andersno

Fimax skrev: Ikke direkte uenig i den siste delen av utsagnet, men har forholdsvis gode erfaringer med smørefri fjellski(Fischer Crown E89). Har brukt dem i vinter så lenge det ikke var blå-/grønnswixføre og gått en god del utenfor løype. De blir akkurat litt for brede i nyoppkjørte spor, men går ellers stort sett greit. Forrige uke ble det en lengre tur i Bymarka mellom Storheia og Bergskaret med litt rim oppå skaren. Det var kjempeforhold for disse skiene, kunne ploge og skrense på skaren med stålkantene og festet var fint og gliden var det ikke noe å si på - den holdt i alle fall for meg. Hadde jeg brukt smøreskiene hadde det nok blitt noen smørepauser underveis og rimet kunne fort iset i smurningen. Men på hjemturen ble det imidlertid verre da jeg kom til oppkjørte løyper samtidig som det ble litt kaldere og dermed skarpere føre. Smørefriskiene fikk ikke skikkelig feste på isen som dannet seg i sporene, og oppover bakkene ble det mye fiskebein fordi det ruglete underlaget ikke ga like god feste som vanlig. Skjelbreidalen opp fra Gønnlia ble uvant lang og med mange pustepauser Det første året jeg møtte opp på påsketur med smørefri ski lo de fleste av meg - men det var bare frem til andre smørepause for de andre - jeg hadde perfekt feste og gli hele tredagersturen og bare sto og gliste mens de andre smurte ski. En meget vellykket debut!

Kjempeflott film! Denne likte jeg. Du traff akkurat det jeg mener en novelle(film) skal inneholde. Uten sammenligning forøvrig satt jeg da slutten kom med akkurat samme følelse som da jeg kom til slutten i boka "A farewell to arms" av Ernest Hemingway.

Phaser skrev: Takk for kommentarer. Jeg tror vi lar det stå - min hensikt var å få i gang en diskusjon som kan føre til at noen og hver jobber litt med bildene. Programmet var nytt for meg og mulighetene ikke alt for åpenbare så jeg har planer om å lære mer om hvordan jeg behandler kurvene for å få bedre resultat. Jeg er ingen verdensmester med kameraet, og tar imot alle innspill meg interesse. Det håper jeg alle andre turfotografer også gjør. Personlig prestisje må ikke komme i veien for muligheten for å bli enda bedre.

Phaser skrev: Følte meg litt truffet der, så i dag har jeg eksperimentert litt. Jeg har nettopp kjøpt meg et nytt "turkamera", Nikon D3100 da jeg syntes mitt gamle D200 ble i tyngste laget for det formålet. Men i dag morges dukket "motivet" opp, Storheia og Gråkallen lå badet i sol mens omgivelsene fortsatt lå i skyggen. Vill leting etter kamera og fant fort D200, men objektiv? Etter hvert dukket et Nikkor VR 18-200 mm opp og ble montert, alt mens lyset var i ferd med å blekne. Hadde selvfølgelig ikke tid til å sjekke innstillingene og bare fyrte av; Helbom - hverken hvitbalanse eller ISO sto riktig - var nok kveldsfotografering forrige gang ja Heldigvis lå løsningen nær, Nikon har heldigvis kommet med et bedre redigeringsprogram enn de hadde tidligere - ViewNX 2 - og dette ble installert på PC. Bildene lå på brikken både som JPG og NEF(Nikons svar på RAW) og jeg fikk justert bildet slik at jeg ble relativt fornøyd med det. For å vise resultatet legger jeg ved både opprinnelig og justert bilde(konvertert til JPG). Vanligvis beskjærer jeg bildene, men denne gangen legger jeg dem ved i full størrelse. Jeg tar gjerne imot kommentarer fra Phaser - nå må jeg lære meg mer om fotografering.

