REs

Tur til Skottland, the land of hills and header, høres helt supert ut. Jeg har kjørt bil over Highlands, fra øst mot vest, vert på toppen av Ben Nevis og jeg har vert i Balmoral som ikke ligger så langt fra Lochnager. Var ute og gikk litt i områdene ved Balmoral. Millioner av kaniner og i et dalsøkk stod et noen flotte hjort og nøt det gode været som det ikke er for mye av i dette området. Det sies at på toppen av Ben Nevis er det regn og tåke 360 dager i året og det var det også når jeg var der. Da jeg besøkte dette området sist var jeg i bil og Grampians har ligget og ropt på meg helt siden den gang. Dessverre har jeg aldri fått anledning til å dra tilbake for å bruke beina. Håper at det kommer en liten rapport så kanskje jeg kan få lurt familien med over igjen.

Men dette skulle vel ikke være en tråd for å klage over all verdens elendighet. Husk at det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket. Kom med gode positive drømmer for det året vi har foran oss. Lev ut drømmene og la ingen ting stoppe deg. Den danske dikteren Piet Hein eller Kumbel som han også kalte seg, har skrevet mange fornuftige ting. F.eks. Det er utroligt hvad man ikke kan, når man af ærlig vilje ikke prøver. http://www.ordtak.no/index.php?fn=Piet&en=Hein

Takk for lykkeønskninger. Det som er felles for meg og din gamle redaktør er at fastlegen kjørte på med antibiotika i store mengder uten resultat. Det var det private helsevesenet som reagerte og satte ting i gang. Fastlegen skulle slått alarm lenge før. Dette har nå skjedd to ganger med meg og jeg ser at jeg ikke er alene. Offentlig helsevesen har så lang ventetid på de enkleste ting at man i mange tilfeller enten er borte eller så kanskje er man blitt frisk av seg selv. Brekker man en ankel inne på fjellet så brukes det "tausener på tausener" av kroner i form av helikopter og spesialtrenet personell for at man skal bli hentet hjem, men får man en livstruende sykdom hjemme så får man pent stille seg i kø og håpe at man når fram før man dør. Eller hvis man har penger og kan betale selv så er det ingen ventetid. (Heldigvis hadde jeg noen kroner i sparegrisen min.) Er det slik vi vil ha det? Man er villig til å gå i krigen for sine barn og de fleste er vel også villige til å ofre nesten alt de eier for å kunne følge sine barn frem til de er store nok til å klare seg selv, men fiskestanga og fjellskoene mine får de aldri.

«Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra det med det samme.» (Villanden av H. Ibsen.) Gi aldri opp håpet og ha alltid et mål. 2013 må nok for oss sies å ha vert et "Annus horribilis", men med en vinter nesten uten vinterdekk og utsikter til en fin vår og sommer så dukket både håpet og drømmene opp igjen. Det startet med at min kone som nettopp var blitt behandlet for brystkreft var tilbake på banen igjen, erklært frisk og rask etter utrolig kort tid. Ingen ventetid over hodet. Så vant jeg en weekendtur til Trysil til en verdi av 20 000,- kroner, så inviterer kona meg med til Brugge i Belgia i mai, for å feire at vi har vert gift i 25 år, planleggingen av sommerferie med minst en uke med sekk og fjellsko er godt i gang og starten på året ser bare lys ut i forhold til i fjor. Så nå har drømmene dukket opp igjen, både om natten og om dagen, men så: I begynnelsen av 2011 kjempet jeg og vant et slag inne på Radiumhospitalet og jeg regnet med at denne krigen skulle være over, men nei. Når alt så som lysest ut så ser det nå ut til at jeg må ut i krigen igjen og plutselig raser alle drømmene sammen som et korthus. Nå tør jeg ikke drømme om eller planlegge noe som helst lenger. Jo forresten, jeg har en drøm om at jeg skal kunne gjennomføre det jeg har planlagt selv om jeg sannsynligvis blir nødt til å kjempe meg gjennom noen slag underveis. Ny overtrekks turbukse og nye sykkelregnklær er innkjøpt på trass. Løse armer og bein til de korte sykkelklærne er bestilt fra UK og startkontingenten til Nordsjørittet er betalt. Jeg har "blitt skutt på " en gang før og klart meg så ikke FAEN om jeg skal gi meg denne gangen heller. Sankt Peter får bare smøre seg med tålmodighet en stund til.

