andersno

marmotta skrev: En rask sjekk viste følgende rute som ikke er komplett, men det går i alle fall en rekke busser til Øksendal fra Sunndalsøra. http://nettbuss.reiseinfo.no/ruter/t/23-581.aspx

Det har fortsatt ikke kommet snø her, og på årets siste dag prøvde jeg meg på en tur i marka for eventuelt å finne en snøklatt. Men det ble med drømmen, snøen kunne bare så vidt skimtes i det fjerne. Et riktig godt nytt år ønskes dere alle. Gjerne med litt skiføre

west skrev: Ja, dette var tidligere vanlig. Men det var den gang det var treski, vet ikke om det virker med dagens skikonstruksjoner. Enkelte skimerker har vel fortsatt trekjerne, men etter som de vel er forseglet av plast, kommer det neppe inn fuktighet som gjør at treverket lar seg forme ved å stå i press.

Tom skrev: Det gjelder dessverre ikke Trøndelag. Snakket nettopp med svogeren i Tydal(på grensa til Sylan) og der var det mer bruk for plenklipper enn snøfreser akkurat nå

Men dette var det jeg fikk. En riktig god og fargerik jul til dere alle.

Radiowave skrev: Rakk å fjerne klisteret, men skituren rakk jeg ikke Nå er det beksvart ute igjen, og frykter at snøen smelter så høyt oppover i fjellet at det ikke hjelper å kjøre etter snøen i jula.

Bare en liten stemningsrapport fra i dag morges. Eneste malurt i begeret er at jeg neppe rekker å fjerne påskeklisteret fra skiene før snøen er borte igjen.

gjende skrev: Ja, så den, men ville være tro mot teksten som jeg skannet inn. Navnet skjemmer ingen

Jon Østeng Hov fra Ålen har de siste 25 år hatt ukentlige naturbilder med sine personlige betraktninger rundt bildene i Ukeadressa(Lørdagsbilaget til Adresseavisen). I dagens utgave var det et bilde av ei elv med snø på stein ene mens vannet ellers var åpent og følgende betraktning som på en forsiktig måte tar opp klimautviklingen: Synes dette ga en så fin beskrivelse av naturens gang og gleden over de små ting i naturen at jeg har tillatt meg å gjengi teksten i sin helhet.

Tom skrev: Er du sikker på at de ikke er fra Litauen eller Sverige da? Siste sommers tur ut Aurlandsdalen avslørte at betjeningen på de forskjellige stedene stort sett var fra disse landene. Synes ikke norske ungdommer at det er attraktivt å jobbe i turistbransjen, eller er de kanskje utkonkurrert prismessig av utlendingene?

Det e lite av turrapporta for tia, så sjøl om mang begynne å bli lei de stadig gjentatte turan min te Liaåsen, prøve æ mæ igjen I går morges va det kjempeflott vær her, av piggdekk-knasinga forsto æ at det hadd frøse på. Kanskje nok te at myran kunn bær mæ? En rask tur i marka vart bestæmt på sparket - hadd egentlig mer lyst på en tur te Omsfjellet sammen med Fjellfinn, men hadd itj nok ti te det. Ska itj trøtt dåkker med turdetaljan, har skreve om det for mang gang allerede Satsa på støvla, og det va bra, for myran bar itj Og med bare ferdigmåka snø den siste tida, va det temmelig bløtt. Men kunna trengt brodda te støvlan, vart temmelig glatt på tebakeveien, da det va mer is enn barmark Lar bildan fortell historia - vart halvanna mil og støle bein etter vaklinga på isen. Men det va no på ski den her turen skulla gått - 28. november

eaa skrev: Nå må du ikke sette griller i hodet på Tom - ingen er udødelige; Olav døde vel i år 1000?

El Gringo skrev: Det er tatt fra området mellom Nidarvoll og Stubban i retning mot Granåsbakken, Den høyeste lysmasta i hoppbakken vises som en skygge over Kolsåsen, som er den mørke litt til venstre. Til høyre er det vel Stavsetområdet. Legger opp et bilde som ble tatt samtidig og i retning mot Byåsen og Gråkallen.

