REs

Fjorårets skareføre tok knekken på spissen på den ene skistaven og i dag kjøpte jeg nye. Det var litt vrient å få av den gamle, men alt må bøte for overmakten så til slutt ga den etter. Men hva FA#.¤;@>.n, Den gamle gikk nesten ikke av, men den nye var faktisk for stor. Er det noen som kjenner til om det er forskjellig dimensjon på disse spissene eller er det bare stavene mine som er for gamle? Typebetegnelsen på spissen er "FERRULE MOUNTAIN BLACK, 10 MM" og jeg finner ikke andre typer på nettet.

Min gamle overtrekksbukse, som har berget meg gjennom så mang en storm, er og blir borte. Jeg vet at den ble pakket ned da vi flyttet for 8 år siden og ligger et sted på loftet, eller i badstua i kjelleren som for tiden fungerer som lager, men den nekter å bli funnet. Nå gikk det ikke lenger og i dag, i en iskald østlig kuling, bar det til byen for å få tak i en ny. Helt utrolig, store fargerike sportsbutikker, men har de en overtrekksbukse som kan tas av og på uten å ta av skoene? Nei, bare kroppsnære moteriktige plagg som bør holdes langt unna høyfjellet en stormfull vinterdag. Løsningen ble Norrønabutikken. En svensk ekspeditør forhørte meg grundig angående bruksområde og hva slags type friluftsliv jeg bedrev før han hentet frem to forskjellige bukser. Den ene virket helt ok, men den andre var selvfølgelig litt bedre med tanke på vinter og ski med stålkanter. Jeg prøvde to forskjellige størrelser før jeg bestemte meg. "Ok, jeg tar den". Ikke si hva den koster, bare trykk det du må på kassaapparatet, så drar jeg kortet og alt er i orden. Det ble en Norrøna Lyngen driflex3 bukse med 5 års garanti, og jeg gikk glad og fornøyd ut fra butikken.

Du kan prøve med Spinnakertape. Den får du kjøpt på en skipshandel eller en butikk som selger seilerutstyr. Den kommer i flere farger og tåler ganske mye av både vann og slitasje. Hvis du klarer å få en lapp på innsiden og en på utsiden så er det bra, men det holder en stund med bare en lapp på utsiden også. Klipp tapen så den blir avrundet i endene. Unngå hjørner. Spisse hjørner løsner mye lettere enn et avrundet hjørne. Hvis stedet du lapper er utsatt for mye strekk så kan du først sette på en lapp og så setter du en som er litt større over den første. Ikke sy i stoffet. Huller etter nålen og tråden svekker bare stoffet ytterligere. Se litt på denne linken. Her blir en tarp tapet med spinnakertape. http://www.fjellforum.no/topic/28479-modifisering-av-tarp/

Influensa på fjerde dagen. En ny, men ikke særlig behagelig opplevelse. Vanligvis passerer slike virusgreier i løpet av et døgn eller deromkring, men denne gangen tok den seg god tid og jeg ble faktisk nødt til å tilbringe noen dager på ryggen. Enten det nå er fugl eller svin som er årsaken til smitten så har jeg aldri før vert så syk av noe virus, men en gang skal vel være den første. Det blir nok ikke mye tur denne helgen.

Alt tyder på at det er vingefjær fra en flaggspett. Om vinteren spiser den både kongler og nøtter, men om sommeren spiser den mest insekter, men også fugleunger fra fuglekasser og lignende. Den graver også ofte i maurtuer på leting etter mat.

I dag ble det "propagandatur" til Høg-Jæren energipark. Mye tall og fakta, men lite uteliv. Det blåste etter hvert så mye at vindmøllene stanset en etter en og i de verste vindkulene var det nesten vanskelig å holde seg på beina. Det føk noe snø, men ikke nok til at jeg trenger å dra opp igjen med ski. Kanskje like godt at mesteparten av turen ble tilbrakt i buss og innomhus.

Jeg tok et raskt sveip over "verdensveven" for å se om det fantes tilsvarende bilder av jaktende damer, og det var mange bilder å finne, men ikke så mye som lignet. Fremstillingen av stolte jegere er litt annerledes i de fleste tilfellene. Antydningen om dårlig håndverk fra produsenten kan vel kanskje opprettholdes.

Hvor starter du på denne turen og hvor mange dager må man beregne å bruke til Haukeliseter? Mellom vei og Dyranut ligger Møsvann, går det båt til nordenden av vannet? Jeg har to gutter som kanskje kan være interesserte i å være med faren sin på tur i sommer. Kanskje dette kunne være et alternativ.

