jakro

Litt morsomt i denne sammenheng er barn under 16 års rett til fiske i vassdrag hvor det ikke forekommer anadrom laksefisk. Under et naturoppsynskurs ble det debatert om grunneier til eksklusive vann på Hardangervidda kan nekte barn å fiske der, og det kan de altså ikke. Så får du ikke fiske selv kan du jo sette sønnen på saken...

Fra tingsretten mener jeg å huske at grunnen til at ingen kan eie luft var at det var så vanskelig å transportere og lagre. I det øyeblikket noen skulle finne på en måte for lagring av luft i større skala vil det ikke forundre meg om det kan kreves eiendomsrett for også dette elementet. I mine filosofiske tanker er det ingen forskjell på vann og luft. Begge deler er like nødvendig for livet...

For ordens skyld: Ingen kan påberope seg eiendomsretten til viltet, kun retten til å utøve jakt og fangst jfr. viltlovens § 27. Dersom eiendomsretten til viltet skulle tilligge eiendommen ville en mulig konsekvens av dette være at eiere av elgen kunne blitt holdt erstatningspliktig for kollisjoner mellom bil og elg. Ellers en interessant diskusjon!

Fra gammelt av tilhørte skog- og utmarkseiendommene kongen. Disse var organisert gjennom almenninger og innbyggere i bygda hadde bruksrett i almenningene (rett til å hente ut ved, beiterett m.v.). Skogen var felleseie. Danskekongen var imidlertid en pengesløsende mann, og da kassa begynte å bli tom solgte han like godt store skogeiendommer til de som kunne betale. Løvenskiold, Fritzøe, Mathisen osv. kjøpte da skogen på billigsalg og har på den måten fått eiendommen inn i sine familier. Vi skal være glad for at fjellet ikke hadde den samme økonomiske verdi som skogen på den tiden, for da hadde det nok vært svært få statsalmenninger igjen i dette landet.

Du mener Grønnbakken? Det er bru over Svoni, så der kommer du over. Jeg regner derfor med du er Kaldvella du spør om. Jeg tror du skal finne et kryssningssted fortsatt selv om våren er i gang. Alternativt kan du jo kjøre på vestsiden av Kaldvella innover Stroplsjødalen. Alternativ til Grønnbakken er parkering på Hjerkinn. Gode muligheter både ved stasjonen, villreinsenteret og forsvarets bygninger.

Jeg har ihvertfall ikke hørt om tilfeller hvor flere enn 1-2 dyr av gangen har vandret ut av kjerneområdet.

To "hovedflokker". En holder til i Grøndalen, og observeres ofte rundt skytefeltsveien på Hjerkinn. Den andre holder til i Kaldvelldalen og ses ofte i Stroplsjødalen, på Kongsvoll og på Grønnbakken. Utveksling mellom flokkene foregår.

Tørrfuru med mye god kvae! Finner du tørr malmfuru kan du fyre lenge.

Åpen fra juli til oktober. Skal ikke være noe problem å sykle på denne tiden. Veien ligger høyt i terrenget og er liten utsatt for snø.

Jeg foretrekker også å planlegge turen inne ved bruk av rute-verktøyet. Da vil du alltid navigere mot neste veipunkt på ruten. Spor benytter jeg når jeg går for å se hvor jeg har gått. Ved dårlig vær er dette en sikkerhetsventil som kan følges tilbake til utgangspunktet ved behov. Jeg var i utgangspunktet positiv til autorutingen i Topo Adventure, men etter å ha prøvd det litt synes jeg kartdataene bærer alt for mye preg av spagettidata, altså at rutene ikke er ført helt sammen og det derfor ikke er dannet topologi. Her har man en jobb å gjøre før denne funksjonen blir tilfredsstillende.

Som Joker skriver har du en Mapsource-utgave som endrer projeksjonen på kartet. Du kan laste ned den nyeste betaen herfra http://www8.garmin.com/support/download_details.jsp?id=4879, men i tillegg vil jeg anbefale deg å slette den eksisterende utgaven av Mapsource og installere Mapsource 6.13.7 herfra http://www.gawisp.com/perry/mapsource/MapSource_6137.exe Da skal du få et kart som ser korrekt ut. I mine øyne er Mapsource best egnet til administrering av vegpunkter, spor og ruter og planlegging.

Jeg bruker å gå fra Grønbakkin. Det er en stor parkeringsplass som kan benyttes der, og etter å ha gått under jernbanen følger du Kaldvella til du kommer inn på stakaløypa fra Kongsvold. Behagelig terreng, og fint dersom du har tung sekk eller pulk.

Traseene etter Finnmarksløpet kan kanskje være av interesse? Bør være temmelig hardpakket her til påske. Vedlegger begge sporloggene i .GDB format som kan åpnes i Mapsource.

Skredfaren har dessverre ikke blitt noe mindre i forhold til det den var. Mildværet lar fortsatt vente på seg, og gjør at vi har et lag med sukkersnø i bunn, og et lag fin tørr snø oppå dette uten lagdeling. Dette laget sklir godt på sukkersnøen! Jeg regner med du har planer om å følge stakaløypa til Blåøret når du kommer over fra Grytdalen? Denne er lagt i terreng som skal være lite skredfarlig. Før du kommer så langt vil mange velge å gå via Grytjønnin og ned i Storkvælve for deretter å komme innpå stakaløypa. Jeg vet imidlertid ikke om jeg ville valgt denne ruta selv slik som forholda er nå. Kanskje kan det være bedre å dra sørvest fra Gryttjønnin og forsøke å finne ei trygg løype opp Fagersjølia? Uansett bør du være veldig forsiktig nå. Vi har hatt skred med folk i tidligere i vinter og trenger ikke flere slike. Når det er sagt så er det en fantastisk tur, som under trygge forhold anbefales på det sterkeste. Dersom du ikke må gå fra Grytdalen ville jeg fått noen til å kjørt meg utpå Skaret og starta fra Remmasetra. Derfra følger du stakaløypa i trygg trase, og dersom endestasjonen skal være Grytdalen følger du skiløypa fra Aurhøa via Stavsjøen og fram til Fjellskulen.

