Ole-Petter

Du er ikke snau! Og ikke redd for å komme opp i farlige situasjoner? Den der tigerovernattinga hørtes vel spennende ut. Å rane en vestlig mann, er ikke det muligens attraktivt også i slike fattige områder?

Heisann! Du har jo omtrent gått på trappa mi! (Nystølsvarden) Det er den kommunetoppen som er nærmest huset mitt i Reinli. Ellers var den svært nyttig for meg, den rapporten fra Raudbergnuten, siden den er neste topp på programmet så snart været blir topp og jeg får en dag fri. Har igjen denne og toppen i Lier, så er Buskerud komplett.

Nyter de vakre bildene og drømmer meg bort. Det er bl.a. derfor jeg leser tekstene og ser bilder på Fjellforum. Takk! Godt noen "gidder" å være ute i kulda og fotografere. De reinsdyrbildene var jo herlige.

Dette er ingen turrapport, og bør flyttes til annet sted... Vi gikk opp på beina i sommer, og Østra leden er aldeles ikke noe alternativ vinterstid, med mindre en søker isklatring. Vestra leden står merket av på mitt gps-kart som "vinterled". Denne gikk vi ned i sommer, og virket som en kurant skitur i bratt terreng noen steder. Utførlig rapport om sommerturen, med bilder, her på forumet...

Vakkert! Gikk selv skitur tidlig i februar 2009, i nydelig, men ganske kaldt vær. Utsikten mot Romsdalsalpene er noe av det flotteste jeg har hatt. Atomsilda: Vi brukte 6 timer fra parkeringa til Pyttbua, men da var det spor/tråkk hele veien. Vi hadde med en 12-åring. Våre feller datt heller ikke av...

Jaså! Så du kommer til kommunen min og tråkker i stykker puddersnøen her! Neida, turen var det vel unt. Faktisk må jeg en tur opp dit selv snart, for guttene mine maser om at de også vil opp på denne toppen. Har vært der sommertid, men det spørs nok om vi ikke prøver en skitur litt ut på vinteren. Takk for fine bilder - fatter ikke at du får tid til annet enn å gå fjellturer og skrive rapporter til Fjellforum! Godt nytt fjellår, hilsen Ole-Petter

Ja, da var dere ganske bra dekket, skjønner jeg! Har dere drikke i termos? Jeg har opplevd at vannet begynner å fryse i vanlige drikkeflasker etter noen timer, når det er ganske kaldt.

Artig å lese (så lenge det gikk så bra med dere.) Denne turen glemmer dere nok aldri! Men marginene virker å ha vært noe små? På en så lang og iskald tur, bør en vel ha skift i sekken og mulighet for nødbivuakk i snøen eller noe? Men dere hadde kanskje det? Hva hadde skjedd hvis en skadet seg? De kommer vel ikke med helikopter oppi der når det er mørkt? Altså må en kunne takle (mange) timer ute i streng kulde kanskje liggende helt i ro? Kunne tenke meg å høre erfaringer/tanker om dette...

Herlige bilder! Hva med å få tak i det bildet som ble tatt av deg i bilen også? Spørs vel om det har like bra kvalitet? Så en som ble tatt midt oppe på Dovrefjell ca kl 2300 i sommer, av en sivil politibil. Skvatt litt da, må jeg si, for jeg trodde politiet hadde nok å gjøre der det var en del trafikk (nær byene), og det var det definitivt ikke over fjellet på denne tiden av døgnet. Tørt føre, topp vær, og omtrent ikke en møtende bil.

Skal si du er kjapp på labben, Sondre! Jeg rakk jo ikke å publisere alle bildene en gang! Nei, kommunetoppene er ikke så interessante lenger. Jeg syns det blei så altfor mye kjøring etterhvert. Skjønt, til sommeren kjører jeg 17 timer til Østerrike. Jeg vil ha bra vær og høye fjell!

siste bildene

Og hvis noen lurer på hvorfor jeg legger inn nye bilder som svar hele tiden; Explorer krasjet da jeg hadde gjort nesten alt klart, og jeg mistet alt så nå legger jeg det ut i etapper!

Tja, noen flere bilder kan vel passe...