Ute har det vært flott vær i formiddag, men jeg sitter bare å venter på en telefon og et møte. Men det ble da et bilde av det, med noen kontraster mellom gult løv og hvit snø. Og nå snør det igjen ute, men i kjent stil vil det vel etter hvert gå over til regn - æsj

Gratulerer med dagen Tom! Har feira med nybakt gulrotkake - men uten lys. Eneste årsakt til at du ikke ble invitert var at dette kom brått på. Så noen trøstens ord: Du har ennå et par år igjen til du er halvparten så gammel som meg - og jeg klarte da å kravle meg opp på Bitihorn sist lørdag

Her er ei flott bru fra Grimsdalen. Dette skal visstnok være en helt spesiell konstruksjon.

FranJosef skrev For å starte med det kjedelige ved denne plagen; Du blir neppe kvitt det Og ja, har selv tendenser til samme plage dersom du mener en smerte som kommer under kneskålen ved spesielle belastninger eller vridninger. Vanligvis verre nedover enn oppover bakke. Har ingen spesielle uttøyningsøvelser, men prøver å tøye litt etter anstrengelser. Prøv å unngå å rette kneet helt ut når du står, det er bedre med en ørliten bøy i kneet. Ellers har jeg funnet ut at for meg funker et råd jeg fikk av en fysioterapeut; Jeg gjør regelmessig knebøy med belastning for å styrke musklene rundt kneet. Jeg bruker så stor vekt at jeg akkurat klarer 25 knebøy pr gjentagelse og gjør dette 3 ganger ca annenhver dag. Jeg er ikke konstant smertefri, men det er til å leve med etter at jeg trappet ned på syklingen(var litt for glad i tunge gir og nektet å gi opp i bakkene). Prøver å passe på å få en og annen hviledag, så går det greit.

eaa skrev: Mens vi venter på din versjon av historien tillater jeg meg å gjengi Grønosets versjon(håper han tilgir at jeg gjengir hele siden som forteller om dette ) « Setra ligger enslig til, i en dal et stykke fra Femundsjøen. Folk og fe måtte forlate setra for over en mannsalder siden - det nyttet ikke å slå seg til ro der, skrømt og all verdens besynderlighet gjorde det ulevelig. Den siste som kom vettskremt til bygda var en budeie som ville trosse alle fordommer og dumme formaninger. Men det skulle hun aldri ha gjort. Midt på natta ble det arme kvinnfolket plutselig grepet i håret, dratt ut av senga og slengt som en snurrebass over golvet. Forskremt og oppjaget sprang hun gjennom natta og søkte Iy og trøst hos folk ved sjøen. Det er mulig at Peder og Olaf Elgåen tenkte en smule på dette der de roet seg til for natta mens høstværet feide forbi og fikk det til å låte og spille og romstere i murpipe og husnov. Det dunket nok mer enn vanlig utafor veggen syntes de. Det rislet litt i jord, trampet litt på grasbakken. Jo, visst gjorde det så - men pytt san, ingen kan få til så mye rart som høstnatta. Den har spilt menneskene mange puss. En fikk bare være kald, holde nervene på plass og gi blaffen i om det huserte og hufset på seg aldri så mye ute i mørkret. Men det ble morgen den neste dag. Om søvnen hadde vært noe videre god, vil Peder ha usagt. - Vi slet oss nå gjennom natta, sier han. Og da kjenner vi med ett på oss, at vi har grunn til å være glad over å slippe slike påkjenninger som en høstnatt i Ristbekksetra. Karene pustet lettet da dagslyset ség inn i seterstua og de fant både stoler og bord og seg sjølve på plass. De kjente seg nokså trygge da de la i veg mot døra -. Men - du skal ha takk! Døra ville ikke opp. Her nyttet ikke med god-ord og kjempebrødrekrefter. Det var som å stange mot Svukuen. Så var det ingen annen utveg enn å sprenge seg ut gjennom et trangt setervindu - ut i dagen, ut til en diger jordhaug som var måkt opp foran døra! Nå ja - en fikk nå likevel ikke rømme så brått, mente karene. En sterk kaffetår skulle tross alt smake før en ga seg i kast med å måke jorda bort igjen. Peder bar inn et stort fange ved, fyrte opp i ovnen og satte Kaffe-Lars over. Han la på den ene vedkubben etter den andre, satte trekken på vidt gap og fikk den svarte, umettelige slukeren til å hoppe som en eneste stor glo borti kroken. Men, du skal ha takk igjen! Vannet i kjelen holdt seg like kaldt som da Peder hentet det i fjellbekken! - Sia sett je aldri bena mine mer i Ristbekksetra, komme hå som heIst, sier Peder. Og det er hans ramme alvor. Jeg er ikke alene om å ha tigget og bedt om han ville følge med til Ristbekksetra igjen. Snakk aldri med ham om det! - Peder Elgåen far fryseknupper over kroppen når du nevner det.» Håper jeg ikke har ødelagt et godt opplegg for deg eaa Historiene er alltid utrolig godt skrevet, og jeg ser frem til den neste, enten det blir om Ristbekksetra eller noe annet.

