andersno

Da har Fjellfinn lagt ut et bilde som tydelig viser den siste delen av veien fra Singsås til Samsjøen: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=14916

Innenfor 3 timer fra Trondheim rekker du ganske mye, Dovre, Trollheimen/Oppdal, Sylan(Tydal eller Meråker/Storlien) og ikke minst et par forslag fra https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=115263#115263 Ikke topp forhold denne helga, men i oktober pleier det ellers å være noen fine klare dager her i Trøndelag. God tur!

El Gringo skrev: Jeg kjenner ikke detaljene rundt denne veien, men det går en vei fra Singsås til sydenden av Samsjøen. Jeg har en gang syklet den opp - puuh - og tror neppe den er åpen vinterstid. Den ligger temmelig utsatt til på toppen. Den er sperret med en bom ved Samsjøen slik at det ikke er mulig med noen rundtur med bil. Med sykkel derimot er det en flott men anstrengende tur. Etter kartet å dømme kan det være mulig å gå på Rensfjellet fra sydenden av Samsjøen, men det er mange bekker og jeg vet ikke hvor store eller kryssbare de er.

Artig at du tok den turen nå. Har hatt planer om den turen i hele høst, men tida strekker ikke til. Var på nabotoppen Kråkfjellet i oktober 2005 og opplevde lignende forhold, men det var frosset på så vidt den gangen. Se http://andnorm.no/Fjellfoto/subalbum_11.html Så vidt jeg vet brøytes ikke veien lenger enn til kraftverket som ligger i en krapp sving et bra stykke nedenfor Håen. Har vært der i februar en gang og da var det parkering der nede. Tror kanskje det brøytes litt lenger til vinterferien, men ikke frem til Håen eller Samsjøen.

Dagen startet heller dårlig; En rask tur tidlig lørdag morgen drepte umiddelbart alle planer om en skikkelig tur: Det høljet net utenfor - tilbake under dyna tvert. Men da jeg omsider plasserte beina på gulvet og beveget dem litt rundt i leiligheten var det plutselig et strålende høstvær ut. Kunne ikke la muligheten gå fra meg og tok en rask tur opp i marka. Jeg har allerede skrevet alt for mange turrapporter fra denne marka, så nå legger jeg bare ut noen bilder som i alle fall setter meg i godt humør. En fortsatt god helg til dere alle!

Joker skrev: Og Aalstad svarte: Den fremherskende vindretningen her i Trøndelag er vel fra sørvest så det vil vel være mest naturlig å se etter en trang dal som går i samme retning. Kommer i farten ikke på noe sted som passer i nærheten av Trondheim, men ser ikke bort fra at du finner noe vest i Bymarka hvor det er mer nakent enn på østsiden. I Strindamarka er det stort sett for mye skog til at vinden kan ta skikkelig. Ellers så viser det seg vel at de største vindskadene her i området kommer når vinden kommer fra en uvant kant. Både på Oppdal og ute i Fosen har det vist seg at østavind skaper farlige fallvinder som gjør stor skade. Det kan jo være at du må følge med på værmeldinga og så innrette deg etter et varsel som gir størst mulig effekt på et sted du har valgt deg.

Driver fortsatt og surrer rundt i lavlandet I dag benyttet jeg sjansen til en rask tur på formiddagen for å komme uværet i forkjøpet - det var meldt sterk vind og regn ut over dagen. Turen har vært beskrevet før, så nøyer meg med å fortelle at jeg la turen oppover om Elgsethytta grunnet tidligere erfaringer med "bading i gjørma" på tidligere turer langs den ordinære løypa. Fra Elgsethytta er det mulig å gå litt opp fra stien og få mer fjellgrunn enn myr, men på grunn av nedbøren de siste dagene var det allikevel temmelig oppbløtt. Var litt usikker på om jeg hadde siktet riktig inn mot stien opp mot toppen, men overasket meg selv med å komme frem bare 10 meter fra innsteget Sleipt underlag oppover og god grunn til å være forsiktig med hvor føttene ble plassert. Vel oppe var det befriende å se en topp hvor det er minimalt med menneskelige inngrep/bygninger og tilskuerne var på plass i form av en saueflokk som ennå ikke var hentet ned til heimgården. Det var lite vind på turen opp, men på toppen begynte det å blåse litt, men langt mindre enn den varslede kulingen. Men matpakken ble først hentet frem etter at jeg hadde begynt på turen ned og fant et godt le. På turen nedover fikk jeg øye på "badeplassen" og der var det nå lagt ut trevandringer så jeg valgte den ordinære stien tilbake. Helt udramatisk og vesentlig raskere enn omveien om Elgsethytta. Temperaturen var fin og jeg kom passe svett frem til bilen og kunne sjekke inn heime før lunsj. En flott tur i marka i gråværet, og uten for mye nedbør - det er godt å komme seg ut, selv om det ikke fører til noen førstebestigning.

