-
Innlegg
115 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av Vestmar
-
Hva for kriterier legger du til grunn? Luftig? Utsatt? Utilgjengelig? Klatregrad? Det kommer også an på hvliken vei du vil gå. Ad enkleste rute er det ingen topper i Norge som er klartretekniske vanskelige. Kanskje du skulle sjekke ut "Klatrefører for Jotunheimen"?
-
Det går litt tid mellom hver gang man får slike bra fjellturer, men jeg kan ikke klage. De siste årene har det blitt mange topp fjellturer.
-
-
-
Vi dro på sommerferie med ingen andre faste planer enn å være i nærheten av Leivassbu og ett ønske om å gå på noen topper i området. Vermeldingene var lovende med best vær først i perioden. Vi la oss til med telt like ved Presten. *Tverbottraversjen* Dagen startet med rim på teltduken, men i 8-tiden fikk solen tak i bakken der vi hadde lagt oss til og varmet frosne sjeler. Siden været vær flott tok vi turen vi hadde mest lyst til først. Vi gikk opp i Leirløyfte og vidre til Tverrbottind V1. Eggen mellom dobbelttoppene var alt for luftig, men vi omgikk den lett ved å gå 30 m ned på sydsiden og komme opp i skaret mellom toppene. Tilbake til skaret over Leirløyfte samme vei. Vidrere derfra over Store og Midtre Tverrbottindane gikk raskt og enkelt. Ned fra den sørligste av de midtre var det en stor snøfonn som så ut som en skavl ovenfra. Vi hadde troffet to staute karer som kom andre vei og sa det var enkelt, så vi gikk i deres spor. Det var bare en bratt kant og heldigvis ingen skavl å være redd for. Dagen var god og varm og når vi satt på Søre Tverrbotntindane bestemte vi oss for å prøve Tverrbytthornet også. Vi hadde hørt at den vestligste toppen skulle være vanskelig og kreve sikring. Derfor omgikk vi denne ved å holde høyden fra skaret mellom Søre Tverrbottindane og Tverrbytthornet. Der krysset vi guffen bratt løs ur, noen bratte snøfonner og måtte klyve noen bratte knauser. Det tok tid og ga ingen god følelse. Vi gikk rett opp på eggen når vi hadde passert østtoppen på Tverrbytthornet. Derfra gikk det lett opp på toppen og vi kunne nyte fjellheimen i ettermiddagssola. Tilbake eggen og ned lia der vi kom fra. Deretter ned en bratt snørenne i Kjyrkjeglupen og tilbake til teltet. *Kyrkjeoksle* Igjen var det kaldt om natten og enda mer rim på teltduken, men dagen så ut til å bli enda finere enn gårsdagen. Orket ikke mer kulde, så vi sjekket inn på Leirvassbu og lot teltet stå ute for å tørke i løpet av dagen. Gikk greit opp på Høgvaglskaret og vidre til Kyrkja Like før toppen er det luftig, men ikke spesielt utsatt. Fikk følge med en hyggelig kar fra Lom ned fra toppen. Rutsjet ned den lille snøfonna som la der og videre bortover Kyrkjeoksle til Langvasshøe. Fra skaret mellom høyde 1928 og Langvasshøe er det bratt, grov og tildels løs ur som vi forserte raskt. På toppen av Langvasshe noen unggutter å solte seg. De fikk det travelt med å få på seg buksene når vi kom. Fikk en god lunsj i sola her. Vidre opp på Visbretinden var bratt, men enkelt. På tilbaketuren gikk vi ned i skaret mellom Langvasshøe og høyde 1928. Fulte snørennene nd til Høgvagltjørnin. Nedver her begynte været å dra seg til. Det kom mørke truende skyer. Vi prøvde å sette opp farten for å berge teltet. Rakk å hente teltet før regnbygen innhentet oss. Det smakte godt med kaldt øl på kvelden. *Stetind* I løpet av natten kom noen venner av oss som ble med på turen videre. Vi ble enige om Stetind siden vi trengte en roligere dag og de ville begynne forsiktigere. Det var overskyet oppholdsvær og skyene gikk relativt høyt hele dagen. Vi gikk rundt til Gravdalsfonni og opp til toppen derfra relativt enkelt. Tok en lang lunsj der og tilogmed sola viste seg frem i korte øyeblikk. Ned igjen skle vi på fonna mot eirvassbu. Det gikk rakt unna og vi var tidlig nede. Vi planla de neste dagene med tur til Olavsbu. Noen