Qippini skrev: Selv om det vil skille en del på distansen i løpet av en viss tid, er vel erfaringen at gjennomsnittsfarten i terrenget ikke varierer så forferdelig mye med mindre den vertikale bevegelsen blir stor. For min del ligger hastigheten på mellom 4 og 5 km/t og det tilsier mellom 32 og 40 km på en 8-timers effektiv dag. Men jeg oppfattet trådåpneren dit hen at han ønsket å finne ut noe om hvor langt folk faktisk beveger seg i løpet av en dag på tur. I den lyse årstiden kan vel dagen fint strekkes til opp mot 15 timer før kroppen sier fra om at "nok er nok". I den mørke årstiden blir dagslyset den begrensende faktoren. Lite lite som jeg klarer å definere hva som er en dagsmarsj i km, klarer jeg å definere den i timer så for meg er det hipp som happ om vi definerer en dagsmarsj i timer eller km - målet for dagsmarsjen forsøker jeg å nå uansett.

kjiver skrev: Jeg har vel heller ikke som mål å gå lange dagsmarsjer, men hadde i fjor en periode med lange dagsmarsjer; flere dager med over 40 km og den lengste på 52 km. Dette var på en blanding av vei og i terrenget, og uten de helt store høydeforskjellene. Turen på 52 km gikk hjemmefra og til Jervfjellet øst for Jonsvatnet i Malvik. Høyden på Jervfjellet er ikke mer enn 504 m og hjemme er det vel ca. 60. Men selv om 40-kmturene var forholdsvis uproblematiske, endete Jervfjellturen med blodblemme under hælen selv om jeg vekslet mellom gode joggesko på vei og støvler i terrenget/myra. I fjellet har jeg vel vanligvis ikke gått stort over 30 km på en dag - igjen med et unntak for en tur til Storskrymten som ble på 44 og tok hele dagen og vel så det Min konklusjon er vel at dagsmarsjer på over 40 km i fjellet blir i meste laget, i alle fall for meg.

gjende skrev: Det er nok riktig, men av og til føles det allikevel naturlig med et nikk når man møter noen som tydelig nyter å være ute i frisk luft. I formiddag tok jeg en tur i nærmarka mi; Strindamarka - ikke nok tur til en turrapport, men en tur for å myke opp rustne knær og dårlig samvittighet. Det var ikke mye folk i marka, men jeg møtte et par som var ute og luftet hunder - men disse snudde seg bort for å unngå blikkontakt i det jeg passerte. Var det fordi de generelt ikke ønsket å bli hilst på, eller var det frykt for at jeg skulle reagere på 2 hunder uten bånd? Ikke vet jeg, hadde vedkommende sett på meg hadde jeg nikket, og det hadde vært det - med mindre vedkommende inviterte til samtale. Det er tydeligvis ikke bare dyr som benytter kroppsspråket for å kommunisere

