geilomg

har du tenkt å gå utenfor sivilisation(stavfeil?) eller følge "menneskespor"? jeg hadde nok gått nummedalen opp til geilo før å så enten gå til finse og over hardangervidda den veien ned til eidfjord osv. eller så hadde jeg gått hol, hovet mot myrland, over fjellene ved geitryggen til finse og vestover den veien eller tredje altenativ til geilo før og så fortsette over myrland , aurlandsfjellene mot voss og den veien.tre flotte områder som tåler en kikk på. uansett så hadde jeg tatt sikte på geilo før å fortsette den veien. hvis du vil så kan du ju gå til kongsberg oog krysse vidda alt der mot odda feks. robert

som ett litet tillegg til mitt inlegg: synes det er helt topp med de røde T:ene i fjellet. en og annen bilvei in til en dnt hytte eller annen turisthytte er ok(feks spitterstulen, juvas mfl). det som jeg ikke ønsker det er sønderbolting av fjell. en ting er hvis der er leder boltet på en plass (ett treningsfelt) der man kan trene men opp på fjellet har bolter ikke noe å gjøre. da har man mulighet å trene på klattring før man dra opp på fjellet og bruke den kunnskapen i naturen. er man ute på tur og kommer til en hindring, da har man 2 valg: 1: forsere den med kunskap og utstyr man har med seg 2: gå en annen vei og slippe hindringen. ser ikke behovet for å sette opp vejrer og staket over hele fjellnorge. en annen ting er att da må det till vedlikehold. skulle dette svikte og noen skader seg eller enda verre omkommer, hvem sitt feil er det da?? turisten eller han/hunn som satte opp staketet ved stupet som ga etter? robert

tilbke til spørsmålet hvorvidt fjellet skal få opp sikringer på utsatte plasser. det er med delt mening som jeg sier ja og nei til det. grunnen til att jeg sier ja til sikring er att fjellet blir mer tilgjenglig. grunnen til att jeg sier nei til sikring er att fjellet blir mer tilgjenglig. noen skrev att man ikke skal legge ut op tur over ens egen evne. den støtter jeg helt! er fjellet sikret tror folk att man bare kan rusle ivei "fordi fjellet er sikret". der er så mange flere faktorer på hvor vanskelig ett fjell eller en tur er enn hor bratt eller utsatt terrenget er. har en liten historie om hvor lett folk tar på vær og vind i norge. dette var i 2004(tror jeg), jeg og en venn trente for en elbrus tur og tok en dagstur til skogshorn i hemsedal. skogshorn er lett tilgjenglig og en lett topp i pent vær. det er en gåtur helt enkelt. turen starter med sti og deretter går man på store steiner/blokker. vi hadde full opp-pakking (siden det var en trenningstur)og dro ivei. dagen startet med fint vær men så kom skyene in. etter toppen dro vi ned da vi hørte torden en bit bort(for de som ikke har vart i området så er der så og si ikke neon busker eller træn på fjellet). på vei ned møte vi en familje på 5. far, mor og 3 barn. lett sommerkleddemed joggeskor eller såkallade seilerskor og far bar på noe som lignet en ryggsekk. min tanke var att den inneholdt saft og sjokolade. vi kom ned på platåen og da åpnet himlen seg og det pøste ned. vi dro på oss regntøy og fortsatte turen med godt mot.så gikk tankene til familjen: ikke hadde de nok tøy på seg, "feil" skor for våte steiner(glatte skor), ikke med seg ekstra tøy osv osv. i tillegg til regn så ble det torden og skyene sank seg ned over fjellet(tåke). hvor jeg vil med denne historie: hvis fjellet er sikret så er det mulig att flere drar på vanskligere turer en hva de klarer av. ikke bare fysiskt men og uten kunnskapen av hva man trenger å ha med seg av utstyr osv på fjellet og kunnskap av hva man skal gjøre i forskjellige sitiuationer. det er da en viss risiko av att det vil bli flere uhell i fjellet. selvfølgelig så har jeg lust å dra på vanskligere turer i fjellet men da inhenter jeg kunnskap og ferdigheter for turen før jeg drar ut. innebærer det att jeg må ha med meg sikringer så tar jeg med meg det som trengs. fjellet skal vær tilgjenglig for alle men da må man ha den kunskap som kreves for den turen. fjellet i norge tilbyr turer for alle man alle! alt fra en tur der man labber rundt i joggeskor til att man må være en duktig klippklattrer eller ha breekunskap. det er bare å velg hvor vanskelig turen skal være. robert

