Marmot

Ok, hvis boraen blir for liten så kanskje vurder Bergans Powerframe, den er såvidt jeg husker på 130l og med god bærekomfort. Har bare prøvd den med særlig vekt en gang, men har ingen vonde minner

Sjekk ut Arcteryx Bora 95, den har alt du ramser opp, men kun en sidelomme (som forsåvidt ikke er på siden men bak på sekken). Brukt den over flere dager med en totaltvekt på 37-38kg noe som går helt fint. Topp bærkomfort og med gode pakkemuligheter.

SAM splint eller tilsvarende er svært nyttig til spjelking, antagelig det beste du kan ta med deg i førtehjelpsbagen med tanke på holdbarhet, styrke og mulige bruksområder.

Har brukt høydemåler og barometer mye på tur. Høydemåler kan være gull med tanke på navigasjon på fjellet, særlig hvis man ikke gidder å fiske frem gpsen eller hvis man vil spare strøm. Barometer er fin hjelp for å sjekke værutviklingen, enten for å ha en viss kontroll over værkart man har med eller for å sjekke den generelle utviklinga.

Exped Downmat er en god og behagelig løsning, kombinert med bamse tåler det streng kulde. Chairkit er en fin bonus

@afe Alle her er vel enige om at jo bedre lufting man har jo mer fuktighet vil man få vekk, diskusjonen har endt opp på hva som skjer den dagen det regner horisontalt og man ønsker å lukke alle glidlåser. Evt mekanismen bak det som skjer. Egentlig er jo ikke dette noe problem i det hele tatt med mindre man sitter som innkjøptsansvarlig på en kontor og med skrekk ser på at folk ikke bruker plaggene slik det står i boka.

Det står ganske klart i første post at dette er en post ifra milforum og at den omhandler Forsvarets Gore Tex uniform. Trykket kommer av at du latterliggjør både påstanden og forfatteren uten en eneste kilde. Ja membraner fungerer ved at "nettet" i membranen er så lite at vannmolekyler ikke trenger igjennom mens damp gjør det, men for at denne dampen skal bevege på seg og ikke bare bli værende under jakka må det være et overtrykk i jakka som presser dampen ut. Dette er ganske enkel fysikk, ved for mye lufting vil det ikke kunne skapes et overtrykk og den vanndampen som ikke blir tatt av vind blir dermed "liggende" i jakka. Her er en greit artikkel fra ukclimbing for forklarer konseptet: http://www.ukclimbing.com/articles/page.php?id=4556'>http://www.ukclimbing.com/articles/page.php?id=4556 Dette er også omtalt i forskning på membraner, bla fra The Institute of Textile Materials Engineering. Hele rapporten med forklaring finner du her: http://www.fibtex.lodz.pl/50_17_66.pdf'>http://www.fibtex.lodz.pl/50_17_66.pdf Her er en annen forskningsrapport om tema, har ikke kjøpt meg tilgang, men prosessen blir også beskrevet i introduksjonen som du finner her: http://www.emeraldinsight.com/journals.htm/journals.htm?articleid=1926084&show=html&WT.mc_id=alsoread'>http://www.emeraldinsight.com/journals.htm/journals.htm?articleid=1926084&show=html&WT.mc_id=alsoread

@Grimner Kom muligens litt dårlig frem men sitatet mitt er fra en beskrivelse om hvordan patentet gore tex fungerer, eksempelet som ble brukt var en støvel med gore tex patent, membranen er så langt meg bekjent den samme uansett hvilket plagg det blir brukt i. Eneste forskjellen i dette eksempelet var laget utenpå gore texen. Eller må du gjerne kun forholde deg til dette innlegget men da bør du spare deg for å synse for mye om personen som skriver det. Det blir litt tynt å komme med kritikk av innlegget pga en skrive feil (kan være mange grunner til det, uoppmerksomhet, dysleksi, etc) og en argumentasjon som du er uenig i uten at du tar med at dette innlegget ble skrevet for en gruppe brukere som er kjent med terminologien og produktet det er snakk om og ikke for et generelt publikum. Dette innlegget er postet i et militært forum og når man snakker om "goretexen" i forsvaret så er det snakk om Forsvarets Gore Tex uniform og de fleste som har brukt den over litt tid i felt vil kjenne seg igjen i mye av det som skrives. Det er ikke snakk om en generell beskrivelse av hverken patentet eller skallbekledning men om akkurat den modellen. Når det så tas ut av konteksten sin og inn i et mer generelt tur forum så kan det virke som det snakkes om skallbekledning generelt noe som forsåvidt er forstålig.

