alfred97

Hehe, tror ikke jeg gidder å prøve å komme under minuttet. Min pers er 1:13, og noe særlig lavere tror jeg ikke jeg kommer.

Dere har rett... det lønner seg visst å være rask, på bekostning av presisjonen. Prøvde igjen nå, og fikk 21917.

Jeg fikk 19769

Høres dette ut som et greit oppsett? Eventuelt, noen gode grunner til at det ikke er det? Støvler: Dynafit Zzero4 C-TF Ski: G3 Reverend, 177cm Bindinger: Dynafit Vertical ST Staver: LifeLink Carbon Pro, 111-137cm Totalt vil dette koste ca. 13500 kroner hos vpg.no.

Takk igjen til dere som har svart! Føler at jeg sånn smått begynner å nærme meg en konklusjon, og det er mye på grunn av dere. Ser at det er kommet dynafit-bindinger med DIN helt opp til 12, så da kan det i hvert fall ikke være noe problem. Har vært og sett litt på utvalget hos www.vpg.no, og der dukker det opp et par ting som jeg fortsatt lurer på. - På enkelte bindinger får man spesifisere en stopperbredde. Hvilken forskjell utgjør denne i praksis? - Man kan få ski levert med ferdig monterte bindinger, men da må man spesifisere hvor på skien de skal monteres i forhold til "anbefalt midtpunkt". Hvilken betydning får dette? - Hvor lange ski bør jeg ha? Er som sagt like i overkant av 170 cm høy. - Teleskopstaver høres kult ut, men er det noen ulemper med disse? Hvis jeg kjøper staver med fast lengde, hvor lange bør de være? - Ser at det også selges "innerstøvler". Hvilken funksjon har disse? Ellers tar jeg gjerne imot anbefalinger/erfaringer i forhold til konkrete produkter.

Takk for et informativt svar! Du underbygger egentlig den oppfatningen jeg hadde fra før. Dog har jeg lest et sted at dynafit kan være risky business for folk som veier opp mot 100 kg. Er dette bare tull, eller er det noe å ta i betraktning?

Har etterhvert innsett at kroppsfasongen og kondisen tilsier at det er på tide å endre livsstilen, komme seg opp av godstolen og bli litt mer aktiv. Treningsstudio er ikke min greie, så jeg vil heller forsøke å komme meg litt mer ut i fjellet slik jeg pleide for noen år siden. Nå er vinteren snart på vei, bakken er blitt hvit her på Lillehammer, og skisesongen begynner sånn smått å nærme seg, og derfor vurderer jeg nå å handle inn skiutstyr som passer til toppturer. Problemet er bare at jeg er totalt grønn når det gjelder hva som finnes av skiutstyr, hva som er bra/dårlig, og generelt all sjargongen på området. Så nå er jeg ute etter tips/erfaringer/forslag fra folk som har mer peiling enn meg. Vet at det har vært en rekke lignende tråder her på forumet, men jeg liker ikke å dele, så jeg lager min egen. Sånn som jeg forstår det, så er det to hovedvarianter av ski for toppturer (telemark og randonnee), hvor telemark er mer fleksibelt i forhold til turer i flatt terreng, mens randonnee er mer likt alpinutstyr ved at man kan spenne fast hælen. Sistnevnte er vel det som høres mest interessant ut for meg, så med mindre noen har veldig gode argumenter for telemarkutstyr, vil jeg trolig satse på randonnee-utstyr i første omgang. Like fullt er det fortsatt en jungel av merker, begreper og buzzwords som er fort gjort for en nybegynner å gå seg vill i, og jeg har forstått det sånn at det er mange variable involvert i det å finne den rette løsningen for hver enkelt. Derfor lister jeg opp noen kriterier her, og håper at noen kan hjelpe meg å finne den perfekte sammensetningen av utstyr. - Bruksområde blir hovedsaklig toppturer/skibestigning; preparerte bakkeanlegg er mindre aktuelt. Derfor er lav vekt ønskelig, men skoenes varmeegenskaper går foran vekthensyn. Skoene bør også være egnet til bruk med stegjern. - Ferdighetsnivået er lavt; altså ikke særlig aggressiv/teknisk kjøring med høye drops og lignende. - Jeg er relativt "liten og rund" (litt over 170 cm høy, og veier 90-95 kg), så bindingen må være bygd for å tåle såpass. På den annen side er jeg for det meste interessert i dagsturer, og vil derfor sjelden eller aldri ha med meg tung ryggsekk. - Prisen bør selvfølgelig være lavest mulig, men jeg kan godt betale noen kroner ekstra hvis det innebærer vesentlig bedre kvalitet på den ene eller den andre måten. Hvis noen ut fra dette har erfaringer/anbefalinger på sko/ski/bindinger/staver eller bare noen tanker rundt lengde/bredde på ski, lengde på staver, om dynafit er kult eller ikke, hva som helst, så vil jeg gjerne høre om det!

