. Lamøyene Sauebonde Felin håper at hytteeierne en dag skal se fordelen av å ha beitende sau på ferieøya og at de en dag vil gjerde inn hyttene, i stedet for at han gjerder inn dyrene. Han bor selv på Sundbyfoss, og ser til sauene en gang i uka. Eierne av Helgeroafergene, Jan Erik Weel Johansen og Janne Weel Johansen har nærkontakt med både ferierende og sau. De skysser både turister og fastboende til og fra øyriket utenfor Helgeroa. I sommer skysset de også Felins 71 sauer. Familien Johansen som bor i ferieparadiset på Stokkøya ser at vegetasjonen er i ferd med å ta overhånd. – At sauene også bidrar til å holde flåttbestanden nede er en plussfaktor, sier Johansen. – Klimaendringer med våtere og varmere vær har satt fart på flåttbestanden. Sauen hindrer at vi har enda flere flått enn vi har i dag, sier Mysterud. Fjerner hanndyrene Felin sier han bare har hørt positive ting om saueholdet i ferieparadiset. Entreprenør og ferjemann Johansen, synes det er synd at hytteeierne er skeptiske til dyr med horn. – Turister og ferierende er redde for å bli stanget, sier han. Felin sier at han har sendt hanndyrene som er over fem måneder på beite i andre områder. Det er i tråd med lovverket. – Situasjonen hadde vært annerledes hvis vi hadde satt ut okser.

Jeg tror det har mye med kultur og gjøre. I USA har man jo denne: http://en.wikipedia.org/wiki/Evergreen_747_Supertanker Men jeg kan korrigere meg litt på lengden som trengs. En kortbaneflyplass hvor Widerøe lander er 800-1500 meter lang. Tenker vi oss et skogbrannfly som skal fylle 6000 liter vann på 15 sekunder og flyr 130 km i timen vil denne trenge 541 meter for å fylle tanken, også er det greit med litt klaring til landing og avgang slik at man går klar av tretoppene. Da vil jeg påstå at vi trenger minst 1 km med rettstrekning på et vann, og DSB som er fagmyndighet på skogbrann i Norge mener da helikopter er bedre egnet. En annen ting er jo kapasitet. Bombardier 415 som opererer i Sverige nå har en løftekapasitet på 6000 liter vann. De to norske Bell 214 som utgjør skogbrannberedskapen sommerstid løfter 3000 liter vann. Så er det naturligvis større effekt i å droppe 6 kubikk kontra 3 samtidig på en brannfront, men jeg tror faktisk at 214 med kort vei til vannpunkt er hakket mer tilpasset norske forhold enn en Bombardier 415. Skogbrann er kjempeinteressant, og på dsb.no/skogbrann finnes mye fagstoff. Fra rapporten Skogbrannberedskap kan vi lese: 5.3.4 Dimensjonering av helikoptertjenesten I perioden 1976 til 1986 leide staten inn Catalina-fly til skogbrannslukking. Hensikten var å kunne bruke flyene til rekognosering/overvåkning samt til vannbombing i de tilfellene skogbrann ble oppdaget. Siden 1986 har DSB (tidl. DBE) benyttet helikoptre til skogbrannslukking med følgende bruksområde: • rekognosering/overvåking av skogbrannutviklingen • vannbombing • forflyttning av mannskaper • utplassering av materiell • fylling av vann i mobile reservoarer Helikoptre vurderes som mest hensiktsmessig til skogbrannslukking i Norge, da disse: • kan hente vann fra små vann/tjern i motsetning til fly som trenger store vannflater for å etterfylle tankene • samlet sett har like god slokkekapasitet som fly grunnet kortere rundetider per dropp • kan fly lavere og har bedre treffsikkerhet med vannbombing enn fly • mindre risiko ved bruk • har lavere kostnader enn skogbrannfly Basert på dette konkluderer arbeidsgruppen med at bruk av helikopter er mest formålstjenelig ved de aller fleste skogbrannene i Norge. Helikopter for skogbrannslokking i sommersesongen kan benyttes til andre formål utenom sesongen. Et skogbrannfly vil ikke ha den samme fleksibiliteten. Det har vært foreslått et samarbeid med andre nordiske land, men sommeren 2008 demonstrerer at høy skogbrannfare i Norge ofte er sammenfallende med høy skogbrannfare både i Sverige, Finland og Danmark.

