andersno

El Gringo skrev: Har ikke vært der selv, men tok frem det svenske 50.000-kartet og tittet på det. For meg ser det ut for at det er hipp som happ om du går fra Nedalshytta om Ekorrdörren eller fra dammen på Sylsjøen(som begge kan nås med bil). Det er et par km lenger fra Sylsjøen, men starten er lett langs sjøen. Dette under forutsetning om at Helags bare kan nås fra Helagsstugorna, viss det er mulig å gå opp fra Sylsjøsida, er det vel enklest å starte derfra. Opp fra Helagsstugorna går det en sti i retning toppen, men du må over bre for å komme til toppen. Uansett blir det vel i drøyeste laget med dagstur fra Nedalshytta, det er 25 km derfra til Helagsstugorna og derfra vel 3 km til topps. Det er overnattingsmulighet på Helagsstugorna. Siden du holder til i Trondheim kan du gjerne få låne det svenske kartet og vurdere det selv. Kontakt meg viss det er av interesse.

C skrev: Har nettop lasted siste programoppdatering til MapSource og det ser ut for at det med de norske topografiske kartene til Garmin ikke er mulig å vise høydeprofil for Routes. For Tracks kan høydeprofil vises som beskrevet ovenfor.

Takk for svar, ble litt lurt av bildet som var tatt rett imot. Det virker brattere enn det er. Lette gjennom bildene og fant et som viser Bruri mer fra siden og det vises nå bedre omtrent hvor bratt det er. Legger ved dette bildet.

Var på Storstygge Svånåtind på lørdag og prøvde å se hvor det ville vært "minst vanskelig" å komme opp på Bruri. Men klarte ikke helt å finne ut av det. Ut fra det jeg har lest, skal det være mulig å komme opp i det området som vises på vedlagte bilde. Kan noen eventuelt bekrefte dette, og også gjerne beskrive ruta?

Så er det slutt på å spise fluer. Ikke riktig indrefilet enno, men nært nok. Ble med Oppdal Fjellturgruppe opp på Storstygge Svånåtind lørdag selv om ikke værvarselet var det beste. På grunn av reinjakten måtte bommen på Hjerkinn passeres før 08:00 så starten fra Trondheim ble litt før 06:30 - må ofre litt for en topptur. Inne ved Snøheim var det forholdsvis kaotisk parkering ved bommen, men tror alle etter hvert fikk plass. Turen innover langs den merka stien frem til vatnet på 1500 m i Svånådalen gikk smertefritt, men tåka kom og gikk. Like før passering Svoni så vi toppen uten tåke, men så var det slutt. Svoni var ganske stor så kryssingen ble spennende nok for enkelte. Videre oppover var det ur som var ganske grei å gå og vi kom etter hvert opp til toppeggen. Eggen opp var rimelig grei å klyve, men det var en del løsblokker som lett kunne begynne å skli. Heldigvis kom ikke den fuktige tåka før vi var nesten oppe så alle 18 kom opp etter hvert. De yngste var ca. 10-12 og vi eldste godt over det. Tror ikke det er ofte det er så mange mennesker på en gang der oppe. På grunn av tåka var det ikke stort å se, og det kom et par stykker som tenkte seg videre innover, men det er ikke noe som tydet på at de fikk bedre sikt enn oss. Nedturen fra toppen gikk helt greit, men nede i ura ble det litt knall og fall etter som det hadde kommet så mye nedbør at gul-laven var blitt sleip som bare det. Krysset Svoni litt lenger ned enn på oppturen og nå gikk det greiere med noen hjelpende hender. Da vi rastet fikk vi øye på noen moskuser som beitet nede i dalen og dessuten noen på en liten bre på motsatt side av dalen. Et par kalver hadde det fantastisk morsomt med å løpe om kapp opp og ned breen, men fikk dessverre ikke bilde av dette. Tok det rolig etter som bommen ikke åpnet før 19:00 og vi kom frem til bilene akkurat passe for å komme gjennom bommen ved åpning. Kjedelig tur tilbake til Trondheim, men var heime før 22:00 så låsen var ennå ikke byttet i døra. Ved anledning kan jeg nok tenke meg å gjøre denne turen i godvær og med fortsettelse mot Langvasseggen.

bernt skrev: Jeg bruker den listen som Geir Åke Dahlen har liggende på: http://www.toppomania.info/toppliste.php?liste=trondheim Ifølge denne listen var du ikke langt unna, han har 260 meter. På Geir Åkes sider finner du forøvrig en rekke lister over topper i hele landet.