Her er en grei beskrivelse av hvordan gore tex membranen fungerer For a Gore Tex membrane to perform optimally and as intended, it must work as part of a system. Internal moisture must have an open path that vents to atmosphere and there must be positive pressure on the inside to push the moisture outwards. So the process is: 1) Body emits moisture: this heated moisture increases the pressure on inner side of the Gore Tex membrane. A Gore Tex membrane relies on this positive pressure to drive the moisture through the membrane and on to the next stage. 2) Moisture is pushed through the Gore Tex waterproof membrane. The principle is that the hotter you are, the more heat and moisture that you generate. This increases the pressure available to pump the moisture through the Gore Tex membrane. No positive pressure equals no push. 3) Moisture is then is absorbed by leather and wicked to the outer surface where it is evaporated to atmosphere. If there is an obstruction impeding the flow in this process, performance will decrease. Hvis man åpner alle klaffer og glidlåser så vil det derfor ikke bli noen trykkforskjell inni og utenfor jakka. Hvis man strammer ermer, livet og har halsen helt opp vil det skapes mer trykk pga at utvekslinga av luft er mindre, altså har ikke Forsvaret funnet opp en magisk jakke men lest seg litt opp på hvordan patentet fungerer før de har uttalt seg. Hvordan ting fungerer i praksis kan fort være anderledes, man vil stortsett bli mindre våt ved å ha lufting i jakka for å hindre overoppheting enn å satse på at membranen skal klare å kvitte seg med alt. Noe som fungerer fint med mindre det er sikkelig ruskevær også får vi heller godta at vi storedeler av tiden går rundt med en altfor dyr regnjakke.

Anbefaller malingsspann løsningen, har ikke laget selv men har prøvd en ferdiglaget og det fungerte ypperlig, blir ganske likt et stormkjøkken samtidig som det holder godt på varmen så koketiden går ned. Ellers ser jo den Rolf X linka til bra ut, men ser ut som det kan være vanskelig å få den tett nok innpå kjelen for å minske varmetapet. Driver sjøl å kobler sammen en Nova med et stormkjøkken som jeg tror blir bra, skal poste bilder så fort det er sånn noenlunde oppe å går.

AGR416 vet hva han skriver om så ingen grunn til å være bekymra over skriveleif i signaturen.

For min egen del bruker jeg skalljakka på samme måte som jeg bruker dunjakka, føler jeg det er behov for å ta den på så gjør jeg det, enten det er som regnjakke, vindjakke eller under "optimale" forhold på høsten. Da funker den perfekt hver gang. Er mange som går rundt med en misoppfatningen om at skallbekledning er det ypperste under alle forhold og at du aldri vil bli svett og klam uansett vær og aktivitet. Ang slitestyrke så gikk jo forsvaret på en liten smell med de første gore-tex settene som så mer ut som et strikka plagg enn skall bekledning etter at man hadde brukt dem et par uker i felt, mens de etterfølgende settene tålte en god del før de ble slitt. Forøvrig så er jo deler av (det mindre oprative) forsvaret litt vel opphengt i hva som står i bruksmanualen kontra hva som oppleves som best for brukeren, derfor blir det plutselig et problem at folk ikke lukker jakka hermetisk selvom dette vil ha svært lite å si i de fleste tilfeller. Har selv hatt to jakker sivilt, en stetind jakke til 700kr fra felleskjøpet som funka bra i snaut 5 år før jeg bytta den ut pga ødelagt glidlås, antagelig det beste utstyrskjøpet jeg noengang har gjort.