Skal du ha ny stang så er Shimano beastmaster en av mine favoritter, men de koster ofte en arm og et øye. Slik du beskriver bruken av stanga så ville jeg unngått de letteste karbonstengene og heller sett etter en glassfiberblanding med litt god aksjon. (Rene glassfiberstenger finner du nok bare på Fretex eller loppemarked.) Glassfiber tåler mye mer juling enn de nye karbonfiberstengene. Rimelige blanke ringer uten keramisk innlegg holder ofte bedre enn de dyre med all verdens flotte betegnelser. Innerringen har en lei tendens til å falle ut hvis du ikke kjøper de dyreste eksemplarene. http://www.elbe.no/fisk/andre_napp/elbeskolen/utstyrstips/6813/no Du kan også finne en del gode brukte stenger på finn.no Eks. http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=47076376 Her er det som er igjen av min Kinetic Discovery 6' 6" etter siste fisketuren. Slukvekt 2 - 12 gr. Materiale HM58 Graphite Ringen i toppen på denne stanga knakk og ble reparert fire ganger før stanga fikk sitt nådestøt.

Her er tre sneller fra ABU. Litt store til ørretfiske. Tre forskjellige priser og helt forskjellig kvalitet. Ca. 200,- 300,- og 400,- kroner Bildet med to sneller viser to forskjellige sneller til ca. samme pris. den største fra Biltema og den andre er en Tica.(Kjøpt på Europris.) Snella fra Biltema er, etter min mening, kun brukbar til å ligge og slenge bak i bagasjerommet på bilen, mens den fra Tica er en kjempefin snelle til slukfiske etter f.eks. sjøørret. Men Tica krever at du holder den grundig ren spesielt hver gang du har fisket i saltvann.

Snella trenger ikke være så stor. Den gjør vanligvis jobben bra om den er liten. Små sneller er ofte lettere og har en jevn lett gange og god balanse. Mitchell Avocet er gode sneller til en grei pris, men vil du spandere litt mer så kan du gå for en Shimano. Daiwa lager også rimelige sneller, men jeg har ingen erfaring med disse. Abu lager også både gode og mindre gode sneller men skal du ha kvalitet fra Abu så må du nok betale litt mer. Kjenn på snella i butikken. Kjenn om den har en jevn og lett gange, virker fast uten slark av noe slag og at balansen er fin. (Du kan ofte kjenne forskjell på to like sneller av samme merket.) Den ene spolen kan godt være så grunn som mulig.(Reff Abuspolen på første bildet.) Multi snøre er veldig tynt og bygger lite på spolen. Spolen bør helt være helt full og når du kaster så bør det ikke minke for mye. En høy grunn spole er bedre enn en lav og dyp spole. Abusnella lengst til høyre på det første bildet synes jeg er litt klumpete på grunn av bremsen og den doble sveiven, men den går lett og fint og brukes stort sett bare til sjøfiske. Her er noen eksemplarer fra min egen snellesamling og her kan du tydelig se hvordan spolen forandrer seg opp gjennom tidene. Og til slutt min siste anskaffelse. En Mitchell 304 fra en gang tidlig på 1960 tallet Det beste med de gamle snellene på bildene er lyden. Lukk øynene og sveiv sakte rundt og så kommer bildene fra barndommens fisketurer, en barndomstid som jeg ønsker at langt flere barn i dag burde få oppleve.