Artig tur og landskap. Har syslet med planer om en tur omtrent fra sluttpunktet deres og over til Sørfjorden etter som min oldemor kom derfra. Har du oversikt over mulige ruter over der?

essem skrev: Søren også, hadde tatt noen motlysportretter og glemte å stille tilbake. Sjekka ISOinstillingen, men ikke eksponeringen. Dette er selvfølgelig forklaringen på at dette bildet ikke ble like ille.

Fjellfinn skrev: Nei, det var skikkelig ille. Har ikke gått detaljert gjennom innstillingene ennå, men begynner å lure på om det kan være "VR objektivet" som har fått seg en kakk eller noe. Skal etter hvert sjekke med annet objektiv og se hvordan det går. Legger til et bilde videre vestover i Trollheimen og vi ser vel både Snota og mere til. Har bare redusert lyset litt, men bra er det ikke.

"Mot normalt" har jeg ennå ikke tatt alle målene i Til Toppsopplegget i Trondheim ennå, men det nærmer seg Søndagen opprant med strålende sol så starten på dagen ble en rask sykkeltur før frokost. Men etter frokost var det ennå mye igjen av dagen og jeg fant ut at det var på plass med en tur til Vassfjellet et par mil sør for Trondheim. Ikke stort til topp sammenlignet med turmålene til andre på forumet, men man tager hva man har tilgjengelig. Jeg håpet på noen fine bilder i klarværet og kjørte opp til skianlegget i Vassfjellet skisenter. Parkering ved bommen inn til parkeringsplassen og start oppover skianlegget forholdsvis lettkledd. Men varmen kom fort og det ble t-skjorte nesten hele turen oppover. Det er bare herlig å bevege seg oppover i høyden på en så flott dag. Det ble en del bilder på vei oppover, men jeg la merke til at UV-filteret så ut til å ha et tynt belegg, vet ikke om det var fingeravtrykk eller bare støv. I ettertid viste det seg at de fleste bildene var skjemmet av vignettering, som jeg har forsøkt å reparere i Gimp, men ikke helt vellykket. Har nok en viss sammenheng med delvis motlys og manglende solskjerm, men det er første gang jeg har merket fenomenet på dette kameraet. Turen opp tok nøyaktig 1 time og dekket 510 høydemeter samt mellom 3 og 4 km, ikke verst for en formiddagstur. Turmålet er ikke verdens mest attraktive, det er installasjoner som tom overgår Snøhetta, og når det på toppen krydde av folk som hadde kjørt til topps, var ikke fjellfølelsen påtrengende. Trodde faktisk veien opp var sperret for andre enn de som vedlikeholder kommunikasjonsutstyret på toppen. Etter kosen med matpakke og drikke i sola gikk turen ned igjen samme rute som opp, men sparte noen minutter på utforbakke. 510 høydemeter nedover kjennes godt i lårene samme hvor høyt de ligger over havet Som sagt, ingen kjempetur, men en flott dag i friluft. Håper det blir mange klarværdager i helgene fremover.

Fjellfinn skrev: Ja, så begge disse, men tok ikke bilde av dem. Ble bare ett bilde i tillegg så får vel vise det også.

Fjellfinn skrev: Heisann, der lærte jeg noe nytt; Jeg hadde omsider bladd meg fram til Ranunculus glacialis eller Issoleie, men den har tydeligvis et alternativt latinsk navn også?