Interessant tråd dette. Jeg har ofte fundert over dette med stillhet i naturen, og har konkludert med at det aldri er helt stille når jeg er utendørs Det er bare slik at de "gode" lydene overdøver de "dårlige". Og med gode lyder, mener jeg lyden av vinden i trærne, lyden av en klukkende bekk - eller for den del et fossende stryk. I enkelte tilfeller hører man bare godlydene, men av og til summer de dårlige langt inne i bakgrunnen. På tur i nærområdene sitter jeg av og til og bare nyter at bylydene er langt, langt bore, men allikevel merkes - freden kan senke seg! Ble litt interessert i definisjonen på stillhet, og måtte gå via engelsk for å finne en som gikk rett på sak: stillhet er fravær av lyder. Men søkingen førte meg videre og jeg fant denne internettsiden: http://www.siteofsilence.eu/ hvor jeg fant denne uttalelsen: Det er tydeligvis ikke bare breer som kommer til å bli mangelvare

Gjest(Svein) skrev: Årsaken til at man hilser mindre, er nok temmelig komplisert. Det er mange forhold som spiller inn; Som det er nevnt innledningsvis i tråden, oppfatter "erfarne" fjellfolk det som sedvane å hilse på andre man møter. Historisk sett, var vel dette den beste måten å utveksle erfaringer om forholdene i fjellet, og man fikk anledning til å vise at man ikke hadde uredelige hensikter med sitt fjellbesøk. Det var ikke alltid de som dro til fjells gjorde det "frivillig" Men sedvaner, kutyme eller "folkeskikk" er noe som må læres. Dermed er det ikke unaturlig at hilsingen går tilbake når det er mange ferskinger i fjellet. På mange måter er samfunnet blitt "kaldere", men også mye mer hektisk - jfr annen tråd om stillhet - og den gode samtalen/"småpratet" blir ofret på effektivitetens alter. Da jeg begynte i arbeidslivet var det god tone å utveklse høfligheter når man telefonerte, eller hadde møte med noen man kjente fra før. Nå, etter diverse tiår er kravet til effektivitet så skjerpet at man nesten må bruke stoppeklokke når man ringer en kunde eller en leverandør. Jeg vil vel våge å påstå at samfunnet på denne måten har blitt kaldere, men det er kanskje nødvendig for at vi skal bli stadig rikere på ting og penger Jeg hilser i alle fall på alle som våger å møte blikket mitt, og tar meg som oftest tid til en prat dersom motparten inviterer til dette - og det kommer jeg til å fortsette med.

mattis skrev: Er turen gjennomført? I tilfelle hadde det vært hyggelig om du kunne dele erfaringer med oss. Vi er noen venner som kunne tenke oss en liten tur ut i Europa for å sykle, og siden jeg vanligvis "skyr" organiserte turer(dvs. som ikke er organisert av meg selv ) kunne det være greit med litt info før den skikkelige planleggingen starter.

Da har jeg også testet Autostitch og i tillegg sammenlignet det med et panorama fra samme utgangspunkt som var laget med et program jeg fikk sammen med en Canonskriver tror det hette Photostitch. De to åpenbare forskjellene jeg ser, er for det første at bildet som lagres blir vesentlig mindre enn det som er laget i Photostitch; 171 kb mot 1,36 Mb og oppløsning hhv 1400x701 mot 3531x1480 og for det andre at bildet "vris" litt. Dette ses best ved å sammenligne vinkelen på snørennene til venstre på bildene. Ble nødt til å redusere størrelsen på det gamle bildet for å kunne legge det ut her, men originalen ligger på: http://andnorm.no/Fjellfoto/img/1/6.jpg