andersno

Panda skrev: Søren å hvorfor tænkt itj æ på de? Har stasjonsvogn så de skoill itj vær nå problem. Må unnskyld mæ me at de e år og dag siden æ har hadd stv. Flotte tips, håpe de bli en tur før snøen, men slites mellom de forskjellige etterkommeran sine oppussingsprosjekt - va kjempevær, men litt my vind i Trondheim i dag, men gjætt kæm som hang på en nordvægg og snekra? Må vel knus nåka for å slæpp fri

Stuttjukken skrev: Godt tenkt, og æ e itj uenig me dæ, men du havna i feil område allikevel. For at de av oss som itj kjæm sæ opp i fjelle den her helga, ska æ spe på me et ekstra bilde av toppen som vise litt mer av bakgrunnen, men e redd for at de bli for enkelt for lokalkjente. Fjelle e enkelt å gå opp på, og når de itj e foillt 2k, e de itj så mang som går dit. Men de e da en brukanes varde på toppen.

eaa skrev: Da får jeg prøve meg, selv om jeg tidligere har bevist hvor langt på jordet det går an å komme. Dette fjellet når ikke opp i k2-status, men mangler et par hundre meter. Det som ellers kan sies om det, er at det har dimensjoner...

Panda skrev: Takk for svaret. Da bli det vel helst å vent på snøen, har skiholdere men itj sykkelholder på bilen.

Julia skrev; k(litenk) er forkortelse for kilo som i kilogram(kg) som er 1.000 gramm. Velkjent betegnelse for alle som er vokst opp med PC-er som max kunne ha 640k minne(og her blir det litt mer komplisert fordi her betyr eggentlig k 1.024) . Men det er jo evigheter siden

Har lyst te å foreslå Storronden, men veit itj heilt hvorfor

Va i Oslo siste helg og hadd tenkt en tur i marka, men lørdagsværet satt en stopper for det. Men det blir vel fler tura te området - når ein har avkom med 10 eller fler tommeltotta og e i etableringsfase blir det stadig behov for en med færre tommeltotta . Hadd tenkt spesielt på en tur te Kjerkeberget - e det mulig på en dag fra parkering og te fots? Kor hen e det best å start, og kor lang ti må æ rægn me?

Endelig vart det finvær i Trondheim(Va i Oslo sist hælg så fikk med regnet der å) og hadd planlagt tur på Storheia for å få bedre bilda enn forrige gang. Det va tåke da æ sto opp, så æ dro ivei med godt håp. Et avtalt møte i ettermiddag ført te tidlig start. Men disen vedvart og de ble itj forhold for siktlinjefotografering. Bildan fra turen ligg her: http://andnorm.no/Fjellfoto/subalbum_9.html Legg ved noen bilda, e itj så værst i Trøndelag læll!

Fjellfinn skrev: For meg er valget enkelt: 1) Om sommeren Dermisaxbukse og 2) Om vinteren Stillongs Men nå må det sies at jeg drøyer i det lengste med stillongsen og ikke er spesielt frossen, selv om alderen krever sitt når det gjelder blodomløpet

Fjellfinn skrev Jeg har hatt en slik bukse i flere år og er meget godt fornøyd med den. Jeg bruker den både sommer og vinter, men har ikke prøvd den i ekstrem kulde. Jeg var også litt skeptisk til mesh, men det funker over all forventning. Når det regner kan yttersiden være søkk våt uten at dette merkes særlig inni. Et annet positivt trekk med denne buksa er at den er laget i Dermisax som kan vaskes uten å impregneres. Når en går i varmt vær, er det ikke til å unngå at man blir litt klam, men jeg har også jakke i samme merke, og den føles mindre klam enn en Gore-Tex jakke jeg bruker innimellom. I motsetning til med bomullsbukser, blir man ikke så nedkjølt når man når toppen og vinden tar over. Siste gang jeg brukte bomullsbukse på fjelltur rant vannet ned i skoene så jeg ikke klarte å tørke dem på flere døgn - aldri mer bomull for meg om sommeren. På vinteren derimot, hender det at jeg tar anorakken når det er kaldt og jeg må ha flere lag ull under. Se ellers https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=134&highlight= for litt diskusjon om stoffet.

