andersno

g-arnt skrev: Tar gjerne imot alle tips med åpent sinn. Var mest opptatt av å få sammen bildene etter som jeg har rotet bort det stitch-programmet jeg var mest fornøyd med. Brukte HP sitt denne gangen. Skal se om jeg har program som kan endre jpg-klassen, ellers er sikkert endringene kurante. Takk for tips.

Da har æ lagt ut et panorama tatt like nedenfor Renåtjønnin: http://andnorm.no/Fjellfoto/Panorama/ NB! Bildet som er på ca. 8,3 Mb kommer i full størrelse hvis man klikker på albumbildet. Da kan jo Okv gjerne gi mæ navnet på noen av fjellan vi sjer.

Langfredag opprant med skyer, men lite vind. Det vart en tur te Haltdalen for å hilse på barnebarn m.fl. og kanskje en liten skitur? Været va itj alt for oppløftende underveis, men etter en kopp kaffe i stua kom sola fram og vi dro ut i terrenget. Utgangspunktet vart parkeringsplassen like ved HV-senteret oppe i lia vest for Haltdalen "sentrum". Etter et par km vart 4 generasjoner etterlatt på en solrik plass mens svigerdatter med bikkje og undertegnede fant ut at en tur te Renåtjønnin va på sin plass mens resten kun nyt sola og grill pølsa, drikk kaffe og slapp av. Vi valgt den slakkeste, men lengste løypa rundt Brattåsan opp te Renåbekken før vi fulgt løypa videre opp mot Renåtjønnin som ligg på knapt 800 m. Starta på påskesnø som begynt å smelt i varmen, men opp mot toppen gikk det over te kald nysnø. Klabban vart etter vert betydelig på universalklisteret under skian mine Men vi kom da opp og fikk etter hvert en kjempeflott utsikt mot Selbu-/Tydalsfjellan. Betaling for svetten oppover. Og vi fikk enda mer betaling for svetten da vi kjørt nedover igjen. Akkurat passe føre te at det gikk fort nok, men itj for fort. Bikkja fikk merke kjøret, men kom sæ da ned på et vis - hu kjæm te å sov godt i natt! Vel ned te de andran vanka det grilla pølser og varm kaffe - treng itj å dra på høyfjellet for å kos oss i påska nei! Og itj nok med det, da vi kom i hus igjen, va vi all sammen temmelig rød i fjeset. Sola hadd gjort jobben Fortsatt god påske te all sammen!

Nydelig bilde Det er sånne bilder jeg alltid drømmer om å ta. Men i dag ble det aketur i marka med barnebarn - trivelig det også, selv om fotomotiver av almenn interesse blir mangelvare. Fortsatt god påske!

ods skrev: Kjempemessig Imponerende verktøy du har der. Takker så mye. Var oppe i Sylan sist helg, men så knapt nok toppen fra et par km avstand. Men siden skyene holdt seg bare oppe rundt toppen gjorde det jo ikke så mye, jeg hadde jo sett den fra Liaåsen

El Gringo skrev: Står på planen, men vet ikke om det blir denne påska. Planen er å ta bussen til Brøttem og gå derfra via Gullsiberget til Bratsberg og evt. over Liaåsen tilbake til Risvollan. Var der pr. sykkel og beina for 2 år siden i mai. Sykla en tømmervei opp fra Jonsvannet og forbi Gulltjønna til jeg sto fast i ei snøfonn og fortsatte til fots.

