alfred97

Du kan vel bestille rett fra produsenten - http://www.hilleberg.com/home/products/akto/akto.php#accessories

Avsnitt er for pyser.

Haha! "Nå venter elverumsingen på å bli hentet av polisen." Har han gjort noe ulovlig?

You're totally missing the point. Det jeg sier, er jo faktisk nettopp det at jeg ikke vet. Men hvis jeg ser noe jeg ikke kan forklare, så finner jeg ikke på en arbitrær forklaring og forventer at folk skal ta den for god fisk. Når noen da kommer med en påstand på totalt manglende grunnlag, så bør jeg dermed få lov til å påpeke at den ikke har oppfylt sin bevisbyrde uten at jeg skal være nødt til å presentere en alternativ forklaringsmodell. Om ett eller flere syke mennesker blir friske uten at noen skjønner hvorfor, så holder det altså ikke å si "God did it" eller "Snåsamannen did it". Kanskje er det tilfelle, men vi er nødt til å kreve påstanden underbygget for å kunne ta den på alvor. Jeg avfeide for øvrig aldri Snåsamannen som en bløff. Jeg sa at han må betraktes som en bløff inntil det motsatte er påvist. Sistnevnte gjøres da ikke gjennom synsing og anekdoter. Derfor avviser jeg enhver form for overnaturlig helbredelse. Jeg sier ikke at alt sånt faktisk er humbug - jeg sier at det ikke er i nærheten av å være påvist i tilstrekkelig grad til å anse det som reelt. Ble det klarere nå?

Ikke enig. Som andre har vært inne på tidligere her, men egentlig ikke sagt rett ut, så ligger bevisbyrden hos den som fremsetter en hypotese i form av en positiv påstand. Derfor kan (og MÅ) vi kategorisk avvise enhver påstand om helbredelse helt til den er blitt bevist. Med "bevist" menes som oftest at man stiller opp påstanden som en falsifiserbar hypotese, konstruerer et sett med tester, og kontrollerer hvorvidt observasjonene stemmer med de prediksjoner man har stilt opp på forhånd på grunnlag av hypotesen. Dersom hypotesen overlever omfattende testing av denne typen, kan den opphøyes til en teori og dermed aksepteres som en "sannhet". Inntil Snåsamannen har latt seg teste innenfor slike rammer, er og blir han en bløff.

Vi får justere vanskelighetsgraden opp et lite hakk da.

Jepp! Sa jo at den neppe var så vanskelig.

Denne er kanskje ikke så vanskelig? Ekstrapoeng til de som også greier å gjette seg frem til hvor bildet er tatt fra.

Takk for et oppklarende svar, Thule. Selv har jeg ikke noen spesiell personlig interesse i dette, så jeg kommer ikke til å iverksette noe tiltak for å få ryddet opp. Ville bare nevne det i tilfelle noen av disse kommunetopp-samlerne stusset på det samme som meg - at to fjelltopper like ved siden av hverandre er markert med samme navn.

Jepp, akkurat som jeg nevnte i førsteposten.

I sommer var jeg en tur på Grytøya utenfor Harstad i Troms fylke, og der hadde jeg en samtale med noen av lokalbefolkningen angående fjellturer og sånt. I den forbindelse avdekket vi noe jeg tror er en feil på kartet - en feil som berører kommunetoppen i Bjarkøy kommune. Alle oversikter jeg har sett, eksempelvis den hos World Wide Vikings, lister opp Storgalten på 987 moh som kommunetopp i Bjarkøy kommune. Vedlagte kartutsnitt viser imidlertid at det finnes to forskjellige Storgalten på Grytøya, en på 987 moh i Bjarkøy kommune og en på 782 moh på grensen mellom Harstad og Bjarkøy. Det virker unektelig litt merkelig å ha to topper med samme navn mindre enn 2.5 km fra hverandre. Det jeg fikk høre av de "innfødte" på Grytøya, er at Storgalten egentlig er den sydligste av de to, altså den på 782 moh. Det faktum at denne toppen har en fortopp som heter Litlegalten underbygger etter mitt syn en slik påstand. Toppen på 987 moh heter visstnok Fenesgalten, oppkalt etter stedsnavnet Fenes som ligger like nedenfor på østsiden. Dersom dette er korrekt, er det altså Fenesgalten, ikke Storgalten, som er kommunetopp i Bjarkøy kommune. Vet jo at det er en del folk her på forumet som "samler" kommunetopper, så det kan jo kanskje være interessant å få navnene riktig.