Jeg veksler mellom tre forskjellige fjellski som jeg bruker alt etter forholdene. I dag var det isskare under og antydning til snø i lufta så jeg valgte Fischer E89 Crown - dvs. smørefri ski med spenn. Funket helt fint og går i oppkjørte spor selv om jeg tar bort i kantene innimellom. Var i alle fall glad jeg ikke valgte de "ordinære" fjellskiene mine (Et par forholdsvis gamle Atomic BC-ski) og la på klister. Men forrige uke da det var kaldere, funket disse topp med blått i smørespennet. Er ikke sikker på hvor brede de skiene er, men tror ca 57 mm. Men er det skikkelig pudder og mye farting utenfor oppkjørte spor velger jeg Fischer E109 som er uten smørespenn. Nå må det vel innskytes at jeg er bare 170 høy og veier mindre enn 70 kg slik at jeg velger noe kortere ski enn jankj vel trenger.

Bosbergheia på 537 m som ligger litt bakenfor Elgsethytta i Bymarka er et fint turmål når været er lagelig. Den 14. februar 2010 var været fint der oppe, men tåkeskyene lå lenger ned over fjorden. Kaldt var det, men nista smakte.

famsjv skrev: Hva med en slik kartholder som skiorientererne bruker? http://www.ski-o.com/wp-content/uploads/2009/01/dsc_4836.jpg

kenny28 skrev: Du kan jo forsøke å se hvor store batteriene er i mAh og så dividere på 150(0,15A) som PaperCut oppga som ladestrøm. Dette gir i det minste en indikasjon på ladetiden(siden det er snakk om 6 V er det vel snakk om 4 seriekoblede batterier så det blir kapasiteten på 1 av batteriene som blir telleren). Ellers kan du jo kjenne på batterieliminatoren hvor varm den blir. Når den begynner å bli kjøligere går ladingen mot slutten.

snilen skrev Min mor hadde en lignende metode, som selvfølgelig var situasjonsbetinget; "Æ går bestandig mot sola når æ ska heim". At dette funket, skyldtes selvfølgelig at nærmarka lå øst for dit hun skulle og at hun aldri avsluttet bærplukkinga før ut på ettermiddagen. Men som guttunge var det en enkel huskeregel som gjorde at det aldre ble noen panikk om jeg lurte på veien. Men ellers har man vel stort sett noen peiling på hvor man befinner seg i forhold til himmelretningene. Det som kan være vanskelig, er å vite hvor det ligger hindringer slik at veivalget blir vanskeligere dersom man ikke er kjent, eller kjenner seg igjen. Å holde retningen er derimot noe helt annet - det skal ikke mange skogholt til før man mister retningen hvis det er overskyet. og uten gode terrengkonturer.

kvikklunch skrev: Fordi jeg alltid knoter med den delen av turen roter meg ned i skogen, og aldri klarer å komme frem to ganger til samme sted. Regner med at det er minst like vanskelig motsatt vei

Skal gå trekanten litt lenger ut på vinteren - så sent at det vil være brøytet til Jølhaugen slik at vi kan starte fra Jøldalshytta. Men vi kommer til gå "moturs" dvs. starte med å gå nord for Trollhetta til Trollheimshytta. Alternativet med å gå fra Trollheimshytta til Jøldalshytta tiltaler ikke så mye, mye knoting ned mot Gråsjøen er dobbelt så vanskelig den andre kanten Skulle jeg gå motsatt vei, ville jeg nok heller valgt Finnskaret fra Trollheimshytta til Jøldalshytta - men "fellestarten" opp mot Finnskaret er seig. De andre strekkene har jeg gått på ski, men vinterløypa mellom Gevilvasshytta og Trollheimshytta har jeg bare gått delvis på beina og den gangen var det så mye nedbør at jeg valgte å gå over mot Finnskaret i stedet for å ta ned i Slettådalen. Mener også å huske at nedkjøringen til Slettådalen er temmelig bratt. Trollheimen er et alle tiders område, og jeg vil anbefale Trollheimskartet i 1:75.000 som har inntegnet vinterrutene. God tur!