Dette blir vel litt "off-topic", men jeg foretrekker å ta bilder av elgene. Forrige gang, var det av en elg i naboens hage, men siste gang var det en flott opplevelse. Mandag i forrige uke tok jeg turen fra Bratsberg gjennom Strindamarka og skulle starte oppstigningen til Sæteråsen da jeg oppdaget 4 elger foran meg. Fomlet med kameraet, som selvfølgelig var det gamle som var semi-pensjonert fordi det var så tregt, men fikk tatt noen bilder før jeg forsatte. Selvfølgelig forsvant elgene i den retningen jeg skulle, så det ble mye kremting og hosting - det var ikke mange store trær å klatre opp i. Legger ved et par, kraftig beskårne bilder, i tilfelle det også er andre som synes at levende elger er "ålreite dyr".

El Gringo skrev: Joda, for det er nok det samme som dette. Hint: Det ligger i en nasjonalpark.

lph skrev: Selv om jeg ikke er noen ekspert på girskiftere, vil jeg tro at problemet ligger i wiren eller skifteren bak. Så vidt jeg vet er det ikke noen fjær i girskifteren som skal trekke wiren tilbake, det er det selve skiftermekanismen bak som skal gjøre. Det første året jeg syklet hele vinteren gikk den fremre skifteren til h.... fordi jeg ikke brukte den ofte nok, og ikke oljet den ofte nok. Fikk beskjed i butikken om at de beste skifterne (den gang Shimano XT) var mest utsatt. Plukket den av og la den først i white-spirit og etterpå i dieselolje, men den var ikke til å berge så jeg kjøpte en billigere modell. Med en 8 år gammel sykkel er det mest nærliggende å se på wiren dersom bakskifteren har vært oljet regemessig. Wiren tørker etter hvert ut og fjæren på skifteren bak makter ikke å dra wiren tilbake når den slakkes på girskifteren foran. Du kan jo prøve å få inn noe geværolje eller annen tynn olje i wire-strømpen både foran og bak, men det koster ikke all verden for en ny wire med strømpe. Skal visstnok ha kommet plast- eller teflonbelagte wirer som glir bedre også. På skifteren bak er det leddene som parallellforskyver kjedet som er mest utsatt, de trenger regelmessig en liten dråpe tynn olje hver. Dersom du sykler om vinteren kan det oxo lønne seg å legge litt grease rundt leddet for å hindre saltvann å trenge inn - får du tak i grafitt-grease er den best da den tåler saltet bedre(men ikke tørk av deg på en hvit skjorte, den blir aldri hvit igjen.

Med hjelp fra stiba har jeg rettet opp og tilføyd en del navn i bilde http://andnorm.no/Fjellfoto/img/6/17.jpg Er fortsatt ikke 100% sikker på plasseringen av Snøhetta så håper på iallefall 1 dag med klarvær i høst

