Trango

Dovre ullundertøy. Jeg har brukt Dovre mye og også hatt noen plagg fra Devold. Kvaliteten kan ikke sammenlignes. For meg så holder Dovre mange ganger lenger enn Devold. Vasker det på 40 grader og det holder passform og kvalitet. Jeg er dog forsiktig med sentrifugering. Dovre er ikke samme merkevare som Dovrefjell bare for å avverge den misforståelsen.

Lyden til Enkeltbekkasinen lages faktisk ved at halefjærene vibrerer når den stuper ned mot bakken. I mange området kalles den også for Mekregauk.

Poenget er at hvis du f.eks. sitter i en gravemaskin med klo, så vil du ikke på litt avstand med sikkerhet kunne skille mellom en deodorant eller en boks med startgass. samme hvis det er en gassbeholder for helium eller et brannslokningsapparat. Du skal være 100% sikker før gjenstanden håndteres.

Når det gjelder dette temaet så anbefaler jeg å spørre på en gjenvinningsstasjon eller sende en mail til selskapet som håndterer avfallet og spørre. Det er nemlig ulik praksis rundt om. Ofte så kan man spesielt i de store avisene som VG, Dagbladet etc. lese om hvordan man skal håndtere ulike typer avfall. Ofte vil dette være direkte desinformasjon i enkelte områder. Men som en hovedregel kam man si at alle former for gassbeholdere/trykkbeholdere skal leveres som farlig avfall. Punkterte og flattrykte vil nok i de fleste tilfeller passere, men det skader ikke å spørre. Det viktigste er at ingen gass/trykkbeholdere med opprinnelig form skal kastes som metall eller metallemballasje. Uansett om innholdet har vært brann/eksplosjonsfarlig eller ikke. Oppdages slike beholdere ved videre behandling eller sortering skal det ageres som om de var fulle og ubeskadiget. Maskiner/operasjoner stoppes. Området sikres og mistenkelig objekt undersøkes og tas hånd om på en forsvarlig måte. Dette medfører store kostnader.

Jeg har funnet ut at klare vernebriller kan funke når du går i skogen i mørket. Spesielt granskog kan ha mye lave kvister som er vanskelige å se tom. i dagslys.

Har masse utstyr som jeg ikke husker hvor gammelt er eller har arvet/fått det og ikke vet alderen. Jeg har en Norrøna Stetind sekk som er ca 25 år gammel. Den gode gamle Ajungilak Igloo soveposen min er godt over 40 år gammel og brukes fremdeles en god del netter i løpet av året. Mye av fiskeutstyret jeg har er fra helt tilbake til 50-tallet.

Jeg fant ikke igjen en artikkel jeg leste om dette emnet. Der ble det opplyst at måten soveposer var konstruert på hadde betydning for hvor mye ekstra isolasjon man burde bruke. Kroppen avgir fuktighet/kondens. En god sovepose skal være konstruert slik at denne fuktigheten kommer ut av soveposen før den kondenserer og fryser. Under langvarig bruk i kalde omgivelser vil man kunne oppleve at soveposens isolasjonsevne svekkes hvis for mye fuktighet kondenseres i posens isolasjon. Det gir jo mening til tipset om å legge dunjakka over posen framfor å ha den på seg.

Husk at båndtvangen også gjelder på øyer. Den er kanskje viktigere på mange øyer pga. fraværet av enkelte rovdyr. Det er forstemmende å erfare mange hundeeieres totale mangel på forståelse for båndtvangen og grunnen til at vi har den.

Jeg tror tomannsutgaven av Fjellheimen bare er å få som Superlight nå. De har hatt andre utgaver tidligere. Selv har jeg et Fjellheimen Light 2 Camp. Et romslig og lett telt på i underkant av 3 kg komplett. Det er dessverre ikke til salgs. Mulig du kan komme over noe bra brukt, ellers så er vel Lofoten det som er nærmest ja.

Jeg prøver meg her også, da det virker veldig vanskelig å finne noe informasjon andre steder. Jeg har fått fatt i en god del gamle KAR-sluker. Det er sluker produsert ved edelmetallfirmaet KA Rasmussen på Hamar. De produserte sluker i etterkrigstida og fram til 60-tallet så vidt jeg har funnet ut. De jeg har er skjesluker belagt i ekte gull/sølv. De er ubrukte i nummerert originalembalasje. Er det noen som vet noe mer om disse slukene? Har de noen verdi? Ettertraktet hos samlere?