I heimen var desperasjonen i ferd med å senke seg; Sola var igjen tilbake i Trøndelag etter langt fravær, men "regjeringa" har nedlagt forbud mot solo toppturer og bilen er bortlånt. Her må man være kreativ. Liaåsen ble løsningen; Ikke mye til topp, men den høyeste i nærområdet og såpass langt unna at det ble en brukbar tur. Utsikten er ikke mye å skryte av, men utsikten mot Sylan er utmerket på gode dager. I tillegg er det en tur som er preget av kulturlandskapet nær en by - den starter på asfalt, går gjennom kornåkre og gjennom skogen og over myrer og til en topp som bare er en liten hump i terrenget. Men den er mitt favorittmål i denne marka, både sommer og vinter. Får håpe ingen i embetsverket forteller regjeringssjefen at Liaåsen er Trondheims 6. høyeste topp og den høyeste "toppen" i Strindamarka. Brukte 20 minutter inn til marka starter mellom Kastbrekka og Tomset og det er neppe mange som nå husker at det like etter krigen lå en 70-meters hoppbakke. Oppe på toppen kommer det en fin liten bekk ned fra Tomsetmyra og dette er populært turområde for barnefamilier. Tok til høyre på baksiden av Kastbrekkåsen og gikk forbi Kastbrekkhagan hvor det frem til 1950-tallet bodde folk som gikk over skogen til Ranheim på jobb hver dag. Ved Øvre Blekkan tok jeg opp skarpt til venstre på en traktorvei som dessverre ikke brukes mye om sommeren. Dessverre fordi det var skikkelig fuktig i gresset og siden jeg hadde gamblet på Gore-Tex joggesko, var jeg etter hvert gjennomvåt helt opp til knærne. Traktorvegen går langs fjellet oppover mot Ramdalen og jeg måtte teste høydestyrken ved å stå på ei furu ute på stupet og fotografere 75 meter ned - er det toppdur, så er det topptur! Turen videre gikk over Kalkbergåsen og jeg antar at det var her det ble hentet kalk til Chromfabrikken ved Leirfossen midt på 1800-tallet. Ramdalen ble krysset langt oppe og på den andre siden av dalen fulgte jeg veien videre opp mot Liaåsen. Tok snarveien over selve åsen frem til markeringspunktet, men inntok formiddagsmaten på en benk 50-60 meter lenger øst og med utsikt til Jonsvatnet og Sylan. Men disen var så tykk at Sylan bare kunne skimtes i det fjerne. Returen gikk om Austlia og Styggdalen og forløp uten problemer bortsett fra at det var temmelig fuktig over alt. Det ble en 3 1/2 times tur på vel 14 km og jeg hadde gått frustrasjonen ut av kroppen. Var enig med meg selv om at det hadde vært en fin tur!

Har sjekka litt på Garmin-kartet og peilingen fra Forolhogna til Tron er 185 grader med avstand 56,9 km. Til hhv Snøhetta og Store Svånåtind er det 244 grader/100km og 243 grader /102 km. Det ville derfor ikke være så rart om ikke Svånåtindene ikke vistes bak Snøhetta, men jeg gir meg allikevel. Dere har rett det er sannsynligvis Tron. Jeg ble litt lurt av retningen på toppen av Forolhogna, antok den lå nord-syd, men den er litt vridd mot sydøst. Jeg legger ved et bilde tatt med 132 mm zoom som viser installasjoner på toppen av fjellet. Når det gjelder Snøhetta, så burde vel den vises på panoramabildet som ligger på http://andnorm.no/Fjellfoto/img/2/11.jpg (er svær så bør helst ha bredbånd for nedlasting), men jeg er ikke i stand til å gjenkjenne den. Det ligger fjell imellom, men ingen høye nok til å skygge helt for.

Har nettopp hørt at det pga reinsdyrjaktstart lørdag er begrensninger på kjøring inn til Snøheim fra lørdag. Kjenner ikke detaljene, men tror at innkjøring må skje før 8:00 på morgenen, og utkjøring mellom 16:00 og et elle annet tidspunkt. Forøvrig har Oppdal Fjellturgruppe tur til Store Svånåtind på lørdag.

