Hei:)
Har nettopp gått turen fra memrubu og over bessegen. Gikk sammen med kjæresten min. Vi bodde i bilen i to dager før bessegenturen, og jeg fikk veldig lite søvn. Lå godt i bilen, men våknet altfor tidlig, og fikk ca 2 timer den ene natten, og 3,5 den andre, så var langt ifra utvilt da vi tok båten over til memrubu. Etter å ha gått halvveis merket jeg at formen min ikke var slik den burde være, ikke overrasket selvfølgelig, men satset på at lite søvn dog skulle gå greit. Etterhvert begynte jeg faktisk å sjangle, og småsnuble meg framover, men sa til meg selv og kjæresten at vi etterhvert er framme og at jeg må bare gå for å holde meg våken. Men så kom bristepunktet hvor jeg fikk litt angst og merket at kvalmen steg, og måtte legge meg ned, og så hvite prikker som om snøen falt over meg, og fikk tanker som: skal jeg ned med helikopter, dør jeg nå, osv osv... Det føltes helt forferdelig. Jeg var fullstendig tappet for energi. ( hadde spist og drukket ganske så bra). Men måtte etterhvert reise meg opp og gå videre. etter dette tok jeg en del pauser, og det var noen timer igjen. Tempoet var labert. Omsider kom vi fram, og med bilen parkert på plassen lenger unna, var det en lettelse at noen nederlendere hadde ventet på oss siden de visste at bilen var et stykke unna, og jeg var fullstendig tom. Gode mennesker:)
Den natten lå vi over på bygdin hotell, og dagen etter våknet jeg med følelsen av influensa, feberfølelse, lett iritert og uggen. Kjørte hjem til oslo. Og fra jeg trådte over dørterskelen har jeg ligget og slappet av i to dager, og nå i fin form igjen.
Jeg er ganske sterk fysisk, og skulle normalt takle dette bra. Psykisk også bra. Skjønner nesten ikke hvordan jeg klarte å gå i fire timer uten energi. Jeg så ut som en junkie med ryggsekk;-)
De fleste her inne vet vel godt dette med søvn! Men vil dele erfaringen likevel. Aldri noensinne vil jeg gå en slik strekning uten normal, eller god søvn. Kanskje det at jeg hadde sovet dårlig i to døgn gjorde det verre. Har gått igjennom mange dager med dårlig søvn i livet og klart det bra. Men langtur, nei takk. Fra nå av skal jeg kun gå mindre turer om jeg har fått lite med søvn. Det hjelper ikke at man har gledet seg til en hovedtur, om batteriet er nokså tomt.
Håper de som kanskje kunne gjort samme feilen leser dette. Noe av det verste jeg har opplevet. En lommelykt kan ha ny pære og glass, men med utgående batteri, vil det ikke lyse lenge.
"uten mat og drikke duger helten ikke" heter det, men legg til søvn så er jeg enig. En lærepenge jeg aldri vil glemme.
Andre opplevet noe liknende?