Det som er litt rart i denne saken er at når NRK lager program om et emne som er litt mannsdominert, men hvor jenter har tatt sleiva i egen hånd så ender det som regel alltid opp med en negativ debatt etterpå. Hvorfor er det sånn? Er det de som lager programmene som gjør en elendig jobb eller er damene rett og slett ikke bedre? Jeg har møtt mange damer både i mannsdominerte yrker og i forbindelse med utøvelse av mannsdominerte fritidsaktiviteter og inntrykket har alltid vert veldig mye mer positivt enn det man får inntrykk av når man ser dette på tv. (Ref. programmet om kvinnelige elgjegere for en tid tilbake.)

Den hadde nå heller størrelsen til en kalkun, men grillet er den ikke enda i hvert fall. Kanskje jeg skulle forsøke det til våren en gang.

Blir nok ikke mye tur i dag. I denne vinden har vi nok med å holde oss fast og holde fyr i ovnen. Og har de ikke tatt ned julepynten på Beverly enda så kommer den vel ned av seg selv.

Stiv kuling er nok det maksimale du klarer å gå i. Når folk sier at de har gått på ski i snøstorm så har det som regel ikke blåst mer enn en kuling. Jeg har forsøkt å gå på ski i stiv kuling, og det gikk i ca. en halv time så besluttet vi å slå opp telt. Teltet ble gravet et stykke ned i snøen og så ble det bygget en solid vindvegg. Men poenget var at du ikke trenger å regne med å bevege deg særlig langt på ski med en stiv kuling i fjeset.

Når jeg ser sånne bilder og titter ut av vinduet mitt hvor det nå ligger ca. 1.5mm nysnø så er jeg nesten tilbøyelig til å kalle det mobbing.

I dag hadde jeg store forhåpninger til at det skulle bli en fin tur, men allerede før jeg var ute av slåbroken så minnet kona meg om hva jeg har på gang nede i garasjen. Et ryddeprosjekt som kan sammenlignes med å spise en elefant. Så da ble dagen tilbrakt i garasjen med kjeledress og hansker. Men det kan jo være interessant å rydde i gammel dritt også. Her dukker det f.eks. opp to par ski, Et par treski og et par hvite glassfiberski fra Åsnes, tre lomme / håndvarmere av den kullfyrte typen, en pose Real turmat med best før dato 09.2003, fire gamle ørretgarn, et fjordgarn, nedre delen av en fiskestang som jeg bare har hatt toppen til, et fiskeskrin fra Sølvkroken som en gang var presang fra kone og barn, men som jeg trodde stod igjen på en kai eller et svaberg et eller annet sted. Så dukket det opp en eske med stein som var blitt tatt med hjem fra utallige fjellturer for å bli slipt til fine smykker etc. Men de var enda like naturlige som da jeg fant dem. Så kom det frem en gammel åleteine, noen gamle taljer, noen flytegreier og grønne glasskuler fra en tid da folk fisket med utstyr som ikke kom fra Sølvkroken eller Shimano, et gammelt vaffeljern, tungt, men sikkert mulig å bruke på tur og en gammel ødelagt fjøslykt. Og endelig fant jeg igjen en svær kote som jeg skar fra et bjørketre en gang for over 20 år siden. Denne kunne jeg sikkert solgt eller gitt bort, for jeg kommer sikkert aldri til å lage noe av den. Ja friluftslivet var nok litt annerledes før goretexen ble oppfunnet. Så det ble ingen tur, men en god begynnelse på et digert ryddeprosjekt i en dobbel garasje som nesten ikke har plass til en sykkel. Ja og så fant jeg jo noen små skatter også.

Nå vet ikke jeg hvor mye erfaring Larsdx har med med å leke med barn, men min erfaring er at det lett kan bli fryktelig varmt og ikke er særlig lavintensivt, men isfiske derimot det kan være ganske kaldt hvis du ikke har varme klær. Men klær trenger ikke koste en arm og et øye og være laget på uetisk vis for å være varme og funksjonelle. "Noen av mine klær er sikkert laget av polyester, men jeg vil helst ikke vite hvor mange polyestere som måtte bøte med livet for å lage dem." Spøk til side. Jeg synes det er fint at folk tenker litt over hva de bruker pengene sine på, det gjør også jeg. Derfor drikker jeg f.eks. ingen ting som er laget av Coca Cola co., jeg spiser ikke på McDonald, jeg spiser ikke kongereker, reiser ikke på ferie til Tyrkia, prøver så langt det er mulig å unngå varer fra Israel og land som driver med barnearbeid eller grovt forurensende produksjonsmetoder, men det er ikke lett. Vi oversvømmes av produkter som vi helst ikke skulle kjøpt, men vi har svært liten mulighet til å sjekke hvordan de er laget eller hvor det kommer fra. Og hvis vi også skal boikotte Kina så er det ikke mye igjen å kjøpe.