Har ikke vært på Vesttoppen selv, men den står på programmet. Var 2 ganger på hovedtoppen i fjor og her er noen bilder fra en tur på midttoppen og hovedtoppen rundt om nordsiden 17.07.2004: http://andnorm.no/Fjellfoto/subalbum_1.html Det er mye enklere å gå til hovedtoppen direkte fra Snøheim og så ta en tur over på midttoppen enn den veien jeg gikk. Er været fint er dette en kjempeflott tur.

thelberg skrev: Nei, den er synlig, men på grunn av vinkelen, vises den dårligere enn stien rett frem. Hvis du følger med på andre ting enn det som er rett foran nesen, går det bra. Det lå også noen steiner langs stien til høyre uten at jeg vil kalle det varding. Ha en fin tur. Dette var et flott område å gå i, men antar at stigningen opp fra dalen kan være sleip etter alt regnet i det siste.

il Camoscio skrev: Bildet er nok tatt lenger inn i Sverige, men høydeforskjellen er ikke stor; ca 50 m - Enan renner meget slakt fra den overgangen du viser til. Første stryket synes å være her etter kartet(NB! kartene i Sverige opererer med 10-meters koter mot våre 20-meters). Forøvrig er det jo også nå bru på overgangen ved Enanstugan der stien mellom Blåhmmaren og Storerikvollen går. Enanstugan var opprinnelig en gave fra nordmenn til Svenska Turistföreningen som takk for den hjelp den svenske grensebefolkningen bidro med ved leting etter 5 norske NTH-studenter påsken 1927. Det er også satt opp en stormklokke like ved Enanstugan. Når det gjelder parkering i dette området, så er det parkering like ved Nedalshytta om sommeren mens det ved Storerikvollen er ca. 4 km å gå fra parkeringen som nås via bomvei fra Ås i Tydal. Disse 4 km er på traktorvei og er flat og fin og jeg har sett barnefamilier som går denne strekningen enkelt. Anbefales som startterreng. I sommerer som er bedre enn denne er det flotte bademuligheter i Essandsjøen noen km forbi Storerikvollen. Gode fiskemuligheter i Essandsjøen så vidt jeg vet.

Som et apropos til diskusjonen i denne tråden har jeg lagt ut en gammel turrapport som jeg laget for 3 år siden: http://andnorm.no/Fjellturer/dorstokkmila/ Dette var i tillegg til fellesturen som er beskrevet, også den første turen hvor jeg gikk alene deler av veien; Jeg tok toget til Storlien, taxi videre til Rundhögen og gikk derfra til Blåhammarens Fjellstation om Tverråa. Det hadde regnet og underveis fikk jeg så tett tåke at jeg tok kompasskurs mellom stakene(og stakene står tett i Sverige). Etter hvert begynte jeg å lure på om jeg hadde gått forbi Blåhammaren, men da jeg så opp sto jeg 20 meter fra hytteveggen og så den så vidt. Skoene klarte jeg ikke å få tørket skikkelig så dagen etter gikk jeg i fuktige sko til Storerikvollen og vår tidlig fremme der. Været hadde bedret seg betraktelig og avslappingen i solveggen gjorde underverker med humøret. Resten av turen er beskrevet under linken over, men legger ved noen bilder som ble tatt den første dagen i Sverige.

Av ren nysgjerrighet; Brukte du Lindholdts formel? Jeg hadde også laget et regneark, men kom til litt forskjellig resultat. Mitt regneark ligger på: http://andnorm.no/Siktlinjer/Siktlinje_excel.xls Det kan lastes ned og redigeres i Excel eller OpenOffice. OpenOfficeversjonen ligger her: http://andnorm.no/Siktlinjer/Siktlinje_openoffice.sxc Forskjellen mellom resultatene er egentlig uvesentlige, men det er greit å ha samme utgangspunkt. Har vi f.eks operert med forskjellig jordradius?