Interessant spørsmål du tar opp, egentlig. Du har mange gode (og noen dårlige) hypoteser, og selv om du skriver på en noe flåsete måte, så har du i alle fall begrunnet påstandene dine. Skjønner selvsagt at innlegget er skrevet med et lite glimt i øyet, men siden spørsmålsstillingen er såpass konkret, så kan jeg jo si litt om de tanker jeg gjør meg opp når jeg leser det. Håper forumets kvinnelige medlemmer ser det samme glimtet i øyet, ellers kan det fort hende du må belage deg på å motta litt pepper. Det er ikke til å komme forbi at det er visse forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder verdisyn og målsetninger. Noen av disse forskjellene gir seg blant annet utslag i at tinderangling er en relativt mannsdominert aktivitet. Følgende artikkel gir en interessant forklaring på mange aspekter ved kjønnsroller og kjønnsforskjeller: http://www.psy.fsu.edu/~baumeistertice/goodaboutmen.htm I denne artikkelen finner man grunnen til at jeg syns hypotese 2 er mest troverdig, og hvorfor hypotese 1 trolig kan forkastes. Artikkelen du linker til underbygger også hypotese 8 til en viss grad. Jeg er klar over at kvinner ofte er forfengelige, og må legge på seg krigsmaling bare de skal ut og hente posten (hypotese 3). Men samtidig vet jeg at utrolig mange menn foretrekker sofaen med øl, potetgull og tippekamp. Jeg tror begge kjønn er glad i komfort, bare på forskjellige premisser. At kvinner generelt er noe svakere enn menn fysisk (hypotese 4), er det liten grunn til å tvile på. Så når du løper i vei slik at dama sliter med å holde følge, så er det ikke så rart at hun har problemer med å oppfatte det som en positiv opplevelse. Hvis kvinnene får vandre i fjellet på sine egne premisser slik at de sitter igjen med positive inntrykk, så blir nok interessen deretter. Om kvinner generelt blir lettere skremt (hypotese 5) skal jeg ikke uttale meg om. Jeg har egentlig ikke noen førstehånds erfaringer som tilsier det ene eller det andre. Jeg har selvsagt også lagt merke til at det er sjelden å se kvinner alene på en fjelltopp (selv om jeg har observert det også), men jeg tror kanskje det har andre forklaringer enn at de er redde. At kvinnelighet som sådan er knyttet til nervøsitet og panikk, er i alle fall en påstand jeg ikke føler at du har begrunnet godt nok. Videre ligger det nok i kvinnens instinkt å ivareta hjem og familie (hypotese 6), men når du oppfatter matlaging og klesvask som favoritthobbyen til kvinner flest, så skjønner jeg fort at du omgås en helt annen type kvinner enn de jeg er vant med. Men hypotese 7 er nok spot on.

Nå har ikke jeg nok kunnskaper om å ferdes i ekstrem høyde siden jeg aldri har vært høyere opp enn Storronden, så jeg skal ikke påstå så mye om hvem som har rett og hvem som tar feil når det gjelder opplevelser, unødvendig risiko og flytting av grenser. Jeg er litt enig med Gangdal og litt enig med Aasheim, og velger derfor å fortsette å unnlate å ta side. Imidlertid ser jeg ofte følgende påstand, som jeg stusser litt på. Det er bare tilfeldig at det er Erlig12 jeg siterer, for han er langt fra den eneste som har sagt dette: For det første er jeg ganske overbevist om at en Himalaya-ekspedisjon faktisk ER en fabelaktig naturopplevelse. Jeg er også ganske sikker på at turen ned fra fjellet var et sant helvete for Jarle Trå, og det endres ikke av at han fikk hjelp eller at turen i utgangspunktet innebar en større risiko enn folk flest er villige til å ta. Det faktum at han greier å fokusere på nettopp naturopplevelsen etter alt han har vært igjennom, vitner om en positiv innstilling som kanskje er et eksempel til etterfølgelse for mange andre. For det andre tror jeg vi må være enige om at det står respekt av folk som er raskt tilbake på jobb etter å ha vært utsatt for en til dels alvorlig skade. Å bestige Elbrus i sommer er faktisk det Jarle Trå lever av, siden han driver et firma som baserer seg på nettopp det å arrangere guidede turer i høyfjellsområder. Disse tingene har selvfølgelig ikke så stor relevans i forhold til diskusjonen om hvorvidt Trå utsatte seg for unødvendig risiko eller ikke, men jeg syns likevel vi ikke skal glemme dem når vi uttaler oss om hvilken klovn han fremstår som. Jeg vet at mange har lagt ham for hat på grunn av at avisene har vært fulle av ham og at han derfor må være en PR-kåt idiot, men jeg er nå ikke så sikker på at det er Trå selv som har bedt om denne eksponeringen i media. Legg skylda der den hører hjemme.

Niks, ikke vei til Geitvannet. Sist jeg var der, var vel i 1995 eller 1996, og da gikk vi opp fra Råndalen via Botneidet. Tviler veldig sterkt på at noen har bygd vei opp dit i ettertid. Greit turterreng, men bratt nok til at jeg ikke tror det er verdt strevet å drasse med seg kano. Alternativ anmarsj kan kanskje gå fra bommen ved Kjårda (Skjomenfjellet) via Sitasjaure og Langvannet. Mindre stigning, men vesentlig lengre tur.