Vestmar

På tur har jeg ofte fundert på hvor bildet på Real Turmatpakkene egentlig er fra. Jeg har antatt at det må være fra Lyngsalpene, siden det er passende avstand fra produsentens hjemsted. Er det noen som vet?

Dette var en tur jeg har gått å både gledet og gruet meg til lenge. Brukt den både til å psyke meg opp og ut. Ikke minst har den vært motivasjon for å delta på klatrekurs for å være viseassisterende turleder. Jeg som har hatt høyderespekt/-skrekk ble helt ruset av at dette gikk veldig greit. På toppen følte jeg at jeg spratt rundt som en annen apekatt frem og tilbake til toppvarden, mens andre forbauset sto å så på forvandlingen. Jeg trenger tydeligvis å revurdere meg selv. Mestringen gir hvertfall en god følelse, men jeg må fokusere mer på eventuelle farer nå som en blokkering tydeligvis er borte.

Her kommer noen bilder.

Fjellsportgruppa til Storebrand er 10 år og for å feire dette hadde vi planlagt en tur til Store Austabotntind. Mye reklame hadde ført til at det var 31 turglade på vei til Hurrungane. På vei oppover kvelden før var det hissige regnbyger og endel tåke, men gode prognoser fra meteorologene ga optimisme og forventningsfull stemning. Over halvparten hadde valgt overnatting i telt/lavvo på Berdalsbandet, mens de resterende foretrakk å ligge innendørs på en hytte ved Ringane eller på Turtagrø Hotel. Lørdag morgen kom med rim og tåkedotter rundt toppene, men solen jobbet hardt med å fjerne begge deler. Avtalen var avgang 08:00 fra Berdalsbandet. Turfeberen var stor, for 08:05 var alle i gang oppover mot Vestre Austabotntind. Siden vi var så mange delte vi oss i tre naturlige grupper avhengig av farten oppover. Èn valgte å snu litt oppe i bakkene. Det gikk lett oppover og etter en hvil på vesttoppen var det å vurdere om man ville videre. Her begynner det å bli luftig, så de som syntes nok er nok og at dagen er flott som den er valgte å ta en lengre hvil på Vesttoppen i sola for så å gå ned igjen. Fortroppen “fløy” videre over til den vanskelige og berømmelige snøfonna for å sette sikringer og gjøre klar tau. Slikt tar lengre tid, så noen ivrige taulag fra Turtagrø begynte å ta oss igjen. Guidene for noen av disse taulagene ble sure over at det var mange som ønsket å få en flott opplevelse på den fine dagen. De hastet avsted og lagde kluss både for seg selv og oss. Det går ann å være høflig selv om man er på toppen “hver dag”. Oppe på Austabotntindens pukler ble det nesten reneste folkestrømmen som over Besseggen. På toppen ble det masse jubel og bilder. Hele 20 av oss klarte å komme seg helt opp. En spennende, luftig og utfordrende opplevelse. Fire av de mest ivrige prøvde å gå ut til sørtoppen, men ga opp på grunn av at det var veldig bratt og mye løse steiner. Tåka prøvde også iherdig å komme tilbake, men holdt seg stort sett unna vår rute. Nedturen krevde også fullt fokus, så man kan ikke slappe av før man er nede. Når vi kom ned ble det øl, vin, champagne eller dram i party-lavvoen, alt etter smak og behag. Store mengder god sjokoladekake fikk raskt bein å gå på. En flott 10 års markering av det Fjellsportgruppa står for.

Takk for info! Høres ut som et område som passer for meg. Tror dette er det nærmeste klatrefeltet hjemmefra, hvis jeg ikke skal finne på å klatre i veiskjæringa rett utenfor inngangsdøra (som kan egne seg å buldre i).

Hva er dette for noe? Monorafting? Trernger ikke store bølgene før man ligger i vannet vil jeg tro. Som leketøy er den sikker morsom.

Hei! Er det noen som har erfaring med klatrefeltet på Gresenkollen her? Har hørt at det skal være greie ruter for nybegynnere der, men noe løst. Det er ingen boltede ruter? Hvordan er det å sette sikringer der? Er det nødvendig å ha med mye sikringer.

Man må jo prøve å maximere opplevelsene? I hvertfall unngå å sitte inne når været er bra. På grunn av andre avtaler ble det byhelg (27-28.08.2005) på oss. Vi var en tur på de bratte svaene i Vardåsen og fikk med oss en flott solnedgang på fredag. Real Turmat smaker også godt på en slik tur. Lørdag ble det storsjopping på Oslo Sportslager's 75 år jubileumssalg. På søndag var vi en svipptur oppom Grefsenkollen og nøt utsikten til et karbissmørbrød.