torbl skrev: Enig i den konklusjonen. Jeg oppfatter det slik at du har tenkt å bruke dette hjelpemiddelet over noen distanse og da dukker det opp et tilleggsargument: Petzl-stegjernene har ikke pigger fremme på foten så du må venne deg til en annen måte å gå på når det er glatt. Det er vanskelig å få til en rullende fotbevegelse når tærne til stadighet glipper på underlaget - spesielt i oppoverbakke. Brukte selv denne type stegjern oppover Fannaråkbreen i sommer og det krevde litt tilvenning for å få til det rette frasparket. Tror det kan bli slitsomt å gå lengre avstander på denne måten.

Jeg har den nye modellen, kjøpt fra Rei. Er godt fornøyd med den, men jeg kjøpte tillegg til abonnementet slik at det legges ut en daglig track på en hjemmeside, den var jeg ikke helt fornøyd med. Med det samme jeg kom hjem fra en tur i Vest Jotunheimen fant jeg hjemmesidene fra 3 av 4 dager, men de ble tydeligvis slettet temmelig raskt etterpå. Har ikke forsket mer på dette, men litt av vitsen var jo at jeg skulle sitte og mimre litt etter turen. Når det er sagt, så virket senderen hele turen, og så lenge den lå riktig i topplokket på sekken hadde den satellitkontakt. De heime kunne følge meg på hjemmesiden, men SMS-funksjonen var lite å stole på, da virket e-mailopplegget bedre. For meg er den viktigste fordelen med Spot'n at de heime vet at jeg er i live(vel, Spot'n i det minste) selv om det ikke er mobildekning. Trackingen gjør at de ser at jeg også beveger meg.

Måtte ut og trekke litt frisk luft mens vi ennå har det fint og kaldt her i Trøndelag. Tok min sedvanlige tur oppover mot Estenstadhytta og veien opp var både brøytet og strødd etter som det foregår oppussing på hytta. Men da jeg passerte Tømmerholt gård kom det en joggende ung dame nedover skiløypa som så ut til å være temmelig nypreparert - riktignok ikke med spor på grunn av forholdsvis beskjeden snømengde, men nok til at jeg forrige dag møtte en skiløper på vei ned den samme løypa. Det er mulig at jeg er i ferd med å bli en gammel grinebiter, men hva i all verden er det som får folk til å gjøre sånn Jeg kan til nød forstå at det er mykere underlag å løpe på enn en nybrøytet vei, men allikevel! Selv kan jeg aldri tenke meg annet enn å gå på veien når jeg går på beina, særlig hvis veien og løypa går parallelt slik som det var her. Men det blir vel verre - i fjor kom jeg på ski i samme område og møtte en dame med barnevogn i skisporet, temmelig slitsomt vil jeg tro. Men alternativene lå temmelig nær. Det var dagens utblåsning, nå kan jeg trekke pusten og slappe av igjen. En riktig god ettermiddag til alle sammen!

Vart en kjapp tur i ettermiddag også, bare for å teste forholdene. Det er skiføre i Estenstadmarka nå

Jo da, vi har hatt snø også tidligere i høst, men nå har det snødd hele helga og det begynner å bli litt dybde på snøen. Det eneste negative er at det ikke finnes tele i bakken, så hvis denne snøen blir liggende forsvinner den tidlig til våren. Hadde planer om en fottur i Estenstadmarka, men droppet det for ikke å tråkke ned eventuelle skiløyper som måtte ha dukket frem. Men da sola dukket frem mellom bygene ble fristelsen for stor og jeg tok en tur rundt i nærområdet. Sola skinte og med nye snøbyger i anmarsj ble kontrastene store. Prøvde å komme meg frem til et utsiktspunkt mens motivene ennå var der, men ble akkurat for sein til å lykkes. Men turen ble fin og et og annet bilde ble det allikevel så dagen er ikke totalt bortkastet.

