StianOslo

Dagen før jeg fylte 50 år tok jeg bussen fra Røa til Sørkedalen skole for å lufte teltutstyret for første gang i år. Det har blitt færre og færre turer etterhvert som årene har gått, men jeg prøver i det minste å få til én telttur i året. Ruta gikk til Øyvannet, og siden det var lørdag, regnet jeg ikke med å bli alene rundt vannet. Fulgte blåmerkingen oppover mot Finnerud. Fin trasé, men såpass mye oppover at jeg pådro meg gnagsår på begge hælene. Det skyldtes nok feil sokkevalg også. Formen var ikke helt på topp, så merket at jeg ble fortere sliten, men etter et par timer kom jeg endelig til grusveien som førte inn mot vannet. Der møtte jeg to syklister, og han ene informerte meg om at jeg hadde vannet for meg selv. Det stemte dessverre ikke, for på sørenden hvor jeg hadde lyst til å campe var det samlet en stor gjeng. Jeg trakk meg derfor stille tilbake og gikk til nordenden av vannet. På den plassen var det ingen å se, så jeg reiste teltet og lagde meg etterhvert litt mat. Slappet så av litt i teltet, og hørte skritt bak meg. Måtte sjekke hvem dette var, men så bare ryggen til en annen camper. Han observerte jeg senere gikk rundt vannet for å finne en teltplass. Mørket la seg, og etter en videosamtale med kjæresten, gikk jeg og la meg i vinylboligen. Da jeg våknet hadde jeg altså fylt 50 år, så det var bare å sjekke telefonen for gratulasjoner. Tilbaketuren gikk greit selv om jeg ikke hadde noen beskyttelse mot gnagsårene, men det var stort sett nedover, så hælene fikk heldigvis lite belastning. Var hjemme ved 16-tiden, og hadde en rolig og koselig feiring med kjæresten. Tiden vil vise om det blir en ny telttur i år, men da kommer jeg nok til å sykle og ikke gå.

Ja, jeg har trasket forbi der på vei til Askehøgda. Har ikke prøvd å sette opp telt, men det ser idyllisk ut der. Men liker egentlig de mindre vannene bedre. Vet at det er litt strevsomt å komme dit med sykkel med oppakning siden man må gå et stykke. Tok du noen bilder av teltplassen?

I går følte jeg behovet for å oppsøke Askehøgda igjen (som jeg feilaktig har kalt Sandungskollen i tidligere poster). Det er over tre år siden sist jeg var der, og da var det så varmt at jeg måtte varme opp mat ved et uttørket lite myrparti like nedenfor. Men jeg husker også at det var en de roligste nettene jeg har opplevd i telt. Ikke én lyd forstyrret nattesøvnen. Jeg brukte litt over en time med elsykkelen fra Løren til oppstigningen fra stien ved Østre Fyllingen. Da jeg ankom Kikuttoppen fikk jeg lyst til å undersøke kollen på motsatt side. Like etter at man runder berget med stempling/skilt, er teltplassen til høyre. Det går en umerket sti dit. Teltplassen er passe stort til et enmannstelt, og man får fantastisk utsikt. Så om man ikke ønsker å gå til Askehøgda er dette et veldig bra alternativ.

Da har jeg endelig kommet meg på tur igjen, og det må jeg selvfølgelig fortelle litt om selv om det er fryktelig lenge siden jeg har holdt liv i denne tråden. Det er flere årsaker til at jeg ikke har luftet vinylboligen. Jeg kan f.eks. nevne dabbende interesse for friluftslivet, og det har blitt vanskeligere å komme seg på tur alene. Men i sommer knakk rammen til min kjære Gekkosykkel, og da var ikke veien lang for å kjøpe meg en el-sykkel. Også kort vei til sykkelbutikken fra Løren der jeg bor kombinert med feriepenger gjorde at fristelsen ble for stor. Og med el-sykkel er plutselig ikke oppoverbakkene i Nordmarka noe å frykte lenger – selv Mørdarbakken går lekende lett. Jeg ville finne et lite og idyllisk tjern som ikke var for langt unna sivilasjonen, og valget falt på Vesle Sandungskroktjern etter å ha funnet denne nyttige siden: https://www.2blua.com/post/overnattingssteder-i-nordmarka. Jeg har besøkt tjernet før, men aldri overnattet der. Jeg pakket bagene den 4. august, men pga sommel kom meg ikke på tur før dagen. Det er 25 km fra Løren til tjernet, og med Buddy Biken ble syklingen unnagjort på under 1.5 time. Enkel adkomst med sykkelen fra grusveien. Vesle Sandungskroktjern er et lite idyllisk myrvann. Teltet er reist, og det går fint med et tomannstelt på teltplassen, men det stikker opp noen røtter her og der, så et godt liggeunderlag (eller to) anbefales. Søvnen ble så som så siden jeg er rusten i campinglivet, og jeg våknet til at det regnet på teltduken. Da var det bare å forberede seg på tørking av utstyr hjemme. På vei hjem syklet jeg innom Hakklokroktjern for å vekke gamle minner. Det så derimot ut til at teltplassen jeg sov på for noen år siden var grodd igjen. Isteden fant jeg en frosk som jeg måtte forevige. Selv om det ble mye regn på tilbaketuren var det fint å komme seg ut igjen. Men jeg hadde nok utsatt teltturen hvis jeg ikke hadde kjøpt elsykkel, såpass ærlig skal jeg være 😀