Isøks gjør seg veldig godt på bilder og image er dødsviktig...

Jeg går alltid i fjellsko. Bruker ca 2 sessonger på å slite ut ett par. Har prøvd forskjellige typer (også lave "trekking" sko). For mine føtter er det Alfa som hjar den beste lesten. For tiden bruker jeg Alfa Ronde, som jeg er veldig fornøyd med. Har brukt de 2 sesonger + fjelltur i Afrika og de holder fortsatt. Endelig har Alfa skjønt at de måtte gjøre noe med de dustete sidesømmene som var på WalkingKing/-Queen. Alfa er også god til a legge GoreTex-membranen riktig slik at den ikke går istykker med en gang, men varer skoa levetid.

Det er mange fine plasser langs Rottungen. Grit å sykle inn fra Hammern eller fra Movann via Tømte hvis du liker motbakker.

Er det toppvær og ingen grunn til å haste videre blir det lett lange hviler på toppene. Jeg liker å kose meg, er ikke på fjellet for å telle toppene.

Fine turer å gå er Langskavltind fra Fondsbu. Galdebergstinden som dagstur eller avstikker på turen fra Fondsbu til Torfinnsbu.

En bit av Mars finnes også på Leka. Vestsiden av øya er helt gulrød. Var der for noen år siden og gikk på Leka's høyeste punkt: Vattinden, 418 moh og kløyv opp på Lekamøya (en ca 10 m høy pinakkel). http://www.leka.kommune.no/Meny/Saga/lekamoya.htm

Flotte bilder. Nå fikk jeg enda mer lyst til å ta en tur oppom Veobreahesten eller "Mammuten" som jeg har fått lyst til å kalle den (se https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3519). Veldig spesiell topp.

Det er ikke alltid like enkelt å bestemme hvor toppunktet er på runde høer. Var på Glitter-Rundhøe i helgen og der var det bygget fler varder rundt omkring der hvor det så ut som om det var høyest. Målte på 3 varder: opptil 2 m høydeforskjell mellom stedene hvor disse vardene var plassert. Høyeste punktet så ut til å være det som er markert på NGO's 1:50000 kart.

Jeg vil tippe at du vil bruke omtrent halvparten av tiden på den ruten du beskriver. Dvs 7 - 8 timer. Tour du France trøyene (jerseys) finner du her: http://www.madeinsport.com/fr/default.asp?Langue=en&Devise=USD&Univers=letour&idPtn=letour Desverre ser det ut til at de har tatt vinnertrøene ut av kolleksjonen. Du må nok vente til neste år.

Har en Garmin Vista C. Jeg lagrer spor hele tiden. Legger disse inn sammen med turbildene. Det er gøy å følge med på tripcomputeren. GPS'en er den artigste dippedutten jeg har. Veldig grei å ha med når tåke legger seg som en klam hånd rundt en også.

Jeg trykker på "print screen" tasten. Deretter går jeg inn hvilket som helst bildebehandlingsprogram og velger "rediger" - "lim inn". Da trenger du bare å lagre det som jpg. Det hjelper å ha stor skjerm med bra oppløsning.

Trenger ikke å være først overalt. Bare å passe på å posisjonere seg i feltet. Jeg vet ikke om noe så anticamo som denne trøya. Jeg legges merke til overalt!

The real thing! Bestilte den før jeg viste hva "klatremusen" Rasmussen var i stand til. Det er litt meg å være fasinert av motbakker. Dessuten gir det en ny dimensjon på fjellturer.