Hva med "Fjordruta" til DNT? Det bør være mulig å komme seg til/fra enten Vinjefjorden eller Surnadalen/Rindal med offentlig transportmiddel og komme seg inn på denne ruta.

Amelie00 skrev den 29.10.2010: Siden jeg holder til i samme område som Amelie00 var det med stor glede i dag da jeg oppdaget noen flerrer i skydekket ut på dagen. Etter et par dager innendørs med nesa ned i ei bok passet det bra med en tur i nærmarka. Nærmarka for meg er Estenstadmarka og jeg går vanligvis rett ut døra og setter kursen mot marka, så også idag. Det var en del vind, men så snart jeg kom opp i skogen ble det roligere og, selv om det var temmelig sølete, ble det en alle tiders tur. Var oppom Estenstadhytta og månen før returen via Styggdalen i god tid før det ble mørkt. Sist natt frøs det på, men vind og varmegrader hadde tatt knekken på det meste. Litt rart å se bort på Gråkallen og Storheia uten en snøflekk. Det var ikke mange dagene siden det var helt hvitt der oppe. Alle tiders med en rask tur på ettermiddagen - kom dere ut folkens!

I Sør-Trøndelag har vi en turkampanje som er opplagt som en konkurranse mellom kommunene om å være mest aktive. På grunn av størrelsen havner Trondheim langt ned på lista, men jeg gjør så godt jeg kan for å sanke poeng for kommunen. Derfor tok jeg etter et par mislykkede forsøk tak i de 4 postene i Klæbu igjen, men denne gangen uten sykkelen som transportmiddel. Første post lå oppe ved Hallsetdammen i marka opp for Klæbu sentrum så jeg parkerte inne på det gamle institusjonsområdet på Hallset og fulgte en sti jeg hadde funnet på kartet. Det gikk bratt nok oppover i begynnelsen og jeg valgte en rute rundt Brattåsen oppover mens jeg tok en merket snarvei nedover. Det var et kjempeflott vær, og jeg koste meg mens jeg hev etter pusten og svetten silte. Vel oppe var det riktig idyllisk og jeg koste meg med matpakka og nøt solen. Det ble 6,9 km og en god del høydemeter. Se bilde av gps-sporet. Vel nede ved bilen så jeg at jeg kanskje kunne rekke enda en post før middagen ventet der hjemme og kursen ble lagt over Ståggån(den gamle sledeveien mellom Selbu og Trondheim som har fått navnet som følge av graden av stigning) inn til Selbusjøen. Der går det en kultursti som starter ved parkeringen for Klæbu bygdemuseum på Teigen. En trivelig og snill sti som starter med å passere et gammelt vannhjul med tilhørende renne under et uthus - se bilder. Det er satt opp informasjoner om de forskjellige husmannsplassene man passerer og underlaget er behagelig mot føttene. Posten lå ca. havveis på kulturstien, og lå på et av de få stedene der det var utsikt mot Selbusjøen og Brungmarka. Men middagen ventet og jeg satte kursen heimover uten å fullføre kulturstien. Nye 3 km, men ikke særlig mange høydemeter. Etter middag og en vel fortjent avslapping tok jeg på nytt turen til Kæbu for å lete etter en post nede ved Nidelva som jeg ikke fant på sykkelekspedisjonen min i sommer. Denne gangen hadde jeg forberedt meg bedre og fikk en kort og kjapp tur langs en lysløypetrasé og stier ned til elva ca. midtveis mellom Tanembrua og Svean. I ettermiddagssola var det et idyllist sted og en flott avslutning på dagen. Det går da an å ha det trivelig i nærmiljøet også