En forbryter vender alltid tilbake til åstedet Heter det, og i dag dro jeg tilbake til åsteder for sesongens første skitur. Se https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=31147&highlight=#31147 Med fare for å fornærme de som ikke få tur-/fjellfølelse hvis det finnes vegetasjon eller utsikt til saltvann tar jeg sjansen på en turrapport fra en tur uten store utfordringer hverken terrengmessig eller kondisjonsmessig. Og med masse vegetasjon samt et glimt av saltvann. Etter at jeg ut på formiddagen hadde klarert programmet for resten av uka, la jeg merke til en vidunderlig blåfarge på himmelen. Og som trøndere flest, forstår jeg at det ikke finnes garanti for at det er likedan i morgen. Nistepakke ble smurt, te helt på termos og kamera og gps lagt i sekken. Droppet reserve skitupp, og glemte solbriller og solkrem - men skiene holdt, reserve solbriller lå i bilen og litt rød i pannen tåler jeg å bli. Parkerte på Saksvikvollen etter en tur langs veier av varierende standard; mest asfalt med få telehiv, men en strekning langs Jonsvannet med grusvei som var i ferd med å gå i oppløsning. Det er nesten ikke tele i vinter, men det er tydeligvis nok til at grusveiene er i ferd med å omdannes til suppekonsistens. Fordelen med utgangspunktet er at det ligger på nivå med hovedskiløypene i området, og at det er offentlig vei helt frem. Alternativet på motsatt side av området; Gjenvollhytta ligger ved enden av en bomvei, og avstanden er i alle fall ikke mindre. Valgte som vanlig en tur over Langåsen hvor det er mulig å få en slags fjell-/viddefølelse over myrene på toppen. Men for første gang klatret jeg helt til topps - hverken spennende klatring, eller spektakulære terrengformasjoner, men en vidunderlig utsikt. Utsikt til nærområdene med Jervfjellet og Sjåvidthøgda hvor jeg i fjor hadde noen fine fotturer og de fjernere områdene som Sylan, Trollheimen og Fosenfjella på andre side av Trondheimsfjorden. Matpakken ble fortært sittende på en stein med utsikt til Trollheimen og "eventyret". Det var et slit å bryte opp for å fortsette runden. Resten av turen var ikke spesielt spennende, bortsett fra nedkjøringen fra Langåsen er det liten mulighet for fartsblindhet og føret satte også sine begrensninger med kald nysnø på toppen av vårsnøen under. Sola tærte litt mindre på nysnøen enn jeg satset på, så det ble litt ising på universalklisteret i skyggepartiene. Påskestemningen var der til gangs, på myrene var snøen allerede i ferd med å forsvinne og det surklet godt nedover myrsigene. En alle tiders dag i et vær som ikke kunne vært bedre - skulle bare ikke blitt forledet av en annen tråd når det gjelder appelsiner på tur. I dag hadde en skikkelig stor appelsin gjort påskestemningen fullendt

Så var det duket for årets skitur sammen med gamle kolleger og venner. Oppmøte på Trondheim Sentralstasjon tidlig(for enkelte) fredag morgen. Nabotoget i retning mot Sverige(Storlien), men vi skulle av på Meråker. Men uten problemer gikk det ikke; Førstemann ved døra klarte ikke å løse "koden" og fikk ikke opp døra da toget stanset i 5 sekunder før det gikk videre Dette førte til fullt firsprang av undertegnede, som ikke hadde tid til å ta av sekken, gjennom to hele vogner frem til lokføreren og togføreren som satt sammen i førerkabinen. Heldigvis går det ikke mange tog på dette sporet og vi kunne rygge tilbake til innen ca 100 meter fra stasjonen og den ventende bussen. Bussen tok oss innover Dalådalen til Stordalen og Bjørneggen og veislutt. Bussjåføren bodde der inne og vi ble godt guidet om terrenget rundt oss. Bjørnegge ligger på ca 600 m og vi gikk den stakede løypa mot Storerikvollen ved Essandsjøen. Turen i fjor gikk også fra Bjørneggen, men da tok vi av vestover mot Schultzhytta. Føret tilsa blå ekstra, og det beholdt vi på hele den 3 dager lange turen. Tilløp til litt ising, men med litt nysnø på toppen var det perfekte gåforhold. Vi fulgte stakaruta opp gjennom Hårrådalen gjennom litt bjørkeskog opp til snaufjellet med jevn stigning fra ca 600 til vel 800 meter - flotte forhold, men litt vind i starten. Ikke mye sol, men vi så da sorten. Det ble et par raster i løpet av dagen, og den siste like nordøst for Sandtjønne nede i et dalsøkk for å unngå vinden. Videre mot Storerikvollen er det litt mer vegetasjon igjen og etter passering av Blåkkåkleppen dukket hytta opp ned i snødyngene. Storerikvollen skulle være betjent fra neste dag, men vi fikk allikevel servert middag, og øl og vin var å få kjøpt. Og når vi dessuten kunne ta en varm dusj før middag, var det en flott dag som kunne avsluttes med høy stemning i peisestua. Lørdag var det frokost med flott oppdekket bord med mye godt pålegg og, ikke minst, hjemmestekt brød - det er noe annet enn ferdigskåret kneip som er klemt i filler i sekken Selv om isen på Essandsjøen var rapportert å være trygg, valgte vi å følge stakaløypa rundt nordenden av sjøen. Det hadde kommen noen få cm nysnø i løpet av natta, men det lå noen foran oss i løypa og laget spor helt frem til løypedelet med løypa til Sylstationen over Fiskåhøgda. Igjen var det jevn stigning oppover ovenfor Essandheim mot Fiskåa. Her ble det tid for en god rast. Halveis oppe traff vi en gjeng som gikk i motsatt retning og vi tok oss tid til å utveksle erfaringer om føret og snøforholdene. Solen var kommet og vinden var ikke plagsom så det ble en god rast på vei oppover før vi passerte Vardeberget på østsiden. Her ble igjen en lang rast, og vi kunne nyte sola og slappe av uten antydning til stress. Resten av turen turen frem til Nedalshytta var forholdsvis begivenhetsløs, flotte forhold i nedkjøringen fra Steinfjellet og alle kom velberget frem til hytta uten å ha tatt seg ut. Kvelden ble tilbragt i selvbetjeningskvarteret og den kulinariske utskeielsen besto av kjøttkaker fra boks i hyttelageret og medslept pappvin. Det var enkelte som så frem til litt lettere sekk neste dag Et par svensker som måtte ta til takke med et av hunderommene(nei, ikke hundehuset) fikk lettere sjokk da de kom inn til oss for å ordne sin middag, men de tødde da opp etter hvert. Stemningen ble etter hvert temmelig høy, men - i uvant stil for trøndere - det ble en fornuftig leggetid etter at pappvinen var konsumert. Søndag ble det diskusjon om vi skulle følge stakinga, eller legge veien om Skardøra. Heldigvis tok vi hensyn til at det var litt vind og valgte stakinga. Vinden var ikke direkte ubehagelig, men merkbar helt til vi var nesten forbi Skardsfjella, men så stilnet det plutselig og vi tok dagens matrast. Strålende sol og fortsatt blått føre. Vinden holdt seg i ro helt til vi var klare til å gå videre, men så kom den igjen, men fra en annen retning. Turen gikk videre helt til stakinga skilte lag med scooterløypa som går opp fra Stugudal. Siden vi hadde god tid til skyssen hjem, valgte vi den lengste veien og fulgte stakene. Fortsatt flotte forhold med solskinn og strålende føre, men det var herlig å komme til Væktarstua og en kald øl. Det ble 3 dager i et lettgått terreng med sol og vind og nysnø og etter 63 km var det avslappende å ta en dupp i den ventende transporten. Sylan kan absolutt anbefales til lengre turer, det er trivelig å gå i andre fjell også, men om vinteren stortrives i alle fall jeg i Sylan