Nå er det ikke sikkert at det er ulvepels på hettekanten. I Kina driver de oppdrett av langhårede sjeferhunder i stor stil. Denne pelsen selges som ulvepels på mange produkter. En reportasje på tv for noen år siden viste hvordan dette kunne foregå. Det ble blant annet vist at hunder ble flådd levende, fra bakbeina og fremover for da var det visst mye lettere å få av skinnet. Så det er helt i orden for meg at du ikke kjøper slike produkter. Men det er vel ikke bare Canada Goose jakker som brukes mer i byen enn på fjellet selv om de er laget for friluftsbruk. Det er ganske mye av både Bergans, Norrøna, Aec'teryx, North face etc, etc, å se på byen en lørdags formiddag.

Statistikk kan brukes på mange måter, men det er ikke sikkert at den viser sannheten like vel. Tenk bare på hvor mange som hadde pusset tennene den dagen de falt på ski og skadet seg. Hvor mange av de som ble drept i trafikkulykker i fjor var kaffedrikkere, og for ikke å glemme sammenhengen mellom kaffe og lårhalsbrudd. Og hvis man så både pusser tennene og drikker kaffe? Ja hvem tør vel å utsette seg for en slik risiko. Jeg kjører aldri bil uten at jeg har lagt innpå en 3 - 4 gode whisky eller kognak til frokost. De aller fleste trafikkulykker skjer jo med edru sjåfør. Men så kan man selvfølgelig si at en veldig stor prosent av de som kjører med promille kommer ut for en trafikkulykke, men det er bare triksing med tall, noe som er helt vanlig innenfor politikk og statistikk.

Å gå patrulje med uladd gevær er vel ganske vanlig ved de fleste militæravdelinger rundt om i landet. Å gå med ladd gevær blir vel bare praktisert ved noen få stående avdelinger. Under min tjeneste i forsvaret gikk jeg en del patrulje langs grensen til Russland, og her var det helt vanlig at man ladet våpenet når patruljen startet og tømte det når man kom tilbake. AG3 ble ladet med et fullt magasin, men det ble ikke tatt lagegrep. Når man så kom tilbake igjen tok man magasinet ut av våpenet, tok et ladegrep for å sjekke at kammeret var tomt og satte alle patronene i en kassett som tydelig viste at ingen skudd manglet. De øvrige magasinene var fulle, men plombert. Dette var en helt akseptert praksis helt til en person kom tilbake fra patrulje og byttet litt om på rekkefølgen da han skulle tømme våpenet. Han stod i gangen på stasjonen, tok et ladegrep for å se at kammeret var tomt, spendte ned sluttstykket, tok ut magasinet og tok avtrekk. Alle som har håndtert en AG3 vet hva som da skjedde. Kula gikk gjennom veggen til badet og videre gjennom veggen inn til et soverom hvor en soldat lå og sov, og så videre gjennom ryggen på den sovende soldaten. Etter dette ble aldri våpenet ladet når vi gikk patrulje. Et tomt mag. stod i våpenet og et fullt skuddklart mag. lå i høyre jakkelomme. Dette funket helt fint . Det tar ikke mange sekundene å lade en AG3 i en slik situasjon. Men vi gikk jo ikke på støkkjakt, men på patrulje. Men dette har jo lite å gjøre med jakt. Møter man en misstenkelig person når man går patrulje så er det bare å anrope personen, men dette er ikke like enkelt når man er påjakt og oppdager et vilt.