På generelt grunnlag vil jeg gjerne få komme med en advarsel når det gjelder barn i fjellet: Alle fjell-/toppturer med barn må skje på barnets premisser! Barna må selv få anledning til å vurdere hva de orker og hvor langt/høyt de vil gå. Grunnen til at jeg sier dette, er en "skrekkopplevelse" fra en tur på Galdhøpiggen 12. juli i år. Mens jeg var på toppen blåste det opp og på turen ned mot Spiterstulen var det til dels ubehagelig. Nede på Keilhaus topp møtte jeg en mann med 3 gutter med anslått alder 7 - 12 år. Idet de kom over kanten kom det et skikkelig vindkast og den minste gutten ble så redd at han kastet seg ned og tviholdt rundt en stein. Jeg tror(håper) at jeg i tilsvarende situasjon hadde trøstet og så gått ned igjen, men her var ordren: "kom igjen!" -- Er det noen som tror at denne gutten har lyst på en fjelltur igjen? Jeg burde selvsagt ha vært tøff nok til å si ifra, men våget ikke. Det skal jo mye til før man blander seg inn i andres oppdragelse. Prøver selv å introduseren en 3-åring til friluftslivet i nærområdene og det blir mye bæring og mange pauser for å kast pinner i vannet, se på blomstene eller grave i grusen. Men belønningen kommer når jeg selv må ta iniativ for å gå hjem igjen, når det er så greit å være ute i marka at lekene hjemme er helt glemt. Ta for all del med barna på fjelltur og ha noen flotte dager i fjellet!

Arcticpeak skrev: I Erik W. Thommessens bok "Norske KremTopper" er det tatt inn en artikkel av Johan Kofstad og Jan Wollan som behandler dette temaet og sier følgende om det "Den skogstoppen ilavlandet som har lengst synslinje er Oppkuven i Nordmarka /704 m), kun et par kilometer fra Oslos grense. Avstanden til Tjørnholstind er ca. 181 km. Videre kan man se Høgdebrotet(2226 m) til høyre, og deretter aner man toppen av Surtingsui, hele 192 km borte" Dessuten sier de: "En siktlinje som i turistbrosjyrer går for å være Norges lengste, er fra Høgevarde (1459 m) på Norefjell til Rondslottet, en avstand på litt over 180 km. Denne siktlinje konkurrerer derfor i lengde med siktlinjen fra Oppkuven til Jotunheimen." På grunn av jordens krumming ser det ut for at man i Norge neppe kan få siktlinjer på over 180 km. (på denne avstanden krummer jorden ca. 720 m opp). De høyeste fjelltoppene ligger ikke på slik avstand at de oppnår lengst sikt.

mattis skrev: Jo da, det var noen fler som fløy opp, men bare denne ene som poserte mot en perfekt bakgrunn Ellers bedriver jeg ikke den form for matauk, men har vært med og gått sammen med rypejegere og hatt fine dager i fjellet. Lykke til med 10. september og dagene etter... Ellers var det artig å se hvor grønt det var i sydhellingen der oppe. Vinkelen er nok optimal for å samle den solvarmen som er sommerstid. Stenene var godt oppvarmet så rasting var en fornøyelse, selv i vinden på toppen. Legger ved noen bilder av vegetasjonen.

morten skrev: Så ikke snurten av mygg så var alle tiders å gå. Har ikke sett mye insekter i det hele tatt i fjellet i år. Eneste stedet jeg har reagert på dem var på toppen av Forolhogna. Og det selv om det var en del vind der. Kan tenkes at jeg har truffet godt med været, jeg har stort sett valgt å dra opp når det er meldt væromslag, enten før meldt forverring, eller etter meldt bedring. Som pensjonist har jeg muligheten til å dra raskt når været passer. Uansett, det har vært en flott sommer insektsmessig. Selv på turen til Vassfjellet tidligere i sommer var det lite fluer, det som ellers er problemet der midt på sommeren.

eaa skrev: Jeg landet på et Panasonic DMC-FZ5 med Leica DC VARIO-ELMARIT zoom linse som tilsvarer 36 - 432 mm på 35mm og 5 Megapixler. Valgte det fremfor digital speilrefleks fordi det er enklere å ta med på tur og fordi det hadde optisk bildestabilisering(som har imponert meg). Dessuten lagrer det om ønskelig bilder som TIFF og det hadde responstider som var gode - jeg hater å ta bilder når tidsforsinkelsen fra jeg trykker på knappen blir så lang at motivet forandrer seg imens. Erfaringen så langt er god og kameraet passer for mitt bruk. Til publisering på web er kvaliteten mer enn god nok. Når det gjelder folk i fjellet, så ble jeg forbauset over at det var en god del som gikk ut fra samme sted som meg. Men ingen av dem opp På Jetnamsklumpen. Dessuten så jeg noen som teltet ved Jetnamsvatnet da jeg var på vei ned. Man ja, det var en flott opplevelse selv om det ble litt anstrengende å ta det som dagstur. Må vel utstyre meg med telt jeg og. Forøvrig må jeg kanskje modifisere en av billedtekstene noe. Jeg sjekket http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2942.aspx og fant at konklusjonen var slik når det gjelder forurensningssituasjonen: Godt å høre at tiltakene virker, får håpe det følges opp like godt over alt hvor det har vært virksomhet i fjellet.