Et rimelig godt værvarsel, et overraskende tidsvindu i førjulsstria, og vissheten om at jeg aldri tidligere hadde stått på en topp over 2000 meter i desembermåned, var faktorene som skulle til for å få meg opp kl 06.30 sist lørdag (12.des). Julepynta og folketomme gater i Fagernes føltes litt uvant, der jeg kjørte av sted på en Jotunheim-tur, mens måneskinnet ga bud om godt vær. Værmeldingen var imidlertid litt mer foruroligende, for varselet hadde endret seg fra klarvær/lettskyet, til skyet eller delvis skyet. Ja, ja, bare jeg fikk se toppene, fikk det være det samme med sola. Temperaturen falt mye nær Heggenes (-15 grader), og jeg lurte på om dette skulle bli virkelig kjølig, men så steg den helt til -4 grader ved Beito – snakk om store forskjeller innenfor 10 minutter kjøring! Ingen kamp om parkeringsplassene! Oppe på Flya var det flere steder måkt plass for parkering, og så tidlig som jeg var ute denne dagen og denne sesongen var det ikke akkurat kamp om p-plassene. Svært lite skispor var det også, men et par gikk det da i min retning; mot Rasletinden. Kl 08.50 la jeg i vei – en sein start til å være meg, men det var enda en stund til sola kom til å komme opp. Lyset var helt spesielt, som forventet, og det var omtrent vindstille (og minus 7 grader). Skifellene fra forrige skitur (i våres en gang!) var fortsatt festet på skiene, så jeg gadd ikke å ta dem av, men tråkket og stampet meg av sted, mens lyset i ryggen vokste og tiltok. Dessverre skjedde det samme med vinden, og da jeg stoppet litt oppi motbakkene for å snu meg å ta bilde av soloppgangen, måtte jeg også skifte til varmere tøy, alpinbriller og balaklava. Neimen om dette var svak vind, slik som meteorologen hadde spådd for Flya. Det rødlige sollyset skapte lange skygger bakfra der jeg tråkket meg oppover med vinden i fjeset. Altfor snart dukket det skyer opp, og innen jeg var kommet inn i Steindalen var jammen sola mer eller mindre borte! Opp i høyre kant av breen Jeg ville opp i høyre kant av den lille breen, som velter utfor mellom Rasletind og østtoppen. I steinura ved foten av ryggen opp til østtoppen tok jeg en stående matpause, og konstaterte at det raskt ble kjølig når jeg ikke holdt meg i bevegelse. Klokka var 10:40, og jeg sto på 1837 m. Gps: 32 V 485138 6806812. Jeg tok av skiene, og gikk omtrent 40 meter oppover med dem i hånda i det som om sommeren må være en ganske grov steinur. Det var mye løssnø her, og rett som det var sank jeg dypt nedi, så det ble i grunn pes og kav, dette. Raskest mulig tok jeg derfor på skiene igjen, og takket være fellene og en ypperlig snødekt rampe gikk det lett opp og inn til høyre kant av breen. Denne kanten fulgte jeg så greit oppover og til topps, og befant meg da i sadelen mellom dagens mål og østtoppen. Nå kom også Tjørnholstind og flere andre kjente og kjære topper til syne, sammen med en frisk og feiende iskald ”svak vind” midt i fleisen. Jeg stabbet meg nå opp på østtoppen (2010), for å få tatt noen bilder. Det ble en kjølig affære, så jeg skyndte meg snart videre til hovedtoppen. En viss glede kjentes ved å nå en 2k-topp i desember, min første, men jeg hadde jo vært her flere ganger tidligere, da. Mindre glede vakte tanken på å fomle med fotostativ og greier i den kalde vinden, men like innunder toppvarden på Rasletinden, på lesiden, var det heldigvis ganske stille. Jeg tok på den varme genseren. Nå hadde jeg på meg alt jeg hadde med meg av tøy, og gikk effektivt til verks med fotoutstyret. Vanskelige lysforhold Kulda gjorde kanskje noe med kameraet, som ikke samarbeidet helt? Fikk melding om at linsa manglet (!) flere ganger, og måtte starte kameraet på nytt. Flere som har opplevd slikt på kalde vinterdager sikkert. Da er det ekstra gøy å stå og fomle med bare fingere. Planen var opprinnelig å fortsette bort mot Mugna, for klokka var bare litt over 12, men skydekket var nå såpass tjukt at lyset ikke var all verden. Egentlig oppdaget jeg først nå at det faktisk var helt håpløst å se detaljer 3-4 meter fram i snøen. Steiner og mørke overflater var lett å se, men små (og store) skavler og søkk var helt umulig å få øye på! Jeg kunne aldeles ikke se hvor bratt det egentlig var ned fra toppen, og jeg hadde mine fulle hyre med i det hele tatt å klare å følge mine egne skispor tilbake igjen! Pussig fenomen, men jeg har vært borti liknende tidligere. Jeg beholdt derfor skifellene på også nedover og tilbake igjen, så jeg hadde full kontroll med (den lave) farta. Nede ved breen før østtoppen kunne man faktisk ha kjørt rett utfor uten å se hvor bratt det egentlig var, men jeg fulgte skisporene til jeg var halvveis, og skjente så på skrå ut i det som så ut til å være ingenting! Litt ubehagelig i grunn, men det gikk helt greit – tre, fire svinger, og så var jeg nede. Selv om det videre var nesten flatt, holdt jeg på å falle flere steder, enda jeg hadde skifellene på og det gikk riktig sakte, fordi det plutselig var en liten snøskavl jeg ikke hadde sett. Både med og uten alpinbriller var det like vanskelig å se detaljene i snøen. Det gikk derfor ganske smått ned igjen, og det var greit jeg hadde god tid. Nede på flata før riksveien så jeg to andre skiløpere også. Og skifellene? Jo da, de gadd jeg heller ikke nå å ta av, så de sitter fortsatt på skia i garasjen hjemme, slik som i fjor!