Lite rydding vinterstid. Veien er som regel vindblåst og grei å følge. Et alternativ kan være å gå fra Kongsvold via Reinheim. Det er nylig staket løype langs denne trasen og i den forbindelse ligger det et skuterspor der.

Bonzais observasjon gjelder i stor grad for det meste av Oppdalsfjella. Det er vanskelige snøforhold, og mildvær/regn hadde vært å foretrukke for å sikre hold i snøen.

Vi kan jo gå litt videre fra temaet og diskutere "hva gjør du for å leve mest mulig klime/miljøvennlig?" og hvor bærekraftig er din oppførsel? Selv kan jeg plusse opp følgende på den positive siden: - Jeg benytter lite strøm, og minimalt til oppvarming. Jeg hogger min egen ved, og ved er hovedoppvarmingskilde gjennom året både til oppvarming av hus og oppvarming av varmtvann. - Jeg forsøker å dyrke endel grønnsaker selv, selv om det blir lite. Jakta skaffer meg endel viltkjøtt, og fiske bidrar også til husholdningen. - Jeg forsøker å reparere turutstyr som blir slitt framfor å kjøpe nytt. Har som mål at jeg har det jeg trenger og ikke trenger mer, og forsøker å etterholde dette selv om fristelsene blir store av og til. Jeg har også lenge vært skeptisk til folk som kjøper seg god samvittighet gjennom å kildesortere, og forsøker derfor å redusere avfallsmengden i stedet. - Jeg flyr ikke. Feriene tilbringes i den norske naturen. På den negative siden: - Det blir for mye bilkjøring. Jeg forsøker å benytte tog hvor dette er mulig, men siden mye av tiden tilbringes ute er dessverre bilen et nødvendig onde. I tillegg krever jobben min mye bilkjøring da det er vanskelig å finne alternative måter å komme seg ut i skogen på med bedriftens krav til effektivitet. Dette har jeg dårlig samvittighet for. - Noe av utstyret er veldig miljøskadelig. Jakker laget av olje/plast, spekket med fluorkarboner m.m. - Det blir mye papir. Jeg abonerer nok på for mange tidsskrifter som leses en gang, for deretter å kastes og burde nok lest disse på et bibliotek/digitalt i stedet.

Storerikvollen? Sylan - grenseområde mot Sverige.

Nå er det jo ikke noe problem i nyere utgaver av Mapsource å lagre .gdb-filene direkte som .gpx-format og andre aktuelle formater for konvertering.

Du resonerer godt. Elektronisk kompass har du nytte av dersom du skal stå rolig og orientere deg. Når du er i bevegelse og navigerer etter GPSen trenger du ikke elektronisk kompass da pila vil vise retningen. Til vanlig turbruk klarer du deg lenge med en GPS uten dette. Fravær av disse funksjonene er i tillegg med på å gi deg bedre batterikapasitet.

Jeg kjører vorsteh. Prioriter dressur før du setter utfor bakken. Reglementet for konkurranser i nordisk stil stiller krav om bremser på pulken fra hund nummer tre. Ved kjøring med en eller to dresserte hunder byr kjøring uten brems sjelden på problemer.

Du tenker da hundekjøring hvor du snørekjører bak hunden, alternativt med en pulk i mellom (nordisk stil)? Videre spørsmål er om du skal ha ski til bruk i skiløypa eller om du skal kjøre utenfor? Til bruk i skiløyper kan stort sett alle løypeski benyttes. Skal du ha fjellski anbefales det ski uten stålkant, hvor Fischer har et par gode, og Åsnes har sin nye Breidablikk som bygger på Amundsen (Rago), men er uten stålkant. Gi litt flere opplysninger så skal du få flere svar. Uansett er det en flott hobby du satser mot

Har samme problemet selv. Største størrelse i Polar er meg bekjent 48, mens jeg til vanlig benytter 47. Trenger ikke prøve skoa engang for å skjønne at dette blir for smått. Merkelig i grunn at Varg som skal være tilpasset skandinaviske forhold ikke syr større sko. For meg blir løsningen å bestille et par Lundhags skisko som sys etter mål på fabikken. Disse har ullkartanker og skal være varme.

Tips: Når du bestiller og betaler full frakt med VISA, skriv i kommentarfeltet at du ønsker varen tilsendt som brevpost. Forhandleren har mulighet til å gå inn og justere ned beløpet du har godkjent. Ellers har norske nettbutikker mye å lære fra utlandet.

Problemet ligger i at posten krever betaling for pakker dersom en vare skal kunne sendes med sporingsmuligheter, noe de fleste kunder og forhandlere ønsker. Ofte når jeg bestiller små ting som reservedeler til primus, sokker o.l. presiserer jeg at jeg ønsker dette tilsendt som brevpost og er klar over at de da ikke kan spores. Porto kommer da på rundt 25 kroner, og i de fleste tilfeller klarer posten å levere dette hjem som ellers. Skal jeg imidlertid handle dyrere varer velger jeg å betale for pakke, selv om jeg synes det begynner å bli dyrt nok. Det er godt å ha sporingsmulgheten og forsikring på varen dersom noe skulle hende. Men for små ting, av lavere verdier synes jeg helt klart at differensiert porto burde vært benyttet i større grad.