done

jeg gjør som henrikp. trøkk ned teltet som det siste før man forlatter campen. kan være att man må stanne kvar av en eller annen grunn og har man da begynnt med teltet som ligger nederst i sekken så må man dra opp alt igjen. en annen grunn er att når man kommer frem til en camp så fikser man til plassen, slår opp teltet (som ligger øverst i sekken og kan da komme fort in i teltet med hele sekken. regner det så er resterende pakking tørr, siden man ikke behøvde trekke opp alt før å få ut teltet. en annen grunn hvorfor jeg gjør på den måten(vet ikke hvis det er riktig men jeg gjør det alikevel) : hvis man bretter teltet så bretter man nesten på samme sted hver gang og da "knekker" man teltduken etterhvert. som sagt så vet jeg ikke hvis det er riktig men jeg tror det ihvertfall. robert

finnes mange modeller. skriv gjerne hvilken modell dere har . har dere flere telt skriv gjerne når dere bruker hvilket telt. har ett TNF VE 25. robert

alexander: er det hytta på vei opp mot surtningsuie?(riktigt stavet???) robert

jobbe!

cebe har briller med plastramme(den er lett) som man kan skifte glas på. den dekker godt, sitter fint og er en favorit brille. tåler mye stryk! robert

gøy att dere liker hjemmesiden vår. har sett endel unge(inkl meg selv) merke av højda i forskjellge grader. men har og sett topptrente gutter(de var vel i aldren ca 35 +-) som ble slått helt ut i sadlen på elbrus. de var for store!!! hadde helt enkelt for mye muskler, og som dere vet så trenger muskler oksygen, i højde finnes det mindre oksygen slik att de fikk helt enkelt oksygenmangel i musklene i sadelen på ebrus. men har og sett folk bli slått ut på mye lavere højde. når jeg var på denali(kom riktig nok kun til 4200 moh(ca højde) campen (vi brøt pga kulde) så hadde jeg ikke en eneste antydng til å føle højde. det går med andre ord litt på hvordan turen er lagt opp, dagsform, vetskeintak, søvn, matintak mm. på kili så går man i guidens tempo(dagsplan) som jeg selv synes manglet akklimatisering. tenkte dokk att kommer vi fort opp og fort ned så når ikke højda oss. men vi gikk for sakte for den planen...fin tur uansett. slutpoenget er att man må tenke når man er i højde, føle på kroppen og lytte til den. ta det med ro og da kommer man opp og ned(ikke minst) robert

flott rappport og fine bilder. visste att der er fjell i marokko men ikke hvordan de såg ut. atlasfjellene heter det vel? eller? robert

som alene farer hadde jeg valgt juvas. mindre ras utsatt(husk att det fortsatt kan gå ras her og) men det er en mindre tur(mindre tid i rasutsatt område alene). jag går på randoneeski så det blir feller for min del. har du fjellski så kan det gå uten feller. robert

var i områrådet i år 2004. kan anbefale en bok som heter "50 sommit sans corde". en bok om 50 topper uten tau. på fransk. hvis man vil så skjønner man mer enn man tror. jeg snakker ikke fransk men skjønner merparten av boka. skreven av Didier Richard. isbn nr: 2-7038-0165-3. var på argentera som liger noen timmes kjøring fra nice. ellers kan jeg anbefale boken " mercantour les plus hautes sommets." den og på fransk. isbn nr 2-912366-09-7. skrevet av Claude Raybaud som skrevet endel bøker om fjellklattring. Vallee des Merveilles er en flott tur, med historie/helleristninger, dyreliv etc. Dersom dere ønsker å bestige en topp på denne turen ligger Grand Capelet 2935moh eller Mt Bego i umiddelbar nærhet. Den mest spektakulære toppen av de alle i denne delen av Frankrike/italia er etter min mening Argenterra eller Mt Maledie. Dersom dere er i dette området, må man være obs på å nå eventuelle topper før kl 12 på formiddagen ettersom skyer og torden som oftest kommer inn på ettermiddagen. Er dere riktig heldige , kan dere på enkelte topper , på klare dager, se helt til Corsica i syd og Monte Rosa i nord ( Mt Clapier, Cime du Diable, le Gelas, Argenterra for å nevne noen) Du kan ellers søke på "topo-guide" Tinèe-Vèsubie" Vallé des Merveilles, flott beskrivelse, men også på fransk.... kan ellers fortelle att det er ett naturskønt område med gjestefrie hytter med god mat. det å komme frem til en hytte å få en øl og en "hut" på terrssen er digg. etterpå får man en god tre retters middag. nice! vær obs på å bestille plasser på hytter hvis dere dra i høysesongen. robert