Jeg tok en tur til Åstdalen i Ringsaker for å prøve fisken i kveld. Fisk ble det skralt med, men jeg fikk en artig date med ei travel Haukugle med unger.

Kilauea har vel vært i kontinuerlig utbrudd siden 1983, og har forårsaket betydelige skader opp gjennom årene. Det vi ser nå er en økning i aktiviteten i riftsoner som har vært relativt rolige til nå.

Skadesaneringsfirmaer bruker ozonbehandling på alle slags tekstiler for å fjerne lukt etter brann etc. så det funker nok. Oppbevaring i høy temperatur (50-70 grader) er også effektivt.

Jeg synes det er upraktisk med vannflasker ol. under klærne eller hengende og dingle fra en stropp eller et belte. Under mars synes jeg det er best med drikkeblære i sekken og slange til å drikke fra. Et isolerende trekk er nevnt og funker bra i moderate temperaturer. En metode som jeg har prøvd et par ganger med godt resultat i sterk kulde, (20-25 minus) er å tape fast en sånn kjemisk håndvarmer til drikkeblæra. De holder i flere timer og er rimelige.

Mange bruker også en dunvest hvis det ikke er altfor kaldt og kan ikke få fullrost det. Hvis man skal raste og det er litt kjølig er en dunvest gull å ta på seg. Har man gått med sekk er man gjerne litt klam på ryggen. Da vil en dunvest hindre at du kjøles ned så fort som ellers. En lett dunvest lar seg også enkelt stappe ned i en litt stor lomme så den er lett tilgjengelig ved behov. Armene er mye mer bevegelige enn når man bruker en hel jakke. Likeså tåler man lettere å bli litt kald på armer og hender når resten av overkroppen er varm. Jeg synes personlig at noe av det beste med dunvest er at når du tar den av deg for å begynne å gå, så blir overgangen fra varm til kald mye snillere fram til du har gått deg varm igjen. Har du sittet med ei dunjakke utenpå litt fuktige klær så kan det føles skikkelig guffent når du tar den av og begynner å gå.

Dovre ullundertøy. Svært slitesterkt og komfortabelt. Jeg har prøvd mange ulike merker opp gjennom da jeg i en lengre periode jobbet innen tekstilbransjen, men ikke noe annet jeg har prøvd kommer opp mot Dovre i kvalitet.

Hedmarkregionen eller Mjøstraktene har alltid vært godt "gjeddeterreng." Denne sesongen har dog vært noe under snittet. Kun tre gjedder over ti kg. er meldt inn til Hamar Arbeiderblads fiskekonkurranse. Den største er riktignok et beist på formidable 19.54 kg. tatt på stang på bittelille Grøtlitjernet ved Stavsjø på Nes.

Når det kommer til det å drikke mye i stor høyde tror jeg at mye av det kan forklares med annerledes forhold enn i lavlandet. Tørrere luft, raskere pust, ofte sterk sol og svette fordamper i større grad direkte uten at du blir våt. Kroppen må jobbe hardere. Kort sagt så blir du dehydrert raskere enn du er vant med og må ta høyde for det. Hvorvidt dehydrering påskynder høydesyke eller nær overhydrering bremser den, vet jeg ikke og vet heller ikke hvor mye forskning det finnes på området. Det jeg vet er at det er mye man ikke vet om temaet og at mange ting opptrer annerledes og ofte motsatt i store høyder. Folk med høyt blodtrykk får lavere. De med lavt blodtrykk får høyere. Topptrente folk kan av og til slite voldsomt, mens utrente deigklumper som meg føler meg som supermann. Jeg drikker veldig mye vann hele tiden og klarte ikke å øke vanninntaket i særlig grad da jeg kom opp i større høyder. Forøvrig så må det poengteres at det er individuelle forskjeller blant folk. Selv så må jeg drikke litt og ofte selv om jeg ikke er tørst. Jeg opplever at jeg begynner å føle meg slapp og at kroppen yter dårligere før jeg føler at jeg er tørst. Jeg blir nok ikke dehydrert, men kroppen fungerer bedre og keg holder et jevnere tempo hvis jeg smådrikker litt stadig vekk.