Tror ikke du trenger kjøpe vidvinkel for å få til dette. Bruker ikke photoshop, men har brukt et program som fulgte med digitalkameraet: ArcSoft Panorama Maker - se det siste bildet på: http://andnorm.no/Fjellfoto/subalbum_4.html Kanskje ikke verdens beste forsøk, men det var enkelt å få til. Du kan forsøke å søke på Google med søkeordene "photo stitching" - kanskje kan du finne noen freeware der.

Etter litt fintenking har jeg kommet frem til at jeg neppe kommer til å klare alle fylkestoppene før kroppen gir opp hvis jeg ikke tar mer enn en pr år. Derfor benyttet jeg en noe bedret værmelding til å dra til Jetnamsklumpen som er Nord-Trøndelags høyeste. La opp til dagstur og startet grytidlig fra Trondheim og valgte å kombinere med en tur om Skorovatn, 30 år siden siste gang. Gruvedriften der hadde ødelagt mye og navn som Dausjøen sier sitt. Videre til Røyrvik og over grensen til Stora Blåsjön og derfra drøyt 3 mil nordover. Parkerte i et grustak og la lystig i vei. Kim har lagt ut bilder fra tilsvarende tur i fjor og jeg prøvde så godt jeg kunne å følge hans råd om å holde godt til høyre innover langs Jetnamsvatnet. Men ikke godt nok, det er mange vann og bekker innover og det ble ble et par halsbrekkende bekkepasseringer på såpeglatte steiner. Etter hvert ble spørsmålet om hvor jeg skulle gå opp aktuelt, og jeg valgte til slutt å gå opp på vestsiden av den store snøfonna og et svaberg ved siden av. Snøfonna var aktuell, men siden den så bratt ut og sluttet neders i et svaberg, prøvde jeg å sikre det "sikre" siden jeg gikk alene. Hvor sikkert dette valget var, ble jeg i tvil om da jeg kom opp på den første avsatsen og begynte vandringen i blokkura. Tok sikte på skaret mellom Jetnamsklumpen og nabotoppen på 1.419 m, men dro opp litt for tidlig og gikk meg nesten fast i ura. Aldri noe hyggelig når du går alene. Kom etter hvert opp i skaret og derfra opp til toppen gikk greit. Men nå skjedde det som ofte skjer når jeg nærmer meg en topp; skyene og vinden kom inn. Heldigvis dro de laveste skyene nord for toppen, men nær nok til at jeg kjente litt yr fra skyene. Utsikten fra toppen er flott, men ble litt redusert av de lave skyene. Men fikk testet det nye kameraet og er svært godt fornøyd med bildestabiliseringen som muliggjør bruk av tele uten stativ uten at det blir uklart. Det panoramabildet som ligger ute er bare et eksperiment, men gir et inntrykk av omgivelsene. Veien ned gikk enklere, valgte en annen vei gjennom ura og la opp til å holde enda høyere opp fra vannet. På veien ned så jeg flere flokker med rein som kom opp fra vannet opp mot fjellet. De var mindre sky enn jeg var vant med, men jeg kom aldri nærmere enn 20-30 meter. Men det ble en lang og slitsom tur; gps'en viste 32 km(10 km mer enn Kim) og over 9 timer - var ikke ved bilen før kl 22:00 og det ble en lang tur tilbake til Trondheim. Valgte å kjøre om Gäddede og Lierne for å få bedre veiforhold og var i seng litt etter 3-tiden. Har tatt det bare rolig i dag! Se bildene på http://andnorm.no/Fjellfoto/

Klarer ikke dy meg, men legger ved et bilde tatt ved vannet på 1.442m mellom Tordnose og Naushorent siste helga i august 2002. Det året var det ekstra lite snø og is i Tafjord.