Samle fylkestopper! Ja, det hørtes kjent ut! Skibergfjellet var min første av den typen, og århundrer før jeg egentlig begynte å samle - og sammen med kona også - før vi gifta oss. Det må være Silur, Kritt eller i Juratiden, eller noe sånt. Men jeg må kanskje opp dit igjen, for jeg tok ikke noe skikkelig toppbilde den gangen - bare ett av kona, og det telles liksom ikke. Skjønner nå at jeg kanskje ikke skal gjøre det om vinteren, med mindre jeg vil ha ekstra trim.

Ja, du raser opp og ned på "toppene", men kun oppover på wwv-lista, og tangerer meg akkurat i skrivende stund, ser jeg. Du får nok ikke nevneverdig "konkurranse" fra meg framover, for jeg har gått litt lei kommunetopper, nå som målet om fylkestoppene er i boks. Men det kan jo våkne til live igjen...Skal i hvert fall fullføre Buskerud (4-5 topper) i løpet av vinteren - det er mitt lave mål. Har du noen konkrete mål med tanke på disse kommunetoppene? Eller er det bare trim før neste Jotun-tur?

Interessant rapport, artig skrevet. Jeg ble inspirert til å oppgradere prioritetslista mi, men vil ha tørt føre. Takk for nyttig og inspirerende rapport Nils!

Imponerende bilder - det blir vel snart Jotunheim-kalender av slikt?

Sprek tur, særlig når dere må gå langs Bygdin tilbake! Rakk selv alle Torfinnstindene + Kvitskartinden en tørr julidag i 90-åra, men vi slapp heldigvis å gå til Bygdisheim etterpå.

Fikk opp bildene nå - lekkert! Hit skal jeg en dag!

Flotte bilder, og særlig nr 14 og 15 var i min smak! Påskestemning er ordet, ja! Jeg tenkte akkurat den tanken, jeg også, da jeg var på Glittertinden samme dag. Det er noe med lyset som skaper den stemningen også, i tillegg til den tørre snøen.

Større - betyr det også tyngre? På tross av delte erfaringer med natta, gav overnatting på toppen mersmak. På mange topper vil jo snø være beste alternativ, framfor steinur. Liggeunderlaget mitt er i alle fall utmerket på snø; Exped Synmat 7 DLX - isolerer fantastisk godt, og er mykt og godt. Fjorårets beste nyanskaffelse. Godt tips til andre.

Spennende! Jeg hadde dette området i tankene, men det ble Glittertind-området samme dag. Gjendebåten skulle gjerne holdt på litt lenger utover høsten, synes jeg. Nei, stress er ikke moro, og det å rekke ferger strider mot den avkoblingen jeg nettopp søker ved fjellturene. Jeg får ikke opp bildene i full størrelse - men det er kanskje hos meg problemet ligger? Får prøve igjen litt seinere, for nålene er høyaktuelle mål neste sommer.

Snøplugger? Har jeg aldri hørt om! Skal sjekke mer om det. Teltet er et forholdsvis enkelt billigtelt, og nok ikke ment til slik bruk. Vindretningen dreide helt i løpet av natta. Da jeg la meg var teltet innrettet i forhold til vinden, ja. Men det var påfallende kastevinder, og aldeles ikke noe jevnt vindtrykk gjennom natta.

Bilder fra neste dag (man 14/9)