Står på rando siden noen år og har opparbeidet meg litt erfarenet med det. Begynn med noe lettkjørte ski, ikke før tunge(du skal gå opp med de). desto lettere , desto mer vibration i skia(normalt sett). ett valg der: tunge ski opp gir mer skiglede ned, lett ski opp, mindre å dra på men du får jobbe litt mer på vei ned velg en vanlig randobindning som fritschi feks. de er tyngre enn dynafit men rimligere. glem alpine trekker! det er ikke noe alternativ hvis du ønsker å gå toppturer. en nødløsning for de som har alpinutstyr og skal gå på en tur i år som ikke er lengre enn 1 timme(min helt private mening). dumt å kjøpe det råeste hvis du ikke vet hva du ønsker å gjøre. når det kommer til støvler så finnes det feks dynafit og scarpa. har selv scarpa fordi de passer min fot. samme her som med ski: desto lettere desto mindr stødig(normalt sett) siden der er mindre spennen, mindre material osv. staver: få tenker på det men kjøp deg ett par teleskopstaver. med 2 deler får du mer hållbar stav(en del mindre som kan krangle) men den blir ikke så kort som en tre delt stav. når jeg går oppover så har jeg de på ca 135 cm(er 180cm) og kjører ned med ca 110-115cm. hvis man traverserer(går på skrå) så kan man bare holde litt lengre ned på den staven som er opp og samtidigt få godt grepp og balanse på staven som er på nedsiden. lykke til med valget og velkommen i randoklubben robert

når jeg kjøpte mine toppturski så var det i utgangspunt tenkt mer som en anmarsh ski. men nå kjører jeg alpint med de og de fungerer som bare det. ski: vølkl mountain(1100gram) mål:husker ikke helt eksakt men ca: 100,75,100 ev smalere topp og hale bindning: dynafit ti(235 gram) sko: scarpa f1(ca kiloet) totalvekt:ca 2350 gram de som kjenner litt om utstyr tenker nå: gadjet freak! ja dette er noe av det letteset som finnes på det norske markedet. man merker att skien er lett da den vibrerer og som noen skrev "de blir nervøse" vilket er en god forklaring. bindningen sitter der den sitter, hvorfor dra på en bindning til over ett kilo når du klarer deg med rett over 200 gram? og til sist skoa: kun 2 spennen o den er litt lav. det merker man i begynnelsen. det er litt ustabilt men en vanesak. som sagt så kjører jeg i løpe med dette utstyret, går på tur, hopper (litt, ikke som de flinke i løypa men finner jeg ett litet hopp så tester jeg gjerne), kjører puder osv osv. min konklusion: hvis du kjøper lett utstyr så må du regne med att det er mer ustabildt enn tungt da der er mindre masse i de lettere skiene som tar vibrationene osv. tren med de i løype før du drar ut på tur slik att du vet hvordan skiene er. det positive er att du kan ha med deg mer mat og utstyr men havne på samme vektsom en med tungt utstyr har med seg. robert

har ett veldig godt eksempel på hvorfor det er vermere når det er kaldere. var på hytte tur i uka. hytta har ikke strøm eller vann så der er ikke noen verme når man kommer frem. på morningen etter første natta var det rundt null grader(problem med parafinen eller hadde der vart en 15-17 grader) i stua og 75% luftfuktighet(der er en måler inne før det) og ute var det minus 4. jeg gikk ut før å verme meg da det var lavere luftfuktighet ute. robert

black jack vri 8:ern

har en axn 700 som jeg kan anbefale sterkt. har vart med meg til afrika, elbrus, alaska og overalt ellers. som noen skrev så kan høydemålern avike en god del pga att den baseres seg på luft trykk. må kalibreres hver dag man bruker den funktionen. men så har man kompass på den og kart med seg så det er ikke noen hindring. robert