Kjempeflott tur dette. Skulle ønske formen var slik at jeg våget å prøve dette, men får vel trene litt mer først Gjeldnes skrev Det skal du få meg til å tro; Jeg tok i går en rask ettermiddagstur opp på Trulsen, den høyeste delen av Jervfjellet i Malvik med sine 504 m, og kviet meg for å gå opp på toppen på grunn av vinden. Selv om jeg begrenser meg til turer i nærmarkene for øyeblikket, har det flotte høstværet gitt en rekke fine turopplevelser. Selv om jeg venter på skiføret, håper jeg dette været varer noen dager til.

b]Bjarne Lindholdt skrev:[ Ingen grunn til å be om unnskyldning, jeg trodde vel jeg var kommet lenger enn jeg var Teksten er nå rettet.

Og så noen flere bilder:

Så var dagen endelig kommet; Etter en biltur fra Trondheim til Sognefjellshytta onsdag, var jeg klar for Fannaråki sammen med 16 andre "gærne Trøndere(nesten uten bart)". Vi skulle gå i 3 dager pluss litt til og ende opp i Hjelle i Utladalen. Første gang på bre og lenge siden siste skikkelige fjelltur - gjett om jeg gledet meg? Været var ikke det beste og vi så ikke toppen på Fannaråki, men vi så da breen etter hvert. Turen frem til brekanten gikk greit og nesten uten uhell; Undertegnede klarte selvfølgelig å tryne i grusen i shorts - men kameraet i handa berga i det minste og sårene gror vel etter hvert. Etter litt venting og mat kom breførerne; to unge jenter som hadde vært nødt til å gå på kompass nedover breen. Etter god instruksjon begynte vi å gå oppover, og været lysnet litt etter hvert så vi fikk fin utsikt da vi tok en liten pause vel halvveis oppe. Breen var temmelig møkkete og det var et par partier som lignet mistenkelig på "kornsirkler" - dette vises på et av bildene. På grunn av blåis på normalruta gikk vi opp litt lenger til venstre enn vanlig og fikk en vandring langs svabergene frem til stien opp mot hytta. Mangelen på trening i det siste kunne ikke skjules, og jeg var temmelig tom da vi endelig var oppe ved hytta som fortsatt var inne i tåka. Med hele vårt følge og en god del andre ble det temmelig fullt i hytta og jeg fikk valget mellom å ligge ved skorsteinen og en parafinovn som ikke kunne slås av og overkøya i det fremre rommet. Jeg valgte det siste, men grunnet forholdsvis fremskreden alder slet jeg med å re opp etter som høyden over madrassen neppe overskred 50 cm. Heldigvis lettet tåka litt etter hvert og vi fikk også utsikt over mot Skagadølstindene selv om skyene ikke ville helt slippe taket på Storen. Det eneste vannet som finnes der oppe, er regnvann så det ble bare litt vann i ansiktet, men siden det var likt for alle merket vi ikke stort til svettelukt selv om enkelte var temmelig fuktige etter turen opp. Middagen var fortreffelig etter dagens anstrengelser og enkelte klarte også å kapre en kanelbolle til kaffen - dog ikke undertegnede som er litt treg av seg. Kvelden ble avsluttet med forsøk på Trivial Pursuit som vi ikke maktet å fullføre - men putt au - på tur og i godt lag er det alltid trivelig å være litt sosial. Natten forløp fullstendig udramatisk, og på grunn av at temperaturen ute faktisk krøp under null, var det greit å ligge i overkøyen. Eneste ulempe var at jeg måtte vente til alle de andre var ferdig med morgenstellet før det ble plass til meg på golvet Frokosten var av topp kvalitet med nystekt brød og tilstrekkelig med pålegg - imponerende etter som mye må bæres opp. Tåka lå under oss da vi startet nedover igjen, men sola drev den etter hvert bort. Men var turen opp strevsom, ble ikke turen