Når man har vokst opp ved kysten av Norge så forstår man godt at noen føler en spesiell trang til å klatre opp på høye fjell. Jeg tror ikke dette er et bevisst behov for å strekke grenser eller å utfordre skjebnen, men det er noe som ligger i underbevisstheten fra tidenes morgen. Dragningen mot naturen, det ensomme livet hvor menn er menn og hvor kun den sterkeste overlever. Dragningen mot fjelltopper merket jeg selv godt da jeg satt på en veranda i nærheten av Gardasjøen nord i Italia og så på hvite fjelltopper av hvit dolomitt som omkranset området. Ikke fordi jeg hadde så veldig stor trang til å stå på toppen, men fordi jeg ikke kunne se havet og derfor følte meg mer og mer innestengt. Stavangers store sønn, Alexander L. Kielland har beskrevet dette på en fantastisk måte i begynnelsen av romanen Garman og Vorse. Et sted i begynnelsen av romanen omtaler han de puslinger som bor ved havet på denne måten: " Men ta så en av disse strandboerne, flytt ham langt inn i landet mellom fjellene i den yndikste dal du kan finne, gi ham den beste mat og de bløteste senger. Han vil ikke røre din mat og sove i sengene, men uten å se seg om vil han klatre fra fjell til fjell inntil han langt - langt ute skimter noget blått han kjenner. Da går hans hjerte opp, han stirrer mot den blå stripe som glitrer derute, inntil det begynner å glitre blått alt sammen, men han sier ingen ting - " Ta et par minutter og les begynnelsen på romanen med skildringen av oss, folkene fra dette området. Ja for selv om han ikke nevner stedsnavn så er det helt tydelig hvem og hva han sikter til i denne romanen. http://www.nb.no/nbsok/nb/2c4a668b5c0e946938d59c3dda8aebca.nbdigital;jsessionid=BCB58C1D16A1AE86F5B28B3C729F00E0.nbdigital3?lang=no#5

Jeg har aldri jaktet med hund og det vil altså si at alle rypene jeg har skutt har jeg skutt ved å skremme dem opp selv, altså støkkjakt. Hvis du går med brukket gevær under slik jakt i det terrenget jeg er vandt med, så er du garantert, 100% eller mer, å aldri skyte en eneste rype. Teori og praksis er i dette tilfellet to vidt forskjellige ting. Man kan preike sikkerhet og moral så mye man vil når man sitter hjemme i godstolen, men kommer man ut i terrenget med hagle og sekk, så er situasjonen en helt annen. De fleste jegere jeg har møtt på mine jaktturer lader geværet enten utenfor hytta, eller når de går inn i terrenget. Geværet blir bare brukket når det skal lades på ny, når et vilt er felt, ved passering av meget ulendt terreng eller når man setter seg ned med en kaffekopp eller en matbit. Jeg har jaktet siden midt på 1970 tallet og i denne tiden har jeg møtt ganske mange jegere og også noen jaktoppsyn. Det er nok bare i 71 grader nord at folk sitter isbjørnjakt med rifla uladet og pakket ned i futteral.

Jan Ole: Nå er det vel ikke så veldig interessant hva du mener om programmet. Hadde du ikke ment at det var bra så hadde det sannsynligvis ikke blitt sendt. Det som er interessant er om lisensbetalerne som skal se programmene synes at de er bra. Jeg har til gode å se en journalist som innrømmer at han eller hun har levert et dårlig håndverk, og hvis så skulle skje så er det alltid en eller annen sjef som ikke har vert med på prosessen som står frem og forsvarer eller unnskylder det som har skjedd. De som lager programmer i NRK har jeg liten erfaring med, men det er nærliggende å tro at en del av dem har like høye tanker om seg selv som det journalistene har. Jeg har også flere ganger sendt henvendelser angående programmer til NRK, og det er ikke ofte at det har hatt synlige resultater. men det har hendt. Men de svarer som regel, det skal de ha, i motsetning til en del andre som jeg har kontaktet i diverse saker. Siste henvendelse var angående det første programmet i serien Norske naturperler. Et kjempeflott program, spesielt siden jeg selv både har jaktet, fisket og patruljert dette området, men hva i all verden var vitsen med å la musikk overdøve hele fuglesangen. I naturen finnes det ikke slik musikk, bare den fuglene selv lager, og det vet alle som har oppholdt seg der en stund. Selv har jeg drevet med småviltjakt siden midt på 1970 tallet og i forhold til mine erfaringer og opplevelser så var ikke det som ble vist i dette programmet så veldig spesielt. Men med tanke på de som ikke er fra landsdelen og som ikke driver med jakt, men som betaler sin lisens og til og med forlanger å få "spiselige" programmer, så vil jeg nok tro at det var i drøyeste laget. Men er man 18 - 20 år og litt "løs i snippen" så var det sikkert god underholdning. Lag et tilsvarende program med disse jentene om ca. 10 år så vil vi nok se en litt annen regi enn den vi så her, men sånn er livet. Det positive er at NRK tør å sende programmer litt på utsiden av "mainstream". Det er nok kommers, såpeopera, silkeporno og billige amerikanske programmer med pålagt latter og applaus på tv som det er.