Mat som bare skal åpnes og spises en gang blir vakuumpakket. Mat som kan renne ut i sekken havner enten på plastflaske eller boks med tett sikkert lokk. Brødmat og pålegg etc. pakkes i vanlige plastposer / brødposer og til slutt samles alt i en eller to plastposer fra Rema eller Rimi eller deromkring. Tørmat og brødmat tåler vanligvis dette bra selv om brød ofte kan bli noe deformert etter noen dager. Plastposer er også ganske bra å bruke ved opptenning av bål. Husk at de fleste vanlige handleposene ikke forurenser mer enn et stearinlys når den brenner.

Ja det finnes sikkert greie løsninger på problemet uten å tørke den også, men de fleste flytende honningtyper er importerte fra andre land i Europa eller Latinamerika. I Norge er det bare Platanlønn (Acer pseudoplatanus) og Klokkelyng (Erica tetrálix) som gir flytende honning, bortsett fra "Lusehonning" eller skogshonning som den kalles f.eks. i Tyskland. Dette er honning som er laget av det som kommer ut bak på bartrelus som suger saft fra gran eller furu. Den er mørk og smaker kvae eller mørk malt. Honning fra Lønn er det sikkert ingen som lager siden lønna blomstrer så tidlig at biene nesten ikke har begynt å fly, og honning fra Klokkelyng koster sikker flere hundre kroner kiloet og er veldig sjelden å se i butikken. God Norsk sommerhonning eller lynghonning er vanligvis nesten like tykk som peanøttsmør og egner seg ikke særlig godt til å ha på flaske. Og så et lite spark østover. Kjøper du honning fra en birøkter i nærheten av en stor rapsåker så kan du risikere å få en honning som er svært lys og hard og etter min mening ikke særlig god. Raps dyrkes stort sett bare på Østlandet og faktisk også på en gård sør på Island.

Det er bare en ting jeg akkurat kom på at det hadde vert fint om jeg kunne tørke og det er honning. Jeg liker å ha honning med på tur, men alt for mange ganger har jeg opplevd at honningen på en eller annen måte finner veien ut av boksen. Jeg spiser stort sett bare norsk honning og jeg bruker som regel bare en tupperboks eller lignende til å ha honningen i. Enten spretter lokket av boksen eller boks og pose blir klemt slik at innholdet tyter ut et eller annet sted. Da går det bare en dag eller så før det er honning over alt i sekken. Honning inneholder ca. 20% vann og det skulle det vel ikke være så vanskelig å få tørket bort, men hva så når honningen skal tilbake på brødskiva? Som søtning i te burde det gå greit, men særlig smørevillig ble den kanskje ikke.

Dette kvalifiserer sikkert ikke for dette forumet, men jeg prøver like vel. Venner kan jo brukes til så mangt. Legger det inn under Gjør det selv fanen siden jeg nok må gjøre alt selv hvis denne saken mot formodning skal ha en liten mulighet for å få en lykkelig slutt. Jeg hadde et fint anker som lå i hagen min. Her har det fått ligge i ca. 8 år. Så plutselig er det borte, til og med steinene som det lå på, og man blir både forbannet og lei seg for at folk kan være så frekke. Man tenker selvfølgelig på hvem det kan være. Hvem har vert så langt inne på eiendommen min at de kan ha sett og fått lyst på dette ankeret. Jeg fikk det av min svigerfar som hadde fått det av sin svigerfar som hadde hatt det på en liten fraktebåt som han en gang hadde hatt. Nå lå det altså i hagen min og de eneste som i den senere tid har vert så langt inne på eiendommen min at de kunne se det og kanskje få lyst på det er postmannen, noen arbeidsfolk som drev på et par uker og fikset på huset mitt pluss en lastebil som kom innom for å hente søppelet / restene etter arbeidsfolka. Nå havner det vel enten på Finn.no, i en hage eller på en knaus foran en hytte et eller annet sted. Ikke fritt for at man forsøker å være litt selvutnevnt detektiv, men det hjelper nok lite. Det får bli en anmeldelse til politiet i morgen, og så får jeg vel bare vende meg til å leve uten dette ankeret. Det finnes jo viktigere ting i livet enn dette, selv om det gjør livet litt mindre hyggelig akkurat i øyeblikket. Så kan jeg bare håpe at kanskje noen som leser dette kanskje oppdager en ny attraksjon i naboens hage eller ved en eller annen hytte. Man kan jo aldri vite.