Klar for fjelltur ble værmeldingene fulgt med stor interesse. Disse var noe utrygge, men etterhvert utkrystalliserte vestre Jotunheimen som det mest interessante. Nærmere bestemt ble det Glitterheim som ble helgens base. Det viste seg å være ett bra valg. Vi var fire stykker: Rødtopp, Blondi, Bamse Brakar og Langbein Rise. Pakket med sykler for å gjøre ut- og innmarsjen til Glitterheim enklere. Totalt sparte vi 2-2½ time på det. Tok også med breutstyr for å ha alle muligheter åpne. Etter planlegging og ett par øl på Glitterheim fredagskvelden ble det klart at det skulle bli megalangtur på lørdag. Friske i beina og fulle pågangsmot la vi iveg stien opp til Glittertind. Like før vi kom inn på Glitterbrean tok vi av stien og gikk over Gråsubrean. Denne var grov, spekkfri is, så det gikk raskt over til Austre Glitteroksle. Toppen er en unselig rund kul. Nedover ryggen fra denne forbi en liten trekanthytte (stengt med 3 hengelåser) ned til ca 2020 hvor det gikk greit å komme seg ut på Grotbrean. Her var det raskt og lett å krysse over til Grotbreahesten. Sett fra de andre toppene i området er ikke dette en spesielt imponerende topp med sine 2018 moh, hvor de nærmeste naboene er 2200 moh og mer. Derfor var det overaskende at toppen var en fin opplevelse og utsynet var såpass bra. Bresprekker, spennende egger, grågrønne bretjern, ville stup og runde høer omkranset oss. I øst var det fin utsikt til Rondane. Her fikk vi en god hvil i sola. Etter hvilen krysset vi neste del av Grotbrean over mot Trollsteineggje. Relativt bratt opp mot Dronningje, deretter ble eggen variert og spennende. Mellom Dronningje og toppen av Trollsteineggje er eggen “hugget” over av ett lite skar. Dette hugget hadde fine klyvevegger som måtte testes ut, men er veldig lett å omgå for den som ikke liker slikt. Trollsteineggje er er høyere enn begge Glitterokslene og utsikten nordover er upåklagelig. Vi kunne også se to klatrere på vei opp nordveggen av Glittertind. Når eggen var traversert sto valget om å returnere tilbake til Glitterheim eller legge turen rundt Glittertind slik vi først hadde tenkt. Vi ville virelig gjøre oss fortjent til middag dermed forsatte vi videre over vestre armen av Grotbrean og opp en snørenne til Vestre Glitteroksle. Det var steinete og ble langt å runde rundt til Glitter-Rundhøe. Utsikten til Veobrean var veldig fin. Vi ble klar over at den røde toppen Veobreahesten burde egentlig hett Mammuten. Har man sett filmen “Istid” blir dette helt klart. Vi kunne se snabelen og en snøkladd som forsatt lå der dannet et fint øye. Synd ikke navnsetterene hadde sett noen Mammuter. Tilslutt gjensto det å traversere Ryggjehøe. Langt, steinete, kjedelig og trøttende på slitne bein. Dette er egentlig den perfekte skitopp. Videre gikk det strakeste vegen tilbake til Glitterheim. Nede på snøfonnene innunder toppen av Ryggjehøe traff vi en flokk tamrein. Oppsumering: 5 x 2000 m topper (primærfaktor > 30), 2000 høydemeter, taulag på bre og 25,5 km på 13 timer gjør at en føler seg ganske pudding. Søndag ble en rolig dag med kun en tur bort til Veobrean og lang lunsj i sola før returen hjem.

Fin måte å kurere fjellsyke på! Det er nok mange forledre som har gitt sine unger overdoser av både det ene og det andre og dermed fjernet all lyst til å drive med forsjellige ting. Jeg har en venn som var god i en idrett, men foreldrene presset hardt på og dermed mistet han mye av lysten. Når han flyttet hjemmefra ble det slutt. Han fikk treningslysten igjen først 10 år senere og syntes det var morro å trene på sin egen måte.

Ja, jeg ble litt forviret av KJ'ene til Turist. Real Turat ligger på ca 310-530 kcal (1300-2200 KJ)/100g Skal også gå med på at pølser havnet litt høyt. Grillpølser er ca 240 kcal/100g, men pølser kan komme ganske høyt. F.eks er morrpølse ca 550 kcal/100g. Kan ta med at egg er ca 145 kcal/100g og Bacon er ca 340 kcal/100g.

Angående å få i seg mest mulig kalorier som smaker best mulig: Fett (matolje/dyrefett): ca 900 kcal/100g Sukker: ca 400 kcal/100g Havrekvikk: ca 350 kcal/100g (tørr vare) RealTurmat: ca 1500 kcal/100g (tørr vare) Turists nudler: ca 1950 kcal/100g (tørr vare) Peanøtter: ca 600 kcal/100g Hasselnøtter: ca 650/100g Tørkede aprikoser: ca 380 kcal/100g Mandler: ca 550 kcal/100g Bixit Sjokolade: 500 kcal/100g Freia Melkesjokolade: 550 kcal/100g Rødvin: ca 75 kcal/100g Pils: ca 45 kcal/100g Kyllingkjøtt: ca 100 kcal/100g Storfekjøtt: ca 100 kcal/100g Tunfisk: ca 130 kcal/100g Pølser: ca 900 kcal/100g (varierer mye) Mager fisk: ca 100 kcal/100g (stor forskjell på forskjellige fiskeslag) Det var noen jeg fant sånn i farten En annen ting er at man normalt trenger mye proteiner når man er ute på tur og jeg tviler på at nudler er spesielt proteinrike.