Kuldegropa i forteltet fungere stort sett bare som lagerplass og som en plass til å stå for å skifte klær etc. Og så koking når været er dårlig. Graver ut en hylle i kanten som primusen står på. Det er ikke noe varme å hente fra denne gropa når du ligger i telt. I en snøhule er det ofte nok å legge åpningen litt lavere enn gulvet og soveplassen inne i hula for å få ønsket effekt.

Sjekk ut disse sidene: http://www.oslosportslager.no/magasinet/ryggsekk--hvordan-finne-riktig-rygglengde-593.aspx http://www2.turistforeningen.no/article.php?ar_id=6923&fo_id=3183 http://arcteryx.com/sizing-chart.aspx?NO/pack-sizing-chart http://www.fjellsport.no/size-arcteryx-sekk

Vær forsiktig med å kjøpe billigutgaver av disse lyktene, det har jeg gjort. Du får lykter med ca. 1000 lumen for 2 - 300 kroner, men forskjellen ligger ofte i batteripakken. Jeg ble advart da jeg var innom sykkelbutikken, men skulle selvfølgelig ikke høre på dem. Et batteri bare sluttet å ta lading og et batteri tok fyr, i lommen til min sønn, like etter lading, da det skulle monteres på sykkelen. I sykkelbutikken sa de at slike batterier burde lades utendørs eller i brannsikkert rom. De kjente til flere tilfeller av brann i batteriene ved lading. Jeg har kjøpt to slike lykter på XXL. De er av merket Magicchine og har virket helt perfekt, nå på tredje året. Ser forresten at XXL selger en modell på 900 lumen til kr. 399,- De har også modeller som gir fra 1600 til 2000 lumen til ca. 1500 - 2000 kroner. Disse har jeg ingen erfaring med. http://www.xxl.no/Root/Sykkel/Tilbeh%C3%B8r-til-sykkelen/Sykkellykter-og--tilbeh%C3%B8r/c/100802

Jeg så også dette programmet og kunne også godt nevnt en del sener som helt klart var uheldige hvis formålet med programmet var å vise et glansbilde av jakt. Selvfølgelig vil mange som ikke er jegere reagere på skriket fra en hare som blir slått ihjel etter å ha fått skutt bakkroppen i filler av to hagleskudd. Men dette er dessverre ikke en uvanlig opplevelse når man har jaktet hare. At noen ender ikke blir funnet når man jakter ved åpent vann er helt vanlig. Gressender som ikke dør har en lei tendens til å dykke ned og bite seg fast i bunnen. Da klarer heller ikke hunden å finne dem. Hvis jeg skulle si noe negativt om programmet så måtte det være at jentene var alt for unge til å ha regien i et slikt program. De hadde sikkert lovlig alder for å jakte, men mentalt hadde de helt tydelig en lang vei å gå, både hva oppførsel og språkbruk angår, før jeg ville kalt dem voksne jegere. Men så liker jeg bedre å se jegere sitte og drøse rundt et kaffebål enn jentunger som småkrangler og banner og slenger geværet i fra seg på stranda når de skal i båt for å hente byttet ute på vannet. Men NRK har ingen god tradisjon når det gjelder å lage slike programmer. Jeg husker godt programmet hvor en jeger jaktet ender fra kajakk rund holmer og skjær i nærheten av Stavanger. Et helt greit program hadde det ikke vert for at jegeren jaktet ærfugl og ble anmeldt og straffet etter programmet. Resultatet ble selvfølgelig flengende kritikk mot NRK. Så laget NRK et program om damer som jaktet elg alene siden de ikke likte den matsjokulturen som preget mannlige jaktlag. Det ble skutt på løpende dyr, dyr som bare så vidt kunne skimtes mellom trærne og det ble "slengt skudd" etter syr som var forsvunnet inn i skogen. Selvfølgelig ny runde med kritikk av NRK. Nå hadde vi dette programmet som jeg mener ga et veldig fortegnet bilde av hva jakt virkelig er og vil helt sikkert være god mat for de som er motstandere av jakt og som griper en hver anledning til å kritisere sporten..