Våkna i dag morges og va lei både valg og regnvær. Måtte bare finne på et eller annet. I nøden tydde jeg til sitatordboka, men fant ikke noe bedre enn: "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær". Så da lå løsningen nær; Det måtte bli en tur i nærområdet for å gi kroppen litt oksygen og trim. Regnklærne og gummistøvlene ble funnet frem og jeg la ivei. Liaåsen har jeg vært på flere ganger i år, både på ski og til beins. Men det er på en måte "min" kolle og jeg fant ut at jeg kunne variere rutevalget. Vurderte å gå over fra Bratsberg, men fant ut at jeg ikke rakk første buss, og neste kom først om 2 timer. Da fikk det bli turen om Bjørka på Bjørkmyr. Turen er ikke ufarlig da den delvis går langs en hovedvei med 60-sone hvor de fleste leser skiltet speilvendt om horisontalplanet og med massevis av lastebiler. Nei, takke meg til en steinur, der er det i alle fall meg selv det kommer an på. Bortsett fra trafikken, krever en slik tur ikke stort når det gjelder konsentrasjon og tankene flyr stort sett hele tiden - gjerne til mer spennende turmål. Turrapporter/bilder fra Snøhetta, Austabotntind og Gjertvasstind virker litt deprimerende der jeg trasker langs asfalten i regnet og sølespruten. Skulle ønsket jeg var der!! Men jeg har god tid og får med meg alt rundt meg; det gamle skigåingsjordet vårt som nå er i ferd med å bygges ned med en hel liten bydel, kornet som ennå ikke er i hus på grunn av alt regnet og - langt i det fjerne - snøen som har lagt seg på toppene oppover mot Trollheimen. Oppover mot Bjørka, som var en gård nevnt i Aslak Bolts Jordebog ca 1440 og som lå på en grusrygg som senere er utgravd og omgjort til lagerplass for anleggsmaskiner mm, ser jeg opp på et stup hvor jeg sto og fotograferte på min forrige tur til Liaåsen og jeg ser over til Storheia der jeg var for ikke lenge siden, men ingen av disse stedene er det akkurat noen himmelstrebende fjell. Jeg går gjennom anleggslageret og fortsetter opp en traktorvei som går helt opp til Liaåsen. Det ser ut for at den brukes mest av ridende og sykkelister, men det er så fuktig at jeg var glad jeg tok på gummistøvlene. Jeg liker ikke å gå i gummistøvler, de er klamme og gir dårlig støtte for anklene, men i slik vær er de det eneste som duger. Når jeg var bare noen hundre meter fra Liaåsen oppdager jeg noe jeg har gløttet på tidliger, men ikke innsett hva var; Et gruveinnslag - noen har skjerpet etter et eller annet her - hauger med malm ligger utenfor åpningen. Skulle likt å vite når dette foregikk, og hva som ble hentet ut. Tar gjerne imot tips i den anledning. Da jeg kom til det stedet jeg kom inn på traktorveien forrige gang valgte jeg å ta til høyre for å variere veivalget. Men myra var som en sump og støvlene kom skikkelig til nytte - se bildet. Oppe på Liaåsen var alt som vanlig; kjedelig! Men turen dit er grei nok og gir masse frisk luft. Hjemturen ble også delvis variert ved at jeg ikke gikk Austlia, men over Tomsetåsen ned til starten av Styggdalen og derfra den "vanlige" veien om Risvollan og heim. Og da jeg kom heim kunne jeg ikke huske om det hadde regnet eller ikke, men det var noen regndråper på regnklærne så det må ha regnet litt. Men hva gjør vel det? Det ble 3 1/2 time ute i frisk luft og god tid til refleksjoner - må visst ta en tur i morgen også. Bilder fra dagens tur ligger på: http://andnorm.no/Fjellfoto/subalbum_8.html

Huff da - det er dette jeg alltid er redd for; Et lite øyeblikks avslapping, og så er det gjort! Den farligste delen av turen er vanligvis nedturen, og da like før du er fremme. Men, uten at det er stor trøst, de fleste ulykker skjer fremdeles i hjemmet. Du får ha riktig god bedring.