Siden det ikke er nevnt og bør nevnes i en diskusjon om våpen på Svalbard: Det som er like viktig som anskaffelse og bruk av skytevåpen og skremmemidler er rutiner, holdninger og kunnskap om hvordan man ikke skal komme i en situasjon hvor man trenger å bruke dette. Har selv stått på avstand og sett på at det bare har vært snakk om et par sekunders forskjell før en situasjon kunne ha utviklet seg til alvorlig skadde eller drepte mennesker og bjørn, og som mange andre lignende episoder skjedde det pga en blanding av tankeløshet og idioti av de involverte folka. Det finnes regler (som kan leses på sysselmannen.no) om hvordan man skal forholde seg til bjørn. I korthet går det ut på å ikke oppsøke den, holde avstand og være årvåken. Samtidig er det en del rutiner man bør følge i camp og når man beveger seg i forhold til at man har oversikt over terrenget man befinner seg i, har skremmemidler lett tilgjenngelig, varslingsystem, etc. Alle som skal på langtur uten guide bør sette seg godt inn i disse reglene og gjerne snakke med noen som har erfaring ifra å bevege seg i isbjørnområder. Det er ikke noe hokus pokus men krever litt ekstra rutiner og ferdigheter for å gjøres på en trygg måte. Alt i alt så er ikke bjørn noen store fare sålenge man gjør noen grunnleggende ting riktig, sjøis, bresprekker, vanskelig terreng og hardt vær skaper mye større problemer for folk enn isbjørnen.

Han kan iallefall slå seg på brystet med at han har gjennomført verdens mest ekstreme hyttetur etter det her.

Får forsvare taudrag jeg da . Har siste årene gått helt over til taudrag fordi det gir meg mye mer frihet til å dra pulken til meg, hente ting, etc. Er litt klunder hvis du går i skrått terreng men det går. Kommer mye ann på om du pakker pulken riktig eller ikke, pakk den som en båt og det går ganske bra. På flata og oppover fungerer taudrag helt supert og er det bratt nedover tar du bare tak i taua og kjører ned med den vedsiden av deg. Litt som å gå tur med hunden. Du trenger ikke å bruke mye penger på et taudrag, et 5mm klatretau fungerer strålende sammen med et par små karabinere som du kan kjøpe på chles Olson, etc. Knyt en 8-talls knute i enden og fest taua til sele eller sekk. Kan lønne seg å feste på en strikk på hver av taua (type "sykkelstrikk") så det ikke lugger så mye når du går. Strikkene vil slites i stykker etter en stund så skal du på sikkelig langtur så kan det være lurt å ta med ekstra.

1. Er som sagt her egne regler for skytevåpen på Svalbard, du søker sysselmannen om lov til å leie våpen for turen også leier du det hos feks IGP. Søknaden finnes under dokumenter på sysselmannen sin side. 2. Aldri hørt om noen som har brukt pepperspray på Svalbard men det er et par stk som prøver å få det inn. Ville aldri ha brukt pepperspray isteden for rifle pga vind og fordi jeg ikke vet hvordan boksen fungerer hvis det blir sikkelig kaldt. 3. Har hørt om folk som har gjort det på lengre turer, men ingen fastboende, guider eller oppegående folk. Korte toppturer rett utenfor byen er det noen som tar uten våpen evt bare med signalpistol, men da er sjansen mindre for at du møter bjørn og større for at du klarer å kjøre fra den og ned i bebyggelse igjen. 4. Våpen leies i Longyearbyen, men ta gjerne kontakt med feks IGP og hør om de har hvis du drar opp i høysesong, mange grupper ute på tur da. Evt hvis du kjenner noen der oppe kan du låne rifle av dem. Ser det er noen her som forslår kun signal pistol hvis du ikke er kjent med våpen. Dette er en meget dårlig løsning, du vil aldri kunne være sikker på at bjørnen i det heletatt reagerer på signal skudda. Noen bjørner blir livredde, andre blir enda mer nyskjerrige. Har du ikke brukt jaktrifle før så kjøp noen øvelses skudd og dra på skytebanen utenfor byen og tren litt. Du har ikke lyst til å fomle med sikringa eller lignende hvis du våkner opp av at noe står å lukter på teltet ditt. Samme med signalpenn og hagle. Begge deler fungerer nok, men med signalpenn er det mer klunder å få fyrt av et skudd (med mindre du går med patronen festa på pennen i lomma ) mens hagle og slugs har en maks avstand på et par meterish. Fint som backup, men hadde ikke vært førstevalget mitt. Ang snublebluss, bjørnevakt, hunder eller lasergjerde så bruker vi stortsett bjørnevakt når vi er på tur med litt større grupper, og hunder + snublebluss hvis vi er få folk. Du sover betraktelig bedre med bjørnevakt...