Gasherbrum II har visst vokst med 800 meter i det siste, ifølge bildeteksten i artikkelen. Ikke lenge før den vokser forbi Everest nå da...

Prøvde å rotere bildet litt sånn at horisonten ble rett, men det ser fortsatt ikke så verst bratt ut...

Låktatjåkka ligger på noe sånt som N68º 24' 21.2", E18º 27' 55.4".

Som vanlig har du helt rett. Jeg har ikke vært oppi der selv, men i boka "Topptur" omtales fjellet som en temmelig spektakulær turopplevelse. Bildet er for øvrig tatt fra Beisfjordtøtta (1448), noen få timers gange fra Narvik.

Du får si fra, så kanskje jeg blir med Ser at jeg selv har tabbet meg ut på et tidligere bilde i denne tråden, der jeg navnsatte Huinnarcohkka som nabofjellet Nihkevarri. Tror jeg må ha vært trøtt... Ser for øvrig ingen som har kommet med noen forslag til mitt siste bilde... var det vanskelig eller? Et lite hint får være at de som har fulgt litt med, vet at mine bilder hovedsaklig stammer fra Narvik-området. Så bildet er ganske riktig ikke tatt i Troms fylke.

Noen samler på frimerker, noen på mynter. Folk samler på alt mellom himmel og jord. Og da blir det gjerne en slags "besettelse" å forsøke å komplettere samlingen. På samme måte som du aldri greier å samle alle frimerker i verden, så greier du heller ikke å bestige alle fjelltopper, og da kan det være greit å avgrense samlingens omfang slik at forsøket på å fullføre blir mer oversiktlig og realistisk. Da jeg selv som liten samlet på frimerker, konsentrerte jeg meg om de norske, men jeg tok også vare på de utenlandske jeg kom over. Jeg innbiller meg at mange av de som "samler" på fjelltopp-bestigninger (i den grad man kan kalle det en samling) opererer med omtrent den samme logikken. 2000-metrene (eller kommunetopper, fylkestopper osv.) er de som blir protokollført, men det betyr ikke at man har mistet evnen til å glede seg over de turene som faller utenfor det kriteriet man "samler" etter. Selv er jeg fra Nord-Norge, og der har vi som kjent ikke så mange 2000-metere at det gjør noe. Min første og hittil eneste 2000-meter er Storronden (17. august i år), og selv om det garantert blir en god del flere, så kommer jeg nok aldri til å gjøre noe helhjertet forsøk på å bestige alle. Dog innrømmer jeg når som helst at toppturer gir meg mer enn vandring i lavlandet. Dette har vel en viss sammenheng med det som 500fjell nevner: utsikten fra toppen, samt den tilfredsstillelse som ligger i å oppnå et konkret mål. Men i likhet med trådstarter hevder jeg ikke at min form for friluftsliv er noe "bedre" enn det andre bedriver. Jeg hevder bare at det er det som passer meg best. For meg virker det nok en anelse overdrevet når folk drar med seg måleutstyr på fjellet for å kontrollere om den og den knausen har en primærfaktor på over 10 meter, men all den tid jeg selv har interesser som andre betrakter som litt sære, så har jeg full respekt for de personene dette gjelder. Vi har vel alle våre ting vi brenner for (jeg syns synd på de som ikke har det), og det er ingenting uvanlig i at man bruker tid og energi på dem. Og hvis folk har en besettelse som inspirerer dem til fysisk aktivitet, så kan det da umulig være negativt.

Lite aktivitet i denne tråden for tida gitt.. jeg slenger inn et bilde til jeg. Noen forslag?

La merke til at noen tidligere i tråden spurte etter bilder av Huinnarcohkka i Narvik kommune, så jeg slenger inn et par. Ikke noen quiz denne gangen, men det får vi ta opp igjen senere. Huinnarcohkka er virkelig en spektakulær topp, og det påstås at selveste Reinhold Messner har vært der en gang på 70-tallet.

Har definitivt planer om Aconcagua, men for mitt vedkommende blir det nok ikke aktuelt kommende januar, da jeg vil trenge et års tid på å spare penger og komme meg tilbake i noenlunde bra form. Lykke til, og ikke glem å holde oss på forumet oppdatert!