Abstinensen herjer i kroppen - er kommet hjem etter en alle tiders tur i strålende høstsol - men kameraet gikk tom for batteri alt for tidlig og kløen i høyrefingeren er nesten uutholdelig. Oppdal Fjellturgruppe arrangerte lørdag 3. september 2005 tur fra Klevgardan over Roksdalskammen og Svorundfjellet med Ola O. Vindal som turleder. Jeg slengte meg med og fikk en alle tiders tur i selskap med 6 andre fjellglade. Bilene ble parkert ved veien inn fra Gråurda til Liabø like før brua over Svorunda og vi tok opp like etter brua og fulgte stien som er inntegnet på 50.00-kartet 1420-II Romfo. Tok oss tid til en titt bortom Sætersætra hvor dessverre murene til uthuset er i ferd med å rase sammen. Videre oppover fikk vi etter hvert god utsikt over både Dovrefjellene og til slutt horisonten rundt. Første rast ble på 1.133 m ved Bersvendsvarden som av oppdalinger hevdes å være "Norges fineste" - se bildet. Terrenget var lettgått og vi kom raskt opp på Roksdalskammen 1.590 m som, i likhet med Svorundfjellet er rommelig og temmelig flat på toppen. Fikk et par bilder og så var batteriet flatt. Utsikten er kjempeflott og Snøhetta dominerte selvfølgelig utsikten mot Dovre, men Storskrymten vistes også godt. Videre over mot Svorundfjellet gikk vi ned på Roksdalskleiva på ca. 1.464 m hvor de ligger en forholdsvis inntakt fangstgrav med tilhørende ledegjerde. Derfra var det lettgått med mykt og fint underlag opp til toppen av Svorundfjellet på 1.646 m. Utsikten var ikke dårligere enn tidligere, og det dukket stadig vekk frem nye fjell over i Trollheimen, Innerdalen og videre bortover. Ola Vindal hadde en imponerende oversikt over toppnavnene, men ikke be meg gjenta mer enn en brøkdel Ned fra Svorundfjellet gikk vi ned eggen mot sørøst og ned til utløpet av Svorundtjønna. Eggen ser skarp ut nedefra, men var meget enkel å gå ned, nesten ikke ur og innslag av mykt fast underlag. Vel nede fulgte vi to kanaler som var gravd for å lede vann fra Svorunda lenger østover - av en eller annen grunn, hadde de to som gravde de respektive kanalene startet ut med feil retning, så et stykke ned i lia krysset kanalene hverandre med en trerenne for den øverste. Litt av et syn Tilbake til bilene gikk vi ned forbi Nyhussætra og veien nedover derfra endte opp ved parkeringsplassen. Vi hadde vært ute i 8 timer og fått masse sol og herlige pauser - en toppdag i fjellet. Håper det kommer flere slike ut over høsten!

Da fant jeg også Sylan på et av bildene på en disig dag på Storheia. Sammenlignet med berlands bilde vises konturene av Sylan ute til høyre.

berland skrev: Så litt på dette og ut fra siktlinjen mellom Storheia og Storsylen som er 112 grader rettvisende, ligger Storsylen helt inntil Ruten på venstre side. Jeg har tatt en rekke bilder i retning Sylan fra Liaåsen og legger ved et som er tatt 01.03.2005. Storsylen skulle etter retningen (114 grader) vært bak den høyeste grana til høyre, men det ser ut for at den er skjult bak Ruten. Skal regne på det og se om det stemmer. Ja, alt er så mye enklere i ettertid. Jeg glemmer som oftest å låse eksponeringen når jeg tar bilder til panorama, men skal jobbe med saken.

Stuttjukken skrev: Har lest beskrivelsen av din tur og må si det var en ambisiøs tur. Heimemarka mi er på motsatt side av byen, så det blir ikke så mange turer i Bymarka, men om vinteren tar jeg gjerne en tur noenlunde i dine spor. Det blir en flott rundtur fra Ferista og rundt om Geitfjellet, Elgsethytta, og om kreftene strekker til, en tur opp på Storheia. Begynner allerede å glede meg. Henger på et bilde fra 15.02.2005 og et fra 08.05.2005 - det siste er tatt fra Gråkallen, men husker ikke nøyaktig retningen. Men tro ikke at man ikke kan oppleve storslått natur fra nærmiljøet.

ods skrev: Var usikker selv, men i Tur-Glede 2005 som nettopp kom fra Trondhjems Turistforening står det om Gråkallen: Med dette som utgangspunkt(Storheia er høyere enn Gråkallen og ligger like fritt), prøvde jeg å se litt til venstre for Trollhetta, og ved kontroll med siktlinje i Map-Source, ser det ut for at jeg siktet i riktig retning(retningen fra Storheia skal være 202 grader). Viss du ser på bildet under, er retningen et ørlite grann til venstre for toppen av (Børs-)Våttan som er toppen nærmest på motsatt side av fjorden(litt til venstre for midten). Jeg trodde faktisk jeg hadde tatt et bilde med tele i den retningen, men alderen krever sitt; Det ble ikke noe bilde av å se i kikkert Viss været blir lagelig ut over høsten skal jeg ta en tur opp igjen og da -da- skal jeg bruke kameraet i steder for kikkerten!