Du kunne jo kjøpe denne. https://bokelskere.no/bok/turguide-til-kanarioeyene-50-flotte-fotturer-paa-kanarioeyene/44264/

Så du fikk ikke prøvd deg på ura?

Har du tenkt på hvor mye du kan spare på å drikke en slurk mindre vann hver gang du drikker eller å halvere påleggsmengden på brødskiva. Hva med å legge både tannkrem og tannbørste igjen hjemme, ta ut annen hver knapp i skjorta, klippe av dusken på lua, klippe bort halve skolissene og snøre skoene i hvert annet hull, fjerne ermene på T-skjorta, erstatte buksebeltet med en lang skolisse, erstatte stengene på solbrillene med en strikk, glemme GPSen og mobilen hjemme, fjerne teltpluggene og spikke nye av tre hver gang du setter opp teltet osv. osv. Og for ikke å glemme et skikkelig klyster før du går hjemmefra. Det er et enormt innsparingspotensiale i alt det vi drar med oss på tur hvis vi bare bruker fantasien. Hvis du er iherdig nok så kan du kanskje klare å spare opp mot 100 gram eller mer. Tenk hvilken vektbesparelse det ville gi beina dine, og hvis du øker helgeturen til 5 eller 6 mil? Jeg tør nesten ikke tenke på hvor stor innsparingen ville bli. At jeg ikke har tenkt på dette før. Spøk til side. Kreativiteten lenge leve. Det er alltid litt oppmuntrende å lese slike ting. Spesielt på en søndag morgen når jeg nettopp har oppdaget at det har vert tyver i hagen min i nattens mulm og mørke. Et gammelt stokkanker på ca. 50 kilo er faktisk forsvunnet. Til og med steinene som det lå på. Ja ja, heldig for tyven at jeg ikke så ham. (Et par bilder av ankeret mitt.)

Du kan jo stikke innom en Fretex butikk hvis du har en i nærheten. De har ofte en del gamle ski stående i et hjørne. Som regel ikke brukbare ting, men enkelte ting som bindinger, en stav etc. kan sikkert være brukbart. Jeg har selv funnet gamle langrennsbindinger til et par gamle (nesten antikke) langrennski på en slik butikk.

Ja det er nok våren som er i anmarsj også her. Her hos oss på Nordjæren har det ikke vert noen vinter i år i det hele tatt og våren har for lengst satt sitt preg på landskapet. Sist lørdag så jeg årets første gåseplog på vei nordover, de første humlene har for lengst begynt å surre i krokusen og svarttrosten synger av full hals tidlig på morgenen. Litt trist at jeg ikke har fått prøvd skiene i vinter, men nå går det mot lysere tider. Vi får bare se fremover og håpe på en fin sommersesong.

Ja steinkjerina holder stand på Jærens tak selv om værgudene gjør hva de kan for å rive henne ned. Utrolig at noen kunne finne på å dra tre tonn stein opp på Høgjæren, med handamakt, hvor det er så mye stein fra før, og sette den på toppen av Jolosten. I dag hadde du sikkert blitt tatt under behandling hvis du hadde foreslått noe slikt. http://www.hahistorie.no/turar-i-historisk-landskap/steinkjerringa.aspx Et typisk tegn på jærbuens nøysomhet og flid må vel være at han så syn på å rydde seg gard, med spade og spett, her hvor det nesten er umulig å sette en spade i jorden noe sted uten å treffe en stein. Det er litt betegnende at det redskapet som andre steder i landet blir kaldt stubbebryter heter Steinbukk på Jæren, og der andre lager skigard så bygger jærbuen steingjerder. På Jæren var det i tidligere tider helt vanlig at bonden bodde i et lite jærhus og når dra og grøda ble flyttet over i eget hus så var dette ofte en stor flott driftsbygning. Andre steder lenger øst var det ofte stor bolighus og små driftsbygninger. Men i dag er nok dette snudd litt på hodet. Gårdene på Jæren i dag har ofte både to og tre store bolighus, driftsbygningene har heller ikke blitt mindre med åra og maskinparken er ofte nesten sammenlignbar med et middels stort entreprenørfirma. Mens ungdommer andre steder kjører rundt på en liten moped eller scooter så kjører ungdommene på Jæren til skolen i en diger traktor på flere tonn. Men selv om Jæren etter hvert er både dyrket og bebygd så er fremdeles utsikten far Høgjæren et fantastisk skue enten det er uvær eller finvær. Bilde, Steikjeringå og elevparkeringen på Jæren videregående skule.