Dommern skrev: Nå ble jeg veldig usikker, jeg har da alltid lest at Gore-Texklær skal impregneres etter en viss tid mens det for Dermizax er oppgitt at forsiktig vask ordner opp i tette porer og manglende fuktgjennomgang ut av plagget. Men uansett; jeg har bare erfaring med Dermizax og bomull som fjellplagg og er meget godt fornøyd med mitt Bergansutstyr. Jeg bruker det både sommer og vinter, selv om bomullsanorakken også blir brukt om vinteren. For meg har Dermizax vært en positiv opplevelse; i fjor gikk jeg fra Kaldhusseter til Geiranger i nesten sammenhengende regnvær. For første gang fikk jeg oppleve at vannet skvalpet i skoene, men jeg følte meg ikke våt på kroppen. Den eneste fukten jeg la merke til, var under selene på ryggsekken, men heller ikke dette var plagsomt. Den eneste ulempen jeg har merket med Dermizax, er at det i det tørre været vi har hatt i juli, har støvet på stiene vært et problem for buksa. Det legger seg et fint støv nederst ved ankelen, og det virker som om dette er så fint at det tetter porene. Når det i tillegg er vanskelig å få vasket helt rent på 30 grader, betyr det ofte vasking av buksa. Har ingen skikkelig erfaring med Gore-Tex, men min ene jakke med dette føles klammere enn Dermizax-Jakka.

Etter Mortens fargerike beskrivelse av smuldrefjellene i Jotunheimen, føles det nesten som en liten nedtur å beskrive en enkel, men fin tur til fjellet som har gitt navn til en nasjonalpark: Forolhogna. Jeg dro tidlig fra Trondheim mandag morgen, og var klar til å starte mens melkingen ennå foregikk innerst i Synnerdalen som er en forlengelse av Storbudalen. Turen dit gikk via E6 til Sokndal og over Hauka til Budal og derfa inn en flott bomvei så langt det gikk inn Synnerdalen. Grei parkering og fine forhold på vestsiden av Bua ved Bakksetra. Etter en kort spassertur over brua og forbi Bakksetra og Bjerklisetra bar det oppover i bjørkeskogen og det varte ikke lenge før jeg så Forolhogna mellom bjørkestammene. Stien, som var delvis merket med rødmaling på steinen gikk opp på østsiden av Litlsalen og krysset Grønlibekken før den fortsatte mellom Steinfjelltjørna og Storsalen. Men her klarte jeg selvfølgelig å ta feil sti - fulgte stien rett frem mens det gikk en sti direkte mot Forolhogna opp til høyre. Kostet både distansemeter og høydemeter, men det var allikevel en enkel og lett tur. Heller ikke oppstigningen bød på utfordringer, knapt en meter med ur og overkommelig bratt. Vel oppe på toppen hadde vinden kommet, ikke voldsom, men nok til at matpakka ble fortært i le av varden som hadde registreringsbøker fra 2 bygdelag. Her har det nok i farne tider vært en forholdsvis enkel vei å gå mellom bygdene og landsdelene. Turen ned er det ikke stort å si om, annet enn at jeg valgte "riktig" sti og at jeg møtte mange på vei opp. Et populært turmål dette, men jeg synes enkelte er vel lettkledde når de kommer opp i 1.300 meters høyde i bikini og joggesko med bare en rumpetaske til eventuelt ekstratøy. Jeg som følte meg dristig som denne gang la igjen vantene hjemme. Vel ned til bilen var det tid for å ta status; Det ble 15,2 km på mellom 3 og 3 1/2 times gange i et lettgått terreng. Dette må være en ideell starttur for de som vil prøve seg i fjellet. Stien går fra start til topp, men det føles på grunn av fjellformen og utsikten allikevel som om du er på fjellet. Velkommen etter. Ytterligere bilder fra denne turen samt en tidliger ligger på http://andnorm.no/Fjellfoto (som nevnt tidliger er serveren B-menneske og må av og til vekkes flere ganger)

Takk for meget fargerik beskrivelse av turen. Det er nesten så en gammel pensjonist får lyst til å gå i sporene. Men først får jeg vel finne ut hvordan den "gulfargede navlestrengen" skal brukes Får kanskje heller tilby Kim å hjelpe til med garasjeriving - så blir ikke avstanden ned så stor. Men når det er sagt, jeg likte stilen - kom gjerne med en slik innimellom.