Takk for det, @Joachim Næss. Det er stort sett meg som holder sporadisk liv i denne tråden, så det er vel naturlig for meg å svare også 😌 Jeg tror det kan bli litt snaut med et tremannstelt på en de største fjellhyllene på Sandungskollen. Men sikker er jeg ikke. Tror dere har bedre muligheter med tre enmannstelt slik at dere kan fordele dere på flere hyller. Kongeutsikten er uansett der jeg lå for snaue to år siden, og på den hylla er det såvidt jeg husker bare plass til ett telt på nogenlunde flatt terreng. Med tre enmannstelt er dere iallefall sikre på å få plass hvis det er ledig der ☺️

Ja, da er det på høy tid å blåse nytt liv i denne tråden! Blir en kort post, men i helga var jeg ute igjen på solotur etter noen år med lite vandreaktivitet. Oppussing, kjøp og og salg av ny leilighet må nok ta stor del av skylden. Jeg overnattet ved sørenden av Øyvannet og gikk til Sandungskollen dagen etter. Der oppe var det varmt og tørt! Ble en lang retur til Sørkedalen skole via Kikutstua dagen etter, men utsikten fra Sandungskollen var definitivt verdt det.

Slik jeg tolker det er det lov å bruke gassbrenner under eget ansvar?

Fin ankeltrening i det minste

Nærmeste bekken er nok retning Store Sandungen. Da jeg gikk blåstien mellom Store og Lille Sandungen til Sandungskollen (dvs. Askehøgda, men for meg er den klippen Sandungskollen), så passerte jeg denne bekken. Vil anslå den er ca. 1 km nord for Sandungskollen (like etter at stien deler seg i to), men den blåstien blir etterhvert kronglete fordi man må klyve over endel døde trær. Når stien deler seg er den imidlertid fin å gå på.

Ved blåstien er det ikke noe bedre egnet sted enn der dere campet, for utifra bildene ser det ut som dere teltet noen meter unna der jeg var. Godt mulig det er et høydedrag som er like bra eller bedre, men da må man bort fra blåstien. Dere havnet nok midt i smørøyet Det er det beste utsiktspunktet ved blåstien, ingenting lenger nordover langs blåstien mot Sandungen kan matche det. Legger ved link til et bilde, så kan dere dobbeltsjekke at dere campet samme sted som meg: http://bildr.no/view/OE1jODFi Tror ikke det akkurat er folksomt der oppe om vinteren nei. Det er uansett en fantastisk plass. Det er klart bedre å gå blåstien fra Østre Fyllingen enn den bratte blåstien fra Kikustua. Den er ikke bratt og langt mere trivelig og åpen.

Da campet dere på samme plass som meg

"Litt" sent svar, men Gaupekollen tror jeg også vil fungere bra.

Hvis alle i teltet bruker ørepropper er ikke knitring noe man bør irritere seg over. Har alltid med ørepropper selv på soloturer.

Kort rapport fra turen jeg hadde i helga. Mye surt vær kombinert med mye jobbing den siste tiden har ført til mange utsettelser, men på lørdag fikk jeg endelig pakket sakene og syklet avgårde. Planen var å sykle til Fyllingen og gå opp til Sandungskollen, men jeg kom sent igang, og da jeg skulle fylle på vannflaskene ved oppstigningen, kjente jeg at foten fremdeles ikke var helt intakt etter forstuelsen i begynnelsen av september. Det begynte dessuten å bli mørkt, så jeg fant fort ut at det var mere fornuftig å telte ved et tjern med kort adkomst fra grusveien. Haklokroktjern øst for Kikutstua visste jeg hadde en ok teltplass etter å ha fisket der for noen år siden, så jeg satte kursen dit. Fikk reist vinylboligen og varmet opp litt Real Turmat. Tiden går fort når man etablerer leirplass, så mørket kom fort på. Ikke hadde jeg med fiskestang, så etter en liten gåtur la jeg meg usedvanlig tidlig (for meg å være) i teltet. Det ble en urolig natt med masse vind som røsket tak i vinylboligen, så søvnen ble ikke akkurat optimal. Burde brukt ørepropper, men samtidig var det fascinerende å høre vinden ule mellom trærne. Blesten fortsatte neste dag, så jeg varmet opp frokosten i det lune forteltet. Kort oppsummert: Seks mil ble fasiten tur/retur (se ruta her: http://runkeeper.com/user/stianoslo/activity/459196945?&activityList=false&tripIdBase36=7le6mp), og nå har det blitt leggetid, så jeg lar bare bildene tale for seg.

Thermarest NeoAir XTherm Large fra fjellsport.no. Verdt ventetiden tror jeg. Satser på at den får sin debut på torsdag!