Jeg bumper denne tråden, siden den omhandler samme tema som jeg har spørsmål om. Etter tre år er det neppe så mange som har noe imot at jeg kaprer den. Det gjelder altså Reintind ved Skjomen i Narvik kommune. Jeg lurer på hva folk egentlig mener når de sier Reintind. Det er tre forskjellige toppunkter (se vedlagte screenshot fra Google Earth). Ifølge kartet er Reintind den laveste av de tre (1416m), men jeg syns det virker rart å kalle det for en tind eller et toppunkt i det hele tatt, da det fortsatt er stigning derfra og opp til neste toppunkt (1639m). Og når folk i denne tråden snakker om å bruke isøks og stegjern for å komme til topps, underbygger det min teori om at kartet er feil, og at det egentlige toppunktet er på 1639m. For å gjøre forvirringen komplett, har toppunkt 1639 en primærfaktor på ca. 50 meter i forhold til det tredje aktuelle toppunktet (1674m). Både punkt 1639 og punkt 1674 står oppført uten navn på kartet, og avhengig av hvilken retning man ser Reintind fra, er det et av disse to som fremstår som toppunkt. Fra nettstedet "ryggsekk.net" (http://www.ryggsekk.net/turer/skjomen-8okt05/skjomen.htm) ser jeg at jeg ikke er alene om å mene at punkt 1639 er hovedtoppen, men Statens Kartverk er uenig. Så hva er fasiten? Hvilket punkt må man nå for virkelig å kunne si at man har vært på toppen av Reintind?

At du leverer flotte bilder kommer ikke som noen overraskelse på meg, siden jeg har vært og snoka på websiden din opptil flere ganger før. Men det der var virkelig en vanvittig bildeserie... her ser jeg ingen annen utvei enn å notere Møysalen høyt oppe på lista over turer som skal gås. Hvis du forresten har tenkt deg noe til Narvik-området med det første, og vil opp på noen lett tilgjengelige topper med flott utsikt, så anbefaler jeg Skjomtind og Beisfjordtøtta. For en utflyttet narvikværing med et snev av hjemlengsel hadde det vært en stor glede å se turrapporter derfra, spesielt hvis kvalitetsnivået er på høyde med skildringen din av Møysalen.

Ingen årsak! Jeg er ikke så bereist i den store verden, men Narvik-fjellene har jeg brukbar oversikt over.

Akkurat. Kunne vært festlig å hive seg med, men det spørs om jeg rekker å legge meg opp nok penger til den tid...

Har du gjort deg opp noen konkrete tanker om når du vil gjennomføre turen til Aconcagua? Jeg går litt med samme "drømmen" selv...

Har tatt meg den frihet å kopiere et par av bildene dine, med annoteringer etter beste evne (se nedenfor). Noen av fjellene mangler navn ifølge kartet, og jeg fikk problemer med å identifisere noen av toppene i det fjerne (Lofoten på det ene bildet, Sverige på det andre). Jeg tror alle navnene er korrekte, men jeg kan ikke garantere det 100%. Hvis noen er uenig med meg her, gi meg gjerne beskjed. Kommunetoppen i Narvik (Storsteinsfjellet) ser man definitivt fra Dronninga. Antar at kommunetoppen i Ballangen er en 1700m-topp på Frostisen, så den skal man også kunne se. Husker ikke om man kan se Møysalen, men tatt i betraktning at man ser den fra Fagernesfjellet, så er jeg ganske sikker på at du har rett i at den også kan ses fra Dronninga. Litt usikker på om jeg er enig med deg her. Jeg tror jeg foretrekker å gå ned rundt Lilletinden, samme vei som man kommer opp (har prøvd begge deler). Når det gjelder veien opp, kan vi imidlertid være enige om veivalget, bortsett fra at jeg liker å passere over Lilletinden bare for å få med meg utsikten derfra også.

Imponerende. Det tok sin tid, men svaret ditt er helt korrekt. Andre topper som er synlige på bildet er Fonntinden, Gamaloptvarre og Bjørntoppen. Skulle veldig gjerne fått greie på om den "topp 1354" har noe navn, siden jeg har tenkt å prøve å komme meg opp dit neste sommer. Noen som vet? Vet at noen lokale folk kaller den for "Folta-Petter-hatten", men det tror jeg mest er et humoristisk påfunn.

Jeg er i alle fall imponert over den personen som har streket ut navnet til jenta.. Godt jobba!

Mange takk for svar! Ser at jeg tjener en del høydemeter på å starte fra Spranget i forhold til å gå opp fra motsatt side av fjellet, selv om distansen blir omtrent den samme. Det i seg selv er nok til at jeg anser dette som et godt forslag. Jeg ser nå på muligheten for å gå fra Spranget via Rondvassbu og opp til Storronden, videre til Vinjeronden og til slutt opp på Rondslottet. Deretter samme rute tilbake, bare ned via Rondholet i stedet for å gå helt opp på Storronden igjen. Høres dette ut som en noenlunde fornuftig rute? Og ikke minst, blir den i lengste laget for en dagstur? Jeg er ikke redd for å bruke mange timer, men formen er ikke det den en gang var, så tempoet blir nok ikke all verden.