Jeg fortsetter mine solo-raid på ufarlige "topper". Storheia er Trondheims høyeste og med god primæfaktor, men navnet er ufarlig og det samme er turen. Etter et gløtt av sol i går formiddag tok jeg med med matpakka, droppa en rapport som burde vært prioritert og dro opp i Bymarka. Herlig dag med mye folk i marka selv midt i uka. Var makelig og kjørte helt opp til Henriksåsen og gikk innover forbi Vintervannet. På en slik tur går gjerne tankene og mine kretset rundt en del tema som har vært berørt i forumet den siste tiden; Bla.a. begynte jeg å fundere over tilrettelegging av muligheten for å lette adgangen til naturområdene og redusere slitasjen på disse. Jeg liker ikke å gå stien/veien innover mot Elgsethytta, men innser at den tross alt reduserer slitasjen på området. Og i nærheten av en større by, blir dette viktig; Jeg synes ikke vi skal nekte folk å bruke marka for å redusere slitasjen - da er det bedre med en skikkelig sti/vei. Dette synet ble ytterligere forsterket da jeg så hvordan den mindre stien opp mot Storheia er i ferd med å "flyte" utover(se bildet). Hvem av oss er det med hånden på hjertet kan si at de alltid følger den opprinnelige stien. Jeg gikk i gummistøvler fordi jeg forventet denne type forhold etter den siste tids regn, men det var fristende å ta en av omveiene for å unngå den verste sørpa. Men turen opp på toppen var verdt det. Kjempeutsikt både utover mot Hitra/Frøya og oppover mot Trollheimen og Dovre. Disen gjorde at det ikke var kjempeforhold, og jeg tenker jeg tar en tur senere i høst for å forsøke å få et skikkelig bilde av Snøhetta. Det er 130 km i luftlinje fra Storheia til Snøhetta og jeg tror jeg så den i kikkerten. Jeg fikk spist matpakka på toppen og kunne komme meg tilbake til pulten etter en 3-timers oppfriskende tur. Flere bilder fra turen ligger på: http://andnorm.no/Fjellfoto/subalbum_6.html

Kanskje det er no slik du er ute etter: http://www2.eurotex.no/Birksykkel2005/gfx/products/store/neon_jacket.htm den kaller seg jo jakke, men med det været vi har her nå, trenger du minst noe slik.

Bjaltar skrev: Det nærmeste du kommer Jøldalshytta med offentlig transport, er vel Nerskogen http://www.reiseinfo.no/ntr/ruter/t/16-111.htm Ellers er det mulig å gå noe lengre fra Grindal som ligger mellom Å i Meldal og Stamnan http://www.reiseinfo.no/nettbuss/ruter/t/16-401.htm For å komme til enten Oppdal, Berkåk eller Trondheim får du sjekke NSB eller ekspressbussene. Litt mer om ruter inn til Jøldalshytta finner du på Trondheim Turistforenings hjemmesider http://www.tt.no/ Selv om du skulle velge bil eller taxi kommer du ikke nærmere enn 4 km - Jølhaugen.

Enig med deg når det gjelder Neådalsnota og Snota. De andre klarer jeg ikke. Legger ved et par bilder fra hhv. 29.07 og 17.07 i fjor. Det første er tatt fra Storskrymten og det andre fra Midttoppen på Snøhetta. Disse viser deler av det samme området samtidig som det fra Snøhetta også viser Storskrymten.