Ta deg en tur til legen og be ham om å sende deg til en skikkelig undersøkelse. Det er tusenvis av mennesker i dette landet som har jogget ihjel knærne sine. Dette skjer selv om de bruker svindyre joggesko som har riktig merke og farge og er dempet både foran og bak. Jeg ødela menisken på en fjelltur for noen år siden. For tung sekk og for lange dagsmarsjer. (Sprukket og slitt menisk.) Etter et par år med problemer ble kneet operert ved en spesialklinikk på Nesttun utenfor Bergen og etter det har det fungert 100%. Uansett hva som feiler kneet ditt så bør du passe på at knærne alltid er varme når du bruker dem. Enten du går, sykler, løper eller trener styrke så må du ikke gjøre dette med kalde knær. Bruk en neoprene støtte. Den holder kneet varmt samtidig som den støtter hvis det er litt slark et eller annet sted. Men få endelig en skikkelig sjekk med gode bilder av innsiden. Jo lengre du går jo vanskeligere kan det bli å reparere.

Nå har jeg fått regntøyet fra bikeshop.no. Buksa var perfekt med glidelås opp til kneet slik at den kan tas på uten å ta av skoene. I tillegg var det stropper med borrelås på utsiden av leggene slik at buksa kan strammes rundt beinet for ikke å komme borti kjede på sykkelen. Forsterkning i skrittet og stor lomme bak. Jakken var tettsittende med litt smale ermer. Ekstra lang bak og med strikk nederst for å beskytte mot sprut fra bakhjulet. Den er ikke pustende og derfor har den et stort felt med netting under ermene for lufting. Dette er sykkelregntøy, laget primært for sykling. Hvis du trenger regntøy som også fungerer bra når du ikke sykler så kan jeg trygt anbefale buksa, men jakken vil nok ikke være det helt store når du ikke sykler. Her finnes det nok andre regnjakker som passer bedre og som også vil fungere bra på sykkelen.

Jeg har nettopp bestilt regntøy for sykkel fra bikeshop.no Northwave Transparent Regnjakke og Endura Superlite Regnbukse Primært for å bruke til sykling. Har ikke testet det enda, men jeg har akkurat fått melding om at det er klar for avhenting på posten. Jeg har valgt en helt tynn og lett type, men du må kanskje ha noe litt kraftigere. Jeg tror nok dette regntøyet som er laget for sykkel vil fungere bedre enn det som er laget for fotgjengere. http://bikeshop.no/Search?department=products&q=regnjakke http://bikeshop.no/Search?department=products&q=regnbukse