Hvis hodepinen ble borte og pusten fortsetter å bedre seg tror jeg du kan ta det med ro. Det er en temmelig rask oppstigning til nesten 4000 m og de aller fleste vil nok få symptomer på mild høydesyke. Noen vil sikkert også kjenne det mer og kanskje måtte avbryte. Det er helst hvis du fortsetter å befinne deg i høyden etter at symptomene kommer at du vil bli verre og det kan bli farlig. At du først merket noe etter at du var nede igjen er normalt, da det gjerne går noen timer fra du når en viss høyde innen du får kjenne det.

Selvfølgelig! En membran slipper damp ut, men hindrer vann fra å trenge inn. Hvis fuktigheten utenfor membranen blir høy nok vil derfor ikke fuktigheten innenfor slippe ut. Da blir du våt. Derfor er det også viktig at man ikke impregnerer skoene så de blir helt tette. Dampen må kunne slippe ut. Membransko er bra, men jo mer man svetter på beina jo dårligere funker de. Selv så bruker jeg Walk King. De passer meg perfekt og holder lenge. Siste paret jeg slet ut holdt seg tette til membranen tøt ut gjennom raknede sømmer. De var brukt MYE! Men det aller viktigste er at skoene passer deg. Det kan aldri gjentas ofte nok. Verdens beste sko blir et mareritt hvis den ikke passer deg. De kjente merkene lager alle sko av høy kvalitet. Det gjelder å finne de som passer deg best.

Jeg bruker ofte kvister fra fjellbjørk i passe størrelse. De sitter bedre enn noen vinterplugger jeg har prøvd.

