Vestmar

På tur har jeg ofte fundert på hvor bildet på Real Turmatpakkene egentlig er fra. Jeg har antatt at det må være fra Lyngsalpene, siden det er passende avstand fra produsentens hjemsted. Er det noen som vet?

Dette var en tur jeg har gått å både gledet og gruet meg til lenge. Brukt den både til å psyke meg opp og ut. Ikke minst har den vært motivasjon for å delta på klatrekurs for å være viseassisterende turleder. Jeg som har hatt høyderespekt/-skrekk ble helt ruset av at dette gikk veldig greit. På toppen følte jeg at jeg spratt rundt som en annen apekatt frem og tilbake til toppvarden, mens andre forbauset sto å så på forvandlingen. Jeg trenger tydeligvis å revurdere meg selv. Mestringen gir hvertfall en god følelse, men jeg må fokusere mer på eventuelle farer nå som en blokkering tydeligvis er borte.

Her kommer noen bilder.

Fjellsportgruppa til Storebrand er 10 år og for å feire dette hadde vi planlagt en tur til Store Austabotntind. Mye reklame hadde ført til at det var 31 turglade på vei til Hurrungane. På vei oppover kvelden før var det hissige regnbyger og endel tåke, men gode prognoser fra meteorologene ga optimisme og forventningsfull stemning. Over halvparten hadde valgt overnatting i telt/lavvo på Berdalsbandet, mens de resterende foretrakk å ligge innendørs på en hytte ved Ringane eller på Turtagrø Hotel. Lørdag morgen kom med rim og tåkedotter rundt toppene, men solen jobbet hardt med å fjerne begge deler. Avtalen var avgang 08:00 fra Berdalsbandet. Turfeberen var stor, for 08:05 var alle i gang oppover mot Vestre Austabotntind. Siden vi var så mange delte vi oss i tre naturlige grupper avhengig av farten oppover. Èn valgte å snu litt oppe i bakkene. Det gikk lett oppover og etter en hvil på vesttoppen var det å vurdere om man ville videre. Her begynner det å bli luftig, så de som syntes nok er nok og at dagen er flott som den er valgte å ta en lengre hvil på Vesttoppen i sola for så å gå ned igjen. Fortroppen “fløy” videre over til den vanskelige og berømmelige snøfonna for å sette sikringer og gjøre klar tau. Slikt tar lengre tid, så noen ivrige taulag fra Turtagrø begynte å ta oss igjen. Guidene for noen av disse taulagene ble sure over at det var mange som ønsket å få en flott opplevelse på den fine dagen. De hastet avsted og lagde kluss både for seg selv og oss. Det går ann å være høflig selv om man er på toppen “hver dag”. Oppe på Austabotntindens pukler ble det nesten reneste folkestrømmen som over Besseggen. På toppen ble det masse jubel og bilder. Hele 20 av oss klarte å komme seg helt opp. En spennende, luftig og utfordrende opplevelse. Fire av de mest ivrige prøvde å gå ut til sørtoppen, men ga opp på grunn av at det var veldig bratt og mye løse steiner. Tåka prøvde også iherdig å komme tilbake, men holdt seg stort sett unna vår rute. Nedturen krevde også fullt fokus, så man kan ikke slappe av før man er nede. Når vi kom ned ble det øl, vin, champagne eller dram i party-lavvoen, alt etter smak og behag. Store mengder god sjokoladekake fikk raskt bein å gå på. En flott 10 års markering av det Fjellsportgruppa står for.

Takk for info! Høres ut som et område som passer for meg. Tror dette er det nærmeste klatrefeltet hjemmefra, hvis jeg ikke skal finne på å klatre i veiskjæringa rett utenfor inngangsdøra (som kan egne seg å buldre i).

Hva er dette for noe? Monorafting? Trernger ikke store bølgene før man ligger i vannet vil jeg tro. Som leketøy er den sikker morsom.

Hei! Er det noen som har erfaring med klatrefeltet på Gresenkollen her? Har hørt at det skal være greie ruter for nybegynnere der, men noe løst. Det er ingen boltede ruter? Hvordan er det å sette sikringer der? Er det nødvendig å ha med mye sikringer.

Man må jo prøve å maximere opplevelsene? I hvertfall unngå å sitte inne når været er bra. På grunn av andre avtaler ble det byhelg (27-28.08.2005) på oss. Vi var en tur på de bratte svaene i Vardåsen og fikk med oss en flott solnedgang på fredag. Real Turmat smaker også godt på en slik tur. Lørdag ble det storsjopping på Oslo Sportslager's 75 år jubileumssalg. På søndag var vi en svipptur oppom Grefsenkollen og nøt utsikten til et karbissmørbrød.

Isøks gjør seg veldig godt på bilder og image er dødsviktig...

Jeg går alltid i fjellsko. Bruker ca 2 sessonger på å slite ut ett par. Har prøvd forskjellige typer (også lave "trekking" sko). For mine føtter er det Alfa som hjar den beste lesten. For tiden bruker jeg Alfa Ronde, som jeg er veldig fornøyd med. Har brukt de 2 sesonger + fjelltur i Afrika og de holder fortsatt. Endelig har Alfa skjønt at de måtte gjøre noe med de dustete sidesømmene som var på WalkingKing/-Queen. Alfa er også god til a legge GoreTex-membranen riktig slik at den ikke går istykker med en gang, men varer skoa levetid.

Det er mange fine plasser langs Rottungen. Grit å sykle inn fra Hammern eller fra Movann via Tømte hvis du liker motbakker.

Er det toppvær og ingen grunn til å haste videre blir det lett lange hviler på toppene. Jeg liker å kose meg, er ikke på fjellet for å telle toppene.

Fine turer å gå er Langskavltind fra Fondsbu. Galdebergstinden som dagstur eller avstikker på turen fra Fondsbu til Torfinnsbu.

En bit av Mars finnes også på Leka. Vestsiden av øya er helt gulrød. Var der for noen år siden og gikk på Leka's høyeste punkt: Vattinden, 418 moh og kløyv opp på Lekamøya (en ca 10 m høy pinakkel). http://www.leka.kommune.no/Meny/Saga/lekamoya.htm

Flotte bilder. Nå fikk jeg enda mer lyst til å ta en tur oppom Veobreahesten eller "Mammuten" som jeg har fått lyst til å kalle den (se https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3519). Veldig spesiell topp.