Ja det kan godt hende at det høres ut som at det ikke er så veldig hyggelig å ta med kona og det er ikke fordi jeg ikke setter pris på hennes selskap eller at jeg generelt ikke liker å ha henne med når jeg drar på tur. Jeg skulle absolutt ønske at hun ville være med meg i stedet for å gå på tur i et av byens shoppingsenter eller sitte å se på sport på tv. Jeg er faktisk fremdeles glad i kona mi, hvor rart det enn høres ut, etter ca 25 års ekteskap. Ja hun sier at hun har lyst til å være med på tur, men da ender vi som regel opp med et par timers spasertur rundt Stokkavannet eller noe lignende og der må man ofte konkurrere om plassen med joggere, syklister, barnevogner, pensjonister i grupper osv, osv. (Ref. bilder.) Det er ikke jeg som ikke vil ha henne med, det er heller hun som ikke vil være med på tur med telt eller primitive hytter. Men nå har hun funnet ut at det er et hotell i Trysil som har noe de kaller spa, og siden jeg har sagt ja til å bli med henne til Brugge i mai for å feire bryllupsdagen vår så har hun sagt ja til å bli med meg til Trysil. Brugge (Bruges) kan sikkert også ha mye kjekt å by på, og så skal det visst være så mye god belgisk sjokolade.. Det blir nok en slags fisketur på meg i Trysil og så får vi se hva annet vi kan finne på.

Nå får du sikkert ikke erstattet eller etterfyllt halonapparatet ditt, men et skum eller CO2 apparat kan nok være en god erstatning. Du nevnte pulverapparat. Er det virkelig noen som har slike enda. Hvis en brann ødelegger møbler for noen tusen kroner så kan du legge på minst 300 000 hvis du fyrer et pulverapparat. Rengjøring av hele huset pluss nytt alt av elektronisk utstyr som radio, tv, pc etc. etc. Folk ble i sin tid opplært til å bruke et pulverapparat, men ingen tenkte visst på å lære dem hvordan de skulle oppføre seg hvis det ble brann, og dette har helt unødvendig krevd flere menneskeliv. Jeg har tre brannslanger og to skumapparat i huset. Vann er best. Kan brukes over alt i et vanlig bolighus, til og med rett inn i sikringsskapet , og så blir det ikke tomt på noen få sekunder.

Nå er det klart at vi også får nye sykkelklær. Kortermet skjorte og kort selebukse. Fra før har jeg fått kort selebukse, kortermet skjorte med glidelås og en god jakke i fargene hvit og blå, men i år blir det helt blått. Kjekt når man slipper å betale for sykkelklær, men så er de jo dekorert med firmaets logo. (Men det er de jo på sykkelbutikken også.) Her er en link til en sykkeltur som jeg hadde i fjor. Den kan anbefales på det sterkeste. http://www.fjellforum.no/topic/28427-kanskje-%C3%A5rets-r%C3%A5este-sykkeltur/ Og her er noen som har syklet opp der vi syklet ned. Det må vel være tidenes styrkeprøve. http://www.oslosportslager.no/blogg/la-dolce-vita-i-riva-del-garda-90.aspx Ser ut som det må bli en ny tur til dette området om ikke så alt for lenge. Da må jeg nok besøke Passo di Costalunga. En fantastisk natur og bebyggelse som jeg bare syklet forbi sist gang.

Stutaheia burde vel gå greit. Øyarvatn var veldig fint i fjor påake. Vinden hadde arbeidet med snøen i de bratte fjellsidene langs østsiden av vannet så dett var nesten som å gå gjennom en kunstutstilling. Hvordan er det med Sandvatn? Blir det sommerløypa over Strålaus hvis jeg vil gå til Langevann eller er Sandvatn farbart?

Jeg er så "gammeldags" at jeg bruker nikkers. det har vert litt problemer med å få tak i brukbare eksemplarer av dette plagget de siste årene, men nå ser det ut til at nikkersen er begynt å komme tilbake. Et kjempe praktisk plagg. Havner du i bekken eller i et gjørmehull så blir du sjelden våt lenger opp enn til knærne og da er det bare å skifte sokker, evt. en plastpose utenpå sokkene hvis skoene er våte, og så er du like tørr igjen. Ingen lange buksebein som er fulle av gjørme eller som fryser til is når det er kaldt. Lange gamasjer når ikke været tillater å gå med bare legger. Gamasjene skyller du i bekken og rister dem tørre. Selvfølgelig bruker jeg en lang overtrekksbukse når været blir for dårlig, men det er bare i unntakstilfeller.