Var i Sylan i helga og fikk et fint bilde av litt "Vindkunst"

evenl skrev: Flotte bilder og topp vær så det ut for. Da vi var der 10. mars var det også blå himmel, men det blåste så på toppen at jeg knapt våget meg bort på hovedtoppen. Vi kom opp fra motsatt side av dere. Legger ved et bilde som viser hvordan det så ut like før toppen. Jeg ser du bruker Gallery 2 til bildepresentasjon. Hvordan er du fornøyd med den? Jeg bruker Album Shaper som jeg foretrekker fordi den har tre nivåer på bildeoppløsning og hvor den høyeste bestemmes av meg(vanligvis den oppløsningen bildet er tatt i). Men den krever mye etterarbeid for å få de norske tegnene riktig etter som programmen bruker tegnrepresentasjonen UTF-8 og serveren min liker best ISO-8859-1. Genererer Gallery 2 html og evt. xml sider i UTF-8, eller ISO-8859-1?

ods skrev: Oj sann, det var ille God bedring i alle fall. Beregningen haster ikke, dette er kun nysgjerrrighet, neppe matnyttig Selv om mye av det vi driver med er "riskosport", har jeg heldigvis kommet forholdsvis helskinnet gjennom det, men en "tryning" i isskaren medførte et ansikt som så ut som om jeg hadde bruk barberkniv på egen hånd for første gang. Og en ivrig innspurt i et o-løp førte til et ribbensbrudd. Men jeg trøster meg med at det er bedre å få en smell når du virkelig tar i, enn når du sovner i stolen og slår hodet i bordet

Bjarne Lindholt skrev: Som moderator prøver jeg å ligge lavt når det gjelder diskusjoner, men jeg lar ditt innlegg ligge "under tvil". Litt saklighet må vi kunne forlange her i forumet. Det var ingen ting i SRXs innlegg som berettiger et slik sleivspark tilbake. Innlegget fra SRX var helt på sin plass, velformulert og etter min oppfatning rimelig balansert. Det må være lov å ha avvikende syn på enkelte saker uten at man skal bli forsøkt presset ut av forumet.