har ikke sovet ute under bar himel mer en en gang. det var 2:e helga i januar i år. meg og en kamrat gikk hjemmefra og etter 25 min slo vi leir. gravde ut en camp-plass, fyrte opp ett bål med medbrakt ved!(hadde en sekk,60l). gravde en brits som var en ca 15 cm ovenfør "gulvet" i leiret og spade opp den snøen som en vegg mot vinden. hadde en jervenduk som vi satte opp som vindskjerm. soveposen klarer riktig nok ifg produsent minus 40(litt optimistisk da jeg testet den i minus 35 med ull og fleece på meg og det var på grensa att jeg frøs) men jeg sov utrolig bra. kvelden ute i det fri hadde jeg 2 liggunderlag, ett i cellplast og ett oppblåsbart. været var halvskyet med noen få snøfnugg, litt vind og minus 12. skal sove flere ganger under bar himmel. . eneste jeg savnet med teltet var å kunne kle på seg før man kommer ut. ser utfodringene med å ikke ha telt og dunpose hvis det blir mildt(posen suger til seg fukt), samt det som blitt snakket om iht fukt mellom pose og en ev fjellduk. robert

litt beroende på hvis jeg skal på tur eller ikke. ikke på tur(langtur/ekspedition) : tar den lette veien: leverer in de på skiverksted og får de fikset med vanlig alpin behanling. skal på tur: prepper selv. varm renser såla før jeg begynner med metting. 4-6 lager med rød voks(husker ikke modellen(swix)), 3-4 lager med blå(swix) og tilsist 2-3 lager med grønn(før kalt klima samt slitestyrke. når denne prosessen er ferdig så tar eg kantene med fil og diamantbryne. med vilje så tar jeg ikke slik att de blir super skarpe. dette pga 2 ting, 1 er å slipe kutte seg når man setter på feller. 2 er å ikke slite sønder fellene mot kantene. det som jeg opplever med å ha gode ski(prepede) iht feller og lim er att fellene sitter fint uten å sitte for hardt, og det blir ikke så mye lim igjen på såla når jeg tar av fellen. robert

du har ju heldekkende gamsjer og. feks berghaus yeti og karakoram. disse dekker hela skoen men har åpning under sålen. skal du brke de med skibindning så må du"modifiere" de litt med kniv og teip. de har og et ripstop materiale slik att man trygt kan bruke stegjern med de. robert

endelig begynner vi å komme opp mot metern her på geilo.strålende sol idag så det skal bli randonnetur etterpå. bare vente på att tempen skal stige litt. akkuratt nå minus 21.... robert

i det senest friflyt nummer skrev de om ett skianlegg som ligger sø om anchorage. goodwind hvis jeg husker riktig. stor kabinbane opp som gir deg lett adkomst til fjellene. man kjører nesten helt ned til fjorden. de stenger i midten av mai men holder åpent en stund til om helgene utover sesongen allt ettersom snøforholdene tillater det. robert

enige med dere om att man ikke skal ødelegge finne spår( eller spør overhodet taget). MEN: feks her på geilo går en løype rundt "fjorden" som på sommerstid er grus sti. om vintern blir denne en flott langrennstrasse men hvor skal man da gå(jeg går ikke der men vet mange som gjør det(på bena)? håper att folket respekterer å bevare spårene og går ved siden av de der det er tråkket men ikke lagt spår. skulle jeg være ute å gå og havne rpå en langrenns trasse, så passer jeg alltid på å ikke tråkke i spårene og hvis det kommer en på ski så passer jeg meg og slipper fobi personen robert

kan bare rekommendere min PHD. relativt lett dunis på ca 1,5 kilo og veldig komprimerbar. så att noen skrev att han/hunn(husker ikke hvilket) begynnte å svettes når man var på gang i dun jakken. jeg bruker kun dun jakke ved pauser eller i camp. eneste gangen jeg har brukt dunisen min og varit på gang var på kili nå i sommer. der dro jeg på den ca 200 høydemeter under toppen. en annen tanke om material: hvorfor i he..te skal man ha goretex på en dunjakke??? dunjakke har man når det er kaldt! da regner det ikke. enkelt! men ja, muligens noe som stopper vinden kan være bra å ha. samme med soveposer i dun: goretex der og???? er det så varmt att det finnes risiko før regn da tar man sin syntet pose. robert