Så kom da endelig august med mindre innsekter og mørkere kvelder og årets begivenhet sto for turen - venneturen fra Storlidalen via Kårvatn og Innerdalen tilbake til utgangspunktet. Men det skulle ikke være bare enkelt; Etter en sommer med hoven ankel og minimal turaktivitet måtte jeg benytte de siste par ukene før avreise til å gå inn nye sko ved turer i nærmarka og så braket det løs med en god dose bilkjøring i turuka. Mandag 64 mil t/r Nord-Trøndelag, tirsdag 50 mil til Oslo, onsdag t/r Gardermoen og torsdag ca 43 mil til Storlidalen med retur til Oslo søndag - ser ikke tungt på en liten biltur, men dette ble i drygeste laget. Men tilbake til fjellturen som startet med en biltur over Rondevegen og Dovre til Storlidalen i Trollheimen hvor jeg rakk å installere meg i Bortistu med en pils før resten av følget kom fra Trondheim. Hjertelig gjensyn og et kjempemåltid med bassturøkt lammelår som hovedingrediens - skal det være luksus så gjelder det å slå til - og rødvinen var heller ikke ille Turen startet neste morgen(eller heller formiddag) med en liten spasertur langs anleggsveien inn mot Tovatna før vi dro opp i terrenget og fulgte merket sti inn til det innerste av Tovatna. Været var sånn passelig med lave skyer og enkelte tendenser til yr - men insekter var slettes ikke noe problem. Ned Gammelseterdalen var den merkede stien omlagt siden forrige gang jeg gikk der, og fulgte nå det gamle veianlegget på vestsida av Toåa. Veianlegget ble visstnok påbegynt ca. 1847 og hadde som mål å få til en kjerrevei mellom Oppdal og Todalen etter som oppdalingenes nærmeste forbindelse til sjøen gikk ned til Todal. Anlegget ble etter noen år avsluttet, men restene er godt synlig, og det er imponerende hva som ble utført i de bratte fjellsidene. Etter at vi krysset Toåa på ei ny bru ble terrenget temmelig fuktig, og det ble slitsomt å krysse seg frem og samtidig forsøke å unngå å fylle skoene med myr. Men vi kom da etter hvert frem til ei ny bru som igjen bragte oss over på vestsida av elva der gården og turisthytta på Kårvatn ligger. Men vi kunne ikke dy oss, noen av oss måtte forsøke et bad i elva og vi gutta dro nedover elva og badet der Nauståa kom inn i Toåa. Frisk opplevelse, men herlig etter svettingen gjennom myr og jord. Og mindre herlig var det heller ikke å komme til gårds og en kald pils. Maten måtte vi ordne selv, men med godt lager av hermetikk i selvhusholdet hadde vi ingen grunn til å klage. Med 12 stykker i følget ble det fullt på fellesrommet og det var godt besøk så det ble plassert folk litt rundt omkring, men alle fikk et sted å sove. Neste dag skulle vi gå over Bjøråskaret til Innerdalen så det starte igjen med noen km langs en vei før vi dro opp i terrenget. Men denne dagen var solen med oss, og det ble flere avslappende pauser oppover bakkene. Vegetasjonen følger med langt oppover, og etter som utsikten vider seg ut kan vi se både sjøen og innover i Trollheimen. Et herlig syn i alle retninger. Det var mye folk i fjellet, og på toppen av Bjøråskaret var det tilløp til køsitting rundt omkring. Men utsikten rettferdiggjorde trengselen - her var det mye flott fjell å se Det var bare et lite skår i gleden; En person var savnet i fjellet og vi kunne se - og høre - helikopteret som drev søk. Den savnede var visstnok slektning av vertskapet på Renndølsetra der vi skulle bo. Nedover fra Bjøråskaret er det bratt, og lårene fikk føle det etter hvert. Varmt ble det også etter hvert, så da vi var nesten nede i dalen ble det igjen bading i en kulp i Renndøla - riktig oppfriskende, men denne dagen med et varmt svaberg å gå opp på. Stort bedre går det ikke an å få det etter en dag i fjellet. Igjen fikk vi ferdiglaget mat, og rømmegrøten var så god at det igjen ble i meste laget - dette var definitivt ikke en slanketur Etter erfaringen med myr og jord i Gammelseterdalen ble det til at vi gikk om Langvatnet i stedet for via Innerdalsporten tilbake til Storlidalen på søndag. Fordelen med dette valget var at vi slapp å vasse i søla, men til gjengjeld var stigningen i starten saftig nok. Heldigvis lå stien i skygge i starten, for sola skinte som dagen før, og solhatten måtte frem for å beskytte et noe hårredusert topplokk Turen forløp udramatisk, og etter dagens siste rast valgte jeg å takke for meg og sette opp farten ned mot bilen. Tanken på 43 mil alene i bilen fristet ikke. Eneste bommert var at jeg antok at jeg kunne finne drikkevann langs veien ned fra Tovatna - men den gan ei, jeg gikk helt frem til bilen før jeg fant vann uten å måtte klatre ned til en nesten uttørret bekk. Tok Rondevegen tilbake også etter som dette er kortere enn om Dombås, men droppet besparelsen ved å kjøre over Lygna og holdt meg til E6 og anleggsarbeidene både på Mjøsbrua, sør for Hamar og i Ullensaker. Turen hadde vært topp fra start til ende, og jeg har neppe gått Trollheimen/Innerdalen for siste gang.