Skal en tur i Sylan til helga og har vurdert eventuelt å gå fra Nedalshytta til Stugudal via Skardøra viss været "skape sæ sånn" på søndag. Er det noen som er kjent i området som har tips å gi i den anledning? Det er jo temmelig bratt på sidene, men dalen er vel bred nok til at det bør være trygt å gå der, eller?

bo skrev: Har også et par 109 som jeg kjøpte i vinter, er enig med deg og har samme erfaring. Jeg prøver å kompensere for det minimale spennet når jeg skal gå et stykke med å legge/varme grunnvoks inn i smøresonen. Berger ganske bra når det ikke er for mye isskare. Dette viste seg å berge situasjonen på en tur med kona som ikke er glad i å gå opp bakker på ski - hun blir for lett for spennet i de skiene hun brukte og det endte med at vi byttet ski i oppoverbakkene og hun kom seg opp uten alt for mange tårer. Lite spenn har sine fordeler oppover også Men det er klart at smøringen sitter dårligere på så flate ski så når jeg skal gå langt og frykter mye skare, blir det til at de gamel Atomic fjellskiene kommer til heder og verdighet igjen. Er det pudderføre er det 109 som gjelder, får heller legge på litt voks igjen hvis slitasjen blir for stor.

kjiver skrev: Samme her, etter hvert som en blir vant til at utsikten er flott i fjellet, får man tid til å se på andre ting. Etter å ha tatt noen plantebilder i fjor høst, pratet jeg med en botaniker som anbefalte meg Nordisk Fjellflora av Örjan Nilsson Denne finnes i norsk utgave som ISBN 82-02-14815-4. Hendig format til å putte i sekken. Gled dere folkens, når snøen går skal jeg i tillegg til turrapporter på trønsk komme med mange blomsterbilder

El Gringo skrev: Jeg vet ærlig talt ikke, men tviler på det. Hindringene er nærme Helagsfjellet enten det er Ruten/Melshogna eller noe enda nærmere som hindrer sikten. Dermed vil en høydeøkning på ca. 140 meter neppe være tilstrekkelig. Har ikke regnet på det, men antar at disse to utsiktsstedene ikke er så forskjellige. Prøvde å legge inn en kurslinje, men har ikke koordinatene for Helagsfjellet så "gamblet" på at siktlinjen går over Nedalshytta. Tror i alle fall ikke den går lenger sør. Legger ved et nytt bilde der jeg har satt spørsmålstegn ved to topper inntil Ruten som jeg ikke klarer å plassere. Tror det er Melshogna som fortsetter videre til høyre.

El Gringo skrev: Heller i retning av at dette er Skardørsfjella. Vinkelen blir for stor i forhold til Ruten til at det passer med Helags. Retningen ditover sperres så langt jeg kan se av fjellene mellom Å i Tydal og Essandsjøen/Nedalsjøen. Men etter en rask sjekk i MapSource kan det se ut for at det er sikt til Skardørsfjella. Se vedlagte bilde fra onsdag. De toppene du tenker på ligger helt til høyre på bildet.

El Gringo skrev: Er enig i navnene du har satt på. Mitt problem til nå har vært at jeg ikke forsto at Ruten lå til høyre for kurslinja mellom Liaåsen og Storsylen. Tidligere har jeg bare brukt distansemålingsverktøyet i MapSource, men ved å lage en rute fra Liaåsen til Storsylen vistes det bedre, og kursen ble stående mens jeg så på bildene. Legger ved utdrag av kartene med kurslinje.

ods skrev: Spennende dette, men hadde håpet på at det skulle bli minst 20 mil Men jeg har et spørsmål til ods: Kan du ved anledning sjekke om det er mulig å se fra Liaåsen(429 m) N63 22.262 E10 28.940 til Storsylen(1.762 m) N63 01.217 E12 11.939 Var på Liaåsen onsdag og sikten var bedre enn på lenge så fikk noen fine bilder innover mot Sylan. Hadde selvfølgelig ikke med kameraet med best zoom, men mener å kjenne igjen Sylmassivet.

El Gringo skrev: Har vært der oppe et par ganger i vinter. Den første gangen ble dagen for kort og snudde da det gjensto ca 3,5 km til toppen. Den andre gangen kom vi til topps, se https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=4714 Vi valgte 2 forskjellige veier, første forsøk fra Nerskogen kirke og det andre fra Gregosen. Fjellfinn har lagt ut et kart som viser alternativene på http://www.krovoll.net/Svarthetta/Oversiktskart/slides/Svarthettakart.htm rød strek viser turen fra kirka og den sorte streken er veivalget for turen fra Gregosen. Selve turen er grei, men det blir mellom 25 og 30 km uansett hvilken rute du velger. Regn med at det kan være avblåst og hardt opp mot toppen. Men vet ikke helt hvordan forholdene er nå, det har i alle fall kommet mye snø den siste uke på motsatt side av fjellet. God tur - det er en flott utsikt der oppe.