hadde tatt med PC og K2 (fimen). Dermed så vi denne for å komme i "rett" (?) stemning. *Skardalstind* Nok en dag med lovende vær og vi la optimistisk (som alltid) i veg. Det gikk greit og raskt opp på Skardalstind og ble mye nyting av sola på toppen. Kanskje litt for mye, bygeskyer dannet seg rundt oss. Vi ville også prøve Skardalsegga langs nordeggen. Når vi kom fram til hammerene begynte det å hagle, så det prosjektet var bare å gi opp. Dermed måtte vi gå ned til Olavsbu litt før (det er ingen skam å snu). Etterhvert gikk haglet mer over i regn. Været lysnet på ettermiddagen og vi fikk tørket tøyet. *Rauddalstindane* Dagen begynte med tåkedotter som danset mellom tindene i Rauddalen. Turen var grei om enn noe bratt i starten. Innen vi kom opp på Søre Rauddalstind hadde sola fått overtaket på tåka og bare de høyeste toppene stakk såhvidt opp i skyene. DEt var lett å gå oppe på den brede eggen. Over Store og til Nordre var også temmelig greit. Ned i Gravdalen gikk det raskt på store snøfonner. En fin dag, selv om den ble lang. *Urdadalstindane* Med Store og Midtre Urdadalstinder som mål gikk vi fra Leirvassbu og inn i Semmelholet. Her dro været seg til med regn og tåkedotter. Det ble lunsj i guffent vær og halparten valgte å returnere. Vi andre freste opp dalsida på ei snørenne og kjempet oss til topps på Store Urdadalstind. Her gikk regnet over til tett snø, men vi klarte likevel å skimte Leirvasbu!?! Her oppe på toppen var stemningen elektrisk. Det summet i varden og isøksene freste når vi pekte litt i været. Det ble raskt ned fra toppen. Været ble bedre nede på eggen og dermed la vi igjen isøksene for å gå til Midtre Urdadalstind. Eggen var morsom og variert og vi fikk hilst på "Donald" som står som en pinnakkel ut mot Urdadalen. Returnerte samme veg over eggen og ned snørenna. Vi rakk å bli helt tørre innen vi var tilbake til Leirvassbu. *Storbrean* En ny dag med knallvær. Vi siktet på Jerfonni og tok med oss breutstyr. Kjørte bilen ned til Breabakken. Derfra gikk det bratt og grit opp på toppen. Koste oss med en lang lunsj. Ned ura på sørsida til Storbrean. Denne ura var løs, bratt og forredersk. Fikk lirket oss ned. Over breen gikk det veldig greit. Det lå mye årssnø. Opp fra breen og til topp 2069 (Geite V1/Sakse Ø1) var det mye is under og det siste stykket måtte vi ta på stegjern. Her storkoste vi oss i ettermiddagssola. Etter å ha ligget å dratt oss ett par timer gikk vi eggen videre nedover og rappelerte forbi ett vanskelig punkt. Det er nok mulig å omgå det på sørsiden, men det er veldig utsatt. Opp på Geite (topp 2002) gikk det greit over en morsom egg. Ned igjen føk vi nedover snørennene på Rundhøe. Dagen ble lang og vi rakk ikke middagen på Leirvassbu, men vi fikk varmt vann og øl, så da ble det litt Real Turmat. *Soleibotntind* Bra vær også idag. Forlot Leirvassbu og kjørte mot Hurungane for å prøve oss på Soleibotntinder. Parkerte ved Tverrelvi og gikk ryggen over Bukkenosi greit til toppen av Store Soleibotntind. Her ble det lunsjing mens vi så på Austabotntindane i kikkert. Kløyv over til Sørtoppen. Ned i skaret var det mye løse steiner. Med mye forsiktighet kom vi greit frem og fikk masse tilskuere på stortoppen. Tilbake igjen samme veg med samme store forsiktighet. Noen av turfølget hadde skrytt på seg Nordre Soleibotntind, men fant ut at der kunne han ikke ha vært, men "bare" på Launostinden. Dermed måtte også Nordtoppen til pers, selv om denne var enda værre å komme opp på. Bratt, utsatt og løse steiner. Kom oss etter mye styring opp på toppen. Ned igjen valgte vi å gå rett ned mot Soleibotnen. Det var ett dårlig valg, men også det gikk på ett vis. Siden vi var slitne valgte vi å gjøre direkte tilbake til Oslo på natta (noe som heller ikke er å anbefale). Oppsumering: 21 2000 m topper på 8 dager og stort sett greit vær føles godt.