Det var en skogsmaskin med markberedningsaggregat som startet brannen. Føreren meldte fra til brannvesenet med en gang, men de tok visst litt lett på meldingen, og trykket ikke på den store knappen... Både brannberedskapen, men også skogsoperasjonen bør bli gjenstand for granskning. Hva gjelder brannfly kontra brannhelikopter har dette vært utredet tidligere. Konklusjonen er at for nordiske forhold er helikopter bedre egnet. Dette skyldes at brannflyene trenger innsjøer på flere kilometers lengde for å trygt kunne hente vann, mens helikoptrene faktisk kan hente vann fra en elv. Plassene er fly kan hente vann på er derfor for få, og helikopter mer effektivt. Samtidig er det sjelden det brenner, og pilotene på et brannfly vil måtte gå lenge og vente, mens helikopterpilotene flyr last og trener daglig på lignende operasjoner.

Min erfaring er at så lenge boblen har en liten diameter er kompasset nøyaktig. Får du en større luftboble på mange millimeter ville jeg nok byttet. Jeg opplever oftest luftbobler på eldre kompass, selv om de er av kjente produsenter. På mine nyere kompass har jeg aldri opplevd dette problemet.

Bestilte noen fra kartverkets side igjen, og ble denne gangen fakturert av Friluftsrådenes landsforbund(?). Ser på deres nettside at de lenker til bestillingen på kartverkets sider, så det er nok et samarbeid der nå.

Liten nerdefakta: Skogeier er pliktig til å sørge for foryngelse (at det kommer ny skog) 3 år etter hogst. Den laveste boniteten som hogges i Norge er bonitetklasse 6. Da vil skogen bruke 140-160 år på å bli hogstmoden (voksen) igjen etter hogst. Men jeg tenker litt overordnet... Hvorfor kan vi ikke gjøre som svenskene når det gjelder vern? Hvorfor må vi ha denne debatten hvert år, når skogeierorganisasjonene, naturvernorganisasjonene og skogforskerne er enige om at minimum 5 % (helst 10) av Norges produktive skogareal bør vernes. I dag har vi vernet ca 2,5 %. Vi vet hvilke områder som er verdifulle gjennom biologisk kartlegging av landet. Og skogeierne har tilbudt sine arealer til frivillig vern med stor suksess, men pengesekken har dessverre gått tom og prosessen tar lang tid. Når storsamfunnet ønsker bevaring av villmarkspregete områder bør de legge til rette for dette gjennom vern og erstatning for tapt rettighet. Skogeierne gjør jo tross alt bare noe de har rett til. (Jeg vet jo svaret da. Store verneprosesser som Trillemarka-Rollag fører til lokal motstand, og politikerne tenker dessverre ikke lengre frem enn til neste stortingsvalg og frykter folkets vrede ved vern av områder). Vanskelig sak...

Jo, jeg leste det. Men igjen: med min kjennskap til det utøvende skogbruket, dagens lave tømmerpriser og dårlig lønnsomhet er det få skogeiere som vil investere i en ny skogsbilvei selv med statstilskudd, da det som omtales som inon og villmarkspregete områder ofte er områder med bratt terreng og lav kubikkmasse/dekar hvor kostnaden ved å drive ut tømmeret overstiger inntekten. Husk at gjennomsnittsskogeiendommen i Norge er under 500 dekar, og kun et fåtall skogeiere har økonomisk inntjening fra eiendommen. Investeringsviljen er veldig lav. Den dagen vi får et statstilskudd som dekker tap ved hogst av 0-områder skal jeg gi deg rett i din bekymring.

Molte og tyttebær inneholder masse c - vitamin, og samtidig askorbinsyre som gjør den veldig holdbar og nytbar gjennom vinteren. Brukt av fangstmenn og polfarere for å forebygge skjørbuk.

Jeg deler ikke din bekymring. Det er strenge regler for at tilskudd skal gis i dag, og det gis ikke tilskudd til villmarkspregete områder. bestemmelser om tilskudd til veibygging og drift med taubane, hest o.a.: § 5 Tilskudd til veibygging  Det kan gis tilskudd til bygging av nye eller ombygging av eksisterende skogsveier når dette bidrar til helhetsløsninger som gir grunnlag for utnyttelse av skog- og utmarksressursene.  Det skal ikke gis tilskudd til bygging av permanente veier som fører til reduksjon av «villmarkspregede områder», dvs. områder som ligger mer enn 5 km i horisontal avstand fra eksisterende tekniske installasjoner. De siste 10 år har kravet til miljøhensyn ved planlegging av landbruksveg blitt innskjerpet. Med forskriften http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1200, naturmangfoldlovens krav til føre var og best miljømessige teknikk samt Miljødirektoratets INON-bestemmelser og skogbrukets krav til lønnsomhet er vi kommet langt på vei i forhold til hvordan situsjonen var for noen år tilbake. Du bekymrer deg for at Listhaug skal avskaffe INON. Det får hun nok ikke flertall for. Klima- og miljøvernministeren skal også si sitt. Og jeg tviler på at tilskuddsordningen blir snudd til å omfatte bygging i villmarkspregete områder.