PTG har helt rett, "kuldegrop" i telt vil ha så minimal påvirkning at du neppe vil merke noe, og har først og fremst en funksjonen å gøre det lettere å arbeide i forteltet. I ei snøhule, iglo eller andre isolerende lag så vil det ha mye større effekt.

Det er meget mulig, har ikke gått inn på spesifikasjonene og sjekka, er hva jeg kan huske utifra forholdsvis mye bruk av telta.

Exped downmat + bamse liggeunderlag er en bra vinter kombo, da ligger du mykt og varmt. Ang sovepose så må du bare lete litt rundt, finne ut hvilke temperaturer du vil være mest i (er ubehagelig hvis det blir for varmt også), hvor stor vekt og volum du er villig til å drasse på, pris, etc. Et bra telt for 2 personer vintertid som ikke veier formye er Hilleberg Nammatj, hvis du syns den veier formye og er villig til å droppe litt komfort kan du sjekke ut Helsport Svalbard 3 (evt også high versjonen men da er du oppe i vekta til Nammatj) eller Hilleberg Staika (2 manntelt og da kan det bli i overkant koselig vinterstid).

http://www.brynje.no...acket_hood.html Brynje vindtett ull genser/jakke. Litt tungt men ellers veldig bra, bruker den selv hvis det ikke regner og er litt småkaldt med vind. Den har også et nettinglag innvendig.

Bare hyggelig, si ifra hvis du har noen flere spm on teltet. Har ikke vært borti bastion 4 så er litt vanskelig å si, ser som du sier litt ut som en større verson av VE-25 med stort yttertelt. Hadde det vært litt større yttertelt på VE-25 så hadde det uten tvil vært tidenes telt for meg. I mye snødriv funker Nammatj bedre hvis man er flere personer som skal ut og inn pga stort og romslig yttertelt. Nammatj er også et telt du kan ta en titt på hvis du ikke har gjort det enda, litt trangere enn VE-25 men går greit med 3 personer og det tåler også svært mye vind og generel hard bruk. VE-25 er litt kort pga formen. Vi har vært 3 personer med exped oppblåsbare liggeunderlag som har brukt det samtidig og da måtte vil legge alle underlagene tett sammen i midten av teltet men det fungerte greit. Blir uansett ikke trangere enn de fleste andre "3-manns" telt og det er samtidig god plass på sidene til lagring av diverse.