Nils skrev: Etter hintene våger jeg vel meg til å gjette at bildet er fra Snøhettaområdet, og tatt fra Hettpiggen mot Vesttoppen. Synes jeg kjenner igjen Storstygge Svånåtind i bakgrunnen til høyre?

El Gringo skreiv: Liaåsen ligg utafor Estenstadmarka etter begge kriterian siden den ligg sør for Ramdalen. Lægg ved et bilde som e tatt ned i Ramdalen fra ei furu som "hæng i lufta" over et stup.

El Gringo skreiv: Estenstadmarka er den delen av Strindamarka som er nordligst. Hvor grensa for Estenstadmarka går er ikke godt å si, men enten Styggdalen eller alternativt Ramdalen(den som går opp fra Bjørmkmyra nord for Liaåsen). Forskjellen er grovt sagt Lomtjønna som enten er med eller ikke. Personlig heller jeg mot den første avgrensningen, men innrømmer gjerne at jeg i tidligere tider ikke var konsekvent på dette og gjerne dro grensa for Estenstadmarka noe sørover. Et interessant poeng er at det lenge etter siste verdenskrig bodde folk i Strindamarka som gikk over marka på jobb på Ranheim nede ved fjorden. Ellers finnes det i Strindamarka gruveskjerp og det var allerede på 1830-tallet var kalkbrudd som leverte kalk til en av de første industrianlegg i Norge; Lerens Chromfabrik som ble etablert ved nedre Leirfoss tidlig på 1830-tallet. Råvaren var krom som ble brutt i Rørosområdet og transportert med hest og slede derfra. Ferdigproduktet var kromsalter som ble eksportert for bruk i fargeproduksjon. Av og til kan historie være interessant!

jarle skrev: Mange fine der ja Kjent mæ stort sett igjen på utsiktsbildan, men den stilige herren i sixpence har æ visst itj møtt i marka før

Så skull vi prøv oss igjen; Fjellfinn og undertegnede hadde itj gitt opp drømmen om å komm opp på Svarthetta på ski. Starta fra Gregosen den her gangen og gikk i dalen mellom Okshaugen og Ørnkjellhaugen over til Minillmyran. Hadde håpt på gode skiforhold, men vinden den seinaste tida har laga "kunstverk" av snøflata i sør- og østhellingan. Men innimellom var det lauser snø og nesten "silke", men det e lite snø på flatan. Det har nok komme en del snø som ligg i fordjupningan og terrenget e uvanlig jevnt. Kanskje bli det råd me påskesnø lell? Etter lokalråd fulgt vi ei oppkjørt løype opp til Solhaugen før vi dreid av og runda Kjølen høyt opp på sørsia. Dermed hadde vi god nok høyde til å gå inn i botten sør for Svarthetta uten alt for my kliving. Og under over alle under; Vi kunn sætt oss midt ut på snøflata og ta lunsjen uten et vindpust. Sjøl om det va mang minus da vi starta, va det sikkert plussgrada der vi satt. Eineste minus va sekken min som va for liten og uten ekstrareima slik at æ mått behold anorakken på heile tida - den va blaut av svette Vi tok itj sjansen på søregga, og gikk opp langs bekken fra sørbotten. Greit føre oppover, og på toppen va det temmelig avblåst, men vi kom oss opp te toppen me skian på På toppen vart det etter hvert temmelig folksomt, det va to stykker der da vi kom opp, og så dukka det opp 6 stykker, 10 stykker på toppen på en onsdag ettermiddag utenom vinterferie og påske må da vær rekord Men på toppen va det litt vind, og den va kald; vi målt -8 mens noen av de andre målt -11. I utsvetta anorakke vart det fort kaldt. Det vart visst litt for mang pausa på veien opp, så klokka vart seint før vi starta ned igjen. Sjøl om nedturen gikk greit, vi tok av skian i de brattest bakkan ned fra toppen, vart det mørkt før vi va nede te bilen. Og med ei hodelykt på deling, gikk det tregt det siste stykket. Det va fullmåne, men den kom itj opp før vi va like ved bilen og va itj te my hjelp. Nede ved bilen va det -11 og æ tina itj opp før like før bygrensa Men det va en flott tur, ska bare ta med større sekk neste gang og håp på like flott vær