Enig Dag! Vi bør se mot Sverige. De har vernet 20 % av sitt produktive skogareal. Mens på de resterende 80 % driver de intensivt produksjonsskogbruk. (De har ingen olje, og benytter derfor de 2/3 av et tre som ikke går til sagbruket (grener, rot og topp) til bioenergi).

I starten av et bestands omløp vil man ha høy tetthet, for å få oppkvisting. Men deretter øker vi avstanden mellom trærne først ved ungskogpleie og deretter ved tynning (kan sløyfes ved kraftig ungskogpleie). Da får vi en fin skog med god avstand mellom trærne (100-150 trær/daa avhengig av bonitet). Problemet i dag er at de fleste ikke gjør dette, og når gran plantes med 220 trær/dekar og ikke avstandsreguleres før skogen skal hogges blir det tett og ufremkommelig. Sitka er i en særstilling, og danner veldig grove kvister som skygger ut alt liv på bakken og skaper en ørken.

Hei, I motsetning til hva mange her i denne tråden tror, er skogbruk og tømmeromsetning en av få primærnæringer her i Norge som ikke mottar statstilskudd. 95 % av tømmeret som hogges og omsettes i Norge er selvfinansierende og genererer skogeier en inntekt. Så har vi et tilskudd som gis til bygging av skogsbilveier hvor dette kan generere økt tømmertilflyt. Typisk 30 % av veikostnaden, resten må finansieres gjennom tømmersalg. Å bygge en skogsbilvei er dyrt. For videre diskusjon er det derfor greit at dere omtaler bygging av skogsbilvei som et tilskudsmessig tiltak, men ikke bruk denne omtalen på skogbruket i en generell kontekst. Tviler forøvrig på at INON vil fjernes og at skogsbilveibyggingen vil øke. De fleste områdene hvor man kan tenke seg nybygging av skogsbilveier er 0-områder, området hvor skogsdrift ikke går i overskudd. De freder seg selv. Sitka-gran på Vestlandet har vi mye av, men her mangler a) logistikk knyttet til transport som havner, jernbane o.l. og b ) et marked, sagbruk som faktisk vil kjøpe sitka. Siden 2. verdenskrig er mengden stående volum (skogmassen) i Norge doblet, og vi hogger 1/3 av den skogen som vokser opp. Min mening er derfor at vi vil ha nok volum i det som i dag er produksjonsskogen for fremtiden, og at vi slipper å gå inn i INON-områdene.

Ja, beklager skrivefeilen. Fjellfly er operatør.

Helikopteret var et Eurocopter AS350 fra Fjellfly. De har base flere steder på Vestlandet, men kan også plukke opp på mange flystriper rundt omkring. En 350 har marsjfart på 245 km/t, og range ved full tank er da 662 km.

Ja, § 4. (tillatelser med hjemmel direkte i loven). Uten hinder av § 3 er motorferdsel tillatt i forbindelse med: a) politi-, ambulanse- og redningstjeneste og oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov, Merk at trening på landing krever søknad. For noen år tilbake fikk sea king-crew fra Ørlandet en bot etter å ha satt av et jaktlag i terrenget. De mente det var øvingslanding, men retten kom til at dette var søknadspliktig tiltak. Når det gjelder DNT blir jo dette samme søknadsprosess som snøskutertransport, og dersom jeg hadde vært saksbehandler i kommunen/verneområdeforvaltningen ville jeg sett på hva som er mest miljømessige transport, og dette vil ofte være helikopter.

Landing med helikopter i utmark omfattes av motorferdselloven med samme krav til tillatelse/dispensasjon som eks snøskutere.

Hk ruten - egenskaper for rute - vis profil.

Det beiter sau på Dovrefjell også. Lite i og rundt skytefeltet, men trekker du nordover mot Oppdal møter du de. De går mest i lav og mellomalpin sone, så du kan unngå de i høyden.

Kan du vente 48 timer kjører jeg forbi da. I mellomtiden kan du sjekke www.kamerakartet.no Det har kommet snø, men mye vind gjør at den ikke er jevnt fordelt.

I tillegg har det vært dødsfall som følge av at vindmuren har kollapset over teltet i mildvær. Må derfot være min. en telthøyde unna.

Det opplevde jeg også en gang jeg skulle returnere noe til England. To dager etter at jeg sendte pakken lå den i postkassen min. Kjempegøy!

Jeg tenker Jammerdalsbu, men det er lang kjørevei opp til Ringebu. Men der er det snø nok. Et nærmere, og lunere alternativ er Vikerkoia på Vikerfjell. Bilvei omtrent helt fram, og bør ligge såpass med snø at en hule er mulig.