Har VE-25 og er utrolig fornøyd, har brukt Helsport Svalbard, Hilleberg Nammatj og Staika en del og selvom alle teltene er knallbra så liker jeg fortsatt VE-25 best pga en sinnsyk komfort i innertelt og at det er så og si helt stille selv i en del vind. Eneste minus er vekta og at ytterteltet gjerne kunne ha vært litt større uten at dette har vært noe problem for meg. - Det er lett å sette opp så fort man har lært seg det og med litt reodor felgen innstilling så kan man enkelt feste ytterteltet slik at man kan sette opp hele teltet på en gang, isteden for innerteltet først slik det står i brukssamvisningen. - Svært god plass og veldig bra lagringsmuligheter i innerteltet, første 3-mann teltet jeg har vært borti hvor man kan ha det hyggelig med 3 mann vinterstid uten at det blir altfor hyggelig. Store lagringsnett på sidene og to i taket. - Svært stille i vind, begge dukene er helt stramme så det er svært liten lyd i teltet selvom det blåser bra. Hvis man er ute i litt vær så kan man fort bli litt overraska når man går ut og oppdager hvor mye det faktisk blåser. - Veldig vindstabilt, også hvis vinden flytter seg og man får den rett i siden. Nesten ikke merkbart i 17-18m/s som er det meste jeg har fått i siden på det. - Holdbarheten virker god, har bare brukt den en sesong på Svalbard (rundt 40 netter i VE-25) men ikke merka noe slitasje. - God ventilering, selv med forholdsvis mye og langvarig koking i forteltet var det liten ising i forhold til hva jeg har erfart i andre telt. Gode luftemuligheter i yttertelt, sidene og toppen av inner og yttertelt. Hvis man har vinden rett i mot så åpner man dørene i ytterteltet litt øverst samt lufte lukene i taket og da blir det meste av dampen fjerne fort av vinden. - Litt små yttertelt som det tok litt tid å venne seg til. Det er en inngang ved hver kortende, på "baksiden" er det er veldig lite yttertelt med stor åpning, fungerer bedre enn forventet men kun til å gå ut og inn og evt lagring av en eller to dagstur sekker. Ytterteltet i front består av to små dører som kan åpnes både nedenifra og ovenifra samt et vindu. Har alltid brukt arbeidsgrop vintertid men har ikke brukt det med VE-25, teltet er såpass høyt at man kan sitte oppreist og smelte snø uten at det trengs noen grop. Har fungert veldig bra selvom jeg var ganske skeptisk i starten. Lagt ved to bilder som viser teltet i bruk.

Har dårlig erfaring med de pluggene fra xxl, de bøyes, brekker og vrir seg i sterk vind. Beste jeg har vært borti er oppskjærte brøytestikker i plast (orange/røde) evt bambus pinner som tapes i hver ende. Plast eller bambusrør er også enklere å ha med å gjøre hvis du trenger å grave dem ned horisontalt. Jeg liker å ha lange snøplugger, gjerne rundt 40cm, da får du dem dypere, slipper å grave deg skakk hvis det er mye løsnø og hvis du trenger flere så går det ann å sage dem i to.

Ok, så lenge det har snødd litt så vil dere få en knallfin skitur på innlandsbreene. Alle breene i Nordenskiold land er ganske flate og rolige uten altfor mange sprekker selv om det alltids vil være noen i svinger, på toppene, langs kantene, etc så er ikke dette breer med store områder med "tårn" og masse sprekker overalt. Har ikke vært i området i desember men utover vintern så kan man stort sett helt fint gå uten tau på de aller fleste så lenge man har en viss kunnskap om hvor sprekker dannes.

En mulighet er å gå i Nordenskiold land, feks opp Bolterdalen via Bolterskaret også ned til Reindalen før dere går opp Todalen tilbake, hvis dere vil ha en lengre tur så går det an å gå inn Janssondalen, opp Møysalbreen og ned til Reindalen via Koksbreen. Hadde ikke satsa blindt på at snøen var tykk nok til å dekke alt av bresprekker i desember så dere bør ha med breutstyr og ha kjennskap til å gå i tau. Ellers er dette et knallfint område å gå i pluss at det er lett å bli kjørt et stykke ut med bil. Å gå til Fredheim kan også være en fin tur selvom det ikke blir like majestetisk, da slipper dere også å bevege dere på bre hvis dere ikke ønsker det. Hadde da blitt kjørt ut til enden av veien og heller brukt en ekstra dag på å gå opp på Fjordnibba og ned mot Kapp Schoultz. Så lenge dere holder dere innfor for område 10 så har dere verken melde eller forsikringplikt. Vær også oppmerksom på at skiføret kan forandre seg fort, i Desember kan du få mye snø, mye regn, mye vind, varmt, kaldt, dvs, været er ganske ustabilt.