ned lettere - vi skulle gå i retning mot Skogadalsbøen og det var godt da det flatet litt ut og vi kunne gå opp i Keiserskaret. Dagens første rast ble tatt ved Jervvatnet og sola steikte etter hvert ganske godt. Turen ut Jervvassdalen gikk greit og vi tok dagens siste rast i det det begynte å flate ut ned mot Storebrui. Etter at Storebrui var passert, fikk jeg straffen for at jeg ikke er særlig glad i å drikke mens jeg går; Jeg møtte rett og slett veggen! Men etter nærmere 1 liter vann kom jeg meg såpass at jeg kom meg frem til Skogadalsbøen på egne ben. Den pilsen som ventet der var utrolig god! Skogadalsbøen viste seg å være en av de beste DNT-hyttene jeg har bodd på. Topp service, ryddig og rent og med topp dusjanlegg - kan vanskelig bli bedre når alle forsyninger må bringes inn med helikopter. Neste morgen måtte jeg til med ponchoen etter som det regnet såpass at det ble nødvendig. Det hadde regnet om natten også og stien var temmelig fuktig og gjørmete. Men det varte ikke lenge før sola kom frem og regntøyet igjen ble pakket bort. Vi beveget oss i retning Vetti, og det ble varmt i sola opp langs Friken mens jeg gikk og grudde meg for nedstigningen mot Fleskedalen. Men det gikk over all forventning og jeg begynte å tro at formen var på vei igjen Hele tiden hadde vi Hurrungane til høyre for oss, og selv om toppene lå oppe i skyene, så vi langt inn i de forskjellige Maradalene. Dagens hovedrast ble avviklet med beina nede i elva etter Ingjerdbu. Sola steikte og dagen var god! Men så kom utfordringen; Etter besøk ved Vettisfossen skulle vi gå ned stien til Vetti Gard. For egen del gikk det over forventning, men jeg tok igjen enkelte som sleit med legger, knær og lår - ikke helt som å beveges eg i bygatene nei! Etter en kort rast nede ved Vetti Gard, som dessverre ikke hadde plass til et så stort lag som oss, Vandret vi nedover Veien ut Utladalen frem til stien opp mot Avdalen. Og igjen fikk jeg føling med manglende form, de siste metrene opp mot garden var tunge! Vi single mannfolk ble plassert i hønsehuset - dvs i den halvparten av huset om ikke var befolket av høns. Men rommet var nyinnredet og søvnen ble ikke synderlig forstyrret av naboskapet. Middagen var fortreffelig og det ble en trivelig kveld med kortspill og gode diskusjoner. Vi var nesten de eneste gjestene, og de andre var med på leken slik at det ble en riktig trivelig kveld. Heldigvis bodde betjeningen i et annet bygg, så de ble ikke forstyrret av våre noe høyrøstede aktiviteter. Neste morgen var det en flott frokost før vi gikk ned til Vettiveien og videre ut til Hjelle. Og endelig begynte det å bli deilig å gå - det er deilig å kjenne at man blir varm på beina og ryggsekken føles som om den hører hjemme på ryggen. Synd at turen gikk mot slutten. Etter litt venting kom den bestilte bussen og vi kunne kjøre ned til Øvre Årdal og videre over fjellet til Turtagrø og Sognefjellet. I Lom ble det et stopp for matpåfyll og besøk hos bakeren som visstnok er landskjent. En kjempetur tross utfordringene formmessig - bare synd det er ett år til neste fellestur. Jeg må vel forsøke å få til noen turer på egen hånd nå som formen er i anmasj - kanskje rekker jeg en tur til fjells igjen før snøen kommer?

MariusO skrev: Vet du hvor jeg får kjøpt dette kartet?

Mayhassen skrev: Tiltres - men jeg syntes alle bildene var flotte Men nå kjenner jeg det kribler etter å få prøvd den nyinnkjøpte stanga - ikke noe fancy, men skal prøve meg som fisker i sommer i alle fall.