dsk skrev: Nesten helt enig, men jeg gjorde tilsvarende test en gang jeg ikke fant kompasset til et o-løp. Det gikk helt greit, men siden Biltema-kompasset ikke var væskefylt, brukte nåla lengre tid på å stabilisere seg. På et o-løp er dette et lite drawback, men til turbruk har dette liten betydning. Selv stikker jeg gjerne Biltema-kompasset i lomma når jeg tar en kjapp tur i marka for å finne noen turorienteringsposter- mye billigere å miste enn Silvas-kompasset Viktigere enn kvaliteten på kompasset er etter min mening at man er fortrolig med å bruke kompasset til å ta ut en kurs eller foreta en krysspeiling.

Skal gå i Trollheimen neste helg, men må starte fra Oslo. Det er kjedelig å kjøre alene, og returen kan bli slitsom etter ei helg i fjellet. Trenger mao en eller flere som kan holde meg våken på returen Jeg tar sikte på å starte fra Oslo på formiddagen torsdag, og hvis været er lagelig tar jeg turen via Rondevegen. Returen regner jeg med starter ut på ettermiddagen søndag så anskomst Oslo igjen blir fort rundt midnatt. Hvis det er noen som har lyst til å sitte på, er det bare å sende meg en PM eller ringe meg på mobil 481 78 106. Har stasjonsvogn så det er god plass til normal baggasje.

Ikke så avansert som vassvegane i Lom, men jeg tror dette er noe av ideen: http://andnorm.no/Fjellfoto/slideshow_7.html?34

Amelie00 skrev: Jeg synes det er leit å høre dette, du går glipp av en flott opplevelse ved ikke å gå opp der en godværsdag. Jeg forstår ikke helt hvordan Storsylen har fått dette ryktet. Etter min mening er det ikke noe i selve oppstigningen som gir grunnlag for det, det er riktig nok bratt, men stien er grei uten utsatte passasjer. Det eneste punktet som vil være ekkelt hvis du er høydesvak, er stupet mot øst og breen. Men det er ikke nødvendig å gå ut på kanten her. Ryggen mot toppunktet kan vel ikke være mindre enn 3 meter bred og temmelig flat, holder man seg mot den siden man kom opp bør det være enkelt å gå her. Vi var 5 stykker i følget, med varierende erfaring fra toppturer, men vi kom alle opp på toppunktet selv om en hadde litt problem med stupet mot øst.

springsteen skrev: Nei, men jeg tenkte mer på tanken på en 4 1/2 timers tur fra Kongsvoll etter arbeidsdag og 2 1/2 times kjøretur fra Trondheim. Det begynner vel etter hvert å bli mørkt om kveldene også?