Jeg er jeger/fisker, naturvenn, naturverner og framfor alt dyrevenn. Jeg er til dels sterkt uenig med siste debattant her. Nesten alle andre jegere jeg kjenner er også dyrevenner. Blant jegere finner jeg også ofte den største forståelsen for bærekraft og forvaltning. Det er blant jegere du finner noe av den største forståelsen for at vi mennesker også er en del av naturen og dens kretsløp. Vi er mange, vi er store og vi er kjøttetende. Det er klart at vi påvirker naturen og dyrene rundt oss! Naturvernere som rir mantraet om at vi mennesker ikke skal påvirke og blande oss inn i naturens gang er et solid eksempel på manglende forståelse av hvordan naturen egentlig fungerer. Jeg sier ikke at det bare er å peise på og skyte løs på alt som er. Vi er så avanserte og dyktige at vi har et ansvar for å forvalte naturen på en god måte. Menneskeheten er blitt alt for stor til at næringsbehovet kan dekkes av jakt, fangst og samling. Intensivt landbruk og husdyrproduksjon er en nødvendighet og vil uunngåelig påvirke natur i en negativ retning noe som er en mye mye større trussel mot dyreliv, artsmangfold og natur enn jakt. Noen virker å tro at jegere har en ustyrlig glede av å ta liv og at det er drapsøyeblikket som er drivkraften bak. Det kan ikke bli mer feil. Mange jaktmotstandere som debatterer har heller ingen som helst anelse om hvordan jakt foregår i dag. De virker ofte å tro at en jeger bare går ut i skauen og plaffer løs på det han kan se i håp om å få drept noe. Jakttider, rettet avskyting, bag limit, hva slags arter du kan jakte på, geografisk begrensning etc. har mange av dem ikke hørt om at eksisterer. Det gjentas til det kjedsommelige at jegere er monstre som skyter uskyldige dyr og at jakt ikke er nødvendig i dag. Slike utsagn framstår for meg som absurde. Uskyldige dyr!? Skal jeg jakte på skyldige dyr? Hva skal de i så fall være skyldige i og hvordan finner jeg ut det? Er alle dyr pr. definisjon uskyldige og vil det i seg selv gjøre jakt umulig? Et slikt utgangspunkt blir meningsløst og har ikke noe med saken å gjøre egentlig. Er jakt nødvendig? Vi kan nok overleve uten, men jakt utført av ansvarlige jegere er med god margin den mest humane måten vi skaffer oss kjøtt på. Jeg har lest et utsagn av en framstående debattant at f.eks. elgjakta ikke har en økonomisk betydning og kun er rekreasjon og hobby. Når en person med så manglende kunnskaper blir regnet som, og sikkert tatt seriøst har vi et problem. Man er i tråden her inne på hva som blir sagt og skrevet i debatter hovedsakelig på nett. Hvis det er utgangspunktet for hva en mener om jegere eller andre grupper skjønner jeg at holdningene overfor disse gruppene kan bli litt kritiske. Nettdebatter preges i alt for stor grad at den utøves av de mest ekstreme på hver side. De sitter i hver sin skyttergrav og kritiserer hverandre. De innser ikke der de sitter med nesetippen knapt over kanten at "fienden" de ser i det fjerne egentlig er deres nærmeste allierte. Slike debatter tilfører ikke noe og fungerer best som underholdning eller kilde til aggresjon. Heldigvis finnes det unntak og gode debattfora som Fjellforum. Man var inne på rovviltforvaltning her. Jeg skal ikke gå så nøye inn på dette da det er et tema jeg kunne skrevet og snakket om i ukesvis. Det ble hevdet at delegasjonen fra Hedmarken (menes nok Hedmark) var jegere rund baut. Mange av dem var nok jegere ja, men de var ikke der først og fremst i egenskap av at de var jegere. De var der i egenskap av at de er bygdefolk som ser livsgrunnlaget blir revet bort pga. rovviltforvaltningen. De var der fordi de problemene de føler at de har blitt påført kun blir møtt med latterliggjøring og forakt blant politikere og folk som ikke har de samme problemene. De var folk fra de fleste grupperinger innenfor et bygdesamfunn. Det var ikke først og fremst noen mobilisering innen jegermiljøet. Jeg har heller ikke inntrykket av at jegere flest ønsker ulven utryddet. At svært mange av dem ønsker en helt annen forvaltning tror jeg nok, men det er sjelden jeg treffer noen som ønsker å utrydde ulven totalt. Dessverre virker det som at mindretallet her får litt for stor oppmerksomhet. Jakt utsettes for et stadig større press utenfra. Det er det vi jegere som må ta konsekvensen av først og fremst. Vi må gjøre det vi kan for at forståelsen for human jaktutøvelse ikke forsvinner. Vi må gjøre det gjennom å formidle hva vi holder på med og hvorfor. Da må vi også bekjempe alle uheldige aspekter ved jakt. Skadeskyting etc. må man jobbe mot en nullvisjon. Man kommer nok aldri dit, men en skadeskyting er en for mye og skal aldri sees på som uungåelig. Medieoppslag der en stolt jeger skryter av å ha felt flere dyr på ett skudd må unngås for en hver pris. Offentligjøring av trofebilder bør kanskje tones litt ned da vi vet at dette provoserer jaktmotstandere. Under jakt på hjortevilt mener jeg at bestrebelsen etter å skyte de største og flotteste dyra med digre gevir bør dempes. De gjør bedre nytte som avlsdyr enn i fryseren. Ikke har de det beste kjøttet heller. Det er vi jegere som må gjøre og påvirke arbeidet for å opprettholde og øke forståelsen av at jakt er et samnfunnsmessig gode. I første rekke er det vi som har mest å tape på at jakt skulle opphøre selv om det på sikt ville være et forferdelig tap for menneskeheten.

Greit å være litt forsiktig når du camper i et "hav" av hydrogen og oksygen.

Jeg har selv en Bergans Snøhetta jakke. Den er brukt mye og er fremdeles vanntett. Alle sømmene jeg har sett er tapet. (mulig ulike utgaver?) Hetteløsningen som mange helt uten forestillingsevne om at andre kan være det minste ulike dem selv, avfeies som en idiotisk løsning og en horribel designfeil. For svært mange av oss som har hodet festet direkte på skuldrene uten denne lange halsen imellom, er dette en av få jakker der glidelåsen i det hele tatt lar seg dra helt opp og muligheten for å snøre igjen for å unngå å få værmaktene inn under klærne er til stede.

På østsida av dalen blir terrenget snillere jo lenger sør du kommer. Det er mye skiløyper i området, men skal ikke by på problemer å finne fine steder uten også. Er det vær til å ferdes over tregrensa er ofte snøen mye fastere også, så du slipper å vasse.