-
Har heller ikke truffet så alt for mange på toppene. Pløyde gjennom området rundt Leirvassbu uke 30. Traff folk bare på Kyrkja og noen få på Tverrbottraversjen. Så noen taulag på Storebjørn noen av dagene. Ved Saksa traff vi en gjeng førere fra Leirvassbu som undersøkte mulighetene for å gaide folk dit. Virket ikke som de var så lystige på å gjøre det. Var også innom Soleibotntind i helgen som var (30.07) og der var det mye folk. De ble stående å se på oss når vi kløyv over til Søndre. Heldigvis var de borte når vi var på Nordre, siden vi ikke hadde helt trygt veivalg på returen. Ellers var det noen taulag på Austabotntind.
-
Har ikke Bora, men andre Arc'teryx sekker som skal være vanntette. Stoffet er vanntett, men det er vanskelig å få selve sekken til å bli vanntett på grunn av at sømmene må være kraftige. Pakker alltid ting som jeg ikke vil ha våte i plastposer eller vanntette pakkeposer. Har tilgode å se en "vanntett" sekk som virkelig er vanntett. Det er ihvertfall greit at sekken ikke blir blytung bare det kommer en liten skur og man ikke gidder å ha med regntrekk..
-
Hvis du vil ha en som er litt mindre å ha i sekken er Garmin Vista C ett godt alternativ. Den er mindre og lettere enn 60 CS, men skjermen er omtrent like stor. Interminnet er noe mindre, men skal du bruke den mest til fotturer er 24 mB nok til ca 20 1:50000 kart.
-
Fikk med meg ett par målinger: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3328
-
Etter å ha fått med meg episoder av homsepatruljen og ekstrem rengjøring er det ikke overaskende at mange ikke klarer å se møkka de lever i bør fjernes, men det er ingen unnskyldning. Enhver som er glad i naturen sørger for å forlate den slik man ønsker å finne den neste gang. Kanskje miljøvernministeren kunne be folk plukke opp søppel i stedet for å be for grasrøttene?
-
Etter å ha holdt oss i lavlandet i over en måned var det endelig tid for en skikkelig fjelltur igjen helgen 15-17 juli. Kjørte opp på kvelden torsdag, parkerte ved Knutshøe og gikk ca 3 timer inn i Leirungsdalen før vi slo opp teltet. Kom oss i soveposene ca 01:00 og våknet til gråvær og yr i luften. Det stoppre ikke turglade fjellfolk, så vi gikk avgårde oppover dalen med Austre Leirungstind som mål. Det var mye snørenner og lett å komme opp søreggen. Utsikten stjal tåka. Vi følte ikke at vi hadde fått nok, så vi gikk/skle ned vestveggen og siktet mot østeggen på Vestre Leirungstind. Over eggen kom vi over ett punkt målt til 2032 moh med 14 m primærfaktor ved hjelp av GPS m/høydemåler. Like etter det stoppen vi opp siden en hammer reiste seg i tåka og fylte synsfeltet. Vi hadde ikke utstyr eller mot nok til å prøve å forsere slikt. Dermed gikk vi egentlig ganske fornøyd tilbake til teltet. I løpet av natten kom det endel regn. Lørdagen opprandt 3/4 skyet og oppholdsvær. Skyene gikk relativt høyt hele dagen, så sikten var god. Vi tenkte at det må da gå ann for oss å komme opp på Vestre Leirungstind sørfra. Dette ble dagens plan og vi fulgte stien til Svartdalsbandet. Det var mye snø i Svartdalen, mens Leirungsdalen hovedsaklig er grønn og fin. Punkt på eggen ble målt til 2089 moh og 10 m primærfaktor. Prøvde flere veier opp og fant også varder, men det var for luftig og usatt for oss, så vi ga opp å komme til topps. Var på det høyeste 2200 moh. Litt kjipt, men veldig spennende å tøye grenser. Da hadde mesteparten av dagen gått og vi returnerte til teltet. Sønndag ble en skikkelig flott solskinnsdagdag. Siden vi skulle reise hjem igjen tok vi en enkel tur til Leirungskampen, 2079 moh. Selve toppen er tredelt og det nordre punktet be målt til 2047 moh og 18 m primærfaktor, det midtre til 2045 og 10 m primærfaktor. Det var deilig å sløve i sola på toppen, noe som ende i skikkelig solbrenthet... Nedturen gikk i turbofart.