osloveitja skrev: Det første jeg tenkte på var en tur til Nedalshytta og topptur til Storsylen. Vi tok den turen for noen år siden; Dyttet 5 personer og noen lette sekker inn i en personbil og kjørte opp til Nedalshytta rett fra jobb fredag ettermiddag. Topptur med påfølgende middag på Nedalshytta lørdag og så en rolig og bedagelig retur søndag midt på dagen. Denne turen så vel som en tur til Snøhetta krever godt vær for fullt utbytte av turen, men turen til Storsylen er triveligere og mer sosial. Det er jo ikke lett tilgjengelig overnatting i nærheten av Snøhetta, så jeg har alltid "gjort" snøhetta på en dag med tidlig avgang fra Trondheim. En tur til Storsylen kan være slitsom nok, men alternativene i nærheten av Trondheim er få når det skal være overnatting på hytte. Kan dere drøye turen litt ut over 2 timer er jo Trollheimen lett tilgjengelig og nærmest er vel Jødalshytta eventuelt med innlagt tur til Trollhetta. Lykke til med jobbfellestur. Vi startet med det i 1997 og holder fortsatt sammen til tross for jobbskifter og pensjonering. Nå venter Innerdalen om 2 uker - jeg gleder meg. Det er topp å gå tur sammen!

Fjellfinn skrev: Går fra Kårvatn til Innerdalen i slutten av august. Betyr dette sitatet at det går greit å gå fra Kårvatn over Grinaren og så fortsette til Bjøråskaret? Har gått den merka stien over Bjøråskaret før og det kan være greit med litt variasjon.

Joker skrev: Ja, selvfølgelig. Men det hadde ikke de to jeg møtte nesten oppe på Snøhetta; De kom i dongeri bukse og jakke, cowboyhatt og ----cowboyboots. Gjett om de sleit i snøfonna?

Andeers skrev: Dette er sikkert begge to flotte kamera til det bruket du planlegger. Selv har jeg i noen år brukt et Panasonic DMC-FZ5 som vel nå er erstattet av http://www.fotovideo.no/aspx/produkt/prdinfovnet.aspx?plid=87641 . Dette har vært et utrolig godt kamera til slik bruk, og det har fått noen skrammer av uforsiktig bruk i fjellet, men er fortsatt med når jeg ikke gidder dra på speilrefleksen. Når det gjelder oppladbare batterier, så har kvaliteten blitt utrolig mye bedre de senere årene. Både Panasonicen og Nikon SLRen tar flere hundre bilder i høyeste oppløsning/billedstørrelse pr. lading og jeg har ikke merket større reduksjon i kapasiteten i kulde ved disse enn ved utbyttbare batterier. Men det vil uansett være en fordel å legge batteriene så nært inntil kroppen som mulig vinters tid. Jeg har også hatt et Casio kamera lik det kjiver satser på, og kan bekrefte at det er solig bygget. Mitt forsvant 40-50 meter nedover en bratt skrent og minnekortet falt ut underveis, men så snart det var på plass i kameraet, var det bare å fotografere videre til tross for en skikkelig skrape i huset - et plasthus hadde neppe klart samme lufteturen.

Denne var ikke stort til tur, men den var i Toscana: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=12570&highlight= Jeg gikk på turistkontoret i den lille byen jeg bodde og fikk en brosjyre med oversikt over vandringer i Toscana. Ikke alt for avanserte saker, men greie turer uten de store anstrengelser i ferietiden. Det var ikke ekstremt varmt mens jeg var der, men vær forberedt på at det blir mye svetting så ta med rikelig med drikke. Jeg kom skjevt ut fordi jeg ikke hadde med topokart så det kan være en fordel å se etter slike før du legger ivei. Hvis du vil se brosjyren jeg fikk, kan du sende meg en PM så skal jeg lete etter den i arkivet(Det store!)

Flott tiltak det her. Har mang en gang lurt på hva som skjer med notatbøker i variende grad av utvisking og oppløsning etter at de er utskrevet. Eneste betenkelighet er vel at man risikerer at en driftig arbeidsgiver eller klasseforstander tar seg tid til å gå gjennom listene og finner ut at arbeideren eller skoleeleven som var "syk" heime i stedet tok en tur på Ruten