-
-
Den som vill se Aurlandselva slik den skulle ha vært må skynde seg. Magasinet renner over så lenge det varer. http://www.turistforeningen.no/article.php?ar_id=5147&fo_id=15
-
Beklager, så ikke datoen.
-
Kan love deg at det blir varmt i solsteiken langs Gjende. Pass på å få i deg nok drikke.
-
En litt mer utfyllende liste: http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_mountains
-
Jeg har opplevd at slike småvarder har blitt satt opp like ved stien på et usiktspunkt. Kom gående i tåka og ante fred og ingen fare for det var en godt merket sti. Ved ustiktspunktet var det bart fjell og stien derfor utydelig. Hadde det ikke vært for at det var en liten glippe i tåka så vi så neste røde T, så kunne det endt med en god del roting.
-
Hvilken by i Norge har utsikt til det høyeste fjellet
Vestmar svarte på Erling sitt emne i Generelt om friluftsliv
Hva med Bodø? Er det mulig å se helt til Suliskongen (1907 moh) hvis man er i nærheten av flyplassen? -
Hvorfor er det dyrt i forhold til ferdig mat? Tørrfor lages ved at de forskjellige ingrediensene tilberedes først, så tørkes de og blandes sammen. Deretter er det bare å tilsette varmt vann. Dermed gjør produsenten ett steg mer enn gatekjøkkenet gjør. Råvarene vil jeg tro koster det samme?
-
Så dere noe til Grøvudalsvalmuen eller var det litt tidlig? Har sett den i området Raudbekken - Fegran.
-
Lars Monsen har mange interessante tips i siste Villmarksliv (i lite hefte osm vedlegg).
-
Tjørnholstind har fått navnet sitt etter søre tjørnholet som er botndalen nedenfor med minst tre tjern i... Det øverste ligger på 1720 moh. Nordre tjørnholet ligger på andre siden med ett tjern i på 1707 moh. Trenger ikke så mye for å måle arealet, bare en gps som kan spore. og de kan veie under 160 g. Tjørnholskarspytten eller hva man skal kalle den er deilig å bade i en sommerkveld, men jeg tror den er under 1 da.
-
Jeg vet ikke om rådyr finnes i Birtedalen, men en Råbukk er kapabel til å lage de styggeste og høyeste brøl. En skulle ikke tro at så små og søte dyr kunne lage slike lyder.
-
1/2 kg mat per døgn er greit mål, men det avhenger også av hva du tar med. Viktig å ta med forskjellig mat, så du ikke blir lei. Pleier å ta med ett ferskt brød til de første dagene. Polarbrød holder seg noe lengre og smaker også bra. Bak gjerne ett Loganbrød som du har mot slutten av turen. Det varer leeenge og smaker godt (syns jeg). Real Turmat til middag. Mange gode smaker. Jeg liker havregrøt til frokost når jeg er ute på tur. HavreKvikk er bra - før hadde de flere smaker, men nå har jeg bare sett eple og kanel. Ta med en god del turknask (tørkede frukter, nøtter, etc) - og pass på å spare litt sjokolade til de siste dagene...
-
Gaustatoppen tursithytte har åpnet for sesongen, så du kan vel ringe dem å høre om forholdene. http://www.stt.no/cabin.php?ca_id=192&fo_id= Fra Svineroi har brukt jeg 1,5 t opp og 1 t ned, men jeg har en tendens til å gå litt fort og hardt i motbakker. Det er ca 900 høydemetere å forsere. De fleste pleier å gå fra Stavsro litt høyere opp. Rjukan ligger på ca 300 moh så du får en drøy tur. Har ikke startet nede i dalen. Vil du ha langtur og ikke fullt så bratt